15 Samferdselsdepartementet

15.1 Hovedfunn - tolkningspraksis

Gjennomgangen av lovgivningen på samferdselssektoren omfatter jernbane, taubane, luftfart, transport, post, tele, veg og vegtrafikk.

Det er ikke registrert formelle hindre for elektronisk kommunikasjon i sektorlovgivningen, bortsett fra det som omtales under kapittel 15.2. I høringsnotatet fra Samferdselsdepartementet ble det gitt uttrykk for at departementet ellers vil legge til grunn en liberal fortolkning av regelverket. Dette innebærer at begreper som f.eks. «bevitnelser og attestasjoner», «underskrift», «skriftlig melding» og «særskilt fastsatt skjema» ikke nødvendigvis betinger papir.

På bakgrunn av ovennevnte fortolkningsmåte, samt de forhold som er nevnt under kapittel 15.2, er det i denne omgang ikke foreslått endringer i lovene på Samferdselsdepartementets område. Departementet har, i forbindelse med høringen, ikke mottatt vesentlige motforestillinger til et slikt opplegg og vil derfor følge det opp i praksis. Når generelle lover som forvaltningsloven, lov om elektronisk signatur m. fl. blir endret, vil det imidlertid kunne lede til lovendringer i sektorlovgivningen.

15.2 Forhold som forutsetter aktivitet i andre instanser med mer

15.2.1 Internasjonale konvensjoner med mer

Jernbanesektoren

Det er ikke funnet formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon i sektorlovene vedrørende jernbane og taubane, dvs. jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100, lov 15. juni 1984 nr. 74 om befordring av personer og gods på jernbanene i henhold til Overenskomst av 9. mai 1980 om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) og lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger.

Selv om COTIF-loven ikke inneholder formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon, er det i selve avtalen (overenskomsten) funnet flere legale hindringer for elektronisk kommunikasjon. Da dette gjelder en internasjonal avtale, vil det ikke være mulig fra norsk side å tilpasse denne for å legge til rette for elektronisk kommunikasjon. Det foreligger nå en ny COTIF-avtale som skal erstatte den gamle. Norge har underskrevet protokollen, men har ennå ikke ratifisert avtalen. Den nye COTIF-avtalen antas å tre i kraft i 2004 - 2005. I den nye avtalen er det i større grad lagt opp til muligheter for elektronisk kommunikasjon. For øvrig vil en fra norsk side i forbindelse med utvikling av avtalen søke å påvirke at det ikke utvikles unødvendige formelle hindringer for slik kommunikasjon.

Luftfartssektoren

Luftfarten er av internasjonal karakter. Den reguleres av lov om luftfart av 11. juni 1993 nr. 101 med tilhørende forskrifter og instrukser ol. Det norske regelverket er bundet opp gjennom ulike konvensjoner, avtaler med mer. F.eks. Chicago-konvensjonen og EØS-avtalen utgjør et viktig fundament for luftfartsloven. Norge er videre tilsluttet JAA (Joint Aviation Authorities) - et assosiert organ under ECAC ( European Civil Aviation Conferance) bestående av europeiske luftfartsmyndigheter som har vedtatt å samarbeide om utvikling og implementering av felles flysikkerhetskrav, standarder og prosedyrer. Dette regelverket blir implementert som norske JAR (Joint Aviation Requirements). Formålet med dette regelverket er at det skal implementeres på en slik måte at det fremstår som likt - eller tilnærmet likt - i berørte medlemsland.(For JARs er hovedregelen at den norske forskriften presenteres/trykkes sammen med den «originale» JAA-teksten.)Ovennevnte innebærer at en ikke kan foreta vesentlige endringer i det nasjonale regelverket som er basert på internasjonale standarder med mer - som ovenfor nevnt. Departementet vil imidlertid søke og bidra til at dette regelverket tilrettelegges for elektronisk kommunikasjon i slike sammenhenger der dette er naturlig, dvs. i forbindelse med inngåelse av bilaterale avtaler, deltagelse i internasjonale fora, arbeidsgrupper med mer.

Vegsektoren

På vegsektoren er store deler av regelverket basert på rettsakter fra EU og/eller FN-konvensjoner. Endringer i dette regelverket med sikte på å fjerne unødige hindringer for elektronisk kommunikasjon kan derfor ikke gjennomføres ensidig av Norge. Det pågår imidlertid en omfattende revisjon av forskriftsverket i forbindelse med regjeringens program «Fornyelse av offentlig sektor» og vurderinger av hvorvidt det er behov for endringer for å fjerne unødvendige hindringer for elektronisk kommunikasjon inngår i dette arbeidet.

