1 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/71/EF av 13. oktober 1998 om rettslig vern av mønstre
Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union har -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 100 A,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 B, på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 29. juli 1998, og ut fra følgende betraktninger:
Fellesskapets mål som nedfelt i traktaten er blant annet å skape grunnlag for en stadig nærmere sammenslutning mellom de europeiske folk, å fremme nærmere forbindelser mellom Fellesskapets medlemsstater og å sikre dem økonomisk og sosial framgang gjennom felles innsats for å fjerne skrankene som deler Europa. For dette formål inneholder traktaten bestemmelser om opprettelse av et indre marked med avskaffelse av hindringer av det frie varebytte samt etablering av en ordning som sikrer at det ikke skjer en vridning av konkurransen i det indre marked. En tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om rettslig vern av mønstre vil fremme disse målene.
Ulikhetene i medlemslandenes lovgivning om rettslig vern av mønstre påvirker gjennomføringen av det indre marked og dets virkemåte med hensyn til produkter som omfatter mønstre. Slike forskjeller kan medføre konkurransevridning i det indre marked.
Av hensyn til det indre markeds virkemåte er det derfor nødvendig å tilnærme medlemsstatenes lovgivning om vern av mønstre.
I den forbindelse bør det også tas hensyn til de løsninger og fordeler fellesskapsordningen for mønstre vil bety for foretak som ønsker å erverve mønsterrettigheter.
Det er ikke nødvendig å foreta en fullstendig tilnærming av medlemsstatenes mønsterlovgivning, og det vil være tilstrekkelig å begrense tilnærmingen til de internrettslige bestemmelsene som har størst direkte betydning for det indre markeds virkemåte. Bestemmelser om sanksjoner, klageadgang og håndheving bør fortsatt være en del av den nasjonale lovgivningen. Målet for denne begrensede tilnærmingen kan ikke oppnås i tilstrekkelig grad dersom hver medlemsstat handler hver for seg.
Medlemsstatene bør derfor stå fritt til selv å fastsette saksbehandlingsbestemmelsene når det gjelder registrering, fornyelse og ugyldighet av mønsterrettigheter samt bestemmelser om rettsvirkningene av slik ugyldighet.
Dette direktiv er ikke til hinder for at mønstre også kan omfattes av internrettslige bestemmelser eller bestemmelser i fellesskapsretten som gir et annet vern enn det som oppnås gjennom registrering eller kunngjøring som mønster, f.eks. bestemmelser om uregistrerte mønsterretter, varemerker, patenter og bruksmønstre, illojal konkurranse og erstatningsansvar.
Så lenge opphavsrettlovgivningen ikke er harmonisert, er det viktig å fastslå prinsippet om kumulativt vern i henhold til lovgivningen om mønstre og i henhold til opphavsrettslovgivningen, samtidig som medlemsstatene står fritt til å bestemme omfanget av det vern opphavsretten skal gi og vilkårene for å oppnå slikt vern.
For at målene for det indre marked skal nås, må vilkårene for å oppnå retten til et registrert mønster være like i samtlige medlemsstater. For dette formål er det nødvendig å gi en enhetlig definisjon av begrepet mønster og av de krav til nyhet eller individuell karakter som det registrerte mønsteret må oppfylle.
For å fremme det frie varebyttet er det vesentlig å sikre prinsippet om at en registrert mønsterrett gir mønsterhaveren samme vern i alle medlemsstater.
Vernet som erverves av mønsterhaveren ved registreringen av et mønster, omfatter rettighetene til de utseendemessige trekkene ved et produkt eller en del av et produkt som synlig fremgår av registreringssøknaden og gjøres allment tilgjengelige gjennom kunngjøring eller ved tilgang til de aktuelle saksdokumenter.
Det bør ikke gis vern for bestanddeler som ikke er synlige når et produkt er i normal bruk, eller til de særtrekk ved en bestanddel som ikke er synlige når bestanddelen er montert, eller til særtrekk ved bestanddeler som ikke i seg selv oppfyller kravene til nyhet eller individuell karakter. De særtrekk ved et mønster som av disse grunner er unntatt fra vern, bør ikke tas med i vurderingen av om andre særtrekk ved mønsteret oppfyller kravene til vern.
