6 Forsvarsdepartementet

6.1 Innledning og høring

Departementets høringsnotat ble sendt den 23. januar 2001 til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Forsvarets boligtjeneste

• Forsvarets bygningstjeneste

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Forsvarets overkommando

• Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste

• Forsvarets tele- og datatjeneste

• Forsvarssjefens internrevisjon

• Forsyningskommandoene

• Vernepliktsverket

• Akademikerne

• Befalets Fellesorganisasjon

• Datatilsynet

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Dataforening

• Forum for IT-sikkerhet i statsforvaltningen

• Fylkesmennene

• Justissektorens samordningsenhet for IT

• Kommunenes sentralforbund

• Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening

• Landsorganisasjonen i Norge

• Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet

• Norges Juristforbund

• Norges offisersforbund

• Norsk Informasjonsteknologi

• Norsk tjenestemannslag

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Ombudsmannen for Forsvaret

• Regjeringsadvokaten

• Statens Strålevern

• Statens Teleforvaltning

• Statskonsult

• Statsministerens kontor

• Statstjenestemannsforbundet

• Statstjenestemannskartellet

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Styret for det industrielle rettsvern/Patentstyret

• Teknologibedriftenes Landsforbund

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Ved høringsfristens utløp den 9. mars 2001 hadde følgende instanser avgitt høringsuttalelse med merknader til de forslag som ble sendt på høring:

Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Sosial- og helsedepartementet (SHD), Statskonsult, Posten Norge, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Datatilsynet. I ettertid har også Fylkesmannen i Finnmark avgitt uttalelse.

Merknadene fra disse instansene vil bli behandlet under pkt. 6.4.

Følgende instanser hadde ingen merknader eller uttrykte støtte til de foreslåtte endringer: Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Ombudsmannen for Forsvaret, Forsvarets overkommando, og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

6.2 Regelverk som ikke foreslås endret i denne omgang

Forsvarsdepartementet har for tiden flere pågående lov- og forskriftsprosjekter. I tråd med føringer fra prosjektledelsen, vil dette arbeidet bli videreført uavhengig av eRegelprosjektet.

Departementet har i forbindelse med høringsrunden blitt gjort oppmerksom på at det, i sammenheng med den pågående omstillingsprosessen i Forsvaret, må gjøres endringer i lov av 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt og lov av 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet, med tilhørende forskrifter. Årsaken til dette er at regelverket må tilpasses en ny vernepliktsordning og vernepliktsforvaltning. Forsvarsdepartementet ser det derfor som mest hensiktsmessig å foreta tilpasningene til elektronisk kommunikasjon i forbindelse med de øvrige endringene i disse regelverkene.

Blant øvrige prosjekter som pågår, kan nevnes revisjon av Anskaffelsesregelverket i Forsvaret (tidligere «Bestemmelser vedrørende anskaffelser i Forsvaret»), revisjon av forskrift av 20. august 1993 nr. 814 om billighetserstatning i Forsvaret, samt utarbeidelse av forskrifter til lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste. Forsvarsdepartementet vil påse at elektronisk kommunikasjon, i den grad det er mulig, blir likestilt med papirbasert kommunikasjon også i disse regelverkene.

6.3 Regelverk som allerede åpner for elektronisk kommunikasjon

Forsvarsdepartementet fant, ved gjennomgangen av det gjeldende regelverk, også en rekke lover/forskrifter som allerede må anses som teknologinøytrale.

Herunder kan nevnes lov om forsvarshemmeligheter (av 18. august 1918 nr. 3), lov om Heimevernet (av 17. juli 1953 nr. 28), lov om etterretningstjenesten (av 20. mars 1998 nr. 11) og lov om politimyndighet i det militære forsvar (av 20. mai 1988 nr. 33). En fullstendig gjennomgang av disse regelverk anses imidlertid i denne forbindelse å være for omfattende.

