15 Endringer i reglene om RISK-regulering
15.1 Innledning
Finansdepartementet legger med dette frem forslag til presiseringer og endringer i skattelovens bestemmelser om Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital (RISK-reglene).
RISK-metoden innebærer at inngangsverdien på aksjene i selskapet opp- eller nedreguleres med endring i selskapets skattlagte kapital i løpet av eiertiden.
Når en skattyters aksjepost undergår endringer ved fusjon, fisjon, fondsemisjon, oppdeling av en aksje i flere (splitt) eller sammenslåing av flere aksjer til en (spleis), skal opprinnelig inngangsverdi og akkumulert RISK-beløp på skattyters tidligere aksjer omfordeles på skattyters nye aksjer etter at endringene er gjennomført. Skattefrie fusjoner og fisjoner kan gjennomføres på ulike måter. For flere fusjons- og fisjonsformer har dagens regelverk om omfordeling av RISK-beløp ved endring av en aksjes forholdsmessige andel av selskapets kapital, vist seg å være mangelfullt. Regelverket fanger dermed ikke opp alle tilfellene der det er behov for en omfordeling av RISK-beløp. Dette er uheldig både for skattyter og for ligningsmyndighetene.
I «Høringsnotat i forbindelse med opprettelsen av et sentralt aksjonærregister» av april 2003 ble det foreslått materielle endringer i reglene om omfordeling av RISK-beløp. Forslagene antas å være en kodifisering av dagens praksis på området. Opprettelse av et sentralt aksjonærregister aktualiserer behovet for klare regler om omfordeling av RISK-beløp i tilfeller der skattyters aksjepost undergår endringer. Dette er nødvendig for at man skal kunne få til en maskinell fordeling og omfordeling av inngangsverdier.
Hjemmelen for omfordeling av inngangsverdier ved endring av en aksjes forholdsmessige andel av selskapets kapital er gitt i skatteloven § 10-34. Nærmere regler om omfordeling av RISK-beløp er gitt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven 19. november 1999 (skattelovforskriften) § 10-34. Høringsnotatets forslag om omfordeling av inngangsverdier omfatter både utvidelse av hjemmelen i skatteloven § 10-34 og utvidelse av forskriftsbestemmelser til skatteloven § 10-34.
Høringsnotatet tar for seg omfordeling av RISK-beløp ved flere former for fusjon og fisjon. Forslagene til endringer i reglene for fusjon gjelder bare endringer i skattelovforskriften.
Når det gjelder fisjoner, er de tilfeller som er omtalt i høringsnotatet ikke omfattet av ordlyden i skatteloven § 10-34. For slike fisjoner har man i høringsnotatet således både foreslått endring i hjemmelsgrunnlaget i skatteloven § 10-34, og en nærmere beskrivelse av hvordan justeringsfaktoren skal beregnes gjennom forslag til endringer i skattelovforskriften § 10-34.
I høringsnotatet ble det videre foreslått en lovendring i form av at RISK-beløp knyttet til egne aksjer som slettes, skal omfordeles til de resterende aksjene i selskapet. Høringsnotatet inneholder også forslag til endringer i skatteloven vedrørende differanse-RISK i selskap som er oppløst, og differanse-RISK i selskap som er oppløst i forbindelse med fusjon/fisjon.
Departementets forslag er med unntak av ett punkt sammenfallende med høringsnotatets forslag til lovendringer.
Departementet vil også endre sin forskrift til skatteloven 19. november 1999 (skattelovforskriften) på bakgrunn av forslagene i høringsnotatet. De planlagte endringer i skattelovforskriften omtales i proposisjonen der det er naturlig.
15.2 Høringsinstansenes merknader
Bare Sentralskattekontoret for storbedrifter og Skattedirektoratet har uttalt seg om høringsnotatets punkt 6 om «Endringer i reglene om RISK-regulering».
Uttalelsene dreier seg i det alt vesentlige om høringsnotatets foreslåtte endringer i skattelovforskriften. Uttalelser som angår skattelovforskriften vil ikke bli omtalt nærmere.
