4 Nærings- og handelsdepartementet

4.1 Innledning

Departementets høringsnotat ble den 15. januar 2001 sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Fylkesmennene

• Politidistriktene

• Brønnøysundregistrene

• Bergvesenet

• Bergmesteren for Svalbard

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Direktoratet for sivilt beredskap

• eforum

• Ergo Group

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• Justervesenet

• Kommunenes Sentralforbund

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser

• Mesterbrevnemnda

• Norsk Kommuneforbund

• Norsk Regnesentral

• Norsk Oppfinnerforening

• Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)

• Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)

• Norske patentingeniørers forening (NPF)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Oslo Børs

• Patentstyret

• Post- og teletilsynet

• Regjeringsadvokaten

• Sjøfartsdirektoratet

• Statens veiledningskontor for oppfinnere

• Statskonsult

Høringsfristen ble satt til 1. mars 2001. Departementet har fått følgende høringssvar:

Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Politimesteren i Romerike, Justervesenet, Bergmesteren for Svalbard, Statens veiledningskontor for oppfinnere, Den norske Revisorforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Mesterbrevnemnda, Regjeringsadvokaten og Kommunenes Sentralforbundhar ingen merknader til høringsnotatet.

Datatilsynet, Næringslivets Hovedorganisasjon, eforum, Sosial- og helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet har alle hatt merknader til høringsnotatet. De viktigste merknadene til Nærings- og handelsdepartementets forslag vil bli kommentert nedenfor i tilknytning til de aktuelle bestemmelsene.

Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Kommuneforbund uttaler at de ikke ønsker å avgi uttalelse. Politiet i Asker og Bærumuttaler at det ikke vil bli gitt uttalelse fra politidistriktet på nåværende tidspunkt. Man har funnet det mest hensiktsmessig å avvente høringsuttalelse fra Justisdepartementet/Politidirektoratet for eventuelt å kommentere denne.

4.2 Regelverk som ikke foreslås endret i denne omgang

4.2.1 Pågående arbeider i prosjekter

4.2.1.1 Regelverket for offentlige anskaffelser

Regelverket for offentlige anskaffelser er nylig revidert. Med unntak av forsyningssektorforskriften er tidligere forskrifter og instrukser samlet til en forskrift. Denne forskriften trådte i kraft 1. juli 2001, og i forbindelse med dette arbeidet har utgangspunktet vært å likestille elektronisk kommunikasjon med annen kommunikasjon. Det vil imidlertid fortsatt være bestemmelser hvor man ikke kan åpne for elektronisk kommunikasjon. Årsaken til dette er blant annet fordi at en stor del av reglene er implementert fra EU-direktiver. Følgelig kan ikke reglene endres ensidig fra norsk side. Selv om det for tiden pågår et arbeid i EU-kommisjonen for å likestille elektronisk kommunikasjon med tradisjonell kommunikasjon, vil det fortsatt ta noe tid før nødvendige endringsdirektiver foreligger.

4.2.1.2 Regelverket innen skipsfarten

Regelverket innen skipsfarten administreres av Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet forvalter i overkant av 200 lover og forskrifter. For så vidt gjelder forskrifter for flyttbare innretninger er disse allerede under revisjon og eventuelle formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon vil bli foreslått endret i denne forbindelse.

Sjøfartsdirektoratet gjennomfører i 2001 en total revisjon av direktoratets lover og forskrifter. Det er nedsatt en prosjektgruppe for dette arbeidet, og arbeidet er planlagt avsluttet i desember 2001. I forbindelse med dette arbeidet vil nødvendige regelendringer i relasjon til elektronisk kommunikasjon bli vurdert og gjennomført. Av denne grunn og med henvisning til kapittel 2.1.6.1 er ikke eventuelle endringer i regelverket innen skipsfarten med i eRegelprosjektet.

4.2.1.3 Bergverkslovgivningen

Lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk (bergverksloven) med tilhørende forskrifter har bestemmelser som kan være til hinder for elektronisk kommunikasjon. Det arbeides med forslag til ny minerallov og forskrifter til denne. Dette vil innebære at bergverksloven med tilhørende forskrifter oppheves. Forslag til ny minerallov vil tidligst kunne legges frem til høsten. I forbindelse med dette arbeidet vil forholdet til elektronisk kommunikasjon bli ivaretatt. Av samme grunn som nevnt ovenfor under kapittel 2.1.6.2 tas derfor ikke eventuelle endringer i bergverksloven med i denne proposisjonen.

4.3 Regelverk som allerede åpner for elektronisk kommunikasjon

4.3.1 Innledning

I kartleggingsfasen gikk Nærings- og handelsdepartementet gjennom alt regelverk under departementets ansvarsområde. I denne fasen ble det avdekket at en stor del av regelverket ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon, og ble følgelig heller ikke innrapportert.

I tillegg til bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon, ble det også innrapportert en rekke bestemmelser i lover og forskrifter, der man antok at det forelå en mulig hindring, dvs. det var tvil om de var teknologinøytrale. Etter at kartleggingen ble gjennomført, og etter at prosjektrapporten ble utarbeidet, synes det nå klart at mange av disse bestemmelse er teknologinøytrale og derfor ikke behøver å endres. Nedenfor gis det likevel en presentasjon av deler av regelverket som etter vår vurdering ikke må endres fordi det er teknologinøytralt, og derfor ikke er et rettslig hinder for elektronisk kommunikasjon. Presentasjonen omfatter bestemmelser som vi først etter nærmere vurdering er kommet frem til ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon.