6.4 Regelverk som hindrer elektronisk kommunikasjon, men som ikke skal endres

Som det vil fremgå, har Forsvarsdepartementet valgt å åpne for likestilling av dagens kommunikasjonsform og elektronisk kommunikasjon på en rekke områder der det i dag ikke vil kunne betegnes som praktisk med bruk av elektronisk kommunikasjon. I tillegg foreslår vi å åpne for slik likestilling i en del tilfeller der det i dag er usikkert om det foreligger tilfredsstillende elektroniske løsninger, sett opp mot de hensyn som må ivaretas.

I enkelte tilfeller veier imidlertid andre hensyn (herunder hensyn til rikets sikkerhet) så tungt at det ikke i dag antas sannsynlig at det i nær fremtid vil foreligge betryggende løsninger. Departementet har her valgt å ikke foreslå endringer i denne omgang. Dette gjelder blant annet lov 16. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar, som setter store krav til konfidensialitet mv.

I tillegg vil departementet ikke i denne omgang foreslå endringer i forskrifter 5. april 1974 nr. 5 for ytelse av statsbidrag til skytebaner, da disse blant annet krever tinglyste dokumenter, noe som etter det vi har fått opplyst, det ikke i nær fremtid vil foreligge noen god alternativ elektronisk løsning på.

6.5 Regelverk som skal endres

6.5.1 Generelle merknader

Forsvarsdepartementet foreslo i sitt høringsbrev endringer i flere bestemmelser som ble oppfattet slik at de i utgangspunktet forutsatte bruk av papir, eksempelvis i form av krav om bruk av særskilte blanketter, kvitteringer og lignende. Fremgangsmåten som ble valgt var å ta inn generelle bestemmelser om at slike uttrykk ikke var til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. I de tilfeller regelverket medførte kommunikasjon med private enkeltpersoner, ble det i tillegg tatt inn vilkår om at det forelå enighet mellom de involverte om bruk av elektronisk kommunikasjon. I de tilfeller der en må sørge for at viktige interesser som konfidensialitet, notoritet etc. blir ivaretatt, ble det også forutsatt at departementet (på generell basis) skal godkjenne metoden for elektronisk kommunikasjon på et saksområde.

Flere av høringsinstansene ga imidlertid i sine uttalelser uttrykk for at uttrykk som ovenfor nevnt kan tolkes slik at de er teknologinøytrale, idet skjemaer, blanketter og lignende like gjerne kan foreligge på et elektronisk medium. De mente derfor det vil være unødvendig å inkludere en slik forutsetning i lovteksten. Forsvarsdepartementet har ikke problemer med å legge en slik tolkning til grunn, men vil likevel henvise til høringsuttalelsen fra Nærings- og handelsdepartementet, der de gir uttrykk for at man likevel, til tross for en slik tolkning, bør vurdere å la det fremgå klart i lovteksten at uttrykk som tradisjonelt har vært knyttet til bruk av papir nå tolkes dithen at de også omfatter elektronisk kommunikasjon.

Enkelte høringsinstanser (SHD/NHD) har videre reist spørsmål til den fremgangsmåte som ble foreslått på enkelte områder, nemlig uttrykkelig i lovteksten å la det være opp til departementet å avgjøre om det foreligger betryggende metoder for elektronisk kommunikasjon i forhold til det enkelte regelverk. Nærings- og handelsdepartementet mener blant annet at et slikt vilkår er unødvendig og at det bør vurderes å åpne for elektronisk kommunikasjon også på områder der det ennå ikke foreligger betryggende tekniske løsninger. Begrunnelsen for dette er en forutsetning om at sikre løsninger skal foreligge før elektronisk kommunikasjon faktisk kan gjennomføres, og at det vil være opp til regelforvalteren å avgjøre om de tekniske løsningene er sikre nok.

Justisdepartementet er i utgangspunktet ikke imot at departementet avgjør hvorvidt det foreligger en sikker nok metode for elektronisk kommunikasjon, men mener det med et slikt vilkår er unødvendig at det enkelte forvaltningsorgan skal godkjenne bruk av elektronisk kommunikasjon i det enkelte tilfellet.

