9 Patentstyrets undersøkelse av søknaden

9.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett skal Patentstyret utføre en rekke undersøkelser før designen registreres. Patentstyret skal for det første påse at søknaden oppfyller formkravene. For det annet undersøker Patentstyret om de materielle vilkårene for designrett er oppfylt. Det foretas bl.a. en granskning av om designen oppfyller nyhets- og forskjellskravet. Denne «nyhetsgranskningen» innebærer at designen i søknaden sammenliknes med design som er registrert eller søkt registrert i Norge. Hvis nyhetsgranskningen avdekker en eldre design som er til hinder for designrett, blir søknaden avslått.

Nyhets- og forskjellskravet i mønsterloven er i utgangspunktet absolutt og globalt. Dette betyr at også design som har blitt tilgjengelig gjennom utenlandske registreringer eller søknader, kan være til hinder for designrett. Det samme gjelder design som er ført på markedet uten at det er sendt inn søknad om registrering. Slik design er imidlertid ikke omfattet av granskningsmaterialet. Nyhetsgranskningen gir derfor ingen garanti for at vilkårene for designrett er oppfylt.

9.2 Designutredningen

Direktivet artikkel 11 nr. 1 og nr. 2 lister opp vilkår for designrett, men pålegger ikke statene å undersøke om disse er oppfylt før designen registreres. Det er ikke noe i veien for å ha et system der forundersøkelsen av søknadene er nokså overflatisk, forutsatt at registreringen kan kjennes ugyldig i ettertid.

I designutredningen foreslår Patentstyret å avskaffe ordningen med obligatorisk nyhetsgranskning under søknadsbehandlingen. Patentstyret skal nøye seg med å undersøke om søknaden oppfyller formkravene i §§ 13 og 15, om den inneholder en design i lovens forstand, og om designen er forenlig med offentlig orden og sedelighet, se § 17 første ledd i lovutkastet i designutredningen med tilhørende merknader. Nyhetsgranskning før registrering skal bare foretas hvis søkeren ber om det og betaler en forskriftsbestemt avgift som dekker Patentstyrets kostnader.

På den annen side skal adgangen for utenforstående til å kreve at Patentstyret opphever registreringen i ettertid, utvides kraftig. Utgangspunktet etter forslaget er at enhver kan sette frem krav om administrativ overprøving i hele registreringsperioden. Kravet kan f.eks. gå ut på at det skal foretas en nyhetsgranskning. Etter dagens system må innsigelser mot registreringen innleveres til Patentstyret senest fire måneder etter kunngjøringen. Forslaget vil følgelig redusere forprøvingen, men øke adgangen til å kreve oppheving i ettertid. Bestemmelsene om administrativ overprøving er nærmere beskrevet i proposisjonen kapittel 10.

I kapittel 2.4.2.3 i Patentstyrets designutredning er forslaget om å gjøre nyhetsgranskningen frivillig, begrunnet slik:

«Formålet med en slik [...] ordning, er å møte næringslivets ulike behov for henholdsvis en rask registrering eller noe større sikkerhet for at designen oppfyller vilkårene for designrett. Patentstyret tror at markedet i stor grad vil regulere håndhevelsen av designrettigheter, og at det for aktører som kjenner sin bransje og de produktene som utvikles, ikke er nødvendig med en grundig undersøkelse i forhold til tidligere kjent design. For små og mellomstore bedrifter som har sitt marked først og fremst her i Norge, og som ikke har et større apparat til å overvåke det, kan en undersøkelse av tidligere søkt og registrert design her i Norge gi designhaveren noe økt sikkerhet. Et eksempel på en bransje her i Norge som i liten grad har benyttet muligheten til å beskytte sin design til nå, er tekstil- og klesbransjen. Med utkastet vil en klesprodusent ha mulighet til å presentere sin design på markedet, eksempelvis på motevisninger og messer, og dersom den setter trenden for neste årstid eller oppnår stor etterspørsel, kan vedkommende få en rask designregistrering for å hindre at designen utnyttes på en måte som utkastet forbyr. Den som i større grad ønsker å sikre sine designrettigheter før vedkommende presenterer sin design for mulige samarbeidsparter, produsenter eller på messer eller lignende, kan inngi en designsøknad før dette og få en rask registrering.»

