9 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
9.1 Innledning
Departementet sendte 15. januar 2001 ut et høringsnotat til følgende høringsinstanser:
Departementene
Aetat
Akademikerne
Akademikernes Fellesorganisasjon
Arbeidsdirektoratet
Arbeidsretten
Begravelsesbyråenes Forening - Norge
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske lægeforening
Den norske tannlegeforening
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
ESSO Norge AS v/jur.kontor
Finansieringsselskapenes Forening
Forbrukerrådet, Forbrukerombudet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Huseiernes Landsforbund
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Leieboerforeningen i Oslo LO v/juridisk avdeling
Norges Bedriftsforbund
Norges Huseierforbund
Norsk Hydro
Norsk Lærerlag
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Oljedirektoratet
Riksmeklingsmannens kontor
Shell AS Norske v/jur.kontor
Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI
Statens pensjonskasse
Statoil v/jur.kontor
Trondheim Leieboerforening
Yrkesorganisasjonens Sentralforbund
Høringsfristen ble satt til 01.03.01. Det kom inn 24 uttalelser. Merknader i høringsuttalelsene som knytter seg til de konkrete endringsforslagene vil bli omtalt under drøftingen av de bestemmelsene som uttalelsene berører.
9.2 Regelverk som ikke foreslås endret i denne omgang
9.2.1 Pågående prosjekter
Departementet har vurdert mesteparten av sitt regelverk med henblikk på eventuelle endringer for at regelverket skal likestille elektronisk kommunikasjon med papirkommunikasjon der det ikke er spesielle hensyn som taler mot dette. Vurderingen har ikke omfattet regelverk innenfor områder der det er planlagt eller pågår arbeid med å revidere regelverket. På Arbeids- og administrasjonsdepartementets område gjelder dette:
Lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) med forskrifter.
Ved kgl. res. 23. november 1999 ble det oppnevnt et lovutvalg som har fått som mandat å foreta en fullstendig revisjon av konkurranselovgivningen.
Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) §§ 58 A og 61 mv.
Arbeidsmiljøloven §§ 58 A og 61 mv. inneholder særlige prosessregler i tilknytning til tvister om henholdsvis lovligheten av midlertidig tilsetting og sakligheten av oppsigelse. I denne forbindelse er det oppstilt visse dokumentasjonskrav som kan tenkes å ikke tilfredsstille kravet om teknologinøytralitet.
I og med at gjennomgang av prosesslovgivningen generelt er holdt utenfor eRegelprosjektet i denne omgang og vil bli gjennomført som et eget prosjekt senere, anser departementet det mest hensiktsmessig å utsette gjennomgang av arbeidsmiljølovens prosessregler og i stedet foreta denne i sammenheng med gjennomgangen av den øvrige prosesslovgivningen.
Lov 21. mai 1971 nr 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov 14. juni 1974 nr 39 om eksplosive varer og lov 5. juni 1987 nr 26 om brannvern
Det skal i løpet av våren 2001 fremmes en Ot.prp. med forslag om å samle disse tre lovene i en ny lov om brann- og eksplosjonsvern. Lovforslaget baseres på NOU 1999:4 (ny lov om brann og eksplosjonsvern) og er planlagt satt i kraft fra 1. januar 2002. Den nye loven skal ikke inneholde hindringer for elektronisk kommunikasjon, men anerkjenne både papirbasert og elektronisk kommunikasjon på samme vilkår. Forskriftene gitt med hjemmel i de tre lovene blir gjennomgått i forbindelse med lovarbeidet. I denne sammenheng fjernes også de eventuelle hindringer for elektronisk kommunikasjon som foreligger i dag. Forskriftsendringene skal tre i kraft fra samme tid som den nye loven.
9.3 Regelverk som allerede åpner for elektronisk kommunikasjon
9.3.1 Innledning
I kartleggingsfasen gikk Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennom alt det øvrige regelverk under departementets ansvarsområde. Det ble avdekket at mesteparten av regelverket allerede åpner for elektronisk kommunikasjon. Departementet anser det ikke nødvendig med noen særskilt presisering av dette i de aktuelle lovene. Dette ble det orientert om i høringsbrevet av 15. januar 2001. Det kom ikke særskilte innvendinger fra høringsinstansene.
