11 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
11.1 Innledning
11.1.1 Ikke behov for lovendringer på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets område nå
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har kommet til at det ikke er lovbestemmelser på kirke-, utdannings- og forskningssektoren som hinder elektronisk kommunikasjon. Det er likevel noe regelverk under departementets virkeområde som ikke er gjennomgått i detalj, fordi det likevel står overfor en omfattende revisjon; se nærmere nedenfor. I sitt revisjonsarbeid vil departementet sørge for at det ikke tas inn eller videreføres bestemmelser som unødig hindrer elektronisk kommunikasjon.
Bakgrunn
I sitt høringsbrev av 9. februar 2001 som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sendte bl.a. til departementene og til alle aktuelle brukergrupper som kommuner, fylkeskommuner samt en rekke instanser underlagt departementet, konkluderte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med at det ikke forelå unødige rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon i departementets lovverk. Departementet valgte imidlertid, i de tilfeller der det kunne reises tvil om regelverket åpner for elektronisk kommunikasjon, i tilknytning til den aktuelle bestemmelsen å presisere at slik adgang forelå. I den sammenheng ble også en del aktuelle vilkår for elektronisk kommunikasjon presisert. I tillegg ga departementets høringsbrev en relativt omfattende beskrivelse av det generelle bakteppe for eRegelprosjektet, tilgrensende regelverk og de spesielle hensyn som må ivaretas innenfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde.
I høringsrunden var det svært få reelle innvendinger mot Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets opplegg fra de grupper som skal praktisere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets regelverk.
Samtidig med at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bearbeidet sitt eget regelverk med sikte på nøytralitet i forhold til elektronisk kommunikasjon, har det vært en tilsvarende klargjøringsprosess av andre departementers regelverk, ikke minst av den sentrale forvaltningsrett, jf. kapittel 3.5 foran. Dette har gjort at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nå generelt stiller noe mindre restriktive vilkår for elektronisk kommunikasjon enn det man gav uttrykk for i høringsbrevet, og at man nå ikke lenger ser det nødvendig å opprettholde noen hindringer for elektronisk kommunikasjon.
11.1.2 Særskilt beskyttelsesbehov
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet påpekte i sitt høringsbrev at store deler av departementets regelverk retter seg mot barn og unge og andre som kan ha et særlig beskyttelsesbehov. Det siktes her særlig til de mer subjektive momenter knyttet til begreper som skriftlighet og underskrift, beskrevet foran under kapittel 2.2.1 som symbolfunksjonen, varslingsfunksjonen og avslutningsfunksjonen. Disse subjektive momentene er særlig fremtredende hensyn bak begreper som skriftlighet og underskrift i regelverket på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets område. Flere av høringsinstansene ber om at de subjektive beskyttelsesbehov blir understreket i departementets videre arbeid, men de peker ofte samtidig på at heller ikke tradisjonell papirbasert kommunikasjon på en optimal måte i ethvert tilfelle ivaretar de bakenforliggende hensyn som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets regelverk skal ivareta. I praksis vil ofte beskyttelsesbehovet likevel bli godt ivaretatt i forkant av den rettslige disposisjon loven regulerer, gjennom omfattende personlig kontakt mellom den profesjonelle regelforvalter og den enkelte bruker av de tjenester regelverket omfatter. De særskilte beskyttelsesbehovene stiller uansett krav til en fornuftig skjønnsutøvelse fra regelforvalterenes side.
Departementet vil dessuten igjen vise til den utviklingen som finner sted innenfor det generelle forvaltningsrettslige regelverk, og særlig til den foreslåtte nye bestemmelsen i forvaltningsloven § 15 a: Bestemmelsen vil gi hjemmel for å gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon mellom forvaltningen og publikum, herunder regler om signering, autentisering, integrering og konfidensialitet i elektronisk saksbehandling og kommunikasjon. Departementet viser dessuten til lov om behandling av personopplysninger med tilhørende forskrift som trådte i kraft 01.01.2001. Av særlig betydning i denne sammenheng er forskriftens § 2-11, tredje ledd, som lyder: «Personopplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig.» Forvaltere av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets regelverk må selv avgjøre når særskilt sikring etter denne bestemmelsen er nødvendig.