Patentstyret uttaler videre:

«Verdien av Patentstyrets nyhetsundersøkelse etter gjeldende mønsterrett har alltid vært omdiskutert. I praksis er det meget vanskelig å foreta en grundig undersøkelse av om en design er ny, fordi det ikke er mulig å ha eller skaffe seg kjennskap til all den design som finnes i verden, idet det etter mønsterloven gjelder et krav om absolutt og global nyhet. Selv om utkastet innebærer en modifisering på dette punktet, [...] ville nytten av en obligatorisk nyhetsundersøkelse i ny designlov være tilsvarende omstridt. Hvor Patentstyret foretar nyhetsundersøkelse etter søkerens ønske, foreslås det derfor at denne undersøkelsen omfatter en gransking mot tidligere registreringer, og eksisterende søknader som kan lede til registrering. Det er her en gransking som nevnt har praktisk nytte for søkeren [...]. Dessuten er det forventet at forordningen, som bygger på en ordning med begrenset undersøkelse, vil bli vedtatt neste år. Hensynet til nordisk og europeisk rettsenhet taler således for en løsning som bygger ned den obligatoriske nyhetsundersøkelsen. Som en konsekvens av utkastet vil Designregisteret i større grad enn tidligere inneholde design som ikke oppfyller vilkårene for designrett. Siden Patentstyrets nyhetsgransking i dag likevel er svært begrenset, antar en at det foreligger design i registeret som ikke skulle ha vært registrert.»

Endringsforslaget er med andre ord forankret i brukerhensyn. Søknadsbehandlingen vil kunne gå mye raskere, og systemet blir mer fleksibelt. Det er også vist til at den internasjonale utviklingen går i retning av begrenset forprøving.

9.3 Høringsinstansenes syn

Under høringen ga Norsk Designråd, Norske patentingeniørers forening, Næringslivets Hovedorganisasjon og Nærings- og handelsdepartementet uttrykkelig støtte til Patentstyrets forslag om å avskaffe den obligatoriske nyhetsgranskningen. Den eneste instansen som gikk imot forslaget, var Norsk forening for industriens patentingeniører. Andre instanser som har uttalt seg, synes å ha en åpen holdning til spørsmålet.

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«Et hovedtema i høringsutkastet er valg av nivå for nyhetsgranskning. Rent faktisk er nyhetsgranskningen i dag svært begrenset. Dette har medført at det nok finnes registrert en god del design som ikke tilfredsstiller lovens krav, noe som jo også Patentstyret erkjenner i høringsutkastet. Dette er formodentlig også en viktig grunn til at registreringsordningen ikke blir benyttet i større omfang.

Etter NHOs oppfatning ville det optimale ha vært en utvidet nyhetsgranskning med sikte på å skape større sikkerhet for at de registreringer som gjøres er gyldige. NHO erkjenner imidlertid de praktiske vanskelighetene med å gjennomføre en fullgod nyhetsgranskning. Den markedskontroll det legges opp til i utkastet støttes derfor. Innføringen av adgang til administrativ overprøvning i hele designens levetid i stedet for dagens 4 måneders innsigelsesadgang anses som en forbedring for næringslivet - både brukt defensivt for å begrense sin egen design og brukt offensivt for å beskytte egne rettigheter mot inngripende registreringer. Vi vil tilføye at for å gi søker en realistisk forståelse av registreringens verdi, bør Patentstyret i meddelelsen om registreringen tydeliggjøre usikkerheten knyttet til registreringens gyldighet.»

Sammenhengen mellom registrets troverdighet og bruken av registreringsordningen er også berørt i høringsuttalelsen til Den Norske Advokatforening:

«Vi konstaterer at det ikke lenger vil bli foretatt nyhetsgranskning i forbindelse med registrering. Registrering av mønster vil altså etter forslaget ikke ha positiv troverdighet, men først og fremst gi notoritet for tidsprioriteten. Betydningen av å få registrert mønster (design) vil derfor bli begrenset. Etter norsk rett har mønsteret/design også beskyttelse uten noen form for registrering, gjennom markedsføringslovens § 8 a og § 1. Dette er kanskje noe av forklaringen på at antall mønsterregistreringer i Norge har vært forholdsvis begrenset, og det er ikke sikkert at den nye loven vil føre til at man i større grad benytter mulighetene til å få et mønster/design registrert.»