Forsvarsdepartementet velger på bakgrunn av de ovennevnte merknader å sløyfe det foreslåtte kravet om at elektronisk kommunikasjon bare kan anvendes «dersom det skjer på en måte som er godkjent av departementet», og legger således dette til grunn i forbindelse med de enkelte forslag til lov- og forskriftsendringer.

Når det gjelder bruk av elektronisk kommunikasjon i forbindelse med underretning om vedtak eller lignende i forhold til privatpersoner, uttaler imidlertid Justisdepartementet at det må stilles krav om at den vedtaket gjelder uttrykkelig har godtatt dette. Forsvarsdepartementet er enig i dette synspunktet, og legger således også dette til grunn i forbindelse med de enkelte forslag til lov- og forskriftsendringer.

6.5.2 Nærmere om lover som foreslås endret

6.5.2.1 Lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner

Loven omhandler militære myndigheters adgang til rekvisisjon av løsøre, eiendom, transportmidler osv. i krigs- og fredstid. I vårt høringsbrev antok Forsvarsdepartementet at lovens §§ 9 og 11 forutsatte bruk av papir i forhold til den rekvisisjonen retter seg mot (ved at det skal settes opp et rekvisisjonsdokument, og ved krav om at et av rekvisisjonsdokumentene inneholder kvittering for ytelsen).

Tilsvarende inneholder forskriften til loven en forutsetning om bruk av papir i § 11 (nummererte rekvisisjonsblanketter), § 22 («skriftlig avtale mellom partene»), § 24 («protokollen underskrives»), samt § 38 c og d (omtale av rekvisisjonsdokument, kvittering og blanketter). Blant de hensyn som må ivaretas i dette regelverket kan nevnes behovet for bevis/notoritet, blant annet i forhold til krav om erstatning for ytelsen.

Departementet antar imidlertid at det ikke er noe i veien for å benytte elektronisk kommunikasjon, så lenge den aktuelle løsning tilfredsstiller krav til bevis/notoritet etc., samt at den rekvisisjonen retter seg mot aksepterer dette. Forslaget som ble sendt på høring, forutsatte både enighet om å benytte elektronisk kommunikasjon mellom partene, og at departementet skulle godkjenne den metode for elektronisk kommunikasjon som skulle benyttes.

På bakgrunn av merknadene fra høringsinstansene som referert ovenfor, valgte departementet imidlertid å kun innta en kort presisering av at krav i loven eller forskrifter til denne ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Departementet har også, i tråd med uttalelsen fra Justisdepartementet, tatt med et krav om uttrykkelig godtakelse av bruk av elektronisk kommunikasjon i de tilfeller der det dreier seg om underretning om et vedtak fra et forvaltningsorgan.

6.5.2.2 Lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet

Lov om militær disiplinærmyndighet omhandler militære myndigheters adgang til å refse disiplinært befal og menige i det militære forsvar. Både loven selv og en forskrift gitt i medhold av denne (forskrift 16. desember 1988 nr. 1033 om disiplinærreglement for Forsvaret og militært arrestreglement) inneholder en rekke bestemmelser som forutsetter papirbasert kommunikasjon, herunder blant annet rekommandert brev, jf. forskriftens pkt. 106.

Når det gjelder andre hindringer for elektronisk kommunikasjon enn krav om rekommandert brev, har departementet besluttet kun å innta en kort presisering om at krav i disiplinærloven eller forskrifter til denne om at forklaring, rapport, meddelelse, samtykke eller annet skal være skriftlig, ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Dette på bakgrunn av merknadene fra høringsinstansene (jf. fremstillingen ovenfor). Det er også tatt inn en bestemmelse om at bruk av elektronisk kommunikasjon ved underretning av vedtak kun er tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette (jf. fremstillingen ovenfor).

