8 Barne- og familiedepartementet
8.1 Innledning
Barne- og familiedepartementet forvalter følgende lover:
Adopsjonsloven, angrerettloven (fra mai 2001), barnehageloven, barneloven, barneombudsloven, barnetrygdloven, barnevernloven (inkl. sosialtjenesteloven kapittel 9), ekteskapsloven, folketrygdloven (kap. 14 Ytelser ved fødsel og adopsjon), familievernkontorloven, forbrukertvistloven, gjeldsordningsloven, kontantstøtteloven, likestillingsloven, lov om anerkjennelse av utenlandske separasjoner og skilsmisser, lov om brudvigjing i utlandet, lov om edle metaller,lov om merking av forbruksvarer (merkeloven), tidspartloven, markedsføringsloven, pakkereiseloven, partnerskapsloven, produktkontrolloven og åpningstidsloven.
I høringsnotat datert 10. januar 2001 gikk Barne- og familiedepartementet gjennom eget regelverk som inneholder begreper som skriftlighet, signatur, erklæring mv. Enkelte lover og forskrifter ble ikke diskutert i høringsnotatet fordi departementet la til grunn at de er teknologinøytrale. Etter en grundig gjennomgang fant departementet imidlertid bare grunn til å foreslå endringer i barneloven § 12, for å gjøre denne tekonologinøytral.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser: Statsministerens kontor, departementene, fylkesmennene, fylkeskommunene, fylkesnemdene for sosiale saker, kommunene, byfogdene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, herred- og byrettene, unntatt i Oslo, Oslo skifterett, Norges lensmannslag, Kompetansesentrene for saksbehandling i gjeldsordningssaker, Eid lensmannskontor, Datatilsynet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Konkurransetilsynet, Kredittilsynet, Produkt- og Elektrisitetstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret), Rikstrygdeverket, Sivilombudsmannen, Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Markedsrådet, Statens institutt for forbruksforskning, Forbrukernes forsikringskontor, Barneombudet, Statens ungdoms- og adopsjonskontor, Juridisk fakultet ved Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, Juridisk rådgivning for kvinner, Juss-buss, Jussformidlingen i Bergen, Jusshjelpen i Tromsø, Kommunenes sentralforbund (KS), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Akademikernes fellesorganisasjon (AF), Akademikerne, Handel og kontor (HK), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Handels- og servicenæringenes hovedorganisasjon (HSH), Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk fosterhjemsforening, Barnevernjuridisk forum, Husbanken, Finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen i Norge, Norsk forleggerforening, Den norske reisebransjeforening, Norges eiendomsmeglerforbund, Norsk direkte markedsføringsforening, Norges markedsføringsforbund, Den norske advokatforening, Norges tekstilforbund, Teko landsforening, Tekstilgrossistenes forbund, Norsk postordreforening, Det norske Veritas, Norges båtbransjeforbund og Norges rederiforbund.
Barne- og familiedepartementet har mottatt 34 høringssvar, hvorav bl.a. Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Oslo skifterett og byskriverembete, Skattedirektoratet, Advokatforeningen og Statens ungdoms- og adopsjonskontor har avgitt realitetsuttalelse som gjelder Barne- og familiedepartementets regelverk.
Barne- og familiedepartementet hadde som utgangspunkt i sitt høringsnotat at regelverket som ikke var spesielt omtalt ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller elektronisk dokumenthåndtering. I de tilfeller hvor høringsinstansene stilte seg kritisk til dette, er spørsmålet særlig omtalt i proposisjonsteksten. I tilfeller hvor dette ikke er bemerket har departementet ikke mottatt motforestillinger til denne tolkningen, og legger derfor til grunn at regelverket er teknologinøytralt.