I høringsbrevet omtalte likevel departementet visse lov- og forskriftsbestemmelser med ord og uttrykk hvor det hadde budt på en viss tvil om elektronisk kommunikasjon kunne anvendes. Dette gjaldt:
Lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak (pristiltaksloven) § 3
I henhold til pristiltaksloven § 3 plikter enhver å gi kontrollmyndighetene etter bestemmelsen de opplysninger og de dokumenter disse myndighetene krever for å utføre sine gjøremål etter loven. Opplysninger kan kreves skriftlig eller muntlig. Det ble konkludert med at verken dokumentbegrepet eller skriftlighetskravet i seg selv stenger for elektronisk kommunikasjon. Av bevishensyn kan det imidlertid være nødvendig at dokumenter som utleveres er originale, f. eks. en faktura som verifisering av en innkjøpspris. Skal dokumentet overføres elektronisk forutsetter det i så fall at det finnes utstyr og systemer som gjør at det etter fremsendelse kan karakteriseres som originalt, eller har samme bevisverdi.
Lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger §§ 10 og 11.
Husleie for førkrigsboliger i Trondheim og Oslo er regulert. Den regulerte leien kalles høyeste lovlige leie. I tillegg til høyeste lovlige leie kan utleier etter §§ 10 og 11 i noen grad «kreve» vederlag av leietaker for utgifter han har hatt til vedlikehold. Det må ikke «reises krav om» betaling av tillegg til leien før leieren har «fått oppgave» over utleiers utgifter. Selve uttrykksmåten i bestemmelsen er teknologinøytral. Da både det å sende og motta et pengekrav gir rettsvirkninger for avsender og mottaker kan det imidlertid være grunn til å kreve at betalingsoppfordring og dokumentasjon for berettigelsen av pengekravet bare kan kommuniseres elektronisk hvis leier og utleier har eksplisitt avtale om elektronisk kommunikasjon.
Lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting §§ 12, 13 og 14
Her er begrepet «melding» brukt flere ganger. Departementet tolker dette begrep slik at det ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon og at det derfor ikke anses nødvendig å gjøre endringer i disse bestemmelsene.
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 4-8
Her fremgår det at en arbeidssøker må melde seg til Aetat for å ha rett til dagpenger. Denne bestemmelsen må forstås slik at den ikke hindrer elektronisk kommunikasjon.
Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven)
Arbeidsmiljøloven med forskrifter inneholder i en rekke bestemmelser krav om at det skal inngås skriftlig avtale eller utarbeides andre skriftlige dokumenter. I noen tilfeller er det presisert at dokumentet skal være underskrevet av en eller flere parter. Skriftlighetskravet i dette regelverket er, med unntak av noen få bestemmelser som er beskrevet særskilt i proposisjonen, ikke knyttet opp mot noen nærmere form, og er etter departementets oppfatning å oppfatte som teknologinøytralt. Også kravet om signatur vurderes å være teknologinøytralt, i og med at det innen kort tid vil bli mulig å anvende elektronisk signatur i tilknytning til elektroniske dokumenter.
Utover det som er særlig redegjort for i proposisjonen inneholder ikke arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter bestemmelser som anses å være til hinder for elektronisk kommunikasjon.
Lov 14. desember 1973 nr 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.
Det er forskjellige bestemmelser i forskriften til lønnsgarantiloven om søknader og fremleggelsen av disse fra arbeidstaker og bostyrer som stiller krav om signatur. Blant annet stilles det krav om at arbeidstaker skal underskrive sin lånesøknad. Videre stilles det krav om at bostyrer med sin underskrift går god for de opplysninger som oppgis om boet. Kravet om signatur vurderes å være teknologinøytralt, i og med at det innen kort tid vil bli mulig å anvende elektronisk signatur i tilknytning til elektroniske dokumenter. Departementet anser det derfor ikke nødvendig å foreslå endringer på dette området.
Det kom ikke særskilte innvendinger fra høringsinstansene på disse vurderinger.
9.3.2 EØS-regelverk
Mulige hindringer for elektronisk kommunikasjon i lover og forskrifter som gjennomfører EØS-regelverk er kartlagt, men ikke vurdert fjernet, da det ikke er aktuelt med en ensidig norsk endring av slike bestemmelser.
