8 Innsynsrett i søknaden mv.

8.1 Gjeldende rett

Bestemmelsen i mønsterloven § 19 gjelder retten til innsyn i dokumentene i en sak om registrering av design. Etter hovedregelen i § 19 første ledd skal samtlige dokumenter i saken, herunder bildene av designen, være offentlige fra søknadsdagen.

Søkeren kan kreve at registreringen av designen utsettes i inntil seks måneder fra søknadsdagen, jf. § 18 første ledd annet punktum. I så fall blir heller ikke saksdokumentene offentlig tilgjengelige før utsettelsestiden er utløpt, jf. § 19 annet ledd. Søknaden og andre saksdokumenter kan følgelig holdes hemmelig i inntil seks måneder fra søknadsdagen. Siktemålet med bestemmelsen er å gi den som har innlevert designsøknad tidlig for å sikre seg prioritet, en mulighet til å etablere et produksjonsapparat og planlegge markedsføringen av designen uten at konkurrentene får kjennskap til den.

Etter utløpet av seksmånedersperioden blir samtlige dokumenter i saken offentlige selv om designen ikke er registrert. Dette gjelder likevel ikke hvis søknaden på dette tidspunktet er blitt avslått eller henlagt. I sistnevnte tilfeller blir saksdokumentene bare offentlige hvis søkeren ber om gjenopptakelse eller påklager avgjørelsen. Formålet med disse reglene er å gi søkeren mulighet til å bruke designen som grunnlag for en ny søknad. Offentliggjøring av den opprinnelige søknaden ville kunne ødelegge nyheten til en revidert søknad. Går søkeren i stedet videre med den første søknaden ved å klage eller kreve gjenopptakelse, er det derimot rimelig at den blir offentliggjort.

Tredje ledd i § 19 gjør unntak fra hovedregelen om dokumentoffentlighet. Bestemmelsen gir Patentstyret adgang til å nekte innsyn i «forslag, utkast, betenkninger og andre liknende arbeidsdokumenter» som det selv har utarbeidet som ledd i saksforberedelsen. En tilsvarende regel finnes i offentlighetsloven (lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen) § 5 første ledd, som bestemmer at forvaltningsorganer kan nekte innsyn i interne dokumenter som er utarbeidet for egen saksforberedelse.

Designregistret inneholder gjeldende designregistreringer og en rekke enkeltopplysninger om registreringene. Mønsterloven § 44 gir enhver rett til å få se registret og mot avgift å få en bekreftet utskrift.

Patentloven og varemerkeloven inneholder liknende regler om innsyn.

8.2 Designutredningen

Direktivet inneholder ingen bestemmelser om innsyn i dokumentene i søknadssaken og i designregistret. I designutredningen foreslår Patentstyret likevel enkelte endringer i gjeldende regler om innsynsrett.

Den viktigste endringen som foreslås, er at søknaden og andre dokumenter i saken automatisk skal være hemmelige inntil designen registreres, om ikke søkeren har bedt om tidlig offentliggjøring, se utkastet § 21.

Hvis vilkårene for registrering er oppfylt, kan designen bli registrert allerede noen få uker etter søknadsdagen hvis søkeren ikke har bedt om nyhetsgranskning. Etter hovedregelen i utredningen kan designen derfor bli offentlig allerede etter noen uker. Patentstyret foreslår imidlertid at søkeren skal kunne kreve utsatt registrering slik at søknaden unntas fra offentlighet i inntil seks måneder fra søknadsdagen (utkastet § 18 annet ledd). Etter dette tidspunktet blir dokumentene offentlige, selv om designen ennå ikke er registrert.

Søkeren skal på den annen side kunne kreve at søknaden offentliggjøres før registreringen. Bakgrunnen for anmodningen vil ofte være at sanksjonsmidlene mot inngripere er mer effektive når designen er offentliggjort. Dessuten vil Patentstyrets kunngjøring effektivt kunne ødelegge nyheten også i andre stater, slik at ikke andre kan oppnå gyldig enerett til designen i utlandet.

Forskjellen sammenliknet med gjeldende mønsterlov, blir etter dette at dokumentene holdes automatisk hemmelig i perioden mellom søknadsdagen og registreringsdagen. I dag blir søknaden offentlig fra søknadsdagen hvis ikke søkeren har bedt om utsatt registrering. Hvis søkeren ønsker hemmelighold i en lengre periode, må søkeren på samme måte som i dag kreve utsatt registrering. Utsettelse kan kreves for en periode på inntil seks måneder fra søknadsdagen - eller fra prioritetsdagen, hvis det er påberopt prioritet - noe som er i samsvar med gjeldende rett.

Ulikheten mellom dagens ordning og Patentstyrets forslag vil derfor bare vise seg i tilfeller der søkeren ikke har bedt om hemmelighold.