8.2 Regelverk som ikke foreslås endret i denne omgang
Lover som har implementert EU-direktiv og som er en del av EØS-avtalen anses som en del av EØS-regelverket. Slike lover gjør innholdet i EU-direktiver til norsk rett. Dersom direktiver legger hindringer i veien for elektronisk kommunikasjon, vil det ikke være mulig kun fra norsk side å endre lovene. Norge bør imidlertid så langt mulig tolke bestemmelsene på en slik måte at de ikke anses å være til hinder for elektronisk kommunikasjon.
8.2.1 Pakkereiseloven
Lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser. Loven bygger på EU-direktiv og det er i utgangspunktet uklart hvor langt direktivet går i å åpne for elektronisk kommunikasjon. Departementet har imidlertid i høringsnotatet likevel antatt følgende:
I følge § 5-3 kan erstatning likevel ikke kreves hvis «avlysningen skyldes at et antall påmeldte til pakkereisen er mindre enn det minimum som er angitt i avtalen, og kunden har fått skriftlig melding om dette innen den avtalte frist, eller ...»
Departementet har vist til at skriftlighetskravet i denne bestemmelsen skal ivareta hensynet til klarhet, bevissikring og varsling. Disse hensynene kan ivaretas ved elektronisk kommunikasjon og bestemmelsen anses teknologinøytral.
Når det gjelder tvisteløsning skal nemndas vedtak forkynnes for partene. Forkynningen foretas som postforkynning etter domstolloven § 163 a. Den som ikke er enige i nemndas vedtak, må ved stevning bringe saken inn for herreds- eller byretten.
Begrepet forkynnelse må antas å være et teknologinøytralt ord og kan også benyttes ved elektronisk forkynning. Hvordan begrepet «stevning» skal forstås når det gjelder elektronisk kommunikasjon, må bestemmes av Justisdepartementet.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til denne tolkingen av bestemmelsen.
8.2.2 Tidspartloven
Lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig. Loven bygger på EU-direktiv og det er uklart hvor langt direktivet går i å åpne for elektronisk kommunikasjon.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen kommentarer under høringen i tilknytning til tidspartloven.
8.3 Regelverk som allerede åpner for elektronisk kommunikasjon
8.3.1 Gjeldsordningsloven
I henhold til lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner § 2-1 skal det benyttes skjema fastsatt av departementet. Skjemaet inneholder krav om underskrift av søkeren ev. ektefelle/samboer. Begrepet skjema er teknologiuavhengig og krav til underskrift kan løses elektronisk.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til denne tolkingen av loven, og legger derfor til grunn at gjeldsordningsloven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
8.3.2 Åpningstidsloven
Begrepet «søknad» i lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder § 3 fjerde ledd og § 4 første ledd er teknologinøytralt.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til denne tolkingen av loven, og legger derfor til grunn at åpningstidsloven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
8.3.3 Angrerettloven
Lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted trådte i kraft 1. mai 2001. Loven legger til rette for at kommunikasjon kan skje elektronisk. For eksempel kan opplysningsplikten for den næringsdrivende før og ved avtaleinngåelse oppfylles elektronisk, jf. lovens §§ 7 og 9.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen kommentarer under høringen til departementets tolking av loven, og legger derfor til grunn at angrerettloven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
8.3.4 Markedsføringsloven
Lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår. I henhold til § 15 plikter enhver å gi Markedsrådet eller Forbrukerombudet de opplysninger disse myndigheter krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, herunder opplysninger som er nødvendige for om en vurdering er uriktig eller villedende. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist. Bestemmelsen anses å åpne for elektronisk kommunikasjon.
Markedsrådet eller Forbrukerombudet kan i henhold til § 15 annet ledd foreta slik besiktigelse, herunder kreve utlevert dokumenter, gjenstander, vareprøver eller annet, som de finner påkrevet for å utføre sine gjøremål. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig at dokumentene er originale. I henhold til UNCITRALs modellov brukes begrepet original også ved elektronisk kommunikasjon så fremt visse hensyn oppfylles.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til tolkingen av markedsføringsloven, og legger derfor til grunn at loven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
8.3.5 Forbrukertvistloven
I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister fant Barne- og familiedepartementet få bestemmelser som inneholder formkrav og som eventuelt kan være til hinder for elektronisk kommunikasjon.