9.4 Regelverk som hindrer elektronisk kommunikasjon, men som ikke skal endres
Man har identifisert to bestemmelser som hindrer elektronisk kommunikasjon, men hvor departementet har funnet at det ikke er hensiktsmessig å åpne for slik kommunikasjon. Det gjelder lov 4. februar 1977 om arbeidsvern og arbeidsmiljø § 57 og lov 28. februar 1997 om folketrygd §4-8
9.4.1 Lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) § 57 nr 2
Etter § 57 nr 2 skal oppsigelse fra arbeidsgiverens side skje skriftlig, og leveres personlig til arbeidstaker eller sendes i rekommandert brev. Denne bestemmelsen åpner etter sin ordlyd ikke for at en oppsigelse kan skje elektronisk. Bestemmelsens formål er å sikre at oppsigelsen kommer frem til rette vedkommende og at det i ettertid skal kunne påvises når oppsigelsen ble mottatt. Vi legger til grunn at slik bekreftelse også vil kunne oppnås ved bruk av elektronisk kommunikasjon.
Kravet om personlig overlevering eller rekommandert sending har imidlertid også den funksjon at arbeidsgiver får tid og anledning til å tenke seg om før oppsigelse gis, noe som kan bidra til å forhindre overilte og lite gjennomtenkte oppsigelser. Etter departementets oppfatning er det grunn til å frykte at terskelen for å gi en ikke grundig nok gjennomtenkt oppsigelse vil kunne bli lavere dersom arbeidsgiver med et tastetrykk kunne sende oppsigelse til en ansatt per e-post. Det vises også til at en oppsigelse er et budskap som er av en meget «alvorsfylt» karakter på grunn av de konsekvenser dette vanligvis vil innebære for arbeidstakeren. Det å motta oppsigelse vil av den grunn kunne oppleves som en stor følelsesmessig belastning. Et budskap av denne art bør derfor av hensyn til arbeidstakeren gis i en form som er forenlig med alvoret i budskapet. Etter hvert som bruk av elektronisk kommunikasjon blir mer vanlig og kommunikasjonsformene utvikles, kan det tenkes at e-post eller lignende ordninger i større grad vil bli å anse som anvendelig også for formidling av denne typen budskap. Foreløpig anser departementet imidlertid ikke elektronisk kommunikasjon som egnet til formidling av oppsigelse av en arbeidstaker.Etter departementets mening er de ovennevnte hensynene så tungtveiende at kravet om personlig overlevering til arbeidstaker eller oversendelse ved rekommandert brev bør opprettholdes.
9.4.2 Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 4-8 tredje ledd
Det fremgår her at Aetat kan bestemme at et medlem skal møte utenom fastsatte meldingsdager. I § 4-20 i samme lov er det videre gitt hjemmel til å ilegge sanksjoner dersom medlemmet etter innkalling unnlater å møte til konferanse. Formålet med disse bestemmelsene er at Aetat skal kunne følge opp medlemmene som mottar dagpenger ut over det som er mulig gjennom skriftlig kommunikasjon og kommunikasjon pr. telefon. Dette formålet kan derfor ikke oppfylles ved elektronisk kommunikasjon som skjer skriftlig. Departementet ønsker å opprettholde Aetats mulighet til å innkalle medlemmer til konferanse, og vil derfor ikke foreslå endringer i disse bestemmelsene.
Det er i høringsomgangen ikke kommet motforestillinger mot disse vurderinger.
9.5 Regelverk som foreslås endret
9.5.1 Lov 4.februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøloven)
9.5.1.1 Høringsforslaget
Etter arbeidsmiljøloven § 58 A nr 3 har en arbeidstaker som har vært midlertidig tilsatt i mer enn ett år krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. På samme måte som ved oppsigelse etter § 57 nr 2 skal varselet skje skriftlig, og leveres personlig til arbeidstaker eller sendes i rekommandert brev. Unnlatelse av å gi varsel medfører at arbeidsgiver ikke kan kreve fratreden før en måned etter at varsel er gitt. I likhet med § 57 nr 2 åpner denne bestemmelsen etter sin ordlyd ikke for at en oppsigelse kan skje elektronisk.
I motsetning til en oppsigelse innebærer imidlertid et slikt varsel ikke i seg selv opphør av eller noen formell endring av et arbeidsforhold. Varselet har kun til formål å orientere/påminne arbeidstakeren om et fratredelsestidspunkt som er avtalt på forhånd. De argumenter som kan anføres mot å legge til rette for bruk av elektronisk kommunikasjon ved oppsigelse av en arbeidstaker er derfor ikke like relevante i dette tilfellet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslo derfor at det skulle åpnes for bruk av elektronisk kommunikasjon ved varsel til arbeidstakeren etter arbeidsmiljøloven § 58 A nr 3.
