20 Merknader til de enkelte bestemmelser

20.1 Lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt

Til § 11 første ledd siste punktum og § 49 første ledd første punktum

I følge lov om mål og vekt § 11 skal omjustering rekvireres i rekommandert brev, og i følge § 49 skal underretning sendes i rekommandert brev. Loven inneholder en ufravikelig regel om forsendelsesmåte. Ut fra en naturlig språklig forståelse av «rekommandert brev» er begrepet ikke teknologinøytralt. Det er ønskelig å åpne for at rekvisisjon og underretning også kan sendes elektronisk. Lovteksten må derfor justeres. Endringsforslaget innebærer at rekvisisjon etter § 11 og underretning i rekommandert brev etter § 49 også kan skje ved elektronisk kommunikasjon.

Med uttrykket betryggende metode menes at dersom det faktisk skal åpnes for elektronisk kommunikasjon må det vurderes om hensynene bak kravet om papirversjonen av rekommandert brev kan ivaretas på en like sikker og trygg måte også ved elektronisk kommunikasjon. For eksempel kan det kreves bruk av elektronisk signatur eller lignende for at slike meldinger kan sendes elektronisk. Posten Norge BA, jf. kapittel 4.5.2, har opplyst at man har tatt skritt for å legge til rette for å tilby en trygg elektronisk variant av rekommandert brev. Dette kan være en betryggende metode som ivaretar hensynene bak rekommandert brev. Før det åpnes for elektronisk kommunikasjon på området vil det imidlertid være opp til regelforvalteren å vurdere om denne og eventuelt andre løsninger representerer en betryggende metode som gir samme sikkerhet som rekommandert brev for at rekvisisjonen og underretningen er mottatt

20.2 Lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner

Til § 1 nytt fjerde ledd

Forslaget til nytt fjerde ledd presiserer at krav i rekvisisjonsloven eller i forskrifter gitt i medhold av denne om utferdigelse av dokumenter, bruk av blanketter, krav om underskrift eller lignende ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. For øvrig vises det til fremstillingen i kapittel 6.5.1

Til § 1 nytt femte ledd.

Forslaget retter seg mot de tilfeller der forvaltningen skal gi underretning om et enkeltvedtak, og krever at den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette. Om dette vilkåret henvises til fremstillingen ovenfor i kapittel 6.5.1 og 2.5.

20.3 Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister

Til § 6 nytt punkt 5

Det foreslås at det tas inn et nytt punkt i denne bestemmelsen, slik at det klart fremgår at der hvor paragrafen krever bruk av rekommandert brev e.l., kan det også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt. Om uttrykket betryggende metode vises det til kapittel 20.1.

Til § 11 annet ledd

Det foreslås at denne paragrafen presiseres slik at det utvetydig fremgår at uttrykket «avskrift av tariffavtalen» også omfatter elektronisk versjon av avtalen. Det er mulig at presiseringen ikke er nødvendig, men vil uansett fjerne eventuell tvil om dette.

Til § 12 nytt tredje ledd

Det foreslås at det tas inn et nytt ledd i denne bestemmelsen, slik at det klart fremgår at der hvor paragrafen krever bruk av rekommandert brev, kan det også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt. For øvrig vises til merknad i kapittel 20.1.

20.4 Lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting (forpaktingsloven)

Til § 3 Skriftleg forpaktingsavtale

Paragrafen åpner for at forpaktningsavtaler kan inngås ved hjelp av et elektronisk medium. Skriftlighetskravet i første ledd vil fortsatt innebære et krav om at avtalen skal inngås ved hjelp av skrifttegn.

Tredje ledd fastsetter at krav i medhold av forpaktingsloven om at en avtale etter første ledd skal inngås skriftlig, ikke er til hinder for at avtalen inngås ved hjelp av et elektronisk medium dersom partene er enige om dette og vilkårene i bokstav a og b er oppfylt. Bestemmelsen får anvendelse på alle former for forpaktningsavtaler som omfattes av lov om forpakting.

Vilkåret om at partene skal være enige om bruk av elektronisk kommunikasjon innebærer ikke at partenes godtakelse skal være uttrykkelig. Det er f.eks. ikke nødvendig at det i forpaktningsavtalen er tatt inn særskilt klausul om bruk av elektronisk kommunikasjon.

Tredje ledd bokstav a stiller som vilkår for elektronisk avtaleinngåelse at avtalens innhold i sin helhet er tilgjengelig for partene ved avtaleinngåelsen. Partene bør på samme måte som ved en ordinær papirbasert avtaleinngåelse ha mulighet til å sette seg inn i alle avtalevilkårene før de binder seg til avtalen.

Tredje ledd bokstav b krever at det må være benyttet en trygg metode for å autentisere inngåelsen av en avtale med det innholdet som er gjort tilgjengelig for partene etter bestemmelsen i bokstav a.

Kravet om en trygg metode for å autentisere avtaleinngåelsen innebærer at metoden må være egnet til:

• å identifisere avsenderen av meldinger i forbindelse med avtaleinngåelsen

• å vise at meldingen er sendt i den hensikt å foreta en rettslig disposisjon, dvs. inngå en bindende avtale

• å sikre bevis i tilfelle en senere konflikt om avtalens eksistens og innhold.

Av hensyn til den teknologiske utviklingen er det ikke stilt opp konkrete krav i paragrafen eller for øvrig i forpaktingsloven til hva som vil være en trygg metode. Dette vil bero på en konkret tolking ut fra situasjonen i det enkelte tilfellet og den foreliggende teknologien på det tidspunktet avtalen inngås.

Departementet antar imidlertid at kravet om at en metode er trygg innebærer at forpaktningsavtaler som inngås elektronisk bare vil kunne skje gjennom et system med bruk av elektroniske signaturer eller annen metode som gir tilsvarende sikkerhet.

Bevisspørsmål knyttet til elektronisk avtaleinngåelse må løses ut fra alminnelige prinsipper som gjelder i norsk rett; prinsippet om fri bevisføring og fri bevisvurdering. Dette innebærer bl.a. at det ikke er noe rettslig til hinder for at en part i en rettssak eller i annen sammenheng legger frem elektroniske dokumenter som bevis og at domstolene i sivile saker som hovedregel skal legge til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig. Hvor stor beviskraft et elektronisk dokument vil ha avhenger bl.a. av hva slags teknologi dokumentet er basert på og hva slags tiltak som er truffet for å sikre systemer brukt til produksjon, lagring og utveksling av dokumentene.

Departementet bemerker at kravet om at metoden for å autentisere avtaleinngåelsen skal være trygg, ikke vil være noen ugyldighetsregel som innebærer at en avtale vil være ugyldig dersom det er benyttet en metode som ikke anses som trygg. Hva slags metode som er benyttet, vil imidlertid få betydning ved en bevisvurdering av om det er inngått en bindende avtale og i tilfelle hva som er avtalens nærmere innhold. Ved en slik vurdering kan det gå ut over den parten som mener at avtale er inngått dersom avtalen har skjedd på en måte som ikke fremstår som trygg.