Tvist i forbrukerkjøp og tvist om håndtverkertjenester som ønskes behandlet av Forbrukertvistutvalget, må først bringes inn for Forbrukerrådet ved skriftlig begjæring av forbruker som er part i tvisten, jf. lovens § 4. Regelen er teknologinøytral. Det samme gjelder kravet om at enhver av partene gjennom Forbrukerrådet skriftlig kan begjære saken fremmet for Forbrukertvistutvalget i henhold til § 6.
I §§ 7, 8, 9, 10 og 11 brukes begrepene «forkynnes», «forkynnelse», «forkynning», «stevning» og «prosesskrift». Det er antatt at begrepet «forkynning» er teknologinøytralt. Hvordan begreper som «stevning» og «prosesskrift» skal forstås når det gjelder elektronisk kommunikasjon, må bestemmes av Justisdepartementet.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til denne tolkingen av bestemmelsen.
Departementet legger derfor til grunn at markedsføringsloven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
8.3.6 Merkeloven
Lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. I henhold til § 3 a kan Kongen fastsette at ved postordresalg og lignende skal visse opplysninger også fremgå i tilbud, kataloger, annonser og annen markedsføring der varen frembys til salg eller leie, og det er forutsatt at kjøper inngår avtale eller foretar bestilling uten å ha sett varen. Bestemmelsen er teknologinøytral idet all markedsføring omfattes.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til denne tolkingen av bestemmelsen.
Departementet legger derfor til grunn at merkeloven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
8.3.7 Barnevernloven
Ved gjennomgang av lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester fant Barne- og familiedepartementet svært få bestemmelser som inneholder såkalte formkrav som eventuelt kunne være til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering. Det samme gjelder sosialtjenestelovens kapittel 9. Når det gjelder § 9-4 spesielt er denne bestemmelsen ivaretatt av Sosial- og helsedepartementet.
8.3.7.1 Barnevernloven § 4-26 fjerde ledd
I barnevernloven § 4-26 fjerde ledd stilles det krav til at barnets samtykke til opphold på institusjon skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Barnet kan i tillegg samtykke til at vedkommende blir holdt tilbake på institusjonen i opptil tre uker regnet fra inntaket.
I høringsnotatet ble det vist til at formålet med skriftlighetskravet i barnevernloven § 4-26 fjerde ledd er at dokumentet bl.a. skal ha en klar, varig og tilgjengelig form som sikrer at barnet er klar over følgene av avgjørelsen sin. Bl.a. vil normalt ledelsen ved institusjonen og eventuelt en representant fra barneverntjenesten være til stede når barnet/ungdommen tar en slik avgjørelse.
Det ble videre påpekt i høringsnotatet at dokumentet vil være av sensitiv karakter. Det er derfor viktig at det håndteres på en slik måte at taushetsplikten og hensynet til personvernet blir ivaretatt. Dersom en åpner for at dokumentet kan opprettes elektronisk vil det være behov for å opprette nye rutiner for nettopp å ivareta også disse hensynene.
Ut fra dette la Barne- og familiedepartementet til grunn at en bør være forsiktig med å åpne for elektronisk kommunikasjon i forbindelse med samtykke ved opphold i barneverninstitusjon, men departementet foreslo ingen endring av bestemmelsen.
Under høringen var det kun Justisdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet som hadde kommentarer til bestemmelsen. Begge var enige i Barne- og familiedepartementets vurderinger, men mener at det må presiseres i bestemmelsen at skriftlig samtykke kun kan gis på papir.