15.2.2 Lover og forskrifter som skal/bør følges opp av andre departement

Jernbanesektoren

I jernbaneloven § 6 kan det kreves politiattest fra søkere som vil drive jernbanevirksomhet. I utgangspunktet er det ingen formell hindring i jernbaneloven for å sende politiattester elektronisk. Dette må eventuelt vurderes av Justisdepartementet som har ansvaret for lovgivningen vedrørende strafferegistrering.

Luftfartssektoren

Luftfartstilsynet har ansvaret for Norges luftfartøyregister. Luftfartslovens regler om registrering, nasjonalitet og merking av luftfartøy er knyttet opp til lov om tinglysing. Samferdselsdepartementet legger til grunn at spørsmål knyttet til elektroniske hindringer i lov om tinglysing i første omgang skal gjennomgås og følges opp av Justisdepartementet. De endringer som eventuelt kommer i tinglysingsloven vil få betydning for særlovgivningen, herunder luftfartsloven, mht. tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon. Samferdselsdepartementet har følgelig i denne omgang ikke vurdert mulige rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon i luftfartsloven som knytter seg til tinglysing av luftfartøy.

Det samme gjelder eventuelle hindre i tvangsfullbyrdelsesloven som administreres av Justisdepartementet, (jf. at luftfartsloven henviser til spesifikke krav til forsendelse med mer i denne lov.)

Videre er dette også aktuelt for så vidt gjelder lov og forskrift om strafferegistrering som administrativt sett sorterer under Justisdepartementet/Politidirektoratet.

Når det gjelder forskrifter om anbud for regional luftfart, er disse knyttet opp til EØS-regelverket. Enkelte formkrav som er gitt ved håndtering av anbud, og som Norge på egen hånd kan endre, bør vurderes som ledd i en generellgjennomgang av anbudsregelverket. Samferdselsdepartementet mener at denne gjennomgang bør foretas av Nærings- og handelsdepartementet, ut i fra Næringsdepartementets rolle/kompetanse hva angår regelverk om offentlige anskaffelser.

Selskapslovgivningen

Lov om statens postselskap (postselskapsloven) og lov om statens jernbanetrafikkselskap (jernbanetrafikkselskapsloven) bygger i det alt vesentlige på aksjelovgivningen. I den grad det er tilsvarende bestemmelser i disse lovene som i aksjelovgivningen, har Justisdepartementets vurderinger i kapittel 3.11.1 betydning også ved fortolkningen av disse bestemmelsene. Det er imidlertid bare én eier av statens postselskap (Posten Norge BA) og statens jernbanetrafikkselskap (NSB BA), staten, og det er ikke aksjer i selskapene. En del av de vurderinger og forslag som går frem av kapittel 3.11.1 har derfor ikke relevans for postselskapsloven og jernbanetrafikkselskapsloven. Samferdselsdepartementet ser det av denne grunn heller ikke nødvendig eller hensiktsmessig å innarbeide en bestemmelse i de respektive lovene om at kommunikasjon mellom selskapet og eieren, dvs. Samferdselsdepartementet, kan skje elektronisk, jf. forslaget til ny § 18-5 i aksjeloven og allmennaksjeloven i kapittel 3.11.1.2. Samferdselsdepartementet legger til grunn at bestemmelsene i lovene kan fortolkes liberalt, slik at bl.a. kommunikasjon mellom selskapet og eieren kan skje elektronisk når partene er innforstått med dette.

15.3 Andre forhold

Jernbanesektoren

Når det gjelder forskrifter gitt med hjemmel i jernbaneloven og taubaneloven, er det ikke funnet formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon dersom en praktiserer regelverket liberalt. Departementet vil legge opp til en slik praktisering av regelverket og vil i forbindelse med pågående forskriftsprosjekter på jernbane- og taubaneområdet, søke å klargjøre bestemmelser, der dette kan være uklart.

Vegsektoren

En del begreper i vegtrafikklovgivningen forutsetter papirdokumenter og av kontrollhensyn er det fortsatt gode grunner for å opprettholde bestemmelsene. Her kan nevnes bestemmelser om førerkort og vognkort, ulike typer kontrolloblater, skriftlige tillatelser utstedt på utekontroller, ileggelse av gebyrer, parkeringsbevis og kvittering for betalt parkeringsavgift. Ved å opprettholde krav om plassering og medbringelse av fysiske dokumenter og/eller oblater, vil det være mulig å føre effektive kontroller også i de tilfeller der elektroniske kontrollmuligheter av ulike årsaker ikke er tilgjengelige. Samferdselsdepartementet er oppmerksom på at det også på dette området vil utvikles elektroniske løsninger, og målsetningen om å fjerne unødige hindringer for elektronisk kommunikasjon vil bli fortløpende vurdert i en slik sammenheng.