4.3.2 Ervervsloven

4.3.2.1 Høringsnotatet

I høringsnotatet viste departementet til at lov 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsvirksomhet (ervervsloven) innbærer at erverver skal sende melding til departementet om ervervet. Hvilke opplysninger meldingen skal inneholde fremgår av § 8. Bestemmelsen stiller ikke formkrav og er således teknologinøytral.

Etter lovens § 12 skal det avholdes et informasjonsmøte med de ansatte, og det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen fra informasjonsmøtet skal vedlegges meldingen, jf. § 8 første ledd bokstav e. I loven stilles det ingen formkrav til protokollen, men gjennom den praksis som har vært fulgt har departementet stilt visse minimumskrav til innholdet i protokollen og at den er underskrevet av representanter for de ansatte. Formålet er å sikre at de ansatte har blitt informert om ervervet og at de har rett til å uttale seg til departementet. Underskrift fra de ansatte skal bekrefte dette. Etter departementet oppfatning vil det være uproblematisk at protokollen fremlegges elektronisk, forutsatt at formålet bak underskriftskravet ivaretas.

På denne bakgrunn konkluderte departementet med at det ikke er behov for å presisere dette gjennom endring i ervervsloven.

4.3.2.2 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til departementets vurderinger.

4.3.2.3 Departementets vurderinger

Departementet legger etter dette til grunn at ervervsloven ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon og at det ikke er behov for å endre loven.

4.3.3 Forsynings- og beredskapsloven

4.3.3.1 Høringsnotatet

Etter departementets oppfatning inneholder ikke lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak i seg selv begrensninger i forhold til bruk av elektronisk kommunikasjon. Imidlertid vil informasjon med basis i loven, f.eks. opplysninger fra næringsdrivende etter § 12 første ledd, kunne være sikkerhetsgradert eller unntatt offentlighet, men dette vil være et spørsmål om sikkerhetsnivå i informasjonssystemer. Det samme gjelder i forhold til registre med hjemmel i § 26 bokstav a, som også er teknologinøytral.

Departementet konkluderte med at loven ikke inneholder rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon og at det derfor ikke er behov for å endre loven.

4.3.3.2 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til departementets vurderinger.

4.3.3.3 Departementets vurderinger

Departementet legger etter dette til grunn at forsynings- og beredskapsloven ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon og at det ikke er behov for å endre loven. Hensynet til sikkerhetsgradering og konfidensialitet kan ivaretas ved elektronisk kommunikasjon.

Med unntak av forskrift 5. oktober 1999 nr. 1093 om rasjonering av matvarer, er det ingen forskrifter til loven under departementets ansvarsområde som har bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Denne forskriften er endret og endringen trådte i kraft 1. juli 2001.

4.3.4 Oppgaveregisterloven med tilhørende forskrift

4.3.4.1 Høringsnotatet

Etter lov 6. juni 1997 nr. 35 om oppgaveregisteret § 4 plikter ethvert offentlig organ å sende melding til Oppgaveregisteret før nye oppgaveplikter settes i kraft, eller eksisterende oppgaveplikter endres. Etter departementets vurdering er ikke bestemmelsen til hinder for at meldinger til Oppgaveregisteret sendes elektronisk. I forskrift til oppgaveregisterloven § 16 fremgår det at meldingen til Oppgaveregisteret skal skje på en standardisert blankett. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det benyttes en elektronisk blankett. På denne bakgrunn ble det konkludert med at det ikke er behov for lov- eller forskriftsendringer.

4.3.4.2 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til departementets vurderinger.

4.3.4.3 Departementets vurderinger

Departementet legger etter dette til grunn at oppgaveregisterloven med tilhørende forskrifter ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon og at det ikke er behov for lov- eller forskriftsendring.

4.3.5 Styret for det industrielle rettsvern

4.3.5.1 Høringsnotatet

I lov 2. juli 1910 nr. 7 om styret for det industrielle rettsvern § 13 fremgår det at «Styret utgir et tidende, hvori optages de ved lov foreskrevne kundgjørelser, som vedkommer det industrielle rettsvern.»

Etter departementets vurdering er begrepet «tidende» teknologinøytralt og er derfor ikke til hinder for elektronisk kunngjøring. Spørsmålet er om elektronisk kunngjøring alene kan erstatte kunngjøring i papirversjonen av tidende. Kunngjøringen skal bl.a. sikre at det gis informasjon til dem som kan ha behov for å gjøre seg kjent med hvilke varemerke, mønster- og patentrettigheter som er vernet. Videre vil innehavere av industrielle rettsvern ha behov for at det blir gitt informasjon om deres vernede rettigheter, slik at de vil ha mulighet til å klage over registrering av varemerke, mønster eller patenter som man mener er i strid med egne vernede rettigheter. Dersom hensynet bak kunngjøringen kan ivaretas på en like god måte gjennom elektronisk kunngjøring som gjennom kunngjøring i papirversjonen av «tidende», vil lovens § 13 etter departementets vurdering ikke være til hinder for kun elektronisk kunngjøring.