Etter Barne- og familiedepartementets vurderinger vil hensynet til klarhet, varighet, tilgjengelighet og varslingsfunksjon i utgangspunktet ivaretas ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Departementet forutsetter imidlertid at det må foreligge sikker nok teknologi til at de nevnte hensyn samt taushetsplikten og personvernet ivaretas. I forhold til varslingsfunksjonen legger departementet vekt på viktigheten av en direkte kommunikasjon mellom institusjonen og barnet/ungdommen, slik at en er sikker på at barnet/ungdommen får den informasjon som vedkommende trenger for å kunne gi sitt samtykke. Videre er det viktig at det er barnets/ungdommens egen vilje som legges til grunn og at det ikke skjer kun på grunnlag av for eksempel press fra foreldre. Elektronisk kommunikasjon kan likestilles med papirbasert kommunikasjon, og kan erstatte denne. Imidlertid kan den ikke erstatte den direkte kommunikasjon som skjer mellom hjelpeapparatet og barnet/ungdommen. Departementet utelukker likevel ikke at det etter hvert vil bli teknisk og praktisk mulig for barnet/ungdommen å gi sitt skriftlige samtykke ved en såkalt «elektronisk signatur» som også ivaretar kravet til informert samtykke. Vi anser det derfor som lite hensiktsmessig å ta inn i bestemmelsen et krav om at det skriftlige samtykket kun kan gis på papir.
Departementet legger til grunn at barnevernloven § 4-26 fjerde ledd ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering, og opprettholder derfor sitt forslag om at bestemmelsen ikke bør endres.
8.3.7.2 Barnevernloven § 7-3 første ledd
I følge barnevernloven § 7-3 første ledd skal barneverntjenesten forberede saken før den oversendes fylkesnemnda for sosiale saker. Barneverntjenesten skal utarbeide forslag og gjøre rede for de omstendigheter som legges til grunn for det tiltak barneverntjenesten foreslår. Videre står det i bestemmelsen at «De skriftlige uttalelser og forklaringer som forslaget bygger på, skal vedlegges, og ...». Bruk av begrepet «skriftlig» i denne bestemmelsen står i motsetning til muntlig.
Departementet la til grunn i høringsnotatet at skriftlighetskravet i bestemmelsen ikke er til hinder for at barneverntjenesten kan sende dokumentene elektronisk til fylkesnemnda. Videre forutsatte departementet at dette bare kunne skje under forutsetning av at de teknologiske og praktiske løsningene ligger til rette slik at taushetsplikt og personvernhensyn blir ivaretatt.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til denne tolkningen av bestemmelsen.
Departementet legger derfor til grunn at barnevernloven § 7-3 første ledd ikke er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering og foreslår derfor ingen endring av bestemmelsen.
8.3.8 Barneombudsloven
I høringsnotatet la Barne- og familiedepartementet til grunn at lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til denne tolkningen av loven.
Departementet legger derfor til grunn at barneombudsloven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
8.3.9 Adopsjonsloven
I høringsnotatet la Barne- og familiedepartementet til grunn at lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til denne tolkningen av loven.
Departementet legger derfor til grunn at adopsjonsloven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
8.3.10 Familievernkontorloven
I høringsnotatet la Barne- og familiedepartementet til grunn at lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
Barne- og familiedepartementet mottok ingen motforestillinger under høringen til denne tolkningen av loven.
Departementet legger derfor til grunn at familievernkontorloven ikke inneholder bestemmelser som er til hinder for elektronisk kommunikasjon eller dokumenthåndtering.
8.3.11 Ekteskapsloven
Lov 4. juli 1991 nr 47 om ekteskap forvaltes både av Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet. Barne- og familiedepartementet har forvaltningsansvaret for lovens del I og III .