11.1.3 Ingen plikt til elektronisk kommunikasjon
Selv om Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastslår at departementets regelverk er teknologinøytralt og derved ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon, betyr det ikke at publikum plikter å motta informasjon eller rettslig relevant kommunikasjon elektronisk, dersom de ikke har godtatt det. Det vises til fremstilling foran, kapittel 3.5 og 3.6, og særlig kapittel 2.5. Og, som fremhevet ovenfor, vil en mer personlige kontakt ofte utgjøre i alle fall et godt supplement til elektronisk kommunikasjon på mange av de områder som omfattes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets regelverk.
11.2 Regelverk som ikke foreslås endret i denne omgang
11.2.1 Lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar
Folkehøgskoleloven har mange bestemmelser som uttrykkelig eller underforstått krever skriftlighet. Det gjelder klageregler, vedtak om bortvisning og utvisning, tilsettinger og oppsigelser. I forskriftene til loven er det regler om underskrift, attestasjon, instrukser etc, som også forutsetter tradisjonell skriftlighet, og som derfor kunnetolkes som et hinder for elektronisk kommunikasjon.
En utredning om folkehøyskolen ble lagt frem 2. mai 2001 (NOU 200116 Frihet til mangfold). Ved oppfølgningen av utredningen vil departementet være oppmerksom på alle formuleringer i lov og forskrift som unødig hindrer elektronisk kommunikasjon. Man vil sørge for at bestemmelsene endres i disse tilfellene, slik at elektronisk kommunikasjon blir tillatt.
11.2.2 Lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring
Voksenopplæringslovens § 25 har regler om tilskudd fra staten etter søknad. Ordlyden i bestemmelsen er ikke til hinder for elektronisk oversendelse av søknaden.
Forskriftene til loven har bestemmelser om blant annet rapportering til departementet. Uavhengig av eRegelprosjektet må departementet foreta en gjennomgang av disse forskriftene, og man vil da samtidig sørge for å få fjernet eventuelle unødige hindringer for elektronisk kommunikasjon.
11.2.3 Lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter
Utdanningsstøtteloven er en rammelov med vide fullmakter til departementet og til Lånekassens styre. Loven inneholder bare én bestemmelse om skriftlig rapportering. I § 25 siste avsnitt andre setning står det: «Styret sender hvert år innen utgangen av mars måned departementet rapport og regnskap for foregående år.» Formuleringen er ikke til hinder for at oversendelsen foregår elektronisk.
Forskriftene til utdanningsstøtteloven forutsetter i flere av bestemmelsene skriftlig kommunikasjon mellom låntaker/tilbakebetaler og Lånekassen. Det gjelder søknader om lån og stipend og om forskjellige former for lettelse i tilbakebetalingsvilkårene, gjeldsbrev og fastrenteavtaler. Forskriftene til utdanningsstøtteloven blir revidert årlig. Ved neste revisjon vil departementet be Lånekassen om å vurdere om det er unødige hindringer for elektronisk kommunikasjon som kan fjernes. Lånekassen vil også fortsette sitt arbeid med automatisering av saksbehandlingsrutinene.
11.2.4 Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna
Lov om trossamfunn inneholder en rekke bestemmelser hvor det er forutsatt skriftlige meldinger mellom medlemmene og trossamfunnet og mellom trossamfunn og myndigheter. Reglene er i seg selv ikke til hinder for at meldingene kan gis elektronisk, men det er en del forhold som må avklares. Dette gjelder spesielt de tilfellene hvor loven krever felles melding fra styret, hvor departementet eller fylkesmannen skal gi vitnemål og hvor det kreves attest fra advokat/revisor. Avklaringer bør skje gjennom forskrifter til loven. Departementet viser i denne forbindelse til at hele tilskuddsordningen til trossamfunn nylig vært gjennomgått av en arbeidsgruppe. I departementets oppfølgning av rapporten vil man være oppmerksom på bestemmelser som unødig hindrer elektronisk kommunikasjon, og sørge for å få disse fjernet.
11.3 Regelverk som allerede åpner for elektronisk kommunikasjon
Det er ovenfor redegjort for lover og forskrifter under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde som vil bli vurdert med sikte på endringer, uavhengig av eRegelprosjektet. Departementet har i gjennomgangen av sitt øvrige regelverk ikke funnet lovregler som hinder elektronisk kommunikasjon. Departementet vil likevel i det følgende kommentere en del bestemmelser der det kunne reises tvil om bestemmelsen/hensynene bak bestemmelsen er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det er særlig bestemmelser som stiller krav om skriftlighet som er nærmere vurdert. Departementet legger generelt til grunn at kravet om skriftlighet i seg selv ikke utelukker elektronisk kommunikasjon, men at hensynene bak kravet om skriftlighet under tiden gjør at det må stilles særskilte krav til f. eks. sikkerhetsnivået i den elektroniske kommunikasjon.