For øvrig kan opplyses at Varemerketidende og Mønstertidende er elektronisk tilgjengelig på Internett, mens patentrettigheter ikke er det, (jf.www.patent-styret.no).

4.3.5.2 Høringsinstansenes syn

Bare Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)har uttalt seg om dette. NHO viser til at kunngjøringer i disse tidende utløser innsigelses- eller klagefrister, og det er derfor avgjørende for publikums rettsposisjon å ha tilgang til tidende. Det kan ikke forutsettes at alle som måtte ha innsigelses- eller klageinteresse har jevnlig tilgang til den elektroniske versjonen. Særlig vil dette kunne gjelde mindre bedrifter. Etter NHOs oppfatning bør derfor disse tidende i tillegg utgis i papirform.

4.3.5.3 Departementets vurderinger

Departementet er enig med NHO i at det avgjørende ved slike kunngjøringer er at den som har behov for å ivareta sin rettsposisjon faktisk har tilgang til informasjonen. Dersom dette hensynet ikke kan ivaretas uten også gjennom papirversjonen av tidende, kan ikke kunngjøring utelukkende skje elektronisk. Inntil hensynet bak kunngjøring kan ivaretas ved elektronisk kunngjøring, må følgelig kunngjøring også skje gjennom papirversjonen av tidende. Men dersom elektronisk kunngjøring ivaretar informasjonshensynet kan det etter departementets oppfatning skje uten at lovendring er nødvendig.

4.4 Regelverk som hindrer elektronisk kommunikasjon, men som ikke skal endres

4.4.1 Bergverksordningen på Svalbard

4.4.1.1 Høringsnotatet

Det fremgår av lov 7. august 1925 om bergverksordningen for Spitsbergen (Svalbard) § 9 at «Oppdager nogen ved lovlig søkning....erhverver har rett til fundet fremfor senere finnere, hvis han i nærvær av to vidner... i en skriftlig anmeldelse».

Skriftlig anmeldelse av funnpunkter som skal være undertegnet av to vitner som har vært med anmelder på funnstedet, bør etter departementets vurdering ikke være til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom vitnene for eksempel kan signere elektronisk. Hensynet bak bestemmelsen burde således kunne ivaretas ved elektronisk kommunikasjon. Det ville imidlertid være hensiktsmessig at dette avklares gjennom en presisering i loven, men lovendring vil ikke kunne gjennomføres av Norge ensidig fordi alle landene (41) som har undertegnet Svalbardtraktaten må involveres. På denne bakgrunn ble det konkludert med at bestemmelsen ikke endres.

4.4.1.2 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har avgitt kommentarer til dette.

4.4.1.3 Departementets vurderinger

Departementet legger etter dette til grunn at lov om bergverksordningen for Spitsbergen (Svalbard) ikke endres. Det gjøres oppmerksom på at en endring etter departementets vurdering strengt tatt ikke synes nødvendig. Selv om det kunne vært hensiktsmessig med en presisering i loven om at den ikke var til hinder for elektronisk kommunikasjon, kan en slik lovendring uansett ikke gjennomføres av Norge alene, da alle landene som har undertegnet Svalbardtraktaten må involveres.

4.5 Regelverk som foreslås endret

4.5.1 Foretaksregisterloven

4.5.1.1 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det gitt en forholdsvis grundig gjennomgang og presentasjon av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretakregistreringsloven). Ved gjennomgangen ble det ikke funnet bestemmelser som strengt tatt var til hinder for elektronisk kommunikasjon. I høringsnotatet ble det gitt en vurdering av noen av foretaksregisterlovens bestemmelser med krav som kan være til hinder for elektronisk kommunikasjon.

Krav om underskrift

Etter foretaksregisterloven er registrering i Foretaksregisteret basert på innsendelse av papirbaserte dokumenter. Formkrav til meldingene er dels lovfestede, dels fastsatt i forskrift.

Foretaksregisterloven § 4-3 har krav om at registreringsmeldinger skal være underskrevet. Ved første gangs registrering i Foretaksregisteret, skal samtlige meldepliktige underskrive meldingen. For de fleste tilfellers vedkommende vil dette si at samtlige styremedlemmer skal underskrive meldingen. Ved endringsmeldinger er det tilstrekkelig at den eller de signaturberettigede skriver under.

Vilkåret om underskrift kan ikke tolkes som et absolutt krav om papirtilknytning. Hensynene som skal ivaretas ved underskriftskravet er først og fremst at det er rette vedkommende som har sendt inn meldingen (autentisering) og at innsender innestår for meldingens innhold (bevissikring). Disse hensynene vil også kunne ivaretas ved elektronisk innsending av meldingen, dersom det for eksempel benyttes digital signatur. Det er her en forutsetning at det kan knyttes flere signaturer til samme innsending i de tilfeller hvor det er krav om at flere meldepliktige skal underskrive på meldingen.

Bekreftelse av underskrift

Foretaksregisterloven § 4-3 annet ledd oppstiller krav om at underskrift på melding til Foretaksregisteret skal være bekreftet av advokat, autorisert advokatfullmektig eller av to myndige personer.