Ved gjennomgangen av ekteskapsloven har departementet funnet svært få eksplisitte hindringer mot elektronisk kommunikasjon. Selv om det etter departementets syn ikke foreligger formelle hindringer i loven, vil det foreligge flere praktiske hindringer. De praktiske hindringene vil i første rekke være at det i liten utstrekning foreligger elektronisk blankettmateriale, at elektroniske signaturer foreløpig ikke er vanlig i bruk og at det foreløpig er vanskelig å sende dokumentasjon i form av bekreftede attester mv. elektronisk. Barne- og familiedepartementet mener imidlertid at kravet om skriftlighet i ekteskapsloven del I og III, for eksempel i form av skriftlig erklæring på ære og samvittighet, som utgangspunkt er teknologinøytralt. Dette vil medføre at en skriftlig erklæring som er elektronisk signert og sendt, og som oppfyller de krav som stilles til sikkerhet for dette, vil oppfylle kravene til skriftlighet i ekteskapslovens del I og III.
8.3.11.1 Ekteskapsloven kapittel 2. Prøving av ekteskapsvilkårene
Ved prøving av ekteskapsvilkårene skal det framlegges dokumentasjon i form av offentlige dokumenter, f.eks. fødselsattest, skilsmissebevilling, oppholdstillatelse mv. Brudefolkene og forloverne skal også gi en skriftlig erklæring på ære og samvittighet. Prøvingen skjer på fastsatt blankett. Parten må videre godtgjøre at boet i et evt. tidligere ekteskap eller registrerte partnerskap er overlatt skifteretten til behandling, eller legge fram erklæring fra den tidligere ektefellen. Loven oppstiller ikke krav om hvordan dette skal godtgjøres. Normalt avgis skriftlig erklæring på fastsatt blankett eller det presenteres dokumentasjon i form av offentlig dokument. Brudefolk som vil inngå ekteskap for en annen vigsler, får attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått. Prøvingsattest utstedes på fastsatt blankett.
Barne- og familiedepartementet kan ikke se at det foreligger noen formelle hindringer i loven i forbindelse med prøvingen av ekteskapsvilkårene.
Dersom partene skal inngå ekteskap i utlandet, skal ekteskapsattest med originalsignatur legaliseres i Utenriksdepartementet eller hos fylkesmannen. Dette følger bl.a. av avtaler med andre land og er ikke lovfestet. Internasjonale avtaler er regelverk som ikke «forvaltes» av Norge. Eventuelle endringer eller tillegg i slikt regelverk kan normalt ikke gjøres av Norge alene. Barne- og familiedepartementet legger derfor til grunn at ordningen med legalisering av ekteskapsattester for bruk i utlandet fortsetter på samme måte som i dag.
8.3.11.2 Ekteskapsloven kapittel 5. Behandling av saker om oppløsning av ekteskap og separasjon
Ekteskapsloven § 29 oppstiller krav om underretning ved forkynning. Spørsmålet om forkynning skal kunne skje elektronisk reguleres av regelverket om forkynning og ikke av ekteskapsloven. Begrepet forkynning må antas være et teknologinøytralt ord og kan også omfatte elektronisk forkynning. Det vil imidlertid være behov for å endre gjeldende bestemmelser om forkynning, slik at bestemmelsene regulerer når og hvordan elektronisk forkynning skal kunne skje. Barne- og familiedepartementet legger til grunn at Justisdepartementet kommer til å følge opp regelverket om forkynning, og at det ikke er behov for lovendring i ekteskapsloven på dette området.
8.3.11.3 Ekteskapsloven kapittel 16. Retten til bidrag og ektefellepensjon
Dersom partene ikke er enige om det skal betales ektefellebidrag, kan hver av dem kreve at det avgjøres av domstolen. Dersom begge parter ønsker det, kan spørsmålet isteden avgjøres av bidragsfogden. Krav som fremmes for domstolen følger prosesslovgivningen og saker som fremmes administrativt behandles etter forvaltningslovens regler. Barne- og familiedepartementet legger til grunn at Justisdepartementet vurderer de nødvendige endringer i forvaltningsloven og prosesslovgivningen.
8.3.12 Partnerskapsloven
Barne- og familiedepartementet kan ikke se at lov 30. april 1993 nr. 40 om partnerskap inneholder hindringer mot elektronisk kommunikasjon. Ingen høringsinstanser har uttalt seg om dette, og departementet legger til grunn av loven er teknologinøytral.