Norsk Designråd slutter seg til Patentstyrets forslag om å avskaffe obligatorisk nyhetsgranskning, samtidig som adgangen til å kreve administrativ oppheving utvides:

«Ved at det innføres en to-trinnsordning for Patentstyrets undersøkelser, imøtekommer man næringslivets behov for rask registrering og noe større sikkerhet for at designen oppfyller vilkårene for designrett. Dette oppfattes som en positiv endring i forhold til dagens system.»

Også Norske patentingeniørers forening støtter Patentstyrets forslag. Den mener imidlertid at omfanget av Patentstyrets forprøving bør vurderes på nytt når Genèveavtalen om internasjonal registrering av design har virket noen år:

«Etter noe overveielse har vi kommet til at det ikke bør være obligatorisk gransking av designsøknader. Pr. i dag har granskingen liten betydning, da det er forholdsvis sjelden Patentstyret finner mothold som er så relevante at registrering til syvende og sist nektes.

Granskingsmaterialet vil selvsagt øke etter som tiden går, og spesielt etter at Norge har tiltrådt Genèvetraktaten. Sjansene for å finne relevante mothold i det tilgjengelige granskingsmaterialet vil derfor øke betydelig etter 2004. Vi ser det derfor som ønskelig at spørsmålet om obligatorisk gransking igjen tas opp til vurdering etter at Genèvetraktaten har fått virke noen år, for eksempel i 2007.»

Foreningen mener derimot at nyhetsgranskning før registrering ikke bør være ubetinget valgfri. Søkeren bør i særlige tilfeller kunne pålegges å be om granskning. Fra høringsuttalelsen siteres:

«Tredjepart har etter lovforslaget mulighet for å begjære administrativ omprøving. Imidlertid forutsetter dette at designen er registrert. For en designsøknad som fremdeles er under behandling foreligger ingen mulighet for tredjepart å innvende mot registrering. Patentstyret har kun hjemmel for å påse at de formelle vilkårene er oppfylt. En realitetsvurdering av søknaden vil kun foretas dersom søkeren ber om det. Av hensyn til tredjeparts rettigheter under søknadsbehandlingen, vil vi derfor foreslå at det åpnes for at Patentstyret i særlige tilfeller kan pålegge designsøkeren å begjære gransking av søknaden. Slike særlige tilfeller kan for eksempel være dersom en tredjepart innvender mot registrering av søknaden. Det vil være urimelig at tredjepart skal betale for å få utført en slik gransking. Et tillegg til § 17 kan således lyde: «I særlige tilfeller kan Patentstyret pålegge designsøkeren å begjære gransking av søknaden.»»

Nærings- og handelsdepartementet mener at det nye systemet vil innebære fordeler for brukerne, men antyder at virkningen bør evalueres etter en viss tid:

«Departementet anser det nye konseptet for registrering med frivillig gransking (mot høyere avgift) og alles adgang til å kreve administrativ overprøving (mot avgift) gjennom hele beskyttelsesperioden som interessant. Vi venter at det vil komme kundenes ønsker og Patentstyrets behov for effektivisering i møte. Det vil være av stor interesse å evaluere den nye modellen etter en periode på minst to år etter ikrafttredelsen for å finne ut om den har hatt den ventede og ønskede virkningen.»

Norsk forening for industriens patentingeniører synes å mene at granskningssystemet bør beholdes. Foreningen er positiv til forslaget om at søkeren skal kunne be om nyhetsgranskning, men uttaler at «når man først har gått til det skritt å søke en design registrert, bør en slik «utvidet» undersøkelse foretas som en del av søknaden».

9.4 Departementets vurderinger

9.4.1 Bør den obligatoriske nyhetsgranskningen avskaffes?

Den viktigste gevinsten ved å avskaffe den obligatorisk nyhetsgranskningen er at søknadsbehandlingen vil gå vesentlig raskere enn i dag. Patentstyret antar at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden kan gå ned fra om lag seks måneder til noen få uker i tilfeller der søkeren ikke har bedt om granskning. For mange næringsdrivende kan det ha stor betydning å få designen registrert raskt.

Dessuten vil registreringsavgiften være lavere i tilfeller der det ikke utføres noen nyhetsgranskning. At søkeren selv kan bestemme om det skal utføres en slik granskning, skaper et mer fleksibelt og kundevennlig system. Søkeren kan f.eks. først velge den billige fremgangsmåten for registrering og deretter be om administrativ overprøving med nyhetsgranskning hvis det oppstår behov for det.

