13 Overgangsbestemmelser

Loven bør settes i kraft raskt, ettersom fristen for gjennomføring av direktivet løp ut 28. oktober 2001.

Etter departementets oppfatning bør utgangspunktet være at designloven får anvendelse også på søknader som er levert inn før lovens ikrafttredelse, og for design som blir registrert på grunnlag av slike søknader. Dette utgangspunktet tilsvarer den løsningen som er vedtatt eller foreslått i de andre nordiske landene. Forslaget harmonerer med direktivet artikkel 2 nr. 1 bokstav a, som fastsetter at direktivet ikke bare skal gjelde for søknader som er innlevert i samsvar med direktivet, men også for registreringer i EØS-statene.

Ettersom fristen for gjennomføring av direktivet har løpt ut, er det behov for overgangsregler som hindrer at søkere taper på fristoverskridelsen. Ved utformingen av overgangsreglene er det lagt vekt på å oppnå stor grad av rettsenhet med Sverige og Finland på dette punktet. Danmark og Island gjennomførte direktivet innen fristen og har derfor ikke hatt behov for særlige overgangsregler her.

Designloven kapittel 1 oppstiller vilkår for designrett og regulerer designrettens innhold og omfang. Bestemmelsene i kapitlet gjør flere unntak fra kravet om at designen må være ny, enn dagens mønsterlov. Disse bestemmelsene er gunstigere for søkerne enn reglene i mønsterloven. Også designrettens innhold og omfang utvides noe sammenliknet med gjeldende rett. Utgangspunktet bør derfor være at kapittel 1 får anvendelse på søknader som er levert inn før loven trådte i kraft.

En slik «tilbakevirkning» kan ramme eventuelle tredjepersoner som før ikrafttredelsen har begynt å utnytte designen på en måte som er forenlig med dagens regler. Direktivet artikkel 12 nr. 2 fastsetter imidlertid at direktivet ikke kan påberopes for å hindre bruk som ble påbegynt før bestemmelser til gjennomføring av direktivet trådte i kraft. Departementet har tatt inn regler om dette i lovforslaget. Bestemmelsene antas å få liten praktisk betydning.

Noen få bestemmelser i kapittel 1 kan være til ulempe for søkerne sammenliknet med mønsterloven. Dette gjelder for det første § 4, som oppstiller tilleggsvilkår for å oppnå designrett til bestanddeler av sammensatte produkter. Det gjelder for det annet § 8. Etter denne bestemmelsen kan det ikke oppnås beskyttelse for design som utelukkende er bestemt av teknisk funksjon samt tekniske sammenkoblingsmekanismer osv. Mønsterloven inneholder ingen tilsvarende bestemmelser. Departementet foreslår at disse bestemmelsene ikke skal gis anvendelse for søknader som er innlevert før loven trådte i kraft.

Heller ikke reglene om formkrav til søknader og om søknadsbehandlingen mv. i kapittel 2 og 3 bør gjelde for søknader som er innlevert før loven trådte i kraft. Når søknadene er innlevert på grunnlag av mønsterlovens bestemmelser, bør denne lovens bestemmelser om formkrav og fremgangsmåte følges.

Det nye systemet for administrativ overprøving etter loven kapittel 5 har sammenheng med forslaget om å sløyfe den obligatoriske nyhetsgranskningen. Det er ikke det samme behovet for en