8.3.13 Kontantstøtteloven
Lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre inneholder i § 14 krav om at begjæring om kontantstøtte framsettes skriftlig for trygdekontoret. En søknad skal inneholde relevante opplysninger for å kunne realitetsbehandles, og opplysninger om hvem som har sendt søknaden. Det kan også være relevant å vite når den kom frem. Skriftlig saksbehandling er en forutsetning for å realisere retten til innsyn. En søknad på papir, med eventuelle vedlegg, som sendes per brev fyller disse hensynene. Disse hensynene vil normalt også kunne oppfylles ved elektronisk kommunikasjon. Ved bruk av elektronisk signatur kan man knytte avsender til opplysningene (skape sikkerhet for hvem som sendte opplysningene) og sikre at opplysningene ikke endres underveis til mottaker (innholdsintegritet). En kan også sikre notoritet om når dokumentet kom frem ved bruk av logg (tidsstempling). Begrepet «søknad» er teknologiuavhengig og må ikke endres for å åpne for elektronisk kommunikasjon.
Departementet legger til grunn at loven her er teknologinøytral, og at det ikke er behov for endring. Når det gjelder den praktiske tilretteleggingen, må dette sees i sammenheng med andre saker som behandles av trygdeetaten.
8.3.14 Forslag til lov om barnetrygd
Ot. prp. nr. 57 (2000-2001) med forslag til lov om barnetrygd har regler om kravsframsettelse på blankett fastsatt av Rikstrygdeverket og opplysningsplikt bl.a. ved presentasjon av attester. Det er forutsatt at saksbehandlingen skal skje etter forvaltningslovens regler. Departementet mener at lovteksten slik den er foreslått i proposisjonen er teknologinøytral, men at det forutsetter en praktisk tilrettelegging for at elektronisk kravsframsettelse i realiteten skal kunne gjennomføres, bl.a. ved utforming av elektroniske blanketter. Dette må sees i sammenheng med andre saker som behandles av trygdeetaten.
8.4 Regelverk som foreslås endret
8.4.1 Barneloven
Ved gjennomgangen av lov 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre har departementet funnet svært få bestemmelser som hindrer elektronisk kommunikasjon. På samme måte som for ekteskapsloven, er hindringene som oppstår i første rekke av praktisk karakter. Forutsatt at elektroniske blanketter lages, og det eksisterer et system for elektronisk signatur, er utgangspunktet at barnelovens regler om skriftlighet må anses som teknologinøytrale, med unntak av §§ 4 og 12.
8.4.1.1 Barneloven kapittel 1. Nokre føresegner i samband med fødselen
Når et barn er født skal legen eller jordmoren sende melding til folkeregisteret. Krav om bruk av fastsatte blanketter følger av forskrift 25. oktober 1982 om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn. Forskriften er hjemlet i lov om folkeregistrering og fastsatt av Skattedirektoratet, og hører således inn under Finansdepartementets område.
Barneloven § 4 om erkjennelse av farskap har følgende innhold: Faren skal erkjenne farskapet skriftlig enten i fødselsmeldingen eller ved personlig frammøte for folkeregisteret, bidragsfogden, fylkestrygdekontoret, dommeren osv. (bokstav a, b, c, d og e). Erkjennelse etter dette leddet gjelder bare når barnets mor har godtatt den skriftlig, eller den er gitt av den mannen som moren har oppgitt som far. Erkjennelse kan videre gis i form av påtegning på farskapsforelegg. Er den som vil erkjenne farskapet under 18 år, må de som har foreldreansvaret for ham også undertegne erkjennelsen.
Erkjennelse av farskap gjøres på fastsatt blankett og rent praktisk kreves personlig frammøte dersom farskapet skal erkjennes i fødselsmeldingen. Loven oppstiller krav om personlig frammøte dersom farskap skal erkjennes for myndigheter nevnt i bokstav a til e.