Vurderingen av om et mønster har individuell karakter, bør gå ut på å fastslå om det foreligger en tydelig forskjell mellom helhetsinntrykket en informert bruker får når han eller hun betrakter det, og det inntrykket samme bruker får av allerede eksisterende mønstre, samtidig som det tas hensyn til hva slags produkt mønsteret anvendes på eller inngår i, og særlig hvilken industrisektor det tilhører og hvor stor frihet frambringeren hadde til å utforme det.
Teknisk nyskaping bør ikke hindres ved at det gis mønstervern til særtrekk som utelukkende er bestemt av en teknisk funksjon. Dette betyr likevel ikke at et mønster må ha en estetisk karakter. Heller ikke må produkter av forskjellig fabrikat hindres i å fungere sammen ved at vernet utvides til mønstre for mekanisk sammenkopling. Særtrekk ved et mønster som av disse grunner er unntatt fra vern, bør ikke telle med i vurderingen av om andre særtrekk ved mønsteret oppfyller kravene til vern.
Den mekaniske sammenkoplingen av modulprodukter kan likevel utgjøre et viktig element ved modulproduktenes nyskapende egenskaper og være et verdifullt fortrinn i markedsføringen av dem, og bør derfor kunne gis vern.
Det kan ikke gis mønsterrett til et mønster som strider mot offentlig orden eller offentlig moral. Dette direktiv innebærer ingen harmonisering av den nasjonale forståelse av begrepene offentlig orden eller offentlig moral.
Det er av grunnleggende betydning for det indre markeds virkemåte å innføre en felles beskyttelsestid for registrerte mønstre.
Bestemmelsene i dette direktiv berører ikke anvendelsen av konkurransereglene i traktatens artikkel 85 og 86.
Hensynet til en rekke industrisektorer tilsier at dette direktiv bør vedtas meget snart. På det nåværende stadium er det ikke mulig å foreta en full tilnærming mellom medlemsstatenes lovgivning om bruk av vernede mønstre til reparasjon av et sammensatt produkt slik at det får tilbake sitt opprinnelige utseende dersom produktet mønsteret er anvendt på eller inngår i, er en bestanddel i et sammensatt produkt hvis utseende har vært bestemmende for utformingen av det vernede mønsteret. Det at medlemsstatenes lovgivning om bruk av vernede mønstre til reparasjon av sammensatte produkter ikke er fullstendig tilnærmet, bør ikke være til hinder for tilnærmingen av de andre bestemmelsene i den nasjonale mønsterlovgivningen som har størst direkte virkning for det indre markeds virkemåte. Av denne grunn bør medlemsstatene i mellomtiden la alle bestemmelser som er i samsvar med traktaten og berører anvendelsen av mønsteret for en bestanddel som brukes til reparasjon av et sammensatt produkt slik at det får tilbake sitt opprinnelige utseende, stå ved lag, og dersom de innfører nye bestemmelser om slik bruk, bør formålet med disse bestemmelsene utelukkende være å liberalisere markedet for slike bestanddeler. De medlemsstatene som på ikrafttredelsesdatoen for dette direktiv ikke har lovbestemmelser om vern av mønstre til bestanddeler, er ikke forpliktet til å innføre mønsterregistrering for slike deler. Tre år etter fristen for gjennomføring i nasjonal lovgivning bør Kommisjonen legge fram en analyse av konsekvensene av dette direktiv for industrien i Fellesskapet og for forbrukerne, konkurransen og det indre markeds virkemåte. Når det gjelder bestanddeler i sammensatte produkter, bør analysen særlig vurdere muligheten for en harmonisering på grunnlag av forskjellige alternativer, herunder en ordning med vederlag og en begrenset periode med enerett. Senest ett år etter at Kommisjonen har framlagt sin analyse, bør den, etter samråd med de mest berørte parter, foreslå for Europaparlamentet og Rådet de endringer av dette direktiv som er nødvendige for å gjennomføre det indre marked når det gjelder bestanddeler i sammensatte produkter, samt eventuelle andre endringer den måtte anse som nødvendige.
