15 Økonomiske og administrative konsekvenser

15.1 Designloven

Designloven avløser mønsterloven. Hovedpoenget, å stimulere til produktutvikling, er fortsatt det samme.

En oppheving av den obligatoriske nyhetsgranskningen av søknader vil føre til at designregistrering kan oppnås vesentlig raskere enn i dag. En enklere søknadsbehandling vil dessuten innebære mindre administrasjon for både søkeren og Patentstyret. I tilfeller der design registreres uten noen nyhetsundersøkelse, vil søknadsavgiften være lavere enn når søkeren ber Patentstyret om å utføre en slik undersøkelse. Systemet gir derfor søkeren mulighet for besparelser.

I dag må den som ønsker å angripe en registrering etter at innsigelsesperioden er utløpt, reise søksmål for domstolene. Den nye ordningen med administrativ overprøving i hele registreringsperioden vil gjøre det enklere og billigere å få opphevet en ugyldig registrering. Ordningen kan på den annen side føre til en vesentlig økning i antallet prosesser for Patentstyret sammenliknet med i dag. Det tas sikte på at de økte kostnadene for Patentstyret skal dekkes inn ved at overprøvingsadgangen - i motsetning til innsigelsesadgangen i dag - skal være avgiftsbelagt. Dette er i samsvar med prinsippet om at Patentstyrets virksomhet skal være selvfinansiert. Avgiften er i et forskriftsutkast foreslått satt til 2000 kroner.

Muligheten til administrativ overprøving vil neppe få nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser for domstolene, fordi antallet søksmål om designregistreringer allerede i dag er svært lavt.

At maksimal beskyttelsestid øker fra femten år til tjuefem år, kan isolert sett føre til økte avgiftsinntekter for Patentstyret fra innbetalinger av fornyelsesavgifter. En må imidlertid regne med at bare et begrenset antall designregistreringer vil bli fornyet utover femten år, fordi en rekke typer design har kortere levetid i markedet enn dette. Ettersom søknadssystemet skal være selvfinansierende, vil eventuelle endringer i inntektene til Patentstyret kunne begrunne tilsvarende endringer i avgiftene.

Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene av designloven kapittel 10 om internasjonale designregistreringer, vises det til St.prp. nr. 2 (2002-2003).

15.2 Endringene i patentloven og varemerkeloven

En oppheving av reglene om søkerens plikt til å godtgjøre sin rett til oppfinnelsen (se proposisjonen kapittel 14), vil gjøre det enklere å søke om patent i tilfeller der en oppfinnelse er overdratt. Søkeren vil normalt slippe arbeidet med å fremskaffe et overdragelsesdokument.

På den annen side kan forslaget isolert sett gjøre oppfinnerens rettsstilling mindre trygg enn i dag. Det kan ikke utelukkes at det noe oftere enn før vil bli levert inn patentsøknader fra noen som ikke er berettiget til oppfinnelsen. Lovendringen må imidlertid ses i sammenheng med forslaget om å forskriftsfeste at Patentstyret ved førstegangssøknader skal sende søkerens ensidige erklæring til den som er oppgitt som oppfinner. En slik varslingsplikt vil gi oppfinnere som er uenige i at søkeren har retten til oppfinnelsen, en mulighet til å forfølge saken overfor Patentstyret eller domstolene. Samlet sett vil oppfinnernes interesser derfor neppe bli særlig svekket.

Patentstyret vil bli påført ekstraarbeid med å sende søkernes erklæringer til dem som er oppgitt som oppfinnere. Hvis den forskriftsbestemte varslingsplikten begrenses til å gjelde førstegangssøknader, slik departementet legger opp til, kan det bli tale om i overkant av 3000 oversendelser i året.

En overgang til fakturering av nesten samtlige avgifter etter varemerkeloven og patentloven vil føre til et mer fleksibelt system for de private partene og for Patentstyret. Den som ønsker å levere inn en søknad eller en klage, kan gjøre dette uten å betale avgiften samtidig.

Også forslaget om å fjerne enkelte småavgifter etter varemerkeloven, vil være til gunst for mange av Patentstyrets kunder. Det vil få små økonomiske konsekvenser for Patentstyret selv. Ved at det ikke lenger koster penger å få registrert opplysninger om overdragelser, lisenser og endring av navn og fullmektigforhold, vil varemerkeregistret trolig bli mer oppdatert. Registret vil i så fall bli et mer verdifullt redskap for utenforstående som ønsker informasjon om slike forhold.

Den foreslåtte endringen i varemerkeloven § 50 tredje ledd innebærer at sentrale prinsipper for behandlingen av nasjonale varemerkesøknader gjøres gjeldende også for internasjonale varemerkesøknader. Denne harmoniseringen vil bl.a. lette innføringen av elektronisk saksbehandling i Patentstyret.