11.3.1 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
Bestemmelsene som blir kommentert i forbindelse med opplæringslova gjelder i all hovedsak spesialundervisning for barn og unge, samt forhold omkring lærekontrakter i bedriftene. Normalt vil det være en utstrakt kommunikasjon, gjerne muntlig, mellom elever/foreldre og den som er ansvarlig for opplæringen forut for avtaleslutning eller annen rettslig disposisjon i henhold til opplæringsloven. Adgangen til elektronisk kommunikasjon gir en ekstra mulighet for å kommunisere, men elektronisk kommunikasjon kan også skape en unødvendig avstand og derved gi rom for misforståelser. Riktig tilpasset opplæring er av avgjørende betydning for barn og unges fremtid. Det må derfor uansett være opplæringsmyndigheten, evt. lærebedriften som har ansvaret for at informasjonen når frem til dem det gjelder på en slik måte at den blir forstått.
Når det nedenfor er stilt krav om sikring av dokumentets innhold, vil dette normalt både omfatte evt. nødvending kryptering (jf. bla. § 2-11 i forskriftene til personopplysningsloven), men også sikkerhet for at innholdet ikke blir endret. I en del tilfeller vil det også være behov for sikring av dato. Krav til sikkerhetsnivået vil eventuelt kunne reguleres nærmere i forskrifter gitt i medhold av den foreslåtte bestemmelsen i forvaltningslovens § 15 a, se nærmere under kapittel 3.5.4.7 foran.
§ 2-1 tredje ledd tredje punktum:
«Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år.»
§ 2-1 fjerde ledd annet punktum:
«Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det.»
Kommentar:
Bestemmelsene forutsetter undertegning av foreldrene. Foreldrenes samtykke kan sendes elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering, dvs. som verifiserer, bekrefter foreldrenes identitet overfor kommunen, og dersom innholdet i nødvendig utstrekning sikres på en betryggende måte.
§ 2-4 fjerde og femte ledd:
»Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd og særleg på småskoletrinnet, søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervisning innanfor læreplanen.
Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnd i fjerde leddet.»
Kommentar:
Bestemmelsen forutsetter undertegning av foreldrene, eller eleven selv dersom han er over 15 år. Melding kan sendes elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering og sikring av innholdet.
§ 4-5 første ledd og annet ledd første punktum:
»Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til.
For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3, og han får da verknad frå den tida arbeidsforholdet tek til.»
Kommentar:
Bestemmelsen forutsetter undertegning av avtalepartene. Lærekontrakter/ opplæringskontrakter kan inngås elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering, og at innholdet er sikret på en betryggende måte.
Yrkesopplæringsnemndas godkjenning av kontrakten vil gi en ekstra sikkerhet for at bestemmelsens bakenforliggende hensyn blir ivaretatt. Yrkesopplæringsnemndas godkjenning av kontrakten etter annet ledd første punktum kan sendes elektronisk.
§ 4-5 tredje ledd første, annet og tredje punktum:
«Lærlingar som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, jf. § 3-3 sjette leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. Skriftleg lærekontrakt må opprettast seinast ein månad etter at læreforholdet tok til. I prøvetida kan både lærebedrifta og lærlingen seie opp læreforholdet.»
Kommentar:
Annet punktum er ikke til hinder for at lærekontrakter inngås elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering, og at innholdet er sikret på en betryggende måte.
Bestemmelsen om oppsigelse i prøvetiden etter § 4-5, tredje ledd, tredje punktum inneholder ikke selv noe skriftlighetskrav eller henvisning til andre bestemmelser om formkrav, som f. eks. arbeidsmiljøloven § 57. Lovgiver har således ikke stilt konkrete krav til hvordan en eventuell oppsigelse av lærekontrakten i prøvetiden skal skje. Det har heller ikke i praksis vært stilt formkrav til oppsigelse av lærekontrakten. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan ikke se at det er grunnlag for å innføre nye formkrav i denne forbindelse. Bestemmelsen er således ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon.
Etter departementets syn må det være et krav til arbeidsgiveren at vedkommende forsikrer seg om at lærlingen har mottatt en eventuell oppsigelse for at denne skal være gyldig. Dette kravet opprettholdes uten at man angir formkrav.
§ 4-6 annet ledd:
«Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftleg om det, jf. § 12-3.»