Overgangsbestemmelsen i artikkel 14 om mønsteret for en bestanddel som brukes til reparasjon av et sammensatt produkt slik at det får tilbake sitt opprinnelige utseende, kan ikke under noen omstendighet betraktes som en hindring for den frie bevegelighet for et produkt som utgjør en slik bestanddel.
De grunnene som kan føre til at registrering nektes i de medlemsland der det foretas en inngående undersøkelse av om vilkårene for registrering er oppfylt før registrering kan skje, - samt de grunnene som kan føre til ugyldighet for registrerte mønsterretter i samtlige medlemsstater, skal oppregnes uttømmende.
Vedtatt dette direktiv:
Artikkel 1
Definisjoner
I dette direktiv menes med:
«mønster»: det utseende et produkt eller en del av et produkt får som resultat av særtrekk særlig ved linjene, omrisset, fargene, formen, teksturen og/eller materialene til produktet og/eller dets ornamentering.
«produkt»: enhver industrielt- eller håndverksmessig fremstilt artikkel, herunder også deler beregnet på innmontering i et sammensatt produkt samt emballasje, presentasjon, grafiske symboler og typografiske skrifttyper, men med unntak av dataprogrammer.
«sammensatt produkt»: et produkt bestående av flere bestanddeler som kan skiftes ut slik at det er mulig å ta produktet fra hverandre og sette det sammen igjen.
Artikkel 2
Virkeområde
Dette direktiv får anvendelse for:
mønstre registrert hos den sentrale myndighet for industriell eiendomsrett i medlemslandene,
mønstre registrert hos Beneluxlandenes myndighet for mønsterregistrering,
mønstre registrert i på grunnlag av internasjonale ordninger som gjelder i en medlemsstat,
søknader om mønsterregistrering som omhandlet i bokstav a), b) og c).
I dette direktiv forstås med registrering av et mønster også kunngjøring av mønsteret etter søknad er inngitt til den sentrale myndighet for industriell eiendomsrett i medlemsstater der slik kunngjøring medfører mønsterrett.
Artikkel 3
Vilkår for vern
Medlemsstatene skal gi mønsteret vern ved registrering og mønsterhaveren enerett til mønsteret i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv.
Et mønster skal beskyttes av en mønsterrett i den grad mønsteret er nytt og har individuell karakter.
Et mønster som anvendes på eller inngår i et produkt som er en bestanddel i et sammensatt produkt, skal anses for å være nytt og ha individuell karakter bare:
dersom bestanddelen etter innmontering i det sammensatte produktet fortsatt er synlig under normal bruk av produktet, og
i den grad disse synlige delene av bestanddelen i seg selv oppfyller kravene til nyhet og individuell karakter.
Med «normal bruk» i nr. 3 bokstav a) menes den sluttbrukerens anvendelse med unntak av vedlikehold, service eller reparasjon.
Artikkel 4
Nyhet
Et mønster skal anses som nytt dersom intet identisk mønster er blitt allment tilgjengelig før inngivelsesdagen for registreringssøknaden eller før prioritetsdagen dersom det kreves prioritet. Mønstre skal anses som identiske dersom deres særtrekk skiller seg fra hverandre kun på uvesentlige punkter.
Artikkel 5
Individuell karakter
Et mønster skal anses for å ha individuell karakter dersom det gir en informert bruker et annet helhetsinntrykk enn det helhetsinntrykket samme bruker får av et mønster som har vært allment tilgjengelig før inngivelsesdagen for registreringssøknaden eller før prioritetsdagen dersom det kreves prioritet.
Ved vurdering av om et mønster har individuell karakter, skal det tas hensyn til hvor fritt frambringeren sto i å utforme mønsteret.
Artikkel 6
Offentliggjøring
Ved anvendelsen av artikkel 4 og 5 skal et mønster anses for å være blitt allment tilgjengelig dersom det er blitt kunngjort etter registreringen eller har vært utstilt, utnyttet kommersielt eller på annen måte er blitt kjent for offentligheten, bortsett fra i tilfeller der dette under normale nærings- og driftsforhold rimeligvis ikke kunne bli kjent i de aktuelle fagmiljøene i Fellesskapet før inngivelsesdagen for registreringssøknaden eller før prioritetsdagen dersom det kreves prioritet. Mønsteret skal likevel ikke anses for å være blitt allment tilgjengelig dersom det bare er blitt gjort kjent for tredjemann med eksplisitt eller implisitt krav om fortrolighet.
