6 Skattefritak for utenlandske spillegevinster mv.
6.1 Innledning og sammendrag
EFTA's overvåkingsorgan (ESA) sendte 5. august 2002 en grunngitt uttalelse til Norge om at de norske reglene for beskatning av gevinster fra pengespill anses å være i strid med EØS-avtalen. I svaret fra norske myndigheter ble det understreket at en ikke er enig med ESA i at reglene strider mot EØS-avtalen, men at en likevel skulle se nærmere på skattereglene på dette området med tanke på en eventuell endring. Etter en nærmere vurdering av hensynene bak reglene foreslår Finansdepartementet en endring i skatteloven, slik at gevinster fra pengespill innenfor EØS-området som er tilsvarende norske pengespill hvor gevinster er unntatt fra direkte beskatning, også vil være skattefrie.
6.2 Gjeldende rett
Etter skatteloven § 5-50 første ledd er tilfeldige gevinster fra blant annet pengespill og lotterier skattepliktig inntekt dersom gevinsten overstiger 10 000 kroner. Etter bestemmelsens annet ledd er det likevel gjort visse unntak fra hovedregelen i første ledd. Unntaket i skatteloven § 5-50 annet ledd innebærer at det i praksis kun er gevinster på over 10 000 kroner fra utenlandske pengespill som er gjenstand for beskatning, mens gevinster over denne grensen fra norske spill ikke er skattepliktige. Det har ingen innvirkning på skatteplikten hvorledes det utenlandske spillet er organisert, for eksempel om inntektene går til veldedige eller allmennyttige formål, eller om det dreier seg om rent kommersielle spill hvor inntektene fra spillet tilfaller private eiere.
Dette skillet mellom norske og utenlandske spill er begrunnet med at norske spill i realiteten er underlagt en annen form for beskatning. De norske spillene er underlagt krav om at en viss andel av omsetningen skal gå til nærmere angitte formål. Videre har norske myndigheter en mulighet til å ha tilsyn og å føre kontroll med de norske spillene som en ikke har med utenlandske spill. Ligningsmyndighetene har mulighet til å få de nødvendige opplysninger om hvorvidt en gevinst stammer fra et spill som er lovlig i Norge eller ikke. Endelig har premiene i norske pengespill vært relativt små i forhold til en del utenlandske spill. Dermed har en også antatt at det vil være lettere å kontrollere og begrense sosiale problemer knyttet til pengespill.
Den ovennevnte begrunnelsen for den ulike behandlingen av gevinster fra norske og utenlandske spill ble ikke godtatt av ESA i grunngitt uttalelse av 5. august 2002.
6.3 Departementets vurderinger og forslag
Finansdepartementet foreslår å innføre skattefritak for gevinster fra pengespill innenfor EØS-området som er tilsvarende de pengespill som er tillatt i Norge.
Det vil da være nødvendig med en nærmere presisering av innholdet av uttrykket «tilsvarende». Utgangspunktet er at det stilles de samme kravene til utenlandske spill som til de norske, dersom gevinster fra utenlandske spill også skal omfattes av skattefritaket. Innholdet av uttrykket «tilsvarende» bør således referere seg til hva som er tillatt etter norsk lovgivning, jf. lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator, lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv. og lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier mv. Det bør komme klart frem at det bare er spilleformer som er tillatt i Norge som kan omfattes av skattefritaket, at spillet må ha hjemmel i lov og avholdes i henhold til en offentlig gitt tillatelse, og at spillet må være underlagt offentlig regulering og kontroll. Slike kriterier vil være hensiktsmessige for å avgrense mot rent kommersielle spill, hvor gevinstandelen er svært høy og hvor det er private subjekter som sitter igjen med overskuddet fra spillet. Det innebærer at gevinster fra blant annet casinoer fortsatt vil være skattepliktige slik de er i dag. Det lovendringen derimot tar sikte på, er å likestille den skattemessige behandlingen av gevinster fra utenlandske spill som er av samme art som de som er tillatt tilbudt i Norge, og hvor det føres offentlig kontroll og tilsyn med spillet. Slik vil for eksempel typisk gevinster fra finsk lotto eller gevinster fra svensk V 75 likestilles med norsk lotto og norsk V 75.
