12 Verneting

12.1 Gjeldende rett

Mønsterloven § 41 gjør Oslo tingrett til tvungent verneting i en rekke saker etter mønsterloven. Dette betyr at søksmål i tvister som er omfattet av bestemmelsen, alltid skal anlegges for Oslo tingrett. Vernetingsregelen skal sikre en mest mulig ensartet behandling av saker som krever en spesiell sakkunnskap.

Vernetingsregelen i § 41 omfatter for det første søksmål om overføring av en søknad eller registrering (første ledd nr. 1 og 3). For det annet omfatter bestemmelsen søksmål mot avgjørelse fra Patentstyrets annen avdeling om å avslå en søknad eller oppheve en registrering, eller om å opprettholde en slik avgjørelse fra første avdeling (første ledd nr. 2). Den omfatter for det tredje saker om registreringers gyldighet (første ledd nr. 3). Mønsterloven § 41 annet ledd bestemmer at Oslo tingrett er tvungent verneting i alle saker mot søkere eller designhavere som ikke har bopel i Norge.

Patentloven § 63 og varemerkeloven § 42 inneholder liknende vernetingsregler for henholdsvis patent- og varemerkesaker.

Saker om inngrep i designregistreringer behandles etter de alminnelige vernetingsreglene, selv om også disse sakene kan kreve en spesiell sakkunnskap. Bakgrunnen er blant annet at man ønsket å ha de samme vernetingsreglene for erstatningskrav i sivile saker som i straffesaker. Det kunne dessuten være tungvint for personer som var bosatt andre steder i landet å reise inngrepssøksmål for Oslo tingrett.

Vernetingsregelen i § 41 første ledd omfatter ikke sakstyper der behovet for spesialkunnskap er mindre. Som eksempel kan nevnes saker om gjenopptakelse av en søknad.

12.2 Designutredningen

Designutredningen inneholder en regel om tvungent verneting i lovutkastet § 42. Omfanget av vernetingsregelen er utvidet, slik at alle søksmål mot klageavgjørelser i Patentstyrets annen avdeling må anlegges for Oslo tingrett. Ut fra merknadene til bestemmelsen synes siktemålet med utvidelsen å være å sikre søksmålsadgang mot annen avdelings avgjørelser. Søksmålsadgangen følger imidlertid av andre bestemmelser (§ 35 annet ledd i lovutkastet i designutredningen og § 39 annet ledd i lovutkastet i proposisjonen her). Formålet med vernetingsregelen er bare å fastsette hvilken domstol som er kompetent til å behandle visse typer saker. Varemerkeutredningen II foreslår en tilsvarende utvidelse av vernetingsregelen på varemerkeområdet (lovutkastet § 63). I denne utredningen er utvidelsen begrunnet med at det er en klar fordel at de aktuelle sakene behandles av en domstol som har erfaring med immaterialrettslige spørsmål. Utrederne fremhever særlig saker om prøving av avvisning av nasjonale og internasjonale søknader, og domstolprøving av avslag på krav om at en internasjonal søknad skal ha virkning her i landet. De påpeker at det ikke er like sterke grunner til å la regelen om tvungent verneting omfatte f.eks. saker om gjenopptakelse av en søknad eller om oppreisning mot oversittelse av en frist, men anfører at det også her vil være klart fordelaktig om sakene legges til en domstol som er fortrolig med rettsområdet. Ettersom Oslo tingrett vil være tvungent verneting for de fleste andre søksmål som berører varemerkeregistret, mener utrederne at det ikke er tilstrekkelig grunn til å unnta disse søksmålene, som neppe vil være mange.

12.3 Departementets vurderinger

Departementet er enig i at det kan synes hensiktsmessig at alle søksmål mot avgjørelser fra Patentstyrets annen avdeling i klagesaker behandles ved én domstol. Dette vil legge til rette for en enhetlig praksis på et rettsområde som reiser en god del særegne problemstillinger. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger verken mot vernetingsregelen i designutredningen, eller mot det tilsvarende forslaget i varemerkeutredningen II. Departementet understreker at både straffesaker og saker mellom private om inngrep i designrettigheter fortsatt vil følge alminnelige vernetingsregler.

Departementet ser derfor ingen særlige betenkeligheter ved forslaget og har videreført det i proposisjonen her.