I prosjektrapporten har en sett nærmere på om denne bestemmelsen er til hinder for elektronisk kommunikasjon. På side 98 i rapporten knyttes følgende kommentar til § 4-3; «Slik bestemmelsen ser ut i dag vil den i prinsippet være et hinder - eller i hvert fall unødig komplisert - dersom man ønsker å åpne for elektronisk signatur».

Formålet med bestemmelsen er å få bekreftet identiteten til personen(e) som underskriver meldingen. Denne funksjonen vil kunne bli ivaretatt ved bruk av for eksempel digital signatur.

Foretaksregisteret opplyser at det har vært oppdaget svært få tilfeller av forfalskede underskrifter siden Foretaksregisterets driftsstart. Foretaksregisteret mener at den som tar det skritt å forfalske en eller flere innsenderes underskrift, heller ikke vil ha motforestillinger mot også å forfalske bekreftelsen. Regelens preventive virkning er derfor trolig minimal, og hensynet til å unngå forfalskede underskrifter på meldingene tilsier derfor ikke at regelen opprettholdes. Da et større antall meldinger nektes p.g.a. manglende bekreftelse av underskrift, tilsier også hensynet til å redusere nektingsprosenten og derved saksbehandlingstiden at regelen oppheves. Foretaksregisteret mente derfor at foretaksregisterloven § 4-3 annet ledd burde oppheves.

Etter departementets oppfatning har Foretaksregisterets forslag mye for seg. Konsekvensen av at bestemmelsen oppheves vil være at det ved innsendelse av papirbaserte meldinger ikke lenger vil være et krav om bekreftede underskrifter.

Ved elektronisk kommunikasjon vil bruk av digital signatur bekrefte identiteten til personer som underskriver meldingen, slik at det ikke vil være behov for bekreftende underskrifter. På denne bakgrunn og ut fra det foreliggende erfaringsgrunnlag foreligger er det etter departementets oppfatning ikke sterke grunner for å opprettholde regelen.

På denne bakgrunn foreslo departementet i høringsnotatet at foretaksregisterloven § 4-3 annet ledd oppheves.

Vedlegg til meldinger

Etter foretaksregisterloven § 4-4 skal det vedlegges dokumentasjon på de meldte forhold. Slik dokumentasjon vil typisk være bekreftet gjenpart/kopi eller bekreftet utskrift av protokoller fra møter i besluttende organ, samt ulike typer erklæringer.

Formålet med å kreve bekreftet gjenpart/kopi og bekreftet utskrift er at innsender skal dokumentere at innholdet er riktig/ikke er blitt endret. Med digital signatur kan man sikre at dokumentet ikke endres uten at mottakeren oppdager det. Hensynet bak bestemmelsene synes derfor å være ivaretatt dersom dokumentasjonen sendes inn elektronisk.

Etter § 4-4 bokstavene d-g skal det vedlegges ulike typer erklæringer. Også disse vedleggene vil kunne sendes inn elektronisk.

Underretning om vedtak, klage på vedtak, avgivelse av opplysninger og erstatningsansvar

Den som sender inn melding til Foretaksregisteret skal ha skriftlig underretning om vedtaket, jf. § 5-3. I § 9-1 stilles det krav om at klage på registerførerens vedtak skal være skriftlig. Slik bestemmelsene er brukt i foretaksregisterloven anses begrepet «skriftlig» å være teknologinøytralt, og det vil derfor ikke være nødvendig å endre bestemmelsen.

Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i Foretaksregisteret og få utskrift av dette, jf. foretaksregisterloven § 8-1. Dersom Foretaksregisteret gir feil opplysning ved utskrift kan staten bli erstatningsansvarlig, jf. foretaksregisterloven § 10-3 første ledd. Begrepet utskrift må etter vår oppfatning tolkes teknologinøytralt slik at elektronisk utskrift også omfattes.

Generell hjemmel i foretaksregisterloven

Som nevnt er det departementets vurdering at foretaksregisterloven ikke inneholder bestemmelser som strengt tatt er til hinder for elektronisk kommunikasjon. Imidlertid inneholder ikke foretaksregisterloven en generell hjemmel til å motta meldinger elektronisk. En generell hjemmel vil skape klarhet og forutberegnelighet. Departementet fant det derfor naturlig at det i foretaksregisterloven ble inntatt en slik hjemmel som presiserer at loven ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon, og at en slik hjemmel mest naturlig burde tas inn som et nytt fjerde ledd i foretaksregisterloven § 1-1.

Videre ble det vist til at Brønnøysundregistrene mener at registerfører i tillegg bør ha en viss handlefrihet til å kunne gjøre tilpasninger i takt med den teknologiske utviklingen, og at det derfor var naturlig at registerfører gis kompetanse til å foreta regelendringer.

På denne bakgrunn foreslo Brønnøysundregistrene at foretaksregisterloven § 1-1 gis et nytt fjerde ledd med følgende ordlyd:

«Bestemmelsene i loven her og forskrifter gitt i medhold av loven er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon mellom registerføreren og innsender. Registerfører kan gi nærmere regler vedrørende innsendelses- og avgivelsesmåten ved elektronisk kommunikasjon».

Nærings- og handelsdepartementet gav uttrykk for at man var usikker på om det burde tas inn en bestemmelse der registerfører gis myndighet til å gi nærmere regler om innsendelses- og avgivelsesmåten ved elektronisk kommunikasjon. Etter departementets oppfatning er dette et generelt problem som gjelder hele forvaltningen, ikke bare Foretaksregisteret. PKI-utvalget har arbeidet med dette og de la frem sin rapport 2. mars i år (NOU 2001:10 Uten penn og blekk) 1. Utvalget foreslår blant annet at det med hjemmel i forvaltningsloven utarbeides nye forskrifter om elektronisk kommunikasjon. Imidlertid ser vi at det kan ligge en fare i at den teknologiske utviklingen går raskere enn forvaltningens muligheter til å endre på valgte tekniske løsninger. Dette kan være særlig uheldig innenfor Foretaksregisterets ansvarsområde, der det er viktig blant annet ut fra registreringsmengden og behovet for rask registrering, at man så raskt som mulig kan tilpasse løsningene i takt med utviklingen. I denne sammenheng vil det kunne være nødvendig for Foretaksregisteret å ha mulighet til å gi nærmere regler for innsendelses- og avgivelsesmåten. På denne annen side vil det være uheldig om det i forvaltningen opereres med for mange forskjellige løsninger, og Foretaksregisteret bør derfor av denne grunn velge en teknisk løsning som allerede er, eller vil bli tatt i bruk av offentlige forvaltning.

Det ble særlig bedt om kommentarer fra høringsinstansene om hvorvidt registerfører skulle gis myndighet til å fastsette regler på dette området.

Kunngjøringer fra Foretaksregisteret

Kunngjøringer fra Foretaksregisteret rykkes inn i Norsk Lysningsblad i henhold til bestemmelsene i foretaksregisterloven § 6-2. Dessuten etter spesialbestemmelser i særlovgivningen, som også foreskriver kunngjøring i lokalavisene.

Fra 1. november 1999 har Foretaksregisteret også kunngjort opplysninger på Brønnøysundregistrenes vev-side på Internett, www.brreg.no. Dette som et ledd i å implementere bestemmelsene i EUs første selskapsrettslige rådsdirektiv (68/151/EØF), for å harmonisere norsk rett med EU-retten og å etterleve Norges forpliktelse etter EØS-avtalen, samt å rettslig likestille elektronisk kunngjøring med papirbasert kunngjøring. På denne bakgrunn ble det foreslått at foretaksregisterloven § 6-2 gis et nytt femte ledd med følgende ordlyd:

«Registerføreren skal kunngjøre opplysninger som nevnt i rådsdirektiv 68/151/EØF gjennom Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon med en gang de er registrert.»

Forskrift til foretaksregisterloven

Det følger av forskrift 18. desember 1987 nr. 984 om registrering av foretak § 3 at ved innmelding av opplysninger til Foretaksregisteret skal det benyttes blankett godkjent av registerføreren. Da bestemmelsen ble utformet viste den til en papirbasert blankett. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at også elektroniske blanketter kan benyttes, såfremt de er godkjent av registerfører.

I forskrift til foretaksregisterloven § 4 kreves det at ved oversettelse av dokumenter må vedlegges en bekreftet oversettelse av autorisert translatør. Vi viser her til kommentarene til foretaksregisterloven § 4-4.

4.5.1.2 Høringsinstansenes syn

Seks høringsinstanser har hatt kommentarer til endringene som er foreslått.

Til forslaget om å oppheve § 4-3 andre ledd uttaler Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) at man er enig i at bruken av digital signatur i seg selv identifisere avsender, og at det således er unødvendig med særskilt bekreftelse av en digital signatur. NHO er enig i forslaget om å oppheve § 4-3 andre ledd om bekreftelse av underskrift på meldinger til Foretaksregisteret, også for papirversjonen. Når det gjelder forslaget om at registerfører bør gis myndighet til å fastsette regler om innsendelses- og avgivelsesmåten ved elektronisk kommunikasjon er NHO usikker på hva disse reglene skal kunne gå ut på, men antar at reglene vil innvirke på hvordan publikum må opptre for å bli ansett for å ha forholdt seg korrekt til regelverket. NHO mener at slike beslutninger bedre hører hjemme i forskrifter avgitt av departementet.

Til forslaget om nytt ledd i foretaksregisterloven § 6-2 påpeker NHO at kunngjøring også må skje i papirform. Det vises til at en som ikke er part i registreringssaken vil kunne ha rettslig klageinteresse og publisering av vedtaket vil ha betydning for klagefristen, og det kan ikke forventes at alle som måtte ha innsigelses- eller klageinteresse har jevnlig tilgang til den elektroniske versjonen.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD)støtter forslaget om ta inn en hjemmel som fastslår at loven ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. AAD støtter også i utgangspunktet forslaget om å ta inn en bestemmelse som gir registerfører myndighet til å gi nærmere regler om innsendelse- og avgivelsesmåten ved elektronisk kommunikasjon. AAD er enig i at man må tilstrebe ensartede tekniske løsninger der det er mulig og hensiktsmessig og fremhever derfor viktigheten av ensartede regler. Videre vises det til at AAD, med hjemmel i forvaltningsloven, skal utarbeide en ny forskrift om elektronisk kommunikasjon. Det påpekes at det er viktig at regler på dette området harmoniseres der det er hensiktsmessig, og at man unngår unødvendig motstrid mellom generelle regler og mer spesielle regler som vil kunne bli fastsatt med hjemmel i foretaksregisterloven.

Sosial- og helsedepartementet (SHD) har ingen kommentarer til at § 4-3 andre ledd oppheves. SHD er videre usikker på om det er nødvendig med en egen bestemmelse i foretaksregisterloven om at loven ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon mellom registerfører og innsender. Det vises til at begrepene, meldes, gi melding og underskrift, som brukes i loven anses som teknologinøytrale begreper. SHD er også usikker på om det bør tas inn en bestemmelse i loven som gir registerfører myndighet til å gi nærmere regler om innsendelses- og avgivelsesmåten ved elektronisk kommunikasjon. SHD antar at eventuelle regler det kan bli aktuelt å vurdere, er krav til nivå på elektronisk signatur, og at dette muligens bør fremgå av bestemmelsen.

eforumstøtter forslaget om en generell hjemmel i § 1-1 og har i prinsippet ingen motforestillinger mot at registerfører får fullmakter til å fastsette nærmere regler om innsendelse. eforum er imidlertid enig med NHD om at regler om innsendelse bør utformes i forskrifts form istedet for av registerfører. Dersom registerfører får slik myndighet må det sikres at kompetansetildelingen eksplisitt pålegger registerfører å ikke innføre regler som setter for strenge krav, f.eks krav om å benytte bestemte former for elektroniske sertifikater som har høyere sikkerhetsnivå enn andre kvalifiserte sertifikater.

eforum støtter forslaget om å oppheve foretaksregisterloven § 4-3 annet ledd, og forslaget til nytt femte ledd i § 6-2.

Til forslaget til nytt fjerde ledd i foretaksregisterloven § 1-1 slutter Justisdepartementetseg til at det kan være behov for å klargjøre at loven ikke inneholder hindringer for bruk av elektronisk kommunikasjon. Imidlertid bør en slik bestemmelse etter Justisdepartementets oppfatning knytte seg konkret til begrep i loven som kan reise tolkningstvil. I dette tilfellet vil det i første rekke dreie seg om skriftlighetskrav og underskriftskrav. Justisdepartementet foreslår derfor følgende ordlyd til bestemmelsens første punktum:

«Krav i eller i medhold av loven her om underskrift eller om at klage, underretning eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon.»

Brønnøysundregistrenetrekker frem skriftlighetskravet i § 5-3 første og andre ledd om underretning, og viser i den forbindelse til at Justisdepartementet i sin gjennomgang av forvaltningsloven, har konkludert med at det kan være grunnlag for å vurdere kravet ulikt avhengig av om det retter seg mot forvaltningen eller publikum. Justisdepartementet legger til grunn at opplysninger som kommuniseres etter varslingsregelen i forvaltningsloven § 27 kan være av så stor betydning for mottakeren, at elektronisk varsling av den grunn bare kan komme i stedet for papirbasert varsling når mottakeren klart har godtatt at kommunikasjon kan finne sted på den måten.

Brønnøysundregistrene ber om at kravene i § 5-3 vurderes i forhold til tilsvarende bestemmelse i forvaltningsloven § 27 og de hensyn som ligger til grunn for foreslåtte varslingsregler der.

Når det gjelder forslaget om at registerfører bør gis kompetanse til å gi generelle regler om innsendings- og avgivelsesmåten ved elektronisk kommunikasjon, uttales det at dette er i samsvar med Brønnøysundregistrenes ønske. I høringsuttalelsen legger Brønnøysundregistrene vekt på at registerfører vil kunne ha behov for å ta i bruk nye teknologiske løsninger ved innsending og avgivelse ved elektronisk kommunikasjon. Dette vil i noen tilfeller kunne utløse et behov for å gjøre unntak fra formreglene i foretaksregisterloven. Det er derfor ønskelig at Foretaksregisteret gis kompetanse til å gjøre slike unntak, når formålet er å fremme effektiv og sikker elektronisk kommunikasjon mellom registeret og de innsendingspliktige.

Brønnøysundregistrene ber derfor om at Foretaksregisteret gis en slik formålsbegrenset kompetanse til å gjøre unntak fra formreglene.

4.5.1.3 Departementets vurderinger

Ingen av høringsinstansene går imot forslaget om å oppheve § 4-3 andre ledd. Departementet finner derfor etter en samlet vurdering og på bakgrunn av det foreliggende erfaringsmateriale å fastholde at § 4-3 andre ledd oppheves. Departementet går derfor inn for at § 4-3 andre ledd oppheves.

Til forslaget til nytt femte ledd i § 6-2 påpeker NHO at kunngjøringen også må skje i papirform. Departementet er enig i dette. Det påpekes at forslaget anses nødvendig for å oppfylle kravene i EUs første selskapsrettslige rådsdirektiv (68/151/EØF). Hensikten med forslaget er ikke at elektronisk kunngjøring skal erstatte kunngjøring i papirform, men at også elektronisk kunngjøring er rettslig likestilt med papirbasert kunngjøring. Forslaget til nytt femte ledd i § 6-2 innebærer ikke at kunngjøring i papirform kan unnlates. På denne bakgrunn opprettholdes forslaget til nytt femte ledd i § 6-2. For øvrig vises det til departementets vurdering i kapittel 4.3.5.3 og 4.5.3.1.

Departementet deler Justisdepartementets syn når det gjelder forlaget til første punktum i nytt fjerde ledd i foretaksregisterloven § 1-1. Forslaget innebærer ingen realitetsendring i forhold til departementets forslag i høringsnotatet, men er mer konkret og vil være mer opplysende i forhold til hvilke krav i foretaksregisterloven som kan reise tolkningstvil, men som likevel ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon. I tillegg vil formuleringen i bestemmelsen være mer i samsvar med lovendringsforslag på tilsvarende/lignende områder. Departementet vil på denne bakgrunn endre ordlyden i lovforslaget i samsvar med Justisdepartementets forslag.

Når det gjelder forslaget om at registerfører bør gis kompetanse til å gi generelle regler om innsendings- og avgivelsesmåten ved elektronisk kommunikasjon, gav departementet i høringsnotatet, som det fremgår over, uttrykk for tvil om registerfører skal gis slik kompetanse. I høringsomgangen har Brønnøysundregistrene i tillegg bedt om at Foretaksregisteret blir tildelt kompetanse til å kunne gjøre unntak fra formkravene i foretaksregisterloven.

På bakgrunn av høringsuttalelsene er departementet etter en ny og samlet vurdering kommet til at forslaget på dette punkt ikke bør opprettholdes. En slik endring vil etter departementets syn innebære en endring som gå utover eRegelprosjektets primære formål om å fjerne unødvendige rettslige hindringer. En slik endring vil ikke være nødvendig for å åpne for elektronisk kommunikasjon, men den vil gi Foretaksregisteret en utvidet myndighet og større kompetanse en hva som forutsettes og følger av foretaksregisterloven. Departementet finner det ikke forsvarlig å gå inn for en slik endring innenfor rammene av eRegelprosjektet. Dette må vurderes på et grundigere og bredere grunnlag enn prosjektet gir rom for.

Det er viktig at Foretaksregisteret, for å imøtekomme kravet og ønsket om effektivitet, ved valg av tekniske løsninger kan holde tritt med den tekniske utviklingen. Men det er også viktig at det innenfor forvaltningen tilstrebes ensartede tekniske løsninger. Hvordan det i praksis skal legges til rette for elektronisk kommunikasjon og hvilke løsninger som bør velges vil etter departementets oppfatning i stor grad avhjelpes gjennom oppfølgingen av utredningen (NOU 2001:10) «Uten penn og blekk» og ny forskrift om elektronisk kommunikasjon med hjemmel i forvaltningsloven.

4.5.2 Mesterbrevloven

4.5.2.1 Høringsnotatet

Lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven) § 5 andre ledd andre setning, krever at påkrav skal sendes i rekommandert brev.

Bakgrunnen for bestemmelsen er et ønske om å være sikker på at innehaver av mesterbrev faktisk har mottatt brev om krav om årsavgift. Dette er viktig fordi konsekvensen av at det ikke er betalt årsavgift er at han mister de rettigheter som mesterbrevet gir.

Ut fra en naturlig språklig forståelse av «rekommandert brev» er ikke begrepet teknologinøytralt, jf. prosjektrapporten kapittel 8.11. Bestemmelsen må derfor endres dersom bestemmelsen skal åpne for elektronisk kommunikasjon. Forutsatt at hensynene bak rekommandert brev også kan ivaretas ved en elektronisk melding, er det ikke noe til hinder for at det åpnes for dette. I prosjektrapporten kapittel 8.11 går det fram at elektronisk kommunikasjon gjennom tidsstempling og digital signatur vil tilfredsstille disse hensyn. Departementet foreslo derfor, som anbefalt i prosjektrapporten på side 89, at bestemmelsen kompletteres med «eller på annen påviselig måte.»:

Bestemmelsen i § 5 andre ledd ville etter dette ha følgende ordlyd:

«Er fastsatt årsgebyr ikke betalt innen en måned etter påkrav i rekommandert brev eller på annen påviselig måte,bortfaller retten til å kalle seg mester.»

4.5.2.2 Høringsinstansenes syn

Justisdepartementeter enig i at det i mange tilfeller bør åpnes for bruk av elektronisk kommunikasjon ved siden av ordinær rekommandert brevforsendelse. Imidlertid er Justisdepartementet usikker på hvorvidt tilføyelsen slik den var foreslått fra Nærings- og handelsdepartementetsside er hensiktsmessig. Det vises til at formuleringen er upresis og lite klargjørende med hensyn til adgangen til å sende slike meldinger elektronisk. På denne bakgrunn foreslår Justisdepartementet følgende ordlyd i stedet for «på annen påviselig måte.»:

«eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at [meldingen] er mottatt.»

Justisdepartementet begrunne forslaget med at på denne måten viser man at det kreves bruk av elektronisk signatur eller liknende for at slike meldinger kan sendes elektronisk. Det åpnes heller ikke opp for at andre metoder som kan oppfattes som «påviselige» benyttes. Rettstekniske og rettssikkerhetsmessige hensyn taler etter Justisdepartementets oppfatning for en slik presisering.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet(AAD)uttaler at begrepet «på annen påviselig måte» kan virke forvirrende og åpne for andre og utilsiktede forsendelsesformer uten den nødvendige notoritet. AAD anser derfor ikke at begrepet «på annen påviselig måte» gir noen god forståelse av at man mener meddelelsen også skal kunne distribueres elektronisk.