I Patentstyrets merknader til § 21 er bakgrunnen for forslaget om automatisk hemmelighold beskrevet slik:

«Flere land i Europa har bestemmelser om automatisk hemmelighold innenfor designretten, og bestemmelsene i Genèvetraktaten legger opp til et slikt system. Patentstyret har erfaring med at mange søkere ikke kjenner det gjeldende norske systemet godt nok. I de tilfellene hvor søkeren leverer designsøknader med dårlig kvalitet, bildene viser for eksempel unøyaktige skisser av designen, kan søkeren få problemer i den videre behandlingen av søknaden hvor det ikke er bedt om at designen skal holdes unntatt fra allmenn offentlighet. Når avbildningene er av dårlig kvalitet eller bare viser skisser av en design, vil Patentstyret be om nye avbildninger som tydelig viser en bestemt design. I disse tilfellene skjer det av og til at søkeren ikke klarer å supplere søknaden med avbildninger som viser en identisk design, fordi konkretiseringen av designen medfører at designen tilføres utseendemessige endringer som er i strid med mønsterloven § 13. I slike tilfeller vil søkerens eneste mulighet være å trekke søknaden tilbake og levere ny søknad med avbildninger som viser en design i lovens forstand. Hvis den første søknaden har vært allment tilgjengelig, kan det tenkes at den senere designen likevel ikke skiller seg tilstrekkelig fra utseendet vist i skissene til den første søknaden, og mønsterloven § 2 er dermed til hinder for registrering. Med en bestemmelse om automatisk hemmelighold unngår en denne situasjonen. Imidlertid kan en slik bestemmelse generelt sett være uønsket i forhold til reglene om offentlighet i forvaltningen, jf. offentlighetsloven § 2. Uheldig vil automatisk hemmelighold først og fremst være når designen er gjort kjent av søkeren før innleveringen av søknaden, se utkastet § 6, eller blir kjent like etter inngivelsen av søknaden, mens Patentstyret etter første ledd i paragrafen her unntar designen og sakens dokumenter fra offentlighet. Dersom tredjepart dokumenterer overfor Patentstyret at designen er gjort kjent på markedet av innehaveren av designen, og tredjepart ber om innsyn i en slik søknad, bør innsyn likevel bli gitt. Formålet med bestemmelsene i første ledd og utkastet § 18 annet ledd er at søkeren skal kunne inngi en designsøknad uten at denne før registrering ødelegger for strategier vedrørende markedsføringen av designen, som ofte vil skje på et tidspunkt etter at søknaden en inngitt. I tilfeller hvor designen er gjort allment tilgjengelig, vil søkeren som et utgangspunkt være bedre tjent med å be om at søknaden holdes tilgjengelig ved inngivelsen av søknaden, idet sanksjonsmulighetene er større ved et eventuelt designinngrep, jf. utkastet § 39. Slik bestemmelsene om allmenn offentlighet er foreslått, er de således ment å motivere søkeren til å be om at søknaden holdes allment tilgjengelig fra samme tidspunkt som designen gjøres kjent i markedet. Allmennhetens ulempe ved innføringen av en bestemmelse om automatisk hemmelighold antas derfor ikke å bli stor i praksis.»

Det følger av dette at formålet med forslaget blant annet er å harmonisere det norske systemet med reglene i en del andre europeiske stater og Genèveavtalen. Søkere som ikke er kjent med de norske reglene om offentliggjøring, kan bli påført et tap.

Patentstyret foreslår at det gjøres to unntak fra innsynsretten når saksdokumentene er blitt offentlige etter hovedreglene som er omtalt ovenfor. Patentstyret skal for det første ha en adgang til å nekte innsyn i forretningshemmeligheter. Gjengivelsen av designen og opplysning om at den er søkt registrert og hvilke produkter designen gjelder, skal ikke anses som forretningshemmeligheter. Regelen er ny på designområdet, men er innholdsmessig i samsvar med varemerkeloven § 17 a annet ledd og patentloven § 22 femte ledd.

For det annet foreslår Patentstyret at unntaket i mønsterloven § 19 tredje ledd føres videre i designloven. Bestemmelsen gir adgang til å nekte innsyn i interne arbeidsdokumenter som Patentstyret selv utarbeider for sin saksforberedelse.

8.3 Departementets vurderinger

8.3.1 Tidspunktet for offentlighet

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til designutredningens bestemmelser om innsyn i søknadsdokumentene.

Prinsippet om innsyn i saksdokumentene sikrer at konkurrenter og forskningsmiljøer får tilgang til designen. Dette kan legge til rette for videre produktutvikling.