En avskaffelse av den obligatoriske nyhetsgranskningen vil på den annen side gjøre det lettere enn i dag å få registrert design som ikke oppfyller vilkårene for designrett. Dette kan svekke troverdigheten til designregistret og gjøre det til et mindre verdifullt redskap for dem som ønsker å finne ut om noen har en gyldig enerett til en design.

Som Norske patentingeniørers forening og Næringslivets Hovedorganisasjon påpeker i sine høringsuttalelser, gir heller ikke dagens system trygghet for at registreringene oppfyller vilkårene for designrett. Søknaden granskes mot tidligere registreringer i Norge og mot søknader som er innlevert her i landet. Ettersom nyhetskravet som utgangspunkt er absolutt og globalt, må granskningsmaterialet anses som meget snevert. Det omfatter verken utenlandske designregistreringer eller det store antallet produkter på markedet som ikke er beskyttet ved designregistrering. Det kan derfor hevdes at ressursene som brukes på dagens granskningssystem, står i et misforhold til gevinsten for søkerne og allmennheten.

Etter forslaget skal tredjepersoner kunne sette frem krav om administrativ overprøving i hele registreringsperioden. Etter dagens system må innsigelse fremmes innen fire måneder etter at registreringen ble kunngjort. Etter utløpet av innsigelsesperioden er søksmål for domstolene eneste mulighet til å angripe registreringen. En må dermed regne med at langt flere registreringer vil bli opphevet enn i dag hvis det nye systemet blir vedtatt. Det er derfor ikke gitt at Patentstyrets forslag samlet sett vil føre til at designregistrets troverdighet blir vesentlig svekket sammenliknet med i dag.

Norsk forening for industriens patentingeniører synes å mene at granskningssystemet bør beholdes. Ellers har ingen høringsinstanser gått imot Patentstyrets forslag. Også i de andre nordiske landene er den obligatoriske nyhetsgranskningen fjernet eller foreslått fjernet på designområdet.

Departementet slutter seg etter dette til Patentstyrets forslag om at nyhetsgranskning av designsøknader skal være frivillig. Departementet legger for sin del avgjørende vekt på at et slikt system skaper større fleksibilitet for brukerne. Obligatorisk nyhetsgranskning kan ha begrenset verdi både for søkerne og for andre, fordi granskningsmaterialet er så snevert. Patentstyrets forslag vil dessuten kunne skape nordisk rettsenhet på dette punktet. Forslaget synes også å harmonere godt med den generelle internasjonale utviklingen på designområdet.

Norske patentingeniørers forening har under høringen anført at søkeren «i særlige tilfeller» bør kunne pålegges å be om granskning.

Departementetbemerker at et liknende prinsipp ble diskutert og forkastet i den nordiske utredningsgruppen. Diskusjonen gjaldt en regel om at granskning skulle finne sted i tilfeller der det var åpenbart at vilkårene for designrett ikke var oppfylt, eller der det forelå klar mistanke om dette. Hovedinnvendingen mot en slik «åpenbarhetsregel» var at den ville skape vanskelige avgrensningsproblemer. Den ville dessuten gjøre det nødvendig å foreta en viss kontroll av alle søknader for å finne ut om det forelå en klar kollisjon med kjent design. Departementet er enig i disse innvendingene og foreslår derfor ikke noe unntak fra regelen om at nyhetsgranskning bare foretas når søkeren har bedt om det.

Sammenliknet med designutredningen foreslår departementet derimot en viss utvidelse med hensyn til hvilke andre forhold som skal være omfattet av den obligatoriske forprøvingen, se kapitlet nedenfor.

9.4.2 Nærmere om omfanget av forprøvingen

I designutredningen er det som nevnt foreslått at den obligatoriske forprøvingen av søknader bare skal omfatte en undersøkelse av om søknaden oppfyller formkravene i §§ 13 og 15, om den inneholder en design i lovens forstand, og om designen strider mot offentlig orden eller sedelighet. Er disse vilkårene oppfylt, skal designen registreres. Forprøvingen etter den danske loven har det samme omfanget som etter designutredningen.