Til ny § 3a Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom partane til forpaktingsavtalen

§ 3 a åpner for at kommunikasjonen mellom partene i en forpaktningsavtale kan skje elektronisk. Departementet understreker at kommunikasjon mellom private rettssubjekter og offentlige myndigheter f.eks. en kommune, foreløpig vil kreve dokumenter på papir dersom kommunen ikke har nødvendig teknisk system for elektronisk kommunikasjon.

Bestemmelsen får anvendelse i de tilfellene forpaktingsloven krever at bestemte opplysninger eller bestemte meldinger skal gis skriftlig. Den får også anvendelse på andre former for meddelelser mellom partene, f.eks. i de tilfellene forpakteren krever godtgjøring etter § 17 siste ledd. Bestemmelsen presiserer at slike krav ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon i de tilfellene partene er enige om dette. Skriftlighetskravene i forpaktingsloven vil likevel fortsatt innebære et krav om at opplysningene skal gis ved hjelp av skrifttegn.

Bestemmelsen gjelder bare når partene er enige (samde) om bruk av elektronisk kommunikasjon. Dette innebærer at en melding fra forpakter til f. eks. jordeier ved bruk av elektronisk kommunikasjon forutsetter at jordeieren har godtatt at meldingen gis elektronisk. Bestemmelsen krever ikke at partenes godtakelse skal være uttrykkelig. Vilkåret om enighet mellom partene skal sikre at forpakter og jordeier er klar over at meldinger som gjelder forpaktningsforholdet kan komme inn på deres elektroniske meldingsmottak.

20.5 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Til § 2 første ledd bokstav g og h

§ 2 første ledd bokstav g gir en legaldefinisjon av begrepet skriftlig. Definisjonen er imidlertid ikke fullstendig, i det den bare avklarer når en elektronisk melding kan anses som skriftlig. Definisjonen er taus med hensyn til når det foreligger papirbasert skriftlighet. Man har klart seg uten en legaldefinisjon av dette fram til nå, og må derfor kunne fortsette med det.

Den elektroniske meldingen vil oppfylle kravet om å være tilgjengelig når den er tilgjengelig elektronisk. Den skriftlige elektroniske meldingen opphører følgelig ikke med å være en skriftlig melding selv om man f.eks. har forbigående tekniske problemer som gjør det umulig å åpne den harddisken der meldingen ligger, med den følge at meldingen ikke kan leses. Dette kan sammenliknes med papirbaserte dokumenter nedlåst i en kiste, som jo bevarer sin status selv om man mister nøkkelen til kista.

For at meldingen skal være tilgjengelig, må man imidlertid også ha tilgang til det dataprogrammet som må brukes for at informasjonen i meldingen skal kunne leses. En elektronisk melding er derfor bare tilgjengelig når både meldingen og det aktuelle dataprogram er lagret.

Med ordene «også for ettertiden» får lovteksten fram at meldingen må være tilgjengelig både i samtid og ettertid. Formuleringen er tatt fra UNCITRALs modellov (UNCITRAL - Model Law om Electronic Commerce 1996) artikkel 6. Her benyttes formuleringen «is accessible so as to be usable for subsequent reference». Under debatten om modelloven drøftet man om «subsequent reference» burde byttes ut med bl.a. alternativene «durability» (varighet), «non-alterability» (uforanderlighet), «readability» (leselighet) eller «intelligibility» (forståelighet). Man avviste imidlertid disse alternativene bl.a. under henvisning til at man i så fall ville stille strengere og mer subjektive krav til elektronisk skriftlighet enn til papirbasert skriftlighet.

Med ettertid siktes det ikke til et nærmere angitt tidsrom. Dette er et funksjonelt krav, og det avgjørende blir derfor om meldingen kan lagres slik at den er tilgjengelig når man måtte få bruk for den. Elektroniske meldinger kan slettes, på samme måten som papirbaserte meldinger kan kastes eller brennes. Derfor får det faktum at elektroniske meldinger kan slettes ingen betydning i forhold til skriftlighetskravet. At meldingen kan slettes, fratar ikke meldingen dens karakter av å være skriftlig dersom meldingen også kan lagres. Om meldingen faktisk ble slettet framfor å bli lagret, har ingen betydning for den rettslige vurderingen av om man har en skriftlig melding eller ikke. At den ble slettet - og ikke lagret - er imidlertid bevismessig beklagelig, på samme måte som det er beklagelig om man brenner et papirdokument som skulle vært lagt i arkivet.

Det følger ikke av definisjonen at forvaltningen eller den private part fritt kan velge mellom skriftlighet på papir og elektronisk skriftlighet. Det er bare der elektronisk kommunikasjon rent teknisk er mulig og det foreligger nødvendig samtykke - der dette kreves - at denne valgmuligheten foreligger.

§ 2 første ledd bokstav h gir en legaldefinisjon av begrepene nedtegning, nedskriving og protokollering - som finnes i fvl. § 11 d og § 15. På samme måte som for begrepet skriftlig i § 2 første ledd bokstav g, er det ikke tale om en fullstendig definisjon, bare en avklaring av når elektronisk nedtegning kan likestilles med nedtegning, nedskriving og protokollering på papir. Definisjonen er knyttet opp til begrunnelsen for nedtegning. Dette vil som regel være behovet for bevissikring og skriftlighet.

Til § 15 a

Bestemmelsen gir for det første Kongen myndighet til å gi forskrifter med nærmere regler om den elektroniske kommunikasjon mellom forvaltningen og publikum. Dette er bestemmelsens mest sentrale innhold, fordi dette også innebærer kompetanse til å pålegge private rettssubjekter visse plikter og faktiske byrder dersom disse ønsker å kommunisere elektronisk med forvaltningen. For det annet gir den Kongen kompetanse til å fastsette nærmere regler om elektronisk saksbehandling i forvaltningen og elektronisk kommunikasjon mellom offentlige tjenestemenn og mellom forvaltningsorgan mv. Kongen kan allerede i medhold av sin instruksjonsmyndighet gi slike bestemmelser med sikte på statlige forvaltningsorgan og deres tjenestemenn. I forhold til disse har bestemmelsen derfor bare en klargjørende betydning. Bestemmelsen får derimot rettslig betydning når det gjelder Kongens kompetanse til å gi forskrifter med virkning for kommunene og kommunale tjenestemenn.

Bestemmelsen omtaler de private rettssubjekter som publikum. Forvaltningsloven har ellers ikke noe felles begrep for alle de private rettssubjekt som på ulikt vis har eller kan ha kontakt med forvaltningen. I § 11 første ledd brukes formuleringen (om veiledningsplikt) «parter og andre interesserte». Dette faller imidlertid noe tungt, og departementet har her derfor valgt uttrykket publikum selv om også dette kan gi uheldige assosiasjoner, f.eks. dithen at private rettssubjekter i forhold til forvaltningen er å anse som tilskuere. Andre alternativer er vurdert, herunder borgerne og parter, men disse uttrykkene vil bli for snevre, ved at borger kan synes knyttet til statsborgerskap og part er gitt en legaldefinisjonen i § 2, som i denne sammenheng ikke vil passe.

