12 Kommunal- og regionaldepartementet
12.1 Regelverk som ikke foreslås endret i denne omgang
12.1.1 Lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (Valgloven) av 1. mars 1985 nr. 3
Valgloven slik den er utformet i dag hindrer elektronisk kommunikasjon. Det er imidlertid ikke aktuelt å gjøre endringer i denne loven nå. Valglovutvalgets utredning med forslag til ny valglov som ble lagt frem i slutten av januar drøftet mulighetene for forsøk med elektronisk stemmegivning og elektronisk avkryssing i manntallet. Forslag til ny valglov har vært på ordinær tre måneders høring, og inkluderte området elektronisk stemmegivning og avkryssing i manntallet. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon i løpet av våren 2002.
12.1.2 Lov om arbeidstvister av 5. mai 1927 nr. 1
Her finnes en rekke regler som berører kommunikasjon til og fra retten og mellom partene i en arbeidsrettssak. I tillegg finnes regler om kommunikasjon overfor Riksmeklingsmannen.
Det fremmes ikke forslag til endringer i denne loven nå fordi loven likevel må gjennomgå en teknisk revisjon i løpet av kort tid, dels som følge av at Tarifforhandlingsutvalgets utredning Eventuelle hindringer for elektronisk kommunikasjon vil bli vurdert i forbindelse med det lovarbeidet som gjennomføres i etterkant av tarifforhandlingsutvalgets utredning.
12.2 Regelverk som allerede åpner for elektronisk kommunikajson
12.2.1 Bolig- og bygningslovgivningen
Følgende lovverk og forskrifter er relevante ift eRegelprosjektet:
Lov om Den Norske Stats Husbank av 1. mars 1946 nr. 3
Lov om borettslag av 4. februar 1960 nr. 2
Lov om boligbyggelag av 4. februar 1960 nr. 1
Lov om Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77
Lov om husleie av 16. juni 1939 nr. 6
Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder av 29. april 1977 nr. 34
Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31
Forskrifter for Husbankens virksomhet:Diverse forskrifter for ulike låne- og tilskuddstyper, samt forskrifter for selve virksomheten i Husbanken.
Forskrifter for Statens Bygningstekniske etat: Diverse forskrifter til gjennomføring av bestemmelser i pbl.
Felles for de lovverk og forskrifter som er listet på bolig- og bygningsområdet er at de stiller krav til, eller forutsetter, fremleggelse av dokumentasjon og bruk av skriftlighet og/eller signatur i ulike former. Bruk av lån og tilskudd autoriseres f eks gjennom bruk av skriftlige signaturer etter fullmakt. Plan- og bygningslovgivningen inneholder bl a en rekke bestemmelser om at søknader og varsler skal fremsettes skriftlig.
Kravene til skriftlighet i boliglover, husbankloven, plan- og bygningsloven mv anses ikke å være til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon.
KRDs generelle tolkning er at «skriftlighet» og «signatur» må anses å være teknologinøytrale begreper, dvs at valg av teknologiform i kommunikasjon mv ikke er avgjørende for gyldigheten av innholdet.
12.2.2 Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 19. desember 1952 nr. 7
Loven inneholder ikke bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det er derfor ikke nødvendig med endringer i denne loven.
12.2.3 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 28. mai 1993 nr. 52
Loven inneholder ikke bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon.
12.2.4 Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold.
Loven inneholder ikke hindringer for elektronisk signatur. En gruppe, parti eller liknende sammenslutning kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt partinavn. Begjæring om registrering skal være ledsaget av underskrifter fra minst 200 personer som har stemme- og forslagsrett ved valg til Sametinget. Begrepet «underskrift» anses for å være en teknologinøytral term og dermed ikke et hinder for elektronisk kommunikasjon.
12.2.5 Reglene om statsborgerskap
inneholder ikke bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Reglene stiller krav til skriftlighet og øvrig dokumentasjonsfremleggelse, men dette anses ikke å være til hinder for elektronisk kommunikasjon, jf KRDs generelle fortolkning om at kravene til skriftlighet og signatur anses å være teknologinøytrale, dvs at valg av teknologiform i kommunikasjon ikke er avgjørende for gyldigheten av innholdet.
12.3 Regelverk som hindrer elektronisk kommunikasjon, og som ikke skal endres
12.3.1 Utlendingsretten
På utlendingsrettens felt finner man flere bestemmelser som i utgangspunktet er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Til tross for dette foreslås det ingen endringer. Dette begrunnes med det særegne rettsområde utlendingsretten representerer mht søknader og personlig fremmøte, hvor bl a hensynet til kontroll og personvern gjør seg sterkt gjeldende.
F eks er det en forutsetning at en asylsøker iht utlendingsloven § 17, fremmer søknaden ved personlig fremmøte, jf nærmere regler i utlendingsforskriftens kapittel 3. En asylsøker må registreres, og dennes ID må søkes fremskaffet for registrering. Søker skal fotograferes og det skal tas fingeravtrykk, jf utlendingslovens § 37, 37 a - c. Videre skal det foretas intervju hvor det vil fremkomme opplysninger av personlig art som krever beskyttelse.
Et annet eksempel på regelverk som på noen områder er til hinder for elektronisk kommunikasjon, er reglene om visum, jf. utlendingsloven § 25, jf. utlendingsforskriften §§ 104 - 113 a.Hovedregelen er at søknad om visum må innleveres ved personlig fremmøte, jf utlendingsforskriften § 109 første ledd. Reglene begrunnes ut fra kontrollmessige behov, og at Norge er forpliktet til å følge det harmoniserte regelverk som Schengen-samarbeidet innebærer.