Ved anvendelsen av artikkel 4 og 5 skal det ikke tas hensyn til at et mønster som søkes vernet ved registrering i en av medlemsstatene, er kjent dersom det er blitt gjort allment tilgjengelig:
av frambringeren, hans rettsetterfølger eller tredjemann som følge av opplysninger gitt eller tiltak truffet av frambringeren,
i løpet av tolvmånedersperioden før inngivelsesdagen for registreringssøknaden eller før prioritetsdagen dersom det kreves prioritet.
Nr. 2 skal også komme til anvendelse dersom mønsteret er blitt allment tilgjengelig som følge av mislighold i forhold til frambringeren eller hans rettsetterfølger.
Artikkel 7
Mønstre som er bestemt av sin tekniske funksjon og mønstre for sammenkopling
En mønsterrett skal ikke kunne erverves for ytre produktegenskaper som utelukkende er bestemt av produktets tekniske funksjon.
En mønsterrett skal ikke kunne erverves for de trekkene ved et produkts utseende som nødvendigvis må reproduseres i sin nøyaktige form og sine nøyaktige dimensjoner for at produktet som mønsteret skal inngå i eller anvendes på, kan kobles mekanisk til eller plasseres i, rundt eller mot et annet produkt slik at begge produkter kan utøve sin funksjon.
Uten hensyn til nr. 2 skal det kunne erverves mønsterrett i henhold til vilkårene i artikkel 4 og 5 for et mønster som er beregnet på flere sammenstillinger eller sammenkoplinger av gjensidig utskiftbare produkter som inngår i et modulsystem.
Artikkel 8
Mønstre som strider mot offentlig orden eller offentlig moral
Det skal ikke kunne erverves mønsterrett dersom mønsteret strider mot offentlig orden eller offentlig moral.
Artikkel 9
Vernets omfang
Det vern mønsterretten gir, skal omfatte ethvert mønster som ikke gir en informert bruker et annet helhetsinntrykk.
Ved vurderingen av vernets omfang skal det tas hensyn til hvor fritt frambringeren sto i å utforme mønsteret.
Artikkel 10
Vernets varighet
Etter registreringen får et mønster som oppfyller vilkårene i artikkel 3 nr. 2 vern i én eller flere perioder på fem år regnet fra inngivelsesdagen for registreringssøknaden. Mønsterhaveren kan forlenge vernets varighet med én eller flere femårsperioder, slik at den kan komme opp i høyst 25 år regnet fra inngivelsesdagen for registreringssøknaden.
Artikkel 11
Ugyldig eller avslått registrering
Registrering av et mønster skal avslås, eller, dersom mønsteret alt er registrert, skal mønsterretten kjennes ugyldig dersom:
mønsteret ikke er et mønster i henhold til artikkel 1 bokstav a), eller
det ikke oppfyller vilkårene i artikkel 3-8, eller
søkeren eller mønsterhaveren ikke er berettiget til mønsteret i henhold til vedkommende medlemsstats lovgivning, eller
mønsteret kolliderer med et tidligere mønster som er gjort allment tilgjengelig etter inngivelsesdagen for registreringssøknaden eller etter prioritetsdagen dersom det kreves prioritet, og som har fått vern før nevnte dag ved registrering som fellesskapsmønster eller ved søknad om registrering som fellesskapsmønster eller ved mønsterrett i vedkommende medlemsland, eller ved søknad om slik rett.