Samferdselsdepartementethar i sin uttalelse vedlagt uttalelse fra Posten Norge BA. Posten Norge BA støtter en endring som foreslått og uttaler følgende:

«Posten Norge tilpasser våre tilbud til at tradisjonelt rekommandert brev (og andre fysiske brev) heretter ikke vil være hensiktsmessig i alle sammenhenger. Posten har derfor tatt skritt for å legge til rette for at slike tjenester tilbys i en trygg elektronisk verden gjennom sin eposten.no satsing.»

Mesterbrevnemndastøtter departementets forslag.

4.5.2.3 Departementets vurderinger

Departementet er enig i Justisdepartementets og Arbeids- og administrasjonsdepartementets synspunkter og finner etter en ny vurdering å kunne gå inn for at bestemmelsen i mesterbrevloven § 5 endres i overensstemmelse med Justisdepartementets forslag til ordlyd. Etter departementets oppfatning vil dette på en bedre måte gi uttrykk for det departementet legger i formuleringen «på annen påviselig måte». Samtidig gir den brukerne mer veiledning og bedre forståelse av hva som skal til for at meddelelsen kan distribueres elektronisk. For øvrig vises det til at Posten Norge BA, som vist til ovenfor i kapittel 4.5.2.2, har uttalt at man kan tilby elektroniske tjenester som vil kunne være en «elektronisk variant» av rekommandert brev for de som ønsker det.

4.5.3 Lov og forskrift om mål og vekt

4.5.3.1 Høringsnotatet

Lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt § 11 første ledd siste punktum og § 49 første ledd første punktum stiller krav om at rekvisisjon/underretning skal skje i rekommandert brev. Hensynet bak bestemmelsen er å sikre at avsender virkelig har rekvirert eller sendt underretning, dvs. bevis for at rekvirering/underretning er sendt. Dersom elektronisk kommunikasjon kan ivareta dette hensynet like godt som et rekommandert brev, er det ingenting i veien for å endre lovteksten.

I prosjektrapporten kapittel 8.11 går det fram at elektronisk kommunikasjon gjennom tidsstempling og digital signatur vil tilfredsstille kravet til bevis. I og med at begrepet rekommandert brev som nevnt ikke er teknologinøytralt, gikk vi inn for at lovteksten endres. I samsvar med det som er foreslått i prosjektrapporten, ble følgende ordlyd foreslått:

I § 11 første ledd siste punktum

«Redskaper som skal omjusteres på brukerstedet må ikke tas i bruk før omjustering er rekvirert i rekommandert brev eller på annen påviselig måtetil distriktets justerkammer.»

I § 49 første ledd første punktum:

«Ethvert redskap som er levert inn til Justervesenet til justering eller for å godkjennes til justering, skal av rekvirenten avhentes innen to måneder etter at underretning om at det er ferdigbehandlet av Justervesenet, er sendt ham i rekommandert brev eller på annen påviselig måte.»

Lovens § 25 siste punktum

Bestemmelsen krever at varsel om bestemmelser som innskrenker og opphever justerbarheten til et redskap m.v. skal rykkes inn i Norsk Lysningsblad. Ordlyden er i seg selv ikke til hinder for elektronisk kunngjøring i Norsk Lysningsblad, for eksempel på Internett. Et annet spørsmål er om elektronisk kunngjøring alene tilfredsstiller lovbestemmelsens intensjon om tilstrekkelig opplysning. Et generelt problem som oppstår her, som ellers hvor informasjon skal offentliggjøres, er at informasjon som kun kunngjøres elektronisk ikke når de gruppene som ikke benytter seg av eller har tilgang til Internett eller annen form for elektronisk kommunikasjon. I og med at elektronisk kunngjøring alene ikke når alle relevante grupper, vil kunngjøring på denne måten etter vår mening ikke være i samsvar med lovens krav. Av de hensyn som er nevnt bør en kunngjøring heller ikke finnes i elektronisk form alene. Vi foreslår på denne bakgrunn ikke endringer i lov om mål og vekt § 25 siste punktum.

4.5.3.2 Høringsinstansenes syn

Når det gjelder §§ 11 og 49 og kravet om rekommandert brev har Justisdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementetde samme kommentarer til disse bestemmelsene som til tilsvarende bestemmelse i mesterbrevlovens § 5 om rekommandert brev, se ovenfor under kapittel 4.5.2.

4.5.3.3 Departementets vurderinger

Da det ikke er mottatt merknader til § 25 opprettholder departementet forslaget slik det ble presentert i høringsrunden. Dette innebærer at det ikke foreslås endringer i § 25 siste punktum. Det vises her til kapittel 3.5.2 vedrørende kunngjøring.

Når det gjelder §§ 11 og 49 vises det til departementets vurderinger til tilsvarende bestemmelse i mesterbrevloven § 5, jf. kapittel 4.5.2. Bestemmelsen endres således i samsvar med Justisdepartementets forslag til ordlyd.