15.3 Differanse-RISK i selskap som er oppløst - Skatteloven § 10-37 tredje ledd tredje punktum
Ved oppløsning av aksjeselskap skal aksjonærene tilordnes RISK i oppløsningsåret frem til og med eventuell forhåndsligning. Oppløsningen setter således en sluttstrek for RISK-reguleringen i selskapet. Skulle selskapets ligning bli tatt opp på nytt, og dette medfører endring av selskapets inntekt, skal det ikke gjennomføres ny RISK-beregning i selskapet, jf. skatteloven § 10-37 tredje ledd tredje punktum.
Bestemmelsen i skatteloven § 10-37 tredje ledd tredje punktum er begrunnet ut fra ligningstekniske hensyn. Bestemmelsen medfører imidlertid uønskede tilpasningsmuligheter.
Et selskap kan unnlate å anmode om forhåndsligning før selskapet oppløses. I stedet kan selskapet levere selvangivelse etter utgangen av avviklingsåret, og samtidig kreve at underskudd i avviklingsåret dekkes i tidligere års overskudd etter skatteloven § 14-7 annet ledd. Resultatet kan bli at selskapet får lav eller ingen skattepliktig inntekt i endringsåret. Selskapet vil da få tilbakebetalt for mye innbetalt skatt. Som følge av bestemmelsen i skatteloven § 10-37 tredje ledd tredje punktum, skal tidligere RISK-beregning ikke endres i slike tilfeller. Reduksjonen i selskapets skattlagte kapital vil med andre ord ikke reflekteres i selskapets RISK-beregning. Aksjonærene vil følgelig få høyere RISK-beløp enn det selskapets skattlagte kapital gir grunnlag for.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslo departementet i høringsnotatet at bestemmelsen i skatteloven § 10-37 tredje ledd tredje punktum oppheves.
I sin høringsuttalelse tiltrer Skattedirektoratet forslaget, men antar at det kan være behov for nærmere regulering av hvordan aksjenes inngangsverdi skal endres i de aktuelle tilfellene. På bakgrunn av dette vil departementet på det nåværende tidspunkt ikke foreslå endringer vedrørende differanse-RISK i selskap som er oppløst, men tar sikte på å komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.
15.4 Fisjon
Innledning
Ved fisjoner er det et overordnet vilkår for skattefrihet at fisjonen skjer med skattemessig kontinuitet, både for selskapet og for dets eiere, jf. skatteloven § 11-7. Dette innebærer at alle skatteposisjoner skal videreføres etter fisjonen.
Skatteloven § 10-34 tredje ledd bokstav e regulerer tilfeller der skattyters aksjepost undergår endringer ved fisjon. Opprinnelig inngangsverdi og akkumulert RISK-beløp på skattyters tidligere aksjer skal i slike tilfeller omfordeles på skattyters nye aksjer etter at endringene er gjennomført. Skattelovforskriften § 10-34-1 tredje ledd bokstav d gir nærmere regler om omfordeling av RISK-beløp i fisjonstilfeller.
15.4.1 Fisjon med utstedelse av vederlagsaksjer i det overtakende selskaps morselskap (konsernfisjon)
Med konsernfisjoner menes fisjoner der det ikke utstedes vederlagsaksjer i det overtakende selskap, men i et annet selskap innen samme konsern som det overtakende selskap. Konsernfisjoner kan gjennomføres uten beskatning såfremt vederlagsaksjene består av aksjer i morselskapet til det overtakende selskap, jf. skatteloven § 11-4 første ledd.
Konsernfisjoner er i dag ikke omfattet av ordlyden i skatteloven § 10-34 tredje ledd bokstav e. Hensynet til skattemessig kontinuitet tilsier imidlertid at akkumulert RISK-beløp på aksjene i det overdragende (fisjonerende) selskap skal omfordeles til vederlagsaksjene i det overtakende selskaps morselskap. Dagens lovtekst bør således endres slik at den også omfatter slike konsernfisjoner. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-34 tredje ledd bokstav e.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til endringer i skattelovforskriften som regulerer beregningen av justeringsfaktor i disse tilfellene.