Når det gjelder krav om rekommandert brev, fremgår det av Kartleggingsrapporten at dette ikke er teknologinøytralt, og at dette derfor bør endres eksplisitt dersom det skal åpnes for elektronisk kommunikasjon. I høringssvaret fra Posten Norge ble det opplyst at ulike elektroniske tjenester, deriblant «en elektronisk variant av rekommandert sending», fra høsten 2001, vil kunne tilbys bedrifter organisasjoner og offentlig sektor, slik de i dag tilbys privatpersoner. Ifølge Nærings- og handelsdepartementet vil dette imidlertid kun fjerne det tekniske problemet for å kommunisere elektronisk, ikke den rettslige hindringen som ligger i begrepet rekommandert brev. Det anses derfor nødvendig å endre regelverket slik at det fremgår uttrykkelig at krav om rekommandert brev ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

6.5.2.3 Lov 23. februar 1996 om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner

Loven avklarer og regulerer forskjellige tjenestemessige forhold i forbindelse med tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner, og inneholder i dag bestemmelser som forutsetter bruk av papirbasert kommunikasjon.

Under henvisning til ovennevnte høringsuttalelser, herunder forutsetningen om at sikre løsninger skal foreligge før elektronisk kommunikasjon faktisk kan gjennomføres, og at det vil være opp til regelforvalteren å avgjøre om de tekniske løsningene er sikre nok, har departementet valgt å revidere de opprinnelige forslag til lovendringer også på dette punkt. Følgelig blir det kun kort presisert at krav i eller i medhold av loven om at kontrakt, erklæring, klage eller lignende skal være skriftlig, ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Også her blir det tatt med et krav om samtykke fra private parter ved underretning om enkeltvedtak fra forvaltningen (jf. fremstillingen ovenfor).

6.5.2.4 Lov 13. juni 1997 nr. 42 om kystvakten

Loven skal blant annet legge forholdene til rette for at Kystvakten effektivt og best mulig kan bidra til det statlige oppsynet av kysten og havområdene utenfor. Loven inneholder bestemmelser som forutsetter bruk av papir blant annet i § 27 («beslutning om oppbringelse, pågripelse, ransaking og beslag skal være skriftlig») og i § 29 («ansvarshavende skal undertegne den rapport inspektøren setter opp, men kan påføre de merknader(...)»).

Under henvisning til de ovennevnte høringsuttalelser og forutsetninger, vil departementet fremme et revidert forslag, i tråd med de øvrige forslag som nevnt ovenfor.

6.5.2.5 Lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste

Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste dreier seg blant annet om beskyttelse av informasjon etc. som er av betydning for rikets sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Loven i seg selv er i hovedsak teknologinøytral (med unntak av § 20, som sier at «registeropplysninger skal meddeles skriftlig»), men det vil likevel, av hensyn til rikets sikkerhet mv., i forskriftene til loven, som for tiden er under utarbeidelse, fremgå en del begrensninger i bruken av elektronisk kommunikasjon.

På dette området vil lov om forebyggende sikkerhetstjeneste med forskrifter ha en helt spesiell rolle, da den er den eneste loven som ene og alene omhandler sikkerhet. Der andre lover åpner for bruk av elektronisk kommunikasjon, kan likevel bestemmelsene i lov om forebyggende sikkerhetstjeneste innsnevre bruken når det dreier seg om kommunikasjon med sikkerhetsgradert innhold. Dette følger av lovens kapittel 4. Tilsvarende vil lov om personopplysninger § 13 også innebære en innsnevring av adgangen til bruk av elektronisk kommunikasjon.

Forsvarsdepartementet vil imidlertid, til tross for dette, vurdere i hvilken grad man kan gjøre regelverket teknologinøytralt. Vi foreslår derfor en endring i lovens § 3 som sier at krav i eller i medhold av loven her om at meddelelse eller annet skal være skriftlig, ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon, forutsatt at dette ikke vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av lovens §§ 11-14.

Når det gjelder bruk av elektronisk kommunikasjon i forbindelse med underretning av vedtak, foreslår departementet også her å innta et vilkår om uttrykkelig godkjennelse av bruk av elektronisk kommunikasjon fra den vedtaket retter seg mot. Om bakgrunnen for dette vilkåret henvises det til fremstillingen ovenfor i pkt. 6.5.1.