Prinsippet har nok større betydning innenfor patentretten enn på det designrettslige området. Designen gjelder et produkts utseende, som blir avslørt når produktet føres på markedet. Det kan være mye vanskeligere å avdekke de tekniske løsningene som ligger til grunn for en patentert oppfinnelse, selv om man har tilgang til produktet som oppfinnelsen gjelder («reverse engineering»).

Retten til innsyn i søknaden har likevel en viktig funksjon også innenfor designretten. Prinsippet sikrer at også design som ikke føres på markedet, blir offentlig. Designen kan dessuten bli tilgjengelig på et tidligere tidspunkt enn den ellers ville ha blitt.

Flere europeiske stater har regler om automatisk hemmelighold frem til registrering. Genèveavtalen om internasjonal registrering av design bygger på dette prinsippet. Patentstyret har erfart at mange søkere ikke er klar over at designsøknader i Norge blir offentlige fra et tidligere tidspunkt (søknadsdagen). Faren for misforståelser er særlig stor for utenlandske søkere. De som ikke er kjent med systemet, kan i visse tilfeller bli påført et rettstap. Som eksempel kan nevnes at søkeren trekker den opprinnelige søknaden for i stedet å søke om designrett til en justert versjon av designen. Er det ikke bedt om utsatt registrering av den opprinnelige søknaden, kan offentliggjøringen av denne søknaden ha ødelagt nyheten til den endrede designen, slik at vilkårene for designrett ikke er oppfylt for den nye søknaden.

Hensynet til søkerne tilsier etter departementets syn at den norske ordningen ikke bør være vesentlig forskjellig fra systemet i mange andre europeiske stater, herunder de nordiske landene. Saksbehandlingstiden i saker om design der det ikke foretas nyhetsgranskning, skal etter planen være noen få uker (se proposisjonen kapittel 9). Patentstyrets forslag om automatisk hemmelighold frem til registrering trenger derfor ikke føre til noen vesentlig utsetting av offentliggjøringen sammenliknet med i dag.

Departementet er på denne bakgrunn enig med Patentstyret i at det bør innføres en regel om automatisk hemmelighold frem til registrering, forutsatt at søkeren ikke har bedt om tidlig offentliggjøring, se forslaget § 21.

8.3.2 Utsatt offentlighet

Et annet spørsmål er om, og i hvilken grad, søkeren skal kunne kreve at registreringen utsettes, slik at offentliggjøringen av designen utsettes ytterligere.

Etter mønsterloven kan søkeren kreve at registreringen - og dermed offentliggjøringen av søknaden - utsettes i inntil seks måneder fra søknadsdagen eller fra prioritetsdagen, hvis det er påberopt prioritet. Patentstyret foreslår at denne ordningen føres videre.

I Sverige er det foreslått at søkeren skal kunne be om utsatt registrering og offentliggjøring for en periode på inntil tolv måneder fra søknadsdagen (SOU 2001: 68). Begrunnelsen er bl.a. at nasjonale regler om hemmelighold ikke bør motivere søkere til i stedet å sende inn en søknad gjennom systemet for EF-design, som gir mulighet for tretti måneders hemmelighold (se forordningen om EF-design artikkel 50 nr. 1). Det er også vist til at hovedregelen etter Genèveavtalen er tretti måneders hemmelighold. Denne avtalen tillater imidlertid at statene har en kortere hemmeligholdsperiode.

Departementet vil ikke foreslå at søknaden skal kunne holdes hemmelig i tretti måneder etter søknadsdagen (eller eventuelt tolv måneder, som etter det svenske forslaget). Søkeren vil sjelden ha behov for en så lang periode til å forberede produksjon og salg av produktene som designen gjelder. Det er uansett betenkelig å nekte allmennheten tilgang til designsøknader i så lang tid. Dette kan hemme utviklingen av ny design i større grad enn det som kan forsvares ut fra hensynet til søkeren.

Innsynsreglene i den danske loven er de samme som i Patentstyrets designutredning.

Departementet støtter etter dette forslaget i designutredningen om at søkeren skal kunne be om utsatt registrering og offentliggjøring i inntil seks måneder fra søknadsdagen eller fra prioritetsdagen.

Det er derimot neppe noen grunn til at saksdokumenter som ikke kan avsløre designen, skal være unntatt fra offentlighet frem til registreringen, slik ordlyden i § 21 i designutredningen kan oppfattes. Slike dokumenter bør etter departementets syn være offentlige allerede fra søknadsdagen (hvis det ikke kan nektes innsyn på annet grunnlag). Dette tilsvarer prinsippet i offentlighetsloven om at innsyn kan kreves fra den dagen dokumentet kommer inn til forvaltningsorganet. Faktiske opplysninger i søknaden som ikke avslører designens utseende, blir dessuten allment tilgjengelige gjennom designregistret allerede fra søknadsdagen eller etter hvert som de innføres i registret. Dette gjelder selv om søkeren har bedt om utsatt registrering. Det synes da ikke å være noen grunn til å nekte innsyn i de underliggende saksdokumentene (selve søknadsskjemaet mv.).