Enhver medlemsstat kan bestemme at en mønsterregistrering skal avslås eller, dersom mønsteret er registrert, kjennes ugyldig dersom:
et kjennetegn brukes i et senere mønster og fellesskapsretten eller loven vedrørende slike kjennetegn i vedkommende medlemsstat gir mønsterhaveren 1 rett til å forby slik bruk, eller
mønsteret innebærer en uhjemlet bruk av et verk som er vernet ved vedkommende medlemsstats opphavsrettslige bestemmelser, eller
mønsteret er et misbruk av et eller flere av de elementene som er nevnt i artikkel 6 C i Paris-konvensjonen angående beskyttelse av den industrielle eiendomsrett, eller av andre merker, emblemer og våpen enn de som er nevnt i artikkel 6 C i nevnte konvensjon, og som er av særlig offentlig interesse i vedkommende medlemsstat.
Begrunnelsene omhandlet i nr. 1 bokstav c) kan bare påberopes av den som er mønsterhaver etter vedkommende medlemsstats lovgivning.
Begrunnelsene omhandlet i nr. 1 bokstav d) og nr. 2 bokstav a) og b) kan bare påberopes av søkeren eller innehaveren av den kolliderende rett.
Begrunnelsen omhandlet i nr. 2 bokstav c) kan bare påberopes av den person eller det organ som berøres av misbruket.
Nr. 4 og nr. 5 er ikke til hinder for at en medlemsstat fastsetter at begrunnelsene omhandlet i nr. 1 bokstav d) og i nr. 2 bokstav c) også kan påberopes av vedkommende myndighet i medlemsstaten på eget initiativ.
Dersom en søknad om mønsterregistrering er blitt avslått eller kjent ugyldig i samsvar med nr. 1 bokstav b) eller nr. 2, kan mønsteret registreres eller mønsterretten opprettholdes i endret form dersom det i sin endrede form oppfyller vilkårene for vern, og mønsterets identitet bevares. Registrering eller opprettholdelse i endret form omfatter registrering ledsaget av delvis avkall fra mønsterhaverens side av mønsterretten eller en innføring i mønsterregisteret av en rettsavgjørelse der mønsterretten kjennes delvis ugyldig.
Nr. 1-7 er ikke til hinder for at en medlemsstat bestemmer at begrunnelser for å avslå en registrering eller kjenne den ugyldig som gjaldt i vedkommende medlemsstat før de nødvendige bestemmelser om gjennomføring av dette direktiv i den nasjonale lovgivning trådte i kraft, får anvendelse for søknader om mønsterregistrering som ble inngitt før denne dag, samt for derav følgende registreringer.
Mønsterretten kan kjennes ugyldig selv etter at den er bortfalt eller det er gitt avkall på den.
Artikkel 12
Rettigheter som følger av registrering
Registrering av et mønster gir innehaveren enerett til å utnytte det og til å forby tredjemann som ikke har hans samtykke, å utnytte det. Med å utnytte menes i dette direktiv å produsere, by fram, markedsføre, importere, eksportere eller bruke et produkt mønsteret inngår i eller som det er anvendt på , eller å lagre det for nevnte formål.
Dersom handlinger som omtalt i nr. 1 etter lovgivningen i en medlemsstat ikke kunne forhindres før de nødvendige bestemmelser om gjennomføring av dette direktiv trådte i kraft, kan ikke rettighetene som ble ervervet ved registreringen av mønsteret påberopes for å hindre fortsatt utøvelse av slike handlinger av enhver person som begynte å utøve dem før denne dag.
Artikkel 13
Begrensning av rettighetene som mønsterretten gir
Rettighetene som erverves ved registrering av et mønster kan ikke utøves i forhold til:
handlinger utført privat og i ikke-kommersielt øyemed,
handlinger utført i eksperimentelt øyemed,
reproduksjon i sitat - eller undervisningsøyemed, forutsatt at handlingene er i samsvar med god forretningsskikk og ikke i urimelig grad skader den normale utnyttelsen av mønsteret, og at kilden oppgis.
Dessuten skal ikke rettighetene som følger av registrering av et mønster utøves for:
utstyr på fartøyer eller luftfartøyer registrert i en annen stat dersom de midlertidig oppholder seg på medlemsstatens territorium,
import til vedkommende medlemsstat av reservedeler og tilbehør med henblikk på reparasjon av slike fartøyer,
utførelse av reparasjoner på slike fartøyer.