Kommentar:
Lærekontrakter/opplæringskontrakter kan heves elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering og at begge parter samtykker i elektronisk kommunikasjon.
Orienteringen til yrkesopplæringsnemnda vil gi en ekstra sikkerhet for at bestemmelsens bakenforliggende hensyn blir ivaretatt. Lærebedriftens orientering til yrkesopplæringsnemnda kan sendes elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering, og at innholdet er sikret på en betryggende måte.
§ 4-6 tredje ledd:
«Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller lærekandidaten dersom
den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brot på pliktene sine i arbeidsforholdet,
lærlingen, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller
lærlingen eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida.»
Kommentar:
Bestemmelsen regulerer når en av partene ensidig kan heve en kontrakt. Selv om bestemmelsen ikke inneholder et formkrav, vil det i praksis være nødvendig med skriftlighet. Lærekontrakter/opplæringskontrakter kan heves elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering, og at innholdet er sikret på en betryggende måte.
Samtykket fra yrkesopplæringsnemnda vil gi en ekstra sikkerhet for at det er grunnlag for å heve kontrakten. Yrkesopplæringsnemndas samtykke kan sendes elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering og sikring av dokumentet.
§ 4-6 fjerde ledd:
«Yrkesopplæringsnemnda avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.»
Kommentar:
Yrkesopplæringsnemndas avgjørelse kan sendes elektronisk. Hvis lærlingen/lærekandidaten ønsker det, kan Lærebedriften sende attesten elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering, og innholdet er sikret på en betryggende måte.
§ 5-4 annet ledd første punktum:
«Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven.»
Kommentar:
Bestemmelsen forutsetter undertegning av elev eller foreldre. Elevens eller foreldrenes samtykke kan sendes elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering, og dersom innholdet sikres på en betryggende måte.
§ 5-5 annet ledd:
«Klassestyraren til eleven skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. Rektor sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.»
Kommentar:
Bestemmelsen forutsetter undertegning av klassestyreren. Oversikten og vurderingen kan sendes elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering og dersom innholdet sikrest på en betryggende måte, og eleven eller foreldrene samtykker i elektronisk kommunikasjon.
11.3.2 Lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova)
§ 25
«Ein privat skule som kjem inn under denne lova, jfr. § 2, kan etter søknad gjevast offentleg godkjenning med rett til tilskot.
Vertskommunen og statens utdanningskontor i fylket skal gje fråsegn når det gjeld ein grunnskule. Vertsfylket skal gje fråsegn når det gjeld ein vidaregåande skule.
Vedkomande departement avgjer i kvart einskilde tilfelle om skulen tilfredstiller krava etter denne lova, og om skulen etter ei samla vurdering skal godkjennast med rett til tilskot. For skular som søkjer godkjenning etter § 3 [ bokstav ] a eller b skal det ikkje leggjast einsidig vekt på nedgang i elevtal for kommunen i den samla vurderinga.
Departementet kan dra godkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova ikkje vert fylte.
Departementet gjev kvart år melding til Stortinget om godkjenning av skular.
Ein skule som søkjer om offentleg godkjenning med rett til tilskot, eller vedkomande kommune eller fylkeskommune kan klage departementet si avgjerd etter denne paragraf inn for Kongen.»
Kommentar:
Søknad etter nr. 1, uttalelse etter nr. 2, godkjenning etter nr. 3, vedtak etter nr. 4 og klage etter nr. 6 kan sendes elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering, dvs. som verifiserer, bekrefter avsenders identitet overfor vedkommende mottaker, samt at denne samtykker i elektronisk kommunikasjon.
§ 26 første ledd.
«Private skular som er godkjende ifylgje § 25, får etter søknad offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. Skular som kjem inn under tilskotsreglane 3-6, kan i særlege tilfelle etter søknad få statstilskot til andre utgifter enn dei som er nemnde under vedkomande tilskotsregel.»
Kommentar:
Søknad kan sendes elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for autentisering.
11.3.3 Lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler
§ 42 nr. 1 lyder:
«En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av styret selv bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret selv utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett år.»
Kommentar:
Kravet til skriftlighet skal ivareta en symbolfunksjon og en dokumentasjonsfunksjon. Slik teknologien er i dag bør slike advarsler fortsatt gis i vanlig brevs form, men etter hvert som teknologien utvikler seg er ikke selve lovformuleringen til hinder for at slike advarsler sendes elektronisk. - En av høringsinstansene har bedt om at departementet presiserer at slike meldinger skal gis i vanlig brevs form. Etter departementets vurdering er det etter denne bestemmelsen styrets ansvar at meldingen kommer frem til studentene og har en form som i tilstrekkelig grad fremhever meldingens alvor og mulige konsekvenser. Det bør derfor være overlatt til styret ved den enkelte institusjon å vurdere om disse hensyn blir betryggende ivaretatt ved bruk av elektronisk kommunikasjon.