Bokstav a til e angir kun eksempler på hvilke forhold det per i dag synes særlig aktuelt å regulere nærmere gjennom forskrifter. Det følger av ordet herunder at listen ikke er uttømmende, jf. nærmere om dette i kapittel 3.5.4.7.2 punkt 2.

Under bokstav a ville det ha vært tilstrekkelig å kun bruke begrepet elektronisk adresse. Dette står som eneste begrep i fvl. §§ 16, 27 og 30. Elektronisk adresse omfatter alle aktuelle steder man skal sende meldinger til eller steder på nettet som man må oppsøke. Begrepet informasjonstjeneste er likevel tatt med for å få det helt klart at forskriftene kan bestemme at den elektroniske kommunikasjonen eksklusivt skal foregå ved at man oppsøker forvaltningsorganets hjemmeside (webside) for der å legge igjen sine meldinger, f.eks. ved å fylle ut fastsatte formularer etc.

Begrepene signering, autentisering, sikring av integritet og konfidensialitet i bokstav b og e skal her forstås i samsvar med det innhold som legges i disse begrepene i NOU 2001: 10 Uten penn og blekk, se særlig s. 17 spalte 2 og vedlegg 4.

Under bokstav d brukes formuleringen «som kan benyttes». Her kunne man også brukt formuleringen «som skal benyttes», i det man ikke kan benytte andre produkter, tjenester og standarder enn de som ifølge kommende forskrifter kan benyttes. Når det mindre påbydende kan er foretrukket framfor skal, skyldes det ikke minst at private rettssubjekt ikke kan påbys å kommunisere elektronisk, og dette utgangspunktet blir bedre ivaretatt ved en kan-formulering.

Bokstav e klargjør at Kongen har kompetanse til å vedta regler om å sperre for elektronisk kommunikasjon for brukere - herunder private rettssubjekt - som misbruker sine sertifikater, krypteringsnøkler, koder og annet som dekkes av begrepet «data ment for signering, autentisering, sikring av integritet og konfidensialitet». Det følger implisitt av kompetansen til å vedta regler om sperring ved misbruk, at Kongen også kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som misbruk. At slik kompetanse foreligger, er likevel presisert. Forskriftshjemmelen åpner ikke opp for andre sanksjonsbestemmelser ved misbruk enn sperring. Andre sanksjoner ved misbruk kan imidlertid følge av andre bestemmelser, som f.eks. straffelovens regler om bedrageri og dokumentfalsk.

Til §§ 16 og 27

For allment om begrepet «uttrykkelig godtakelse» i fvl. §§ 16 annet ledd tredje punktum og 27 første ledd fjerde punktum vises til kapittel 2.5. Det sentrale er at uttrykket må forstås slik at det ikke skal foreligge noen rimelig tvil om at den private parten fullt ut har akseptert å motta elektronisk varsel etter fvl. § 16 eller elektronisk underretning etter § 27. Formuleringen legger bevisbyrden for at uttrykkelig godtakelse foreligger på den som vil gjøre gjeldende at parten har godtatt å motta disse meldingene elektronisk. Lovbestemmelsene foreskriver ingen særskilte formkrav, men slike kan vedtas i medhold av fvl. § 15 a.

Det følger ikke av fvl. § 16 annet ledd tredje punktum og 27 første ledd fjerde punktum at forvaltningen må kommunisere elektronisk når det foreligger uttrykkelig samtykke til slik kommunikasjon. Forvaltningen kan - dersom dette framstår som mest hensiktsmessig - fortsatt velge papirbaserte løsninger. Dette gjelder også i de tilfeller der forvaltningsorganet har teknisk utstyr for elektronisk kommunikasjon.

Kravet om uttrykkelig godtakelse innebærer at elektronisk varsling etter fvl. § 16 og elektronisk underretning etter § 27 til en part som ikke har avgitt et uttrykkelig samtykke, ikke kan regnes som lovlig varsel og underretning. Dette gjelder enten forvaltningsorganet feilaktig tror at uttrykkelig samtykke foreligger eller overser kravet om at slikt godtakelse skal foreligge.

I praksis kan det imidlertid skje at mottakeren av slike uhjemlede meldinger forholder seg aktivt til disse som om de var hjemlet, dvs. at parten uttaler seg innen den fristen som følger av det uhjemlede varsel etter § 16 eller klager innen den fristen som følger av den uhjemlede underretningen etter § 27. Partens aktive forhold til disse meldingene kan skyldes flere forhold, herunder at vedkommende ikke er klar over vilkåret om uttrykkelig samtykke eller at vedkommende er klar over dette, men likevel av praktiske grunner forholder seg til de uhjemlede meldingene som om de var i overensstemmelse med lovens krav. I slike tilfeller vil det objektivt sett foreligge saksbehandlingsfeil fra forvaltningens side. Men parten vil neppe - etter å ha mottatt uønskede vedtak fra førsteinstans eller klageinstans - kunne høres med at feilen i slike tilfelle må lede til ugyldighet. Når parten aktivt har forholdt seg til de uhjemlede meldingene som om de var hjemlede, må man regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. § 41.

Noe vanskeligere kan dette bli om parten rent faktisk mottar og leser slike uhjemlede elektroniske meldinger og deretter forholder seg passiv. Der passiviteten skyldes at parten ikke har merknader til forhåndsvarselet etter § 16 eller til vedtaket det underrettes om etter § 27, vil det normalt følge av fvl. § 41 at saksbehandlingsfeilen ikke kan lede til ugyldighet. Her kan det imidlertid oppstå bevisproblemer dersom forvaltningen påstår at passiviteten skyldes at parten aksepterte eller ikke hadde merknader til det vedkommende mottok melding om, mens parten hevder passiviteten skyldtes at han ventet på lovlig papirbasert varsel/underretning. Bevisbyrden ligger her på forvaltningen. En annen løsning vil undergrave kravet om uttrykkelig samtykke, fordi det kan medføre at parten på ett eller annet vis må forholde seg aktivt til uhjemlede elektroniske meldinger for å ikke risikere rettstap. En slik bevisbyrderegel vil dessuten fungere som en oppfordring for forvaltningen til å skaffe seg gode rutiner med hensyn til innhenting og sikring av at uttrykkelig samtykke foreligger.

Dette innebærer nok også at en part som mottar en uhjemlet elektronisk melding, som vet at meldingen er uhjemlet og som forstår at forvaltningen ikke er klar over den saksbehandlingsfeilen som er begått, til en viss grad kan spekulere i dette. Varselet etter § 16 kan f.eks. inneholde opplysninger om at forvaltningen vurderer å frata parten et gode som vedkommende ikke ønsker å miste. Etter hovedreglene om forhåndsvarsel kan ikke forvaltningen treffe det aktuelle enkeltvedtak dersom parten ikke er varslet, og parten kan derfor være interessert i å forbli i en uvarslet tilstand så lenge som mulig.