Det ble lagt frem følgende forslag til § 58 A nr 3 nytt tredje og fjerde punktum: «Slikt varsel skal leveres til arbeidstakeren personlig, sendes i rekommandert brev til arbeidstakerens oppgitte adresse eller tilsendes arbeidstakeren på annen påviselig måte. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at varsel kan sendes elektronisk.»
9.5.1.2 Høringsinstansenes merknader
Justisdepartementet slutter seg til at det er behov for en uttrykkelig fremheving av adgangen til å bruke elektronisk kommunikasjon i relasjon til § 58 A nr 3, men er usikker på om uttrykksmåten «på annen påviselig måte» er tjenlig. Departementet mener formuleringen er upresis og lite klargjørende med hensyn til hvilke andre påviselige fremgangsmåter enn de som er konkret angitt som kan benyttes. Justisdepartementet antar at en utvidelse av bestemmelsen bør knyttes konkret til bruk av elektronisk kommunikasjon, og at vilkårene for bruk av slik kommunikasjon bør fremgå av loven. Det bør uttales i loven at det skal benyttes en betryggende metode for å sikre at underretningen er mottatt. Dermed gjøres det klart at det kreves bruk av elektronisk signatur eller lignende for at slike meldinger skal kunne sendes elektronisk med rettslig virkning. Hensynet til rettsikkerhet samt rettstekniske hensyn taler for en slik presisering.
Utover dette er det ikke kommet kommentarer til forslaget i høringsrunden.
9.5.1.3 Departementets vurdering og forslag til endringer
Departementet er enig i Justisdepartementets vurderinger når det gjelder forslaget til § 58 A nr 3 nytt tredje og fjerde punktum i arbeidsmiljøloven. På denne bakgrunn har departementet endret forslaget slik at nr 3 nytt fjerde punktum i høringsutkastet bortfaller, og at nr 3 tredje punktum endres til å lyde:
«Slikt varsel skal leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakerens oppgitte adresse eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.»
9.5.2 Lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven)
9.5.2.1 Høringsforslaget
I lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 (tjenestetvistloven) er det tre bestemmelser som nå foreslås endret for å legge til rette for elektronisk kommunikasjon. Dette gjelder § 6 som flere steder inneholder krav om rekommandert brev, § 11 med krav om at avskrift av tariffavtale skal sendes Riksmeglingsmannen og § 12 med krav om rekommandert brev.
Departementet foreslod at det på steder i bestemmelsene hvor loven idag krever rekommandert brev, tilføyes et innskudd om at krav, melding, varsel e.l. også kan sendes på annen påviselig måte. Dette likestiller rekommandert brev og elektronisk melding såfremt denne sendes med nødvendig grad av notoritet. Avsenderen kan således velge mellom de to måter som lovteksten åpner for.
Der hvor loven krever at avskrift av en tariffavtale skal sendes, foreslos det at et tillegg settes inn som direkte åpner for i stedet å sende elektronisk versjon av tariffavtalen. Disse to måtene å sende over tariffavtalen på, blir dermed likestilt.Det ble foreslått at de aktuelle bestemmelser skulle gis følgende ordlyd:
§ 6.
1. Når en forhandlingsberettiget organisasjon krever opptatt forhandlinger, skal den fremsette sine krav i rekommandert brev eller på annen påviselig måte til det departement eller den myndighet som vedkommende tjenestemenn administrativt hører under, når kravene gjelder tjenestemenn under et enkelt departement.
Vedkommende organisasjon skal samtidig med at kravene fremsettes, sende gjenpart av disse i rekommandert brev eller på annen påviselig måte til det departement som statens lønnssaker hører under.
Gjelder de fremsatte krav også tjenestemenn i andre forhandlingsberettigede organisasjoner, skal disse organisasjoner i rekommandert brev eller på annen påviselig måtevarsles av det departement som statens lønnssaker hører under.
2. Krav som gjelder tjenestemenn under flere departementer, fremsettes av vedkommende hovedsammenslutning overfor Kongen i rekommandert brev eller på annen påviselig måte til det departement som statens lønnssaker hører under. Angår kravene også tjenestemenn i andre hovedsammenslutninger, skal departementet varsle disse i rekommandert brev eller på annen påviselig måte.