15.4.2 Fisjon ved nedsettelse av pålydende på aksjene i det overdragende selskapet
Fisjoner kan også gjennomføres uten innløsning av enkeltaksjer, men med nedskrivning av pålydende på aksjene i det overdragende selskap.
Fisjoner som gjennomføres uten innløsning av enkeltaksjer, dekkes ikke direkte av bestemmelsen i skatteloven § 10-34 tredje ledd tredje punktum om omfordeling av RISK-beløp, eller av ordlyden i skattelovforskriften § 10-34-1 om beregning av justeringsfaktor. I samsvar med de kontinuitetsforutsetninger fisjonsreglene bygger på, må det likevel legges til grunn at det skal foretas en omfordeling av RISK-beløp også i slike fisjonstilfeller. Omfordelingen må skje ved at RISK-beløpene på aksjene i det overdragende selskap skal fordeles på aksjene i det overdragende og i det overtakende selskap ut fra aksjenes pålydende før og etter fisjonen. Omfordelingen innebærer således at RISK-beløpet på aksjene i det overdragende selskap må nedreguleres tilsvarende den andel av RISK-beløpet som overføres til vederlagsaksjene i det overtakende selskap.
Departementet foreslår at det inntas en ny bestemmelse i skatteloven § 10-34 tredje ledd som omfatter omfordeling av RISK-beløp i ovennevnte fisjonstilfeller. Det vises til forslag til skatteloven § 10-34 tredje ledd ny bokstav f.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til endringer i skattelovforskriften som regulerer beregningen av justeringsfaktor i disse tilfellene.
15.5 Omfordeling av RISK-beløp ved sletting av egne aksjer
15.5.1 Innledning
Et selskap kan erverve aksjer i seg selv (egne aksjer) på ulike måter. Vertikale og horisontale fusjoner kan medføre at overtakende selskap erverver egne aksjer hvor det overdragende selskap eier aksjer i det overtakende selskap på fusjonstidspunktet. Etter gjeldende rett skal RISK-beløp på disse aksjene videreføres på selskapets egne aksjer etter fusjonen. Videre kan selskapet erverve egne aksjer ved tilbakekjøp av aksjer fra sine aksjonærer. Senere års RISK-beløp skal fordeles også på selskapets egne aksjer.
Dersom de egne aksjene senere slettes, kan det oppstå spørsmål om RISK-beløp knyttet til disse bør overføres til de øvrige aksjene i selskapet på slettingstidspunktet. Etter gjeldende regelverk vil det ikke være adgang til en slik overføring. Ved sletting av egne aksjer faller RISK-beløpet på disse bort. En slik løsning er imidlertid ikke i tråd med de økonomiske realitetene.
Etter departementets vurdering bør det derfor foreslås en lovendring om at RISK-beløp opptjent på egne aksjer skal overføres til de øvrige aksjer i selskapet når de egne aksjer slettes.
15.5.2 Departementets vurderinger og forslag
Erverv av egne aksjer tilsvarer reelt sett en innløsning av aksjene med tilsvarende nedsettelse av aksjekapitalen. Aksjene har i utgangspunktet ingen verdi når selskapet eier dem selv. Dette er hovedgrunnen til at det tidligere var sterke begrensninger i adgangen for et selskap til å erverve og eie egne aksjer.
Formelt sett er det likevel et kjøp av aksjer som finner sted når selskapet erverver egne aksjer. Fra en selskapsrettslig synsvinkel kan aksjene ikke anses bortfalt når selskapet erverver dem, og i flere sammenhenger er det velbegrunnet at et selskap sitter med aksjer i seg selv. Adgangen for et selskap til å eie egne aksjer ble derfor vesentlig utvidet ved innføringen av de nye aksjelovene, dvs. fra og med 1999. De nye aksjelovene åpner for at et selskap kan erverve egne aksjer dersom den samlede pålydende verdi av selskapets egne aksjer etter ervervet ikke overstiger 10 prosent av selskapets aksjekapital.