Artikkel 14
Overgangsbestemmelse
Inntil det vedtas endringer av dette direktiv etter forslag fra Kommisjonen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 18, skal medlemsstatene beholde sine internrettslige bestemmelser vedrørende bruk av mønsteret på en bestanddel som anvendes til reparasjon av et sammensatt produkt for å gi det tilbake dets opprinnelige utseende, og skal foreta endringer av disse bestemmelsene bare dersom formålet er å liberalisere markedet for slike bestanddeler.
Artikkel 15
Konsumpsjon av rettighetene
Rettighetene som følger av registrering av et mønster, skal ikke gjelde for handlinger vedrørende et produkt som et vernet mønster inngår i eller er anvendt på når produktet er blitt markedsført i Fellesskapet av mønsterhaveren eller med dennes samtykke.
Artikkel 16
Forholdet til andre typer vern
Bestemmelsene i dette direktiv får ingen virkning for noen bestemmelser i fellesskapsretten eller i den berørte medlemsstats lovgivning om uregistrerte mønsterretter, varemerker eller andre kjennetegn, patenter og bruksmønstre, typografiske skrifttyper, erstatningsansvar eller illojal konkurranse.
Artikkel 17
Forholdet til opphavsretten
Et mønster som har fått vern ved registrering i eller for en medlemsstat i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, skal også ha krav på vern etter vedkommendes stats opphavsrettslige lovgivning etter dagen da mønsteret var frambrakt eller ferdigstilt i en eller annen form. Omfanget av dette vern og vilkårene for å få det, herunder den grad av originalitet som kreves, fastsettes av hvert enkelt medlemsland.
Artikkel 18
Revisjon
Tre år etter gjennomføringsfristen spesifisert i artikkel 19 skal Kommisjonen legge fram en analyse av hvilke konsekvenser bestemmelsene i dette direktiv har fått for Fellesskapets industri, særlig de mest berørte industrisektorene som f.eks. produsenter av sammensatte produkter og bestanddeler, samt for forbrukerne, konkurransen og det indre markeds virkemåte. Senest ett år senere skal Kommisjonen foreslå for Europaparlamentet og Rådet de endringer av direktivet som måtte være nødvendige for å gjennomføre det indre marked med hensyn til bestanddeler i sammensatte produkter og eventuelle andre endringer den anser som nødvendige, etter samråd med de mest berørte parter.
Artikkel 19
Gjennomføring
Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv senest 28. oktober 2001. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 20
Ikrafttreden
Dette direktiv trer i kraft den tjuende dag etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Artikkel 21
Adressater
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Luxembourg, 13. oktober 1998
| For Europaparlamentet | For Rådet | |
| J.M. GIL-ROBLES | C. EINEM | |
| President | Formann |
Erklæring fra Kommisjonen
Kommisjonen deler Europaparlamentets bekymringer når det gjelder kampen mot piratproduksjon. Kommisjonen har til hensikt innen årets utgang å legge fram en grønnbok om piratvirksomhet og piratproduksjon i det indre marked. Kommisjonen vil ta med i denne grønnboken Parlamentets idé om å kreve at piratprodusenter skal legge fram opplysninger om sine ulovlige handlinger for mønsterhaverne.
Erklæring fra Kommisjonen vedrørende artikkel 18
Umiddelbart etter datoen for vedtakelse av direktivet, og uten at det påvirker artikkel 18, foreslår Kommisjonen å sette i gang en høring overfor produsenter av sammensatte produkter og av bestanddeler i motorvognsektoren. Målet for denne høringen vil være å komme fram til en frivillig ordning mellom de berørte parter om mønsterbeskyttelse i tilfeller der produktet som mønsteret inngår i eller er anvendt på, utgjør en bestanddel av et sammensatt produkt med et utseende som har vært bestemmende for utformingen av det vernede mønsteret. Kommisjonen vil samordne høringen og vil regelmessig underrette Parlamentet og Rådet om framdriften. Høringspartene vil bli invitert av Kommisjonen til å vurdere en rekke forskjellige alternativer som grunnlag for en eventuell frivillig avtale, herunder en vederlagsordning og en ordning med tidsbegrenset vern.
Fotnoter
Departementets merknad: Det skulle stått «innehaveren av kjennetegnet».