Etter det svenske forslaget (SOU 2001: 68) skal forprøvingen være noe mer omfattende. Den skal i tillegg omfatte følgende to forhold: I tilfeller der søkeren ber om at søknaden endres før registrering, skal det svenske patentverket undersøke om vilkårene i § 14 for endring av søknader er oppfylt. Det skal videre undersøkes om designen uten tillatelse inneholder et statsflagg, våpen, offentlig kontrollmerke eller liknende symbol som er omfattet av § 7. Hvis dette er tilfellet, skal søknaden avslås.

Forprøving opp mot flaggregelen i § 7 ble etterlyst av enkelte instanser under høringen i Sverige. Om forslaget heter det (SOU 2001: 68 s. 144-45):

«Det är främst allmänna hänsyn som talar för att Patentverket skall kontrollera att en formgivning som söks registrerad inte innehåller statsvapen och liknande symboler [...]. Till detta kommer att stater och andra organisationer, som berörs av användingen av sådana symboler, rent generellt inte har anledning att bevaka de kungörelser som sker av formgivningar som sökts registrerade. Det skall dock framhållas att det alltid finns en möjlighet att få en registrering upphävd i de fall formgivningen visar sig innehålla en sådan symbol som nu avses. En sådan ordning är dock besvärligare och mer kostnadskrävande för den som berörs av registreringen genom att t.ex. ett vapen av något slag används i formgivningen.

Mot en utvidgning av granskningen kan anföras i huvudsak de skäl som lett utredningen till slutsatsen att en begränsning av officialgranskningens nuvarande omfattning bör ske, dvs. formgivarens eller dennes rättsinnehavares intresse av att snabbt och relativt billigt få tillgång till ett formskydd. Å andra sidan kan sägas att en undersökning av om formgivningen innehåller t.ex. statsvapen eller andra beteckningar av officiell karaktär normalt sett inte förutsätter en tidsödande genomgång av äldre registreringar. I regel är det tämligen enkelt att konstatera att en sådan symbol förekommer i formgivningen och att företa nödvändig kontroll av om det finns ett samtycke från den som har rätt att förfoga över symbolen. Sammantaget har utredningen vid sina förnyade överväganden av denna fråga funnit att en utvidning av Patentverkets officialgranskning bör kunna ske utan att den önskvärda förenklingen av registreringsförfarandet sätts i fara.»

Departementet er enig med de svenske utrederne i at forundersøkelsen bør omfatte en undersøkelse av om designen uten nødvendig tillatelse inneholder et flagg eller liknende symbol, eller inneholder et offentlig garanti- eller kontrollmerke som brukes på produkter av samme eller liknende slag som produktene nevnt i søknaden, f.eks. et miljømerke som indikerer at produktet oppfyller bestemte krav.

Registrering av offentlige symboler vil ikke i seg selv gi rett til å bruke symbolet. Uberettiget bruk av en rekke slike symboler er straffbart etter straffeloven § 328. Registreringen vil dessuten kunne oppheves etter en administrativ overprøving. Dette forutsetter imidlertid at noen setter frem et krav om overprøving og betaler saksbehandlingsavgiften. Allmenne hensyn tilsier etter departementets oppfatning at det ikke bør være mulig å få registrert f.eks. det norske flagget eller FN-symbolet i sitt navn. Det bør ikke overlates til de berørte offentlige institusjonene å kreve overprøving i ettertid. Kommer det inn slike søknader, bør registrering nektes.

I en del tilfeller kan det virke støtende om et kommersielt produkt uten tillatelse er påført et flagg eller liknende symbol. Det kan derfor tenkes situasjoner der Patentstyret uansett må nekte registrering av designen fordi den strider mot offentlig orden eller moral, jf. § 7 første ledd nr. 1 i proposisjonen. En obligatorisk prøving av om designen inneholder denne typen symboler, kan derfor ses på som en forlengelse av Patentstyrets plikt til å vurdere om designen er i strid med § 7 første ledd nr. 1.

Det vil normalt være nokså enkelt å fastslå om en design inneholder symboler som er omfattet av flaggregelen. En slik utvidelse av forprøvingen vil derfor samlet sett neppe føre til vesentlig merarbeid for Patentstyret eller ulemper for brukerne.