Skattelovgivningen regulerer ikke direkte den skattemessige behandlingen av egne aksjer. Skattemessig behandling av egne aksjer må skje gjennom anvendelse av skattemessige hovedregler og hovedprinsipper, holdt opp mot de økonomiske realitetene og selskapsrettslige regler.
I et brev av 8. august 2001 til Skattedirektoratet, gikk departementet nærmere inn på ulike skatterettslige spørsmål som kan oppstå i tilknytning til egne aksjer. Løsningene som er angitt i brevet, er i stor grad utslag av at departementet har lagt vekt på de økonomiske realitetene ved egne aksjer. I en del sammenhenger er det imidlertid lagt avgjørende vekt på formelle selskapsrettslige forhold, først og fremst at aksjene selskapsrettslig sett ikke bortfaller når selskapet erverver dem.
I brevet går departementet også inn på RISK-regulering av aksjenes kostpris. I brevet vises det til Lignings-ABC 2000 s 27 hvor det heter:
«Eier selskapet aksjer i seg selv, skal disse aksjene være med ved fordelingen av RISK-beløp. Dette gjelder også aksjer som er eid i strid med aksjeloven.» I brevet uttaler departementet at denne løsningen «kan videreføres inntil videre». Videre uttales det i brevet at selskapets innløsning eller sletting av egne aksjer ikke er å anse som en skattemessig realisasjon etter skatteloven § 10-31, jf. § 10-37.
Departementet legger til grunn at det ovenstående må anses som gjeldende rett. Etter gjeldende rett skal således akkumulert RISK på egne aksjer som slettes, ikke overføres til aksjonærene i selskapet. Etter departementets vurdering tilsier imidlertid de økonomiske realiteter at man ved innløsning fordeler akkumulert RISK på de andre aksjene.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet en lovendring slik at RISK-beløp som er tilordnet egne aksjer, skal overføres til de resterende aksjene i selskapet når de egne aksjene slettes. Det vises til vedlagte forslag til endring i skatteloven § 10-34 tredje ledd ny bokstav g.
15.6 Differanse-RISK i selskap som er oppløst i forbindelse med fusjon/fisjon - skatteloven § 10-34 femte ledd
Skatteloven § 10-34 femte ledd gir regler om endring av RISK-beløp; såkalt differanse-RISK.
Etter gjeldende rett skal som nevnt endring av ligning etter at et selskap er oppløst ikke påvirke aksjonærenes inngangsverdi, jf. skatteloven § 10-37 tredje ledd tredje pkt. Det er ikke gjort unntak for de tilfeller der et selskap oppløses i forbindelse med en skattefri fusjon eller fisjon. Bestemmelsen innebærer således at differanse-RISK i et overdragende selskap ikke skal overføres til aksjene i det overtakende selskap i slike tilfeller.
Alminnelige kontinuitetsbetraktninger tilsier imidlertid at differanse-RISK i det overdragende selskap bør overføres til aksjene i det overtakende selskap dersom det overdragende selskap oppløses i forbindelse med en skattefri fusjon eller fisjon. En slik overføring av differanse-RISK er også i tråd med foreliggende praksis.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet at det gjennomføres en lovendring slik at differanse-RISK i det overdragende selskap skal overføres til det overtakende selskap dersom det overdragende selskap oppløses i forbindelse med en skattefri fusjon eller fisjon. Det vises til vedlagte forslag til endring av skatteloven § 10-34 femte ledd.
15.7 Ikrafttredelse
Departementet foreslår at disse endringene trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2003.
15.8 Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte lovendringer i punkt 15.4.1, 15.4.2 og 15.6 innebærer en kodifisering av gjeldende rett. Den foreslåtte endringen i punkt 15.5.2 er en mindre tilpasning i regelverket, og man antar at endringen vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.