En hovedsammenslutning kan fremsette sine krav også overfor det departement som statens lønnssaker hører under, selv om kravene bare gjelder et enkelt departement.
3. Landsomfattende tjenestemannsorganisasjon av lærere i folkeskolen og framhaldsskolen kan fremsette sine krav i rekommandert brev eller på annen påviselig måte overfor det departement som statens lønnssaker hører under, såfremt organisasjonen har over 10 000 medlemmer og representerer minst halvparten av folkeskole- og framhaldsskolelærerne i landet.
4. Når staten ønsker opptatt forhandlinger, skal vedkommende hovedsammenslutning eller forhandlingsberettigede organisasjon ved rekommandert brev eller på annen påviselig måteunderrettes om dette.
§ 11.
Ved tariffavtale forstår denne lov en skriftlig avtale mellom staten på den ene side og en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller en annen organisasjon som nevnt i § 3 på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår. En hovedtariffavtale er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår. En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale.Innen en uke etter at en tariffavtale er underskrevet, skal den registreres i det departement som statens lønnssaker hører under. Avskrift eller elektronisk versjonav tariffavtalen sendes innen 2 uker etter nevnte tidspunkt til riksmeglingsmannen.
§ 12.
En tariffavtale skal inneholde bestemmelse om når den trer i kraft. Den skal gjelde for tre år fra ikrafttredelsen hvis ikke annen utløpstid er fastsatt i avtalen. Den fornyes for et år ad gangen hvis den ikke blir lovlig sagt opp.
Oppsigelsesfristen er 3 måneder hvis ikke annet er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal gis skriftlig og sendes i rekommandert brev eller på annen påviselig måte. Gjenpart sendes samtidig i rekommandert brev eller på annen påviselig måtetil det departement som statens lønnssaker hører under.
9.5.2.2 Høringsinstansenes merknader
Justisdepartementet har i forbindelse med høringen uttalt seg om rekommandert brev og uttalt at det er usikkert om uttrykksmåten «på annen påviselig måte», som var benyttet i høringsforslaget, er formålstjenlig. Det sies videre i brev av 7. mars 2001:
«Formuleringen er upresis og lite klargjørende med hensyn til hvilke andre eventuelle påviselige fremgangsmåter som kan benyttes. Justisdepartementet antar at en utvidelse av bestemmelsen bør knyttes til bruk av elektronisk kommunikasjon, og at vilkårene for bruk av slik kommunikasjon bør fremkomme i loven. Det bør sies i loven at det skal benyttes en betryggende metode for å sikre at underretningen er mottatt. Dermed gjøres det klart at det kreves bruk av elektronisk signatur eller liknende for at slike meldinger skal kunne sendes elektronisk med rettslig virkning. Hensyn til rettssikkerhet samt rettstekniske hensyn taler for en slik presisering. Dette bør klargjøres ytterligere i forarbeidene. Nøyer man seg med en slik presisering i stedet for å vise til «annen påviselig måte», unngår man også at det åpnes for andre måter som påstås å være «påviselige». Justisdepartementet foreslår følgende tillegg til annet punktum:
«eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.»
Tjenestetvistloven: Merknadene ovenfor med hensyn til å åpne for bruk av elektronisk kommunikasjon ved siden av rekommandert brev knytter seg også til AADs forslag til endringer av tjenestetvistloven §§ 6 og 12. I og med at det er en rekke krav til bruk av rekommandert brev i § 6, kan det være hensiktsmessig å klargjøre adgangen til bruk av elektronisk kommunikasjon i et eget ledd.»
9.5.2.3 Departementets vurdering
Departementet er for så vidt enig i Justisdepartementets vurderinger med hensyn til bruken av uttrykket «annen påviselig måte» og foreslår at der hvor bestemmelser i loven i dag krever rekommandert brev, presiseres det i eget punkt eller ledd at krav, melding, varsel e.l. også kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt. Dette likestiller rekommandert brev og elektronisk melding såfremt denne sendes med nødvendig grad av notoritet. Avsenderen kan således velge mellom de to måter som lovteksten åpner for.
Der hvor loven krever at avskrift av en tariffavtale skal sendes, foreslås det at et tillegg settes inn som direkte åpner for i stedet å sende elektronisk versjon av tariffavtalen. Disse to måtene å sende over tariffavtalen på, blir dermed likestilt.