Ut fra dette foreslår departementet at Patentstyret skal avslå en søknad om registrering hvis designen uten tillatelse innholder et våpen eller liknende symbol som er beskyttet etter straffeloven § 328 første ledd nr. 4 og annet ledd, et statsflagg eller et offentlig kontroll- eller garantimerke. Dette betyr at forprøvingen etter § 17 også skal omfatte vilkårene i § 7 første ledd nr. 2 i departementets lovforslag.

I samsvar med det svenske lovutkastet foreslår departementet at Patentstyret i tillegg skal vurdere om en eventuell endring av søknaden etter at den ble innlevert, oppfyller kravene i § 14. Dette innebærer at Patentstyret skal kontrollere om en design som er endret etter søknadstidspunktet, har beholdt sin identitet og oppfyller vilkårene for registrering. Om den endrede designen ikke har beholdt sin identitet, må søknaden eventuelt registreres i sin opprinnelige form. Hvis søkeren ikke ønsker dette, avslås søknaden. For det annet skal Patentstyret ikke godta at søknaden endres til å gjelde en annen produktklasse etter Locarnoavtalen (avtale 8. oktober 1968 om internasjonal klassifisering av design) enn angitt i søknaden, jf. § 14 første punktum.

Det er lite arbeidskrevende for Patentstyret å fastslå om identitetskravet er oppfylt ved endring av en design, eller om en endret produktangivelse gjelder en annen klasse i Locarnoavtalen. Departementet antar dessuten at det relativt sjelden vil forekomme at søknader blir endret i perioden mellom innleveringen av søknaden og registreringstidspunktet fordi søknader som ikke nyhetsgranskes, vil bli raskt avgjort.

9.4.3 Frivillig nyhetsgranskning - rettsvirkninger

Hvis Patentstyret har utført en nyhetsgranskning etter krav fra søkeren og oppdaget noe som er til hinder for designrett, er det foreslått i designutredningen at registrering skal nektes. Det kan reises spørsmål om søkeren i stedet bare bør orienteres om resultatet av vurderingen. Søkeren kan i så fall selv vurdere om søknaden skal trekkes.

Når det først er avdekket gjennom søknadsbehandlingen at vilkårene for registrering ikke er oppfylt, kan det hevdes at det er mest naturlig å nekte registrering. På den annen side kan det synes uhensiktsmessig å nekte registrering på grunnlag av en kontroll som er frivillig. Brukerne kan lett omgå ordningen ved i stedet å gi Patentstyret et såkalt designoppdrag, som er en kommersiell tjeneste der Patentstyret kartlegger eksisterende design som likner, men uten å vurdere om vilkårene for designrett er oppfylt. Rapporten fra et designoppdrag blir - i motsetning til rapporten fra en nyhetsgranskning - ikke offentliggjort av Patentstyret. Det er opp til bestilleren å avgjøre om utenforstående skal få tilgang til informasjonen. Økt bruk av designoppdrag for å unngå mulige rettsvirkninger av en nyhetsgranskning kan føre til redusert informasjonstilgang for publikum, noe som ikke er ønskelig.

Hensynet til nordisk rettsenhet taler mot forslaget i designutredningen. I de øvrige nordiske landene er det foreslått eller vedtatt at søkeren skal motta en granskningsrapport i stedet for at registrering avslås. Den supplerende undersøkelsen foretas som en ren serviceytelse. Det kan videre synes som om forslaget i designutredningen er vanskelig å overføre til saker om internasjonale designregistreringer etter designloven kapittel 10. Genèveavtalens bestemmelser om nyhetsgranskning gjelder etter ordlyden bare for stater med obligatorisk nyhetsgranskning. Det er f.eks. tvilsomt om bestemmelsene om utvidet saksbehandlingstid og høyere søknadsavgift («utpekingsavgift») er anvendelige i tilfeller der Patentstyret utfører en frivillig nyhetsundersøkelse.

Departementet foreslår etter dette at Patentstyret ikke skal avslå søknader på grunnlag av forhold som er omfattet av den frivillige nyhetsgranskningen. Patentstyret skal nøye seg med å orientere søkeren om granskningsresultatet. Etter modell av EU-systemet for registrering av varemerker (den såkalte «Alicante-modellen») og praksis i Danmark hva angår design, skal granskningsrapporten opplyse om mulige hindre for designrett, og ikke ta standpunkt til om funnene er til hinder for designrett.