8 Endring i ordningen med boligsparing med skattefradrag for ungdom (BSU)
Ordningen med boligsparing for ungdom er regulert i skatteloven § 16-10 med tilhørende bestemmelser i skattelovforskriften. Hensikten er å gi økonomisk støtte til skattytere under 34 år i forbindelse med sparing til erverv av egen bolig. Den går ut på at skattyter gis fradrag i skatt med 20 % av beløp innbetalt på særlig sparekonto (BSU-konto) til og med det år skattyter fyller 33 år. Maksimalt årlig innskudd er 15 000 kroner og maksimalt totalt sparebeløp er 100 000 kroner.
Finansdepartementet har av EFTAs overvåkingsorgan, ESA, blitt bedt om å redegjøre for BSU-ordningens vilkår om at fradrag bare gis for innskudd i «innenlandsk bank, samvirkelag eller fast organisert innenlandsk spareforening». Departementet antar at vilkåret ikke kan opprettholdes uten å komme i konflikt med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og foreslår derfor å endre bestemmelsen, slik at også innskudd i spareinstitusjoner i andre EØS-stater kan oppfylle vilkårene for fradrag. Endringen begrenses til å gjelde innskudd i andre EØS-stater, jf. forslag til endring av skatteloven § 16-10 første ledd første punktum.
Det er i dag bankene som er ansvarlige for innrapportering av bevegelser på BSU-konti de har til forvaltning og om eventuelle brudd på sparevilkårene. Norske skattemyndigheter har ikke kompetanse til å pålegge utenlandske spareinstitusjoner denne plikten, og departementet legger derfor opp til at skattytere som velger å opprette BSU-konto i utlandet selv må stå for innrapporteringen.
Da skattyters plikt til å gi opplysninger om konti i utlandet allerede følger av ligningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, har departementet ikke funnet det nødvendig å foreslå en egen bestemmelse om dette i skatteloven. Nærmere regulering av hva slags opplysninger som skal kreves, bør eventuelt gis i Finansdepartementets forskrift til BSU-reglene. For skattytere som har eller oppretter BSU-konto i Norge, skal rapporteringen fortsatt gjøres av spareinstitusjonen.
Det vil være i skattyters egen interesse å melde fra om eventuelle innskudd som gir rett til skattefradrag. Derimot vil skattyter ikke ha samme motivasjon for å melde fra om eventuelle brudd på sparevilkårene. Det er derfor nødvendig å sørge for at skattyter ikke lar være å gi opplysninger i disse tilfellene. Departementet foreslår derfor at skattyters brudd på opplysningsplikten tilknyttet BSU-konto i utlandet skal anses som brudd på sparevilkårene, med mindre det foreligger særlige omstendigheter som har hindret skattyter i å gi opplysningene. Det må ikke være kurant for skattyter å påberope seg denne unntaksbestemmelsen, da ligningen ved sparing i utlandet er basert på at skattyter fremskaffer denne informasjonen.
Finansdepartementet har i skatteloven § 16-10 siste ledd hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser om BSU-ordningen i forskrift. Det legges derfor opp til at bestemmelsen om konsekvensen av brudd på opplysningsplikten ved sparing i utlandet, tas inn i forskriften.
Endringen forventes ikke å ha provenymessige virkninger av betydning. I forbindelse med omlegging av rutiner og utforming av ny veiledning forventes det imidlertid å påløpe enkelte etableringskostnader. I løpende kostnader antas ikke regelendringen å innebære noen endring sammenlignet med dagens ordning.
Lovendringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.