Det kan nevnes at det svenske lovutkastet er enda mer restriktivt. Bestemmelsen om utsatt offentlighet omfatter bare dokumenter som viser designen. Med dette siktes det ifølge utredningen til bildemateriale. Departementet mener imidlertid at også eventuelle verbale beskrivelser som kan avsløre designens utseende, bør være unntatt fra offentlighet frem til registrering.

Departementet foreslår derfor at bestemmelsen om utsatt offentlighet skal gjelde for dokumenter som kan avsløre designen, men ikke for andre dokumenter, se forslaget § 21.

8.3.3 Unntak fra offentlighet - forholdet til offentlighetsloven

Designutredningen inneholder egne regler om hvilke enkeltdokumenter og opplysninger som kan unntas fra offentlighet når dokumentene for øvrig er gjort offentlige etter reglene som er omtalt ovenfor. Dette må forstås slik at de generelle unntakene i offentlighetsloven ikke skal gjelde. Unntakene i designutredningen gjelder forretningshemmeligheter og Patentstyrets interne arbeidsdokumenter.

Departementet er enig i at det ikke er grunn til å gi offentlighetslovens bestemmelser om unntak fra offentlighet anvendelse i saker om designsøknader. På dette saksområdet er det neppe behov for unntaksbestemmelser som omfatter f.eks. opplysninger om personlige forhold (offentlighetsloven § 5 a, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1), eksterne utredninger som innhentes for bruk i Patentstyrets saksforberedelse (§ 5 annet ledd bokstav b), eller dokumenttypene som er omfattet av offentlighetsloven §§ 6 og 6 a. Å gi disse bestemmelsene i offentlighetsloven anvendelse på designsaker ville etter departementets syn gjøre regelverket unødvendig komplisert. Det ville dessuten i prinsippet kunne innsnevre innsynsretten sammenliknet med i dag. Lovgivningen om industrielt rettsvern har i flere tiår hatt sine egne unntaksbestemmelser, og systemet har fungert godt i praksis.

Departementet har derfor tatt til følge forslaget i designutredningen om å regulere omfanget av allmennhetens innsynsrett uttømmende i designloven.

Patentstyrets forslag til unntak for Patentstyrets interne dokumenter er videreført i proposisjonen uten innholdsmessige endringer. Departementet har derimot vært i en viss tvil når det gjelder Patentstyrets forslag til unntaksbestemmelse for forretningshemmeligheter. Etter forslaget skal Patentstyret ha rett, men ikke plikt, til å nekte innsyn i forretningshemmeligheter. Forutsetningen for å nekte innsyn, er at søkeren har bedt om at opplysningene unntas fra offentlighet, og at det foreligger særlige grunner. Etter den alminnelige bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 er utgangspunktet at forretningshemmeligheter og andre næringsopplysninger av konkurransemessig betydning er underlagt taushetsplikt, slik at det ifølge offentlighetsloven § 5 a er ulovlig å gi innsyn. Det oppstilles ikke noe krav om særlige grunner, eller om at søkeren har bedt om hemmelighold. Det kan hevdes at forretningshemmeligheter ikke bør ha et svakere vern i designsaker enn i andre forvaltningssaker.

En regel om at forretningshemmeligheter blir offentliggjort hvis ikke søkeren har bedt om hemmelighold, er imidlertid allerede tatt inn i patentloven § 22 femte ledd og varemerkeloven § 17 a annet ledd. Den forekommer også i enkelte immaterialrettslover i andre nordiske land. Bestemmelsen er først og fremst begrunnet i praktiske hensyn. Ut fra den store mengden søknader som Patentstyret mottar årlig, kan det være uhensiktsmessig å pålegge Styret å skille ut de aktuelle næringsopplysningene på eget initiativ. Dessuten vil det praktisk talt aldri være nødvendig for søkeren å røpe slike forretningshemmeligheter i en designsøknad. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot Patentstyrets forslag.

Departementet har derfor videreført innholdet i designutredningen, bortsett fra på ett punkt. I tilfeller der søkeren har bedt om at forretningshemmelighetene unntas fra offentlighet, bør anmodningen kunne tas til følge selv om det ikke foreligger «særlige grunner». Dette vil være i best samsvar med alminnelige taushetspliktregler. Det kan nevnes at den tilsvarende bestemmelsen i varemerkeutredningen II ikke oppstiller et krav om «særlige grunner». Departementet har på denne bakgrunn sløyfet dette kriteriet i sitt forslag til § 21.