§ 52 nr. 4 første punktum lyder:
«En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort.»
Kommentar:
Kravet om skriftlighet er ikke til hinder for at det klages elektronisk.
§ 53 lyder:
«1. Institusjonen, eller etter styrets bestemmelse vedkommende avdeling, utferdiger vitnemål om fullført grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram.
2. Den som ikke har avsluttet grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram, skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener eller prøver som han eller hun har bestått.»
Kommentar:
Loven er ikke til hinder for at vitnemål eller karakterutskrift også kan utstedes elektronisk hvis dette kan gjøres på en måte som ivaretar symbolfunksjonen og kravet om integritet.
11.3.4 Lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler og Lov 25. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader
Disse lovene inneholder ingen bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.
Annet vedrørende universiteter og høyskoler
Universiteter og høgskoler er gitt myndighet til å fastsette egne forskrifter om eksamen og om opptak og rangering til høgre grads studier. Departementet har bedt institusjonene om å endre sine forskrifter hvis de inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.
Lovverket på universitets- og høgskoleområdet vil bli endret som en del av arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. I dette arbeidet vil departementet legge vekt på å utforme et regelverk som legger til rette for bruk av både tradisjonell og elektronisk kommunikasjon.
11.3.5 Lov 7. juni 1996 nr. 31 om den norske kirke (kirkeloven)
§ 3 nr. 8 første ledd lyder:
«Innmelding og utmelding av Den norske kirke skjer ved personlig henvendelse til kirkebokføreren på bostedet. Utmelding kan også skje skriftlig.»
§ 3 nr. 8 annet ledd lyder:
«Melding etter nr 2-4 skjer ved personlig eller skriftlig henvendelse til kirkebokføreren på barnets bosted».
Kommentar:
Formreglene om skriftlighet i bestemmelsene antas ikke å være til hinder for elektronisk kommunikasjon. Kravet om skriftlighet skal ivareta en varslings-, avslutnings-, og ikke-benektingsfunksjon. Formreglene bidrar til at vedkommende varsles om at det er konsekvenser av handlingen og at vedkommende får tid til å tenke seg om. På bakgrunn av disse hensynene bør det stilles krav til at elektronisk melding må sikres ved elektronisk signatur eller annen måte som autentiserer avsender og meldingens innhold. Forvaltningsloven gjelder imidlertid for slike meldinger, og departementet henviser derfor i denne sammenheng til forslaget til en ny § 15 a i forvaltningsloven.
Annet vedrørende Den norske kirke:
Departementet skal også bemerke at man planlegger et prosjekt for å muliggjøre større bruk av informasjonsteknologi innenfor kirkebokføring.
11.3.6 Lov 27. februar 1995 nr. 12 om helligdagsfred og Lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond
Kommentar:
Disse lovene inneholder ingen bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.
11.3.7 Lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)
§ 9 første ledd lyder:
«Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.»
§ 10 første ledd lyder:
«Den som har fylt 15 år, kan i skriftlig erklæring treffe bestemmelse om kremasjon. Erklæringen skal være underskrevet og datert.»
Kommentar:
I sitt høringsutkast la departementet til grunn at erklæringer i medhold av gravferdslovens § 9 første ledd og § 10 første ledd ikke kunne avgis elektronisk. På bakgrunn av innvendinger som fremkom i høringen, har imidlertid departementet endret sitt syn på dette punkt.
Formreglene om skriftlighet i bestemmelsene antas således å ikke være til hinder for elektronisk kommunikasjon. Disse skal ivareta en varslings-, avslutnings-, og ikke-benektingsfunksjon. Formreglene bidrar til at vedkommende varsles om at det er konsekvenser av handlingen og at vedkommende får tid til å tenke seg om. På bakgrunn av disse hensynene bør det stilles krav til at elektronisk melding må sikres ved elektronisk signatur eller annen måte som autentiserer avsender og meldingens innhold. Forvaltningsloven gjelder imidlertid for slike meldinger, og departementet henviser derfor i denne sammenheng til forslaget til en ny § 15 a i forvaltningsloven.