Her kan imidlertid reglene i fvl. § 16 tredje ledd bokstav c komme forvaltningen til unnsetning. Her sies det at forhåndsvarsling kan unnlates dersom «vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes». Man bør imidlertid være tilbakeholden med å anvende denne bestemmelsen, fordi det igjen kan føre til at kravet om uttrykkelig samtykke blir undergravet.

Dette følger også delvis av ordlyden i § 16 annet ledd tredje punktum, som taler om vilkårene for når det skriftlige forhåndsvarslet kan gis elektronisk. Bestemmelsen kommer derfor bare til anvendelse når det allerede er etablert at skriftlig forhåndsvarsel er påkrevd, det vil si at reglene i annet ledd fjerde punktum og tredje ledd ikke kommer til anvendelse.

Som et tillegg til vilkåret om uttrykkelig samtykke, følger det av både § 16 annet ledd og § 27 første ledd et vilkår om at mottakeren må ha «oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål». Dette kan synes temmelig selvsagt - en elektronisk melding kan ikke sendes dersom man ikke har noen mottakeradresse. I praksis må man derfor regne med at denne siden ved vilkåret vil bli oppfylt uten problemer. I dette vilkåret ligger det imidlertid også en bestemmelse om at forvaltningen bare kan oppfylle sin plikt til å varsle og underrette gjennom å benytte denne adressen parten har oppgitt. Parten - i praksis større bedrifter - får dermed samme mulighet som forvaltningen etter fvl. § 30 til å styre viktige elektroniske meldinger til en sentral adresse innenfor sin virksomhet.

De nærmere regler om hvilke kvitteringsløsninger som bør kreves ved varsel og underretning etter §§ 16 og 27, hører hjemme i forskrifter etter fvl. § 15 a. Det gjelder også for en nærmere regulering av risikoplassering for de tilfeller der det benyttede elektroniske kommunikasjonsutstyr svikter.

Til § 20

§ 20 fjerde ledd tredje punktum oppheves som en følge av at forvaltningsloven ved lov 15. desember 2000 nr. 98 ble tilført en legaldefinisjon av dokument, jf. § 2 første ledd bokstav f. Det er derfor ikke lenger nødvendig med en egen hjemmel for forskrifter om betaling for «dokumenter som gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form».

Til § 30

Begrepet elektronisk adresse krever neppe nærmere forklaring. En elektronisk adresse foreligger dersom et forvaltningsorgan har lagt ut et klageskjema på sin hjemmeside som klageren skal fylle ut og så «sende» til organet ved å klikke på en sendeknapp. En elektronisk adresse foreligger også ved angivelse av en e-postadresse.

En elektronisk klage vil bare være framsatt med fristavbrytende virkning når den er kommet frem til den elektroniske adressen som forvaltningsorganet har oppgitt. Alternativene postoperatør og offentlig tjenestemann med fullmakt, omfatter ikke elektroniske klager. Dette følger av ordene «for mottak av elektroniske klager», som klart angir at avgivelse til den oppgitte elektroniske adresse er den eneste mulige fristavbrytende avgivelsesmåte for elektroniske klager. Det innebærer antitetisk at avgivelse til andre elektroniske adresser som måtte tilhøre det aktuelle forvaltningsorgan - herunder avgivelse til den enkelte tjenestemanns e-postadresse - ikke er fristavbrytende. Dette gjelder selv om den aktuelle tjenestemann vil ha fullmakt til å motta papirbaserte klager, slik at en avgivelse av en papirklage til vedkommende vil være fristavbrytende. Likevel bør det være slik at det er fristavbrytende dersom en klage er sendt til klageorganets formelle adresse, selv om klagen skulle ha gått til det organ som fattet vedtaket. For nærmere kommentarer vises også til kap. 3.5.4.4.

Sammen med underretningen om enkeltvedtaket skal det etter fvl. § 27 tredje ledd bl.a. opplyses om klageinstans og «den nærmere fremgangsmåte ved klage». Dette omfatter at et forvaltningsorgan som kan motta elektroniske klager, også må angi den riktig elektronisk adresse for dette formål. Avgivelse av elektronisk klage til andre adresser enn den oppgitte, vil derfor være i strid med de opplysninger parten har mottatt ved underretningen om vedtaket.

Her kan man imidlertid tenke seg enkelte variasjoner, hvorav to typetilfeller skal nevnes:

1. Forvaltningsorganet kan f.eks. ha glemt å oppgi klageadresse sammen med underretningen. Om det til tross for dette er klart for parten at organet er teknisk i stand til å motta elektroniske klager, oppstår det et spørsmål om forvaltningsorganet kan praktisere regelen om én formell klageadresse like strengt.

2. En annen variant kan være at parten har mottatt elektronisk underretning om enkeltvedtaket, men underretningen har ikke den formelle klageadresse etter fvl. § 30 første punktum avslutningsvis som avsender. Underretningen kan f.eks. være sendt fra e-postadressen til den saksbehandler som behandlet saken. Spørsmålet som da kan oppstå er om parten må sjekke om avsenderadressen er den samme som den formelle klageadressen, eller om parten kan nøye seg med å bruke svar-funksjonen på sitt e-postsystem når elektronisk klage blir avgitt.

I eksempel a ønsker parten å sende klagen elektronisk, men har ingen elektronisk postadresse tilgjengelig. Vedkommende må derfor aktivt skaffe seg kunnskap om en slik adresse, og det synes ikke urimelig å kreve at parten da må gjøre såpass mange undersøkelser at vedkommende sikrer seg den formelle adressen etter § 30. I eksempel b kan man derimot se det slik at det er forvaltningen som eventuelt skaper problemene ved å sende underretning om et enkeltvedtak fra en annen elektronisk adresse enn den som skal benyttes ved klage. Forvaltningen må derfor også finne seg i at klagen avgis til samme adresse, og de problemer som måtte oppstå som følge av dette kan forvaltningen løse ved å innføre rutiner som sikrer at underretninger bare sendes fra den formelle klageadresse etter fvl. § 30.

For øvrig må bestemmelsen i fvl. § 30 leses i sammenheng med oppreisningsreglene i fvl. § 31, og i alle fall i en overgangsperiode bør forvaltningen legge seg på en liberal praksis overfor parter som av ulike grunner avgir elektroniske klager til uriktige adresser innenfor riktig organ.

Til § 32

For merknader til endringen i første ledd bokstav b vises her til kap. 3.5.4.3.3. Nærmere bestemmelser om hvilke tekniske løsninger som antas å oppfylle bestemmelsens krav til autentisering, vil bli gitt i forskrifter etter fvl. § 15 a, eller kan vedtas med hjemmel i disse forskriftene.

Endringen i tredje ledd innebærer at gjeldende bestemmelse om at telegrafisk klage uten ugrunnet opphold må bekreftes skriftlig, oppheves som foreldet og upraktisk.