Barne- og familiedepartementet kan ikke se noe stort behov for at erkjennelse av farskap skal kunne gjøres elektronisk. Det er en rekke offentlige instanser som kan ta imot en farskapserkjennelse. Skulle det være umulig for den oppgitte far å møte opp personlig for å erkjenne farskapet, kan trygdeetaten utferdige farskapsforelegg dersom vilkårene for dette er oppfylt. Det er ikke noe vilkår om personlig frammøte for å undertegne et farskapsforelegg. Under omtalen av loven § 12 går departementet inn for at farskapsforelegg skal kunne sendes elektronisk. Vi mener derfor at dette ivaretar den gruppen som ikke har mulighet til å møte opp på sykehuset ved fødselen, hos folkeregisteret, hos trygdekontoret folkeregisteret eller hos dommeren. Barne- og familiedepartementet skrev i høringsnotatet at det ut fra farskapserkjennelsens karakter ikke er noe stort behov for at dette skal kunne gjøres elektronisk, og foreslo ingen endringer i barneloven § 4.
Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse påpekt behovet for at farskapserkjennelsen kan overleveres folkeregisteret på en effektiv måte. Skattedirektoratet har begynt å se på mulighetene for elektronisk innrapportering av meldinger til folkeregisteret. For at opplysninger om far skal bli oppdatert så fort som mulig, er det ønskelig at også farskapserkjennelsen skal kunne innrapporteres elektronisk. Hensikten er å kunne effektivisere meldingsgangen for disse slik at flest mulig farskap kan registreres kort tid etter at barnet er født. Målet er at erkjennelsen skal kunne sendes fra sykehuset sammen med fødselsmeldingen, slik at opplysninger om barnets far kan registreres i løpet av ett til to døgn etter at barnet er født. På denne måten vil man motvirke at barnet blir stående folkeregistrert uten opplysninger om far. Skattedirektoratet avsluttet sin høringsuttalelse med å henstille til Barne- og familiedepartementet om å foreslå en endring i barneloven § 4 slik at bestemmelsen blir teknologinøytral. Barne- og familiedepartementet stiller seg positivt til Skattedirektoratets målsettinger mht. effektiv formidling av fødselsmelding og farskapserkjennelse. Departementet mener imidlertid at de vesentlige hindringene for elektronisk kommunikasjon her ligger i forskrift 25. oktober 1982 om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn. Forskriften krever flere steder bruk av fastsatt blankett som består av en original og tre kopier. Barne- og familiedepartementet kan ikke se at reglene for hvordan farskapserkjennelse kan mottas i barneloven § 4 er til hinder for en slik elektroniske forsendelse som Skattedirektoratet ønsker. Det er imidlertid nødvendig med vesentlige endringer i fødselsforskriften for at slik elektronisk forsendelse skal kunne skje.
Barne- og familiedepartementet fastholder sitt opprinnelige standpunkt om at det ikke er behov for elektronisk kommunikasjon ved erkjennelse av farskap, ettersom loven oppstiller krav om at faren er fysisk tilstede ved folkeregisteret, bidragsfogden, fylkestrygdekontoret osv. Det kan trolig etter hvert bli teknisk og praktisk mulig for fedre å erkjenne farskapet ved elektronisk signatur i fødselsmeldingen eller ved personlig frammøte for folkeregisteret, bidragsfogden, fylkestrygdekontoret, dommeren osv. Departementet kan ikke se at barneloven, slik den i dag er utformet med krav til skriftlighet, er til hinder for dette. Barneloven § 4 foreslås dermed opprettholdt som i dag, slik at det fremdeles stilles krav til personlig frammøte, men ikke nødvendigvis krav om signatur på papir.
8.4.1.2 Barneloven kapittel 3. Oppgåvene til tilskotsfuten og fylkeskontoret i trygdeetaten i farskapssaker
Har den som er oppgitt som far ikke erkjent farskapet men fylkestrygdkontoret finner det trolig at han er faren, skal det skrives ut farskapsforelegg. I praksis er farskapsforelegg utformet som en blankett fra Rikstrygdeverket. Det er ikke noe krav om frammøte, og den oppgitte faren kan vedta forelegget og returnere det til fylkestrygdekontoret i posten.
I følge barneloven § 12 skal farskapsforelegget sendes til den oppgitte faren i rekommandert brev, slik at loven inneholder en ufravikelig regel om forsendelsesmåte.
Rekommandert brev er i likhet med verdibrev en form for forsikring. Avsender får kvittering ved innlevering, og mottaker må kvittere for å hente brevet. Når brevet skal sendes fra offentlig forvaltning til en privatperson, vil det være behov for å få kvittering for at brevet er mottatt. En måte å få kvittering for at meldingen er mottatt, er at mottaker sender svar til avsender om at han har mottatt meldingen. Her kan det stilles krav om at avsender også benytter seg av en elektronisk signatur for å sikre at det er rette vedkommende som har mottatt brevet. Dersom avsender ikke får slikt svar, må han sende brevet som rekommandert per post. Eventuelt bør forvaltningen, før den sender en elektronisk melding «rekommandert», innhente tillatelse fra mottaker for at meldingen kan sendes elektronisk.
Ut fra en naturlig språklig forståelse av «rekommandert brev» er begrepet ikke teknologinøytralt. Dersom man ønsker å åpne for at brev også kan sendes elektronisk må lovteksten justeres.
Barne- og familiedepartementet gikk i høringsbrevet inn for å endre barneloven § 12 slik at farskapsforelegger skal sendes ......»i rekommandert brev eller på annen påviselig måte.»
Justisdepartementet har i sin høringsuttalelse påpekt følgende om forslaget til endring i barneloven:
«Justisdepartementet er usikker på om dette er en hensiktsmessig ordlyd. Formuleringen er upresis og lite klargjørende med hensyn til adgangen til å sende slike meldinger elektronisk. En alternativ ordlyd kan for eksempel være «eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å sikre at førelegget er mottatt.» På denne måten viser man at det kreves bruk av elektronisk signatur eller liknende for at slike meldinger kan sendes elektronisk. Man åpner heller ikke opp for at andre metoder som kan oppfattes som «påviselige» benyttes. Hensynet til rettssikkerhet og rettstekniske hensyn taler etter Justisdepartementets oppfatning for en slik presisering.»
Barne- og familiedepartementet slutter seg til Justisdepartementets vurdering, og foreslår at barneloven § 12 tredje ledd endres slik at farskapsforelegget skal sendes «i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å sikre at førelegget er mottatt.»
8.4.1.3 Barneloven kapittel 5. Foreldreansvaret og kvar barnet skal bu fast
Avtale om foreldreansvar må sendes til folkeregisteret for å være gyldig. Det er ikke noe krav i loven om at fastsatt blankett benyttes, forutsatt at alle nødvendige opplysninger blir meldt, og at begge parter signerer avtalen. Departementet kan ikke se at det foreligger hindringer mot at slik avtale med elektroniske signaturer sendes folkeregisteret elektronisk.
8.4.1.4 Barneloven kapittel 7. Fostringsplikt
Dersom partene ikke er enige om bidragsspørsmålet, kan hver av dem kreve at det avgjøres av bidragsfogden (trygdekontoret). Det er også i enkelte tilfeller mulig å få bidrag fastsatt av domstolen. Krav som fremmes for domstolen følger prosesslovgivningen. Det er ikke særregler i barneloven som Barne- og familiedepartementet ser behov for å endre. Departementet legger til grunn at Justisdepartementet vurderer de nødvendige endringer i prosesslovgivningen. Det samme gjelder for saker som fremmes administrativt, og som behandles etter forvaltningslovens regler. Når det gjelder den praktiske tilretteleggingen, må dette sees i sammenheng med andre saker som behandles av trygdeetaten.