Departementet legger opp til en løsning hvor bevisbyrden for at vilkårene for skattefritaket er oppfylt, legges på vinneren av gevinsten. Norske myndigheter har ikke den samme muligheten til å innhente opplysninger fra utenlandske spilleselskaper som en har for innenlandske. Dersom en ikke stiller krav om dokumentasjon fra vinneren, er det derfor en viss fare for at inntekter som i realiteten stammer fra annen virksomhet vil kunne bli forsøkt skjult som gevinst fra et utenlandsk pengespill. Dersom det er tvil om en gevinst stammer fra et spill som oppfyller vilkårene for skattefritak, vil det derfor være vinneren som må fremskaffe tilstrekkelig relevant dokumentasjon om spillet for å dokumentere grunnlaget for eventuell skattefrihet. Da Norge er tilsluttet EØS-avtalen, har en videre funnet å begrense skattefritaket for utenlandske spill til EØS-området, selv om Finansdepartementet ikke er enig med ESA i at skattereglene på dette området er i strid med EØS-avtalen. Departementet ser således ingen grunn til å gjøre skattefritaket globalt. Dermed vil fortsatt alle gevinster på over 10 000 kroner fra land som ikke er omfattet av EØS-avtalen være fullt ut skattepliktige her.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 5-50 annet ledd.
6.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Finansdepartementet antar at skattefritaket for gevinster fra visse typer utenlandske pengespill ikke vil ha provenymessige virkninger av betydning, men at det kan skape noe merarbeid for ligningsmyndighetene. Det antas at de fleste av de som spiller aktivt på utenlandske spill, for eksempel via internett, spiller på rent kommersielle spill, som ikke vil være omfattet av skattefritaket. Det antas videre at det er relativt få premier over 10 000 kroner det dreier seg om hvert år fra de spillene som vil omfattes av skattefritaket. Departementet antar derfor at de vurderingene som etter bestemmelsen skal foretas av det enkelte ligningskontor, evt. etter retningslinjer fra Skattedirektoratet, ikke vil være mange i antall. Departementet ser likevel at det kan vise seg å oppstå vanskelige spørsmål om hvilke spill som omfattes av skattefritaket og hvilken dokumentasjon som kreves fremlagt av vinneren. Det kan derfor bli aktuelt å overlate enkelte av disse vurderingene til for eksempel Lotteritilsynet. Departementet foreslår at det blir inntatt et annet punktum i § 5-50 annet ledd bokstav d, hvor departementet gis kompetanse til i forskrift å utfylle og gjennomføre bestemmelsen dersom en skulle finne det nødvendig.
6.5 Ikrafttredelse og virkningstidspunkt for lovendringen
Finansdepartementet foreslår at lovendringen settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet foreslår at en velger en slik løsning ut i fra at spørsmålet vedrørende ulik skattlegging av spillegevinster ut i fra nasjonalitet ikke synes avklart innad i EU. I sak C-42/02 Diana Elisabeth Lindman mot Finland, som er til prejudisiell prøvelse for EF-domstolen, dreier spørsmålet seg om hvorvidt ulik skattlegging av pengespillgevinster basert på nasjonalitet er i strid med EU-traktaten. Dersom domstolen skulle komme til at en slik ulik behandling ikke strider med regelverket, vil Finansdepartementet måtte vurdere om de nye reglene for skattefritak for gevinster fra utenlandske pengespill bør reverseres. Med et motsatt resultat i EF-domstolen kan det bli aktuelt å vurdere en viss tilbakevirkning for denne lempende lovendringen.
6.6 Fjerning av skattefritak for den norske stats premielån
I sammenheng med forslaget om endring av reglene for skattlegging av gevinster fra utenlandske pengespill etter skatteloven § 5-50 annet ledd, foreslår departementet også en endring av redaksjonell art i skatteloven § 5-50 annet ledd.
Etter skatteloven § 5-50 annet ledd bokstav d er gevinster fra Den norske stats premielån unntatt fra beskatning. Det har ikke blitt utstedt nye premielån siden 1985, og de siste premielånene ble innløst i 1995. Bestemmelsen i skatteloven § 5-50 annet ledd bokstav d har derfor ikke hatt noe reelt innhold siden 1995. Finansdepartementet foreslår etter dette å oppheve bestemmelsen om skattefritak for gevinst fra Den norske stats premielån. Endringen vil ikke medføre økonomiske eller administrative kostnader.
Finansdepartementet foreslår at en på grunn av systematikken i skatteloven § 5-50 annet ledd erstatter den gjeldende bestemmelsen om skattefritak for premielån med den nye bestemmelsen om skattefritak for premier fra visse utenlandske pengespill, jf. omtalen ovenfor.