Det nye fjerde ledd kan oppfattes som overflødig. Det følger av de faktiske forhold at ingen er i stand til å framsette en klage ad elektronisk vei overfor et forvaltningsorgan som ikke har satt seg i teknisk stand til å motta eller behandle en elektronisk melding. En elektronisk klage er dermed ikke framsatt overfor forvaltningsorganet, slik det kreves at klagen skal etter første ledd bokstav a. Hensynet til klarhet og informasjon gjør at bestemmelsen likevel forsvarer sin plass.

20.6 Lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten

Til § 20 nytt fjerde ledd

Nytt fjerde ledd fastsetter at tilbud og svar på tilbud om inntreden i kjøpetilbud til yngre barn kan sendes elektronisk dersom partene er enige om dette. Dette medfører at tilbudet kan sendes elektronisk til eldre barn (med bedre odelsrett) dersom disse har godtatt oversendelse ved hjelp av et elektronisk medium. Det er ikke tilstrekkelig etter bestemmelsen at den enkelte har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon i andre sammenhenger.

Skriftlighetskravet i første ledd vil fortsatt innebære et krav om at tilbud og svar gis ved hjelp av skrifttegn.

Til § 27 nytt sjette ledd

Departementet foreslår en bestemmelse om at leieavtalen kan settes opp elektronisk dersom partene er enige om det. Bestemmelsen gjør ingen begrensning i hver av partenes rett til å få avtalen satt opp skriftlig og få et underskrevet eksemplar av den. Bestemmelsen fastsetter at krav etter femte ledd om at en leieavtale skal inngås skriftlig, ikke er til hinder for at avtalen inngås ved hjelp av et elektronisk medium dersom partene er enige om det. Dette medfører at partene må ha godtatt at avtalen inngås elektronisk. Vilkåret i sjette ledd om at partene skal være enige, krever ikke at partenes godtagelse skal være uttrykkelig. Det er f.eks. ikke nødvendig at det i leieavtalen er tatt inn særskilt klausul om bruk av elektronisk kommunikasjon.

Når det gjelder bevisspørsmål knyttet til slik avtaleinngåelse, vises det til kapittel 20.4 foran.

20.7 Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling

Til § 2

Forslaget er nærmere begrunnet i kapittel 3.7.2. Det foreslås at forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd i et nytt tredje punktum skal tillate at påkrav kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Vilkåret er at skyldneren uttrykkelig skal ha godtatt bruk av slik kommunikasjon. Dette innebærer at skyldneren spesielt har godtatt at påkrav etter forsinkelsesrenteloven kan foretas ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Om uttrykket «uttrykkelig godtakelse» vises til kapittel 2.5.

20.8 Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven)

Til § 58 A nr 3 tredje punktum

Tredje punktum har fått et tillegg som sier at varsel om tidspunkt for fratreden ved midlertidig tilsettelse kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt. Tidligere måtte slikt varsel gis ved overlevering til arbeidstakeren personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakerens oppgitte adresse. Om uttrykket «betryggende metode» vises det til kapittel 20.1.

20.9 Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven)

Til § 1-17

Det foreslås en ny generell bestemmelse som klargjør at krav til skriftlighet i panteloven ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen er nærmere begrunnet i kapittel 3.15.

Til § 3-17

I panteloven § 3-17 første ledd om salgspant ved forbrukerkjøp foreslås et nytt annet punktum om at skriftlig avtale om salgspant kan inngås ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Vilkåret er at det er benyttet en betryggende metode for autentisering av salgspantavtalen. Det vises til behandlingen av bestemmelsen i kapittel 3.15.

20.10 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven)

Til § 12 tredje ledd

I følge barneloven § 12 skal farskapsforelegget sendes til den oppgitte faren i rekommandert brev. Loven inneholder en ufravikelig regel om forsendelsesmåte. Ut fra en naturlig språklig forståelse av «rekommandert brev» er begrepet ikke teknologinøytralt. Ettersom man ønsker å åpne for at farskapsforelegg også kan sendes elektronisk, må lovteksten justeres. Om uttrykket «betryggende metode» vises det til kapittel 20.1.

20.11 Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

Til § 7-2

Femte ledd annet punktum er nytt og stiller et krav om samtykke ved oversendelse av prospekt. Samtykket trenger ikke være uttrykkelig. For en generell drøftelse av forholdet mellom «uttrykkelig samtykke» og «ønske» vises det til kapittel 3.6.2. Det vises også til nærmere omtale i kapittel 10.2.1.

Til § 7-5

Paragrafen er ny. Den bygger på tilsvarende forslag til ny aksjelov og allmennaksjelov § 18-5 og forslag til ny selskapslov § 1-5. For en generell drøftelse av bakgrunnen for den valgte løsning vises det til kapittel 3.11.1.2, 3.11.1.3 og 3.11.2.1. Det vises også til nærmere omtale i kapittel 10.2.1.

20.12 Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak

Til § 1-1 nytt fjerde ledd

Forslaget til nytt fjerde ledd i § 1-1 presiserer at foretaksregisterlovens krav om underskrift ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Det samme gjelder også kravet om at klage, underretning eller lignende skal skje skriftlig. Forslaget innebærer ikke endringer hva realiteten angår.

Til § 4-3 andre ledd

§ 4-3 andre ledd oppheves. Det vises til departementets vurdering som fremgår av kapittel 4.5.1.

Til § 6-2 nytt femte ledd

Det fremgår av bestemmelsen at opplysninger som nevnt i rådsdirektiv 68/151/EØF skal kunngjøres elektronisk. Bestemmelsen er tatt inn for å harmonisere norsk rett med EU-retten og å etterleve Norges forpliktelse etter EØS-avtalen, og å rettslig likestille elektronisk kunngjøring med papirbasert kunngjøring. Bestemmelsen innebærer ikke at papirbasert kunngjøring kan unnlates. Elektronisk kunngjøring kommer i tillegg til, ikke i stedet for papirbasert kunngjøring.

20.13 Lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m.

Til § 3 a

Det foreslås en generell bestemmelse som ny § 3 a som skal regulere bruk av elektronisk kommunikasjon på kredittkjøpslovens anvendelsesområde. Bakgrunnen for forslaget er beskrevet i kapittel 3.7.4. Første ledd gjelder krav i eller i medhold av loven om at opplysninger skal gis skriftlig. Hvis kjøperen eller kontohaveren ønsker det, kan opplysningsplikten oppfylles ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som tilsvarende bestemmelse i finansavtaleloven § 8 første ledd. Annet ledd gjelder inngåelse av avtale ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Vilkårene for dette er at avtalen i sin helhet skal være tilgjengelig for kjøperen eller kontohaveren (bokstav a) og at det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avtalens innhold (bokstav b). Annet ledd har sin parallell i finansavtaleloven § 8 annet ledd.

