18 Utenriksdepartementet
Utenriksdepartementets særhensyn er ivaretatt i kapittel 2.1.6.3. Internasjonale avtaler og traktater, hvor det fremgår at dersom denne type av regelverk legger til hinder for elektronisk kommunikasjon, vil det ikke være mulig ensidig fra norsk side å endre disse bestemmelsene. Videre vil UD også anføre at flere av regelverkene som er vurdert å ikke være til hinder for elektronisk kommunikasjon, benytter begrepet «notifikasjon». Dette gjelder blant annet flere av forskriftene om gjennomføring av sikkerhetsrådets resolusjoner, og også tilsvarende i Svalbard-traktatens art 10. Begrepet gir i seg selv ingen indikasjon på formkrav, men i internasjonal sammenheng er det praksis at slik notifikasjon foretas ved tilsendelse av en diplomatisk note, trykket på papir. Denne praksis må sies å være basert på internasjonal sedvane. Det finnes pr. i dag ingen måter å formidle noter elektronisk. Denne praksis synes også vanskelig å endre unilateralt.
Departementet har gjennomgått følgende lover og funnet at disse ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon:
Lov av 1812.02.25 om Promemoria ang territorial grense
Lov av 1920.02.09 om Svalbardtraktaten
Lov av 1968.06.07 nr 4 om vedtak i FNs sikkerhetsråd
Lov av 1980.06.06 nr 18 om sanksjonslov mot Iran
Lov av 1998.07.17 nr 54 om Konvensjonen mot antipersonellminer
Lov av 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland
Lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v.(EØS-loven)
Lov av 14. juni 1994 nr 505 om ikrafttredelse av EØS-komiteens beslutning nummer 7/94 av 21. mars 1994 om endring i protokoll 47 og enkelte vedlegg til EØS-avtalen.