20.14 Lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)

Til § 1-5

Det foreslås en ny generell bestemmelse om adgangen til å bruke elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og selskapsdeltakerne. Første ledd gjelder adgangen for selskapet til å bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger og varsler mv. til deltakerne, mens annet ledd gjelder adgangen for deltakerne til å bruke elektronisk kommunikasjon når de skal gi meldinger og varsler mv. til selskapet. Bestemmelsen er nærmere begrunnet i kapittel 3.11.2.1.

Til § 2-11

Det foreslås et nytt fjerde punktum i tredje ledd som innebærer at det kan benyttes elektronisk kommunikasjon ved fremleggelse av fullmakt eller tilkjennegivelse av standpunkter etter tredje ledd første punktum. Forutsetningen er at det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avsenderen. Bestemmelsen er nærmere begrunnet i kapittel 3.11.2.2.

Til § 2-30

Det foreslås en presisering i tredje ledd første punktumom at anmodning til kreditorene som nevnt i bestemmelsen, skal være på papir, se nærmere kapittel 3.11.2.2.

Til § 2-35

Det foreslås en presisering i annet ledd første punktumom at anmodning til kreditorene som nevnt i bestemmelsen, skal være på papir, se nærmere kapittel 3.11.2.2.

Til § 3-4

Bestemmelsen åpner for elektronisk tegning av selskapsandeler, se nærmere kapittel 3.11.2.2.

Til § 3-27

Det foreslås et nytt annet punktum i annet ledd, se nærmere kapittel 3.11.2.2.

20.15 Lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring

Til § 5 andre ledd

Forslaget til endring i § 5 medfører at påkrav om manglende årsgebyr også kan sendes elektronisk dersom dette kan gjøres på en betryggende måte. Bestemmelsen innebærer således en rettslig likestilling mellom påkrav som sendes i rekommandert brev, som i dag, og elektronisk. For øvrig vises det til kapittel 4.5.2. Om uttrykket «betryggende metode» vises det til kapittel 20.1.

20.16 Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav

Til § 9

Forslaget til endring av inkassoloven § 9 første ledd bokstav a presiserer at skriftlighetskravet innebærer at inkassovarselet skal sendes på papir. Forslaget er nærmere behandlet i kapittel 3.13.

Til § 10

Inkassoloven § 10 første ledd første punktumforeslås endret slik at det fremgår uttrykkelig at betalingsoppfordring skal sendes på papir. Forslaget er behandlet i kapittel 3.13.

20.17 Lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet

Til ny § 49 a første ledd, første punktum

Forslaget til ny § 49 a første ledd, første punktum presiserer at krav i disiplinærloven eller i forskrifter gitt i medhold av denne om at forklaringer, rapporter, meddelelser, samtykke eller annet skal være skriftlig, ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. For øvrig vises det til fremstillingen i kapittel 6.5.2.2.

Til ny § 49 a første ledd, annet punktum

I forslaget til paragrafens første ledd, annet punktum, presiseres at krav om rekommandert brev ikke skal være til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom det benyttes en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt. Denne formuleringen innebærer at det rettslige hinderet «rekommandert brev» er fjernet, men at det forutsettes at det benyttes en betryggende metode som ivaretar hensynene bak kravet om rekommandert brev. Om uttrykket «betryggende metode» vises det til kapittel 20.1.

Til ny § 49 annet ledd

Forslaget til nytt fjerde ledd sier at bruk av elektronisk kommunikasjon når et forvaltningsorgan skal gi underretning om et vedtak, kun er tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette. Bakgrunnen for dette vilkåret fremgår av fremstillingen i kapittel 6.5.2.2.

20.18 Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling

Til § 2-3

Første ledd annet punktum er nytt. Eiendomsmegler må kunne kreve at eiendomsmeglerbrevet utstedes på papir. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.2.2.

Til § 3-2

Første ledd annet punktum er nytt. Kunden må kunne kreve at oppdragsblanketten utstedes på papir. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.2.2.

Til § 3-8

Annet ledd tredje punktum er nytt. Elektronisk kjøpekontrakt forutsetter uttrykkelig samtykke fra begge parter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.2.2.

20.19 Lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring

Til § 15

Forslaget til nytt annet punktum i annet ledd gir forslaget til ny § 20-3 i forsikringsavtaleloven tilsvarende anvendelse for yrkesskadeforsikringsloven. Det vises til kapittel 3.12.2 og til merknaden til forsikringsavtaleloven § 20-3 nedenfor i kapittel 20.18.

20.20 Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler

Til § 20-3

Det foreslås en ny generell bestemmelse om bruk av elektronisk kommunikasjon. Forslaget er nærmere beskrevet i kapittel 3.12.1. Bestemmelsen foreslås plassert i del C som gir fellesregler for del A (skadeforsikringsdelen) og del B (personforsikringsdelen). Bestemmelsen setter vilkår for selskapets bruk av elektronisk kommunikasjon. Forsikringstakerens eller sikredes bruk av elektronisk kommunikasjon overfor selskapet er ikke underlagt særskilte vilkår. Selskapets bruk av elektronisk kommunikasjon skal være uttrykkelig godtatt av den som skal motta dokumentet (forsikringstakeren eller sikrede). Dette gjelder for informasjon som er underlagt skriftlighetskrav i loven, men også for andre bestemmelser i loven om at det skal gis eller sendes opplysninger, melding, varsel eller liknende. Vilkåret er satt for at den som skal motta dokumentet, skal gjøres oppmerksom på at viktig informasjon om forsikringsforholdet kan komme inn på vedkommendes elektroniske meldingsmottak. Kravet om uttrykkelig godtakelse innebærer at den som skal motta dokumentet skal ha akseptert et særskilt utskilt vilkår om bruk av elektronisk kommunikasjon. Vilkåret «uttrykkelig godtatt» er nærmere behandlet i kapittel 2.5.

20.21 Lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger (bygdeallmenningsloven)

Til § 2-4

Departementet foreslår en endret ordlyd der henvisningen til at forpaktningsavtalen skal være skriftlig fjernes. Vilkår for bruksrett i forpaktningsforhold er etter bestemmelsen likevel knyttet til at forpaktingsloven oppfyller formkravene som forpaktningsavtalen stiller. Endringen innebærer derfor ikke at bestemmelsens innhold blir endret. Det vises nærmere til omtalen under kapittel 5.5.2.

Til § 2-5

Bestemmelsen foreslås endret slik at det ikke lenger stilles krav om at underretningen om eierskifte m.v. til allmenningsstyret skal være skriftlig. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 5.5.2.

20.22 Lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene (statsalmenningsloven)

Til § 2-4

Bestemmelsen er tilsvarende som § 2-4 i bygdeallmenningsloven. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen ovenfor i kapittel 20.19.

Til § 2-5

Bestemmelsen er tilsvarende som § 2-5 tredje ledd i bygdeallmenningsloven. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen ovenfor i kapittel 20.19.

20.23 Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven)

Til § 7

Annet ledd annet punktum er ny. Bestemmelsen forutsetter uttrykkelig aksept. For en generell vurdering av krav til uttrykkelig aksept vises det til kapittel 2.5 og 3.6.2. Forvaltningsloven § 16 får også anvendelse. Det vises til nærmere omtale av forvaltningsloven § 16 i kapittel 20.5. Det vises for øvrig til kapittel 10.2.3.

20.24 Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)

Til § 101 a

Bakgrunnen for forslaget er beskrevet i kapittel 3.16.1. Det foreslås en bestemmelse om bruk av elektronisk kommunikasjon som skal gjelde for kapittel 5 om partrederi. Bestemmelsen fastsetter at krav om tilkjennegivelse, underretning, varsel eller liknende ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom partene uttrykkelig har godtatt dette. Kravet om uttrykkelig godtakelse er behandlet i kapittel 2.5.

20.25 Lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar

Til § 5 tredje ledd

Bakgrunnen for endringen er beskrevet i kapittel 3.8.4. Bestemmelsen klargjør at skriftlighetskravene i loven §§ 10, 12 og 13 ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen setter som vilkår for bruk av elektronisk kommunikasjon at partene skal være enige (samde) om dette. Vilkåret er satt for at partene skal gjøres oppmerksom på at meldinger med innhold angitt i de aktuelle bestemmelser kan komme inn på partenes elektroniske meldingsmottak. Bestemmelsen krever ikke at partenes godtakelse av bruk av elektronisk kommunikasjon skal være uttrykkelig. Forholdet mellom partene gjør det ikke påkrevet med en slik kvalifikasjon. Det er derfor ikke nødvendig at partenes enighet kommer til uttrykk gjennom aksept av et særskilt utskilt vilkår om bruk av elektronisk kommunikasjon. Det vises for øvrig til kapittel 2.5.

20.26 Lov 23. februar 1996 om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner

Til ny § 1 a første ledd

Forslaget til første ledd presiserer at krav i loven eller i forskrifter gitt i medhold av denne om at kontrakt, erklæring, klage eller annet skal være skriftlig, ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. For øvrig vises det til fremstillingen i kapittel 6.5.2.3.

Til ny § 1 a annet ledd

Forslaget til annet ledd sier at bruk av elektronisk kommunikasjon når et forvaltningsorgan skal gi underretning om et vedtak, kun er tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette. Bakgrunnen for dette vilkåret fremgår av fremstillingeni kapittel 6.5.2.3.

20.27 Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v av finansinstitusjoner

Til § 2-3

Tredje punktum er ny. Det stilles krav om samtykke. Samtykket trenger ikke være uttrykkelig. For en generell drøftelse av forholdet mellom «uttrykkelig samtykke» og «ønske» vises det til kapittel 3.6.2.3. Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 10.2.4.

Til § 4-12

Første ledd tredje punktum er ny. Det stilles krav om uttrykkelig samtykke. For en generell drøftelse av begrepet «uttrykkelig samtykke» vises det til kapittel 2.5 og 3.6.2. For øvrig vises det til kapittel 10.2.4.

Til § 4-13.

Annet ledd tredje punktum er ny. Det stilles krav om uttrykkelig samtykke. For en generell drøftelse av begrepet «uttrykkelig samtykke» vises det til kapittel 2.5 og 3.6.2. For øvrig vises det til kapittel 10.2.4.

20.28 Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste

Til § 6 a

Det foreslås en ny generell regel som regulerer adgangen til å bruke elektronisk kommunikasjon i tomtefesteforhold. Forslaget er nærmere omtalt i kapittel 3.8.5. Bestemmelsens første ledd klargjør at krav til skriftlighet i loven ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Vilkåret for bruk av elektronisk kommunikasjon er at partene skal være enige (samde) om dette. Vilkåret om enighet er satt for at partene skal gjøres oppmerksom på at meldinger med innhold angitt i de aktuelle bestemmelser kan komme inn på partenes elektroniske meldingsmottak. Bestemmelsen krever ikke at partenes godtakelse av bruk av elektronisk kommunikasjon skal være uttrykkelig. Forholdet mellom partene gjør det ikke påkrevet med en slik kvalifikasjon. Det er derfor ikke nødvendig at partenes enighet kommer til uttrykk gjennom aksept av et særskilt utskilt vilkår om bruk av elektronisk kommunikasjon. Det vises for øvrig til kapittel 2.5. Annet ledduttaler at krav i loven om at avtale skal settes opp skriftlig ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Også her er det et vilkår at partene er enige om at avtalen kan settes opp på denne måten.

20.29 Lov 13. juni 1997 nr. 42 om kystvakten

Til ny § 2 a første og annet ledd

Forslaget til § 2 a første og annet ledd sier at bruk av elektronisk kommunikasjon når et forvaltningsorgan skal gi underretning om et vedtak, kun er tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette. Bakgrunnen for dette vilkåret fremgår i kapittel 6.5.2.4.

20.30 Lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova)

Til § 6 a

Det er redegjort nærmere for forslaget i kapittel 3.7.9. Bestemmelsen er en generell bestemmelse som klargjør at lovens skriftlighetskrav ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Vilkåret er at forbrukeren uttrykkelig har godtatt dette. Dette innebærer at forbrukeren skal akseptere en særskilt utskilt klausul om bruk av elektronisk kommunikasjon. Det vises for øvrig til kapittel 2.5.

20.31 Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

Til § 4-26

Det foreslås en presisering i tredje ledd annet punktumom at tilbud etter bestemmelsen skal være på papir. Det er med andre ord ikke adgang til å benytte elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen gjør dermed et unntak fra den foreslåtte bestemmelsen i § 18-5 første ledd, som åpner for at selskapet kan bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger og varsler mv. til aksjeeierne. Forslaget er nærmere begrunnet i kapittel 3.11.1.2.3.

Til § 5-2

Det foreslås et nytt annet punktum i annet ledd. Forslaget går ut på at dersom en aksjeeier skal møte ved fullmektig på generalforsamlingen, kan fullmakten legges frem ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Forutsetningen er at det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avsenderen. Forslaget er begrunnet i kapittel 3.11.1.5.

Til § 10-7

I et nytt tredje punktum i første leddforeslås en bestemmelse som åpner for elektronisk tegning av aksjer i forbindelse med kapitalforhøyelse. På grunn av henvisningen til § 10-7 i § 11-5 får endringen også betydning for adgangen til å bruke elektronisk kommunikasjon ved tegning av lån som nevnt i § 11-1. Forslaget er nærmere begrunnet i kapittel 3.11.1.4.

Til § 10-18

I et nytt annet punktum foreslås at adgangen til elektronisk tegning av aksjer etter § 10-7 første ledd tredje punktum også gjøres gjeldende ved kapitalforhøyelse på grunnlag av styrefullmakt. Se merknaden til § 10-7.

Til § 18-5

Det foreslås en ny generell bestemmelse som regulerer adgangen til å bruke elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne. Bruk av elektronisk kommunikasjon ved varlser og meldinger mv. fra selskapet til aksjeeierne er regulert i første ledd, se nærmere kapittel 3.11.1.2. Bruk av elektronisk kommunikasjon ved varsler og meldinger mv. fra aksjeeierne til selskapet er regulert i annet ledd, se nærmere kapittel 3.11.1.3. Når det gjelder varsler og meldinger mv. som faller utenfor virkeområdet for § 18-5, se kapittel 3.11.1.5.1 hvor det er lagt til grunn at § 18-5 ikke er ment å skulle tolkes antitetisk.

20.32 Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

Til § 4-25

Den foreslåtte endringen i tredje ledd annet punktum er av samme art som den foreslåtte endringen av aksjeloven § 4-26. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen ovenfor i kapittel 20.31.

Til § 5-2

Det vises til merknaden til forslaget om den tilsvarende endringen av aksjeloven § 5-2 i kapittel 20.31.

Til § 10-7

Det vises til merknaden til forslaget om den tilsvarende endringen av aksjeloven § 10-7 i kapittel 20.31.

Til § 18-5

En tilsvarende bestemmelse er foreslått i aksjeloven § 18-5. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen i kapittel 20.31.

20.33 Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel

Til § 5-11

Annet ledd fjerde punktum er ny. Bestemmelsen innebærer et krav om bruk av papirformat ved offentliggjøring av prospekt. Det presiseres at det ikke er noe til hinder for elektronisk offentliggjøring i tillegg. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.2.5.

20.34 Lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste

Til § 3 nytt annet ledd:

Om bakgrunnen for denne bestemmelsen henvises til kapittel 6.5.2.5.

Til § 6 nytt tredje ledd

Om bakgrunnen for dette vilkåret henvises til fremstillingen ovenfor kapittel 6.5.2.5.

20.35 Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven)

Til § 3-7

Tredje ledd tredje punktum er ny. Det stilles krav til den elektroniske meldingen. Meldingen må være egnet til å autentisere avsender og kravets innhold. Det vil si at det skal være mulig å identifisere avsender og dataintegriteten skal sikres. For en nærmere beskrivelse av begrepsbruken vises det til kapittel 2.2.1. Det stilles videre et vilkår om at mottager kan forbeholde seg retten til å angi en e-postadresse. For generelt om bakgrunnen for dette kravet vises det til kapittel 3.11.1.3. For øvrig vises det til kapittel 10.2.6.

20.36 Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Til § 5-3

Annet ledd tredje punktum er ny. Det stilles krav til den elektroniske dokumentasjonen. Dokumentasjonen må være egnet til å autentisere den ansvarlige og kravets innhold. Det vil si at det skal være mulig å identifisere den revisor som er ansvarlig for dokumentasjonen og dataintegriteten skal sikres slik at det ikke i ettertid skal være mulig å endre på innholdet. For en nærmere beskrivelse av begrepsbruken vises det til kapittel 2.2.1. Det må være mulig å oppbevare dokumentasjonen i lang tid. Hvor lang tid kan ikke angis her, men det vil i alle fall si mer enn ti år. For øvrig vises det til kapittel 10.2.7.

Til § 5-4

Annet punktum er ny. Det stilles krav til den elektroniske meldingen. Meldingen må være egnet til å autentisere avsender og kravets innhold. Det vil si at det skal være mulig å identifisere avsender og dataintegriteten skal sikres. For en nærmere beskrivelse av begrepsbruken vises det til kapittel 2.2.1. Det må være mulig å oppbevare dokumentasjonen i lang tid. Hvor lang tid kan ikke angis her, men det vil i alle fall si mer enn ti år. For øvrig vises det til kapittel 10.2.7.

Til § 7-1

Tredje ledd annet punktum er ny. Det stilles krav om uttrykkelig samtykke. For en generell drøftelse av begrepet «uttrykkelig samtykke» vises det til kapittel 2.5 og 3.6.2. For øvrig vises det til kapittel 10.2.7.

Til § 10-2

Tredje punktum er ny. Det stilles krav til den elektroniske meldingen. Meldingen må være egnet til å autentisere avsender og dokumentets innhold. Det vil si at det skal være mulig å identifisere avsender og dataintegriteten skal sikres. For en nærmere beskrivelse av begrepsbruken vises det til kapittel 2.2.1. Det vises for øvrig til kapittel 10.2.7.

20.37 Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

Til ny § 1-8

Bestemmelsen presiserer at psykisk helsevernlovens eller forskriftenes krav om skriftlighet eller underskrift ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Det er en forutsetning at slik elektronisk kommunikasjon skjer på en sikker måte som ivaretar kravet til konfidensialitet og autentisitet. Kravet til konfidensialitet innebærer at bestemmelsene om taushetsplikt må kunne overholdes. Taushetsplikten er ikke bare en passiv plikt til å tie, men er også en aktiv plikt til å hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon. Med autentisitet menes at avsenders identitet kan verifiseres. Dersom elektronisk kommunikasjon skal brukes overfor pasienter eller deres nærmeste, må disse uttrykkelig ha godtatt dette.

20.38 Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Til § 2-5

Annet ledd annet punktum endres. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. Det stilles krav til den elektroniske oversendelsen. Meldingen må være egnet til å autentisere avsender og dokumentets innhold. Det vil si at det skal være mulig å identifisere avsender og dataintegriteten skal sikres. For en nærmere beskrivelse av begrepsbruken vises det til kapittel 2.2.1. Det vises for øvrig til kapittel 10.2.8.

Til § 2-8

Annet ledd annet og tredje punktum er nytt. Utgangspunktet om at elektronisk kommunikasjon kan benyttes med mindre annet er uttrykkelig uttalt presiseres i bestemmelsen. Bestemmelsen skiller videre mellom informasjon av betydning for arbeidstakers pensjonsrettigheter og mer generell informasjon fra foretaket om pensjonsordningen. De krav til informasjon fra foretaket som allerede følger av første ledd gjør etter departementets vurdering ytterligere krav om at elektronisk kommunikasjon bare kan sendes dersom dette er ønskelig overflødig med mindre den elektroniske kommunikasjonen er av betydning for arbeidstakers pensjonsrettigheter. I tilfelle forutsettes uttrykkelig samtykke. For nærmere om krav til uttrykkelig samtykke vises det til kapittel 2.5 og 3.6.2. Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 10.2.8.

Til § 4-7

Annet ledd tredje punktum er nytt. Fripolise kan utstedes elektronisk dersom arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette. For nærmere om krav til uttrykkelig samtykke vises det til kapittel 2.5 og 3.6.2. Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 10.2.8.

20.39 Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Til § 2-7

Det vises til omtalen av forslaget til lov om foretakspensjon § 2-8 annet ledd nytt annet og tredje punktum.

Til § 6-2

Første ledd nytt fjerde punktum er nytt. Pensjonskapitalbeviset kan utstedes elektronisk dersom arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette. For nærmere om krav til uttrykkelig samtykke vises det til kapittel 2.5 og 3.6.2. Det vises for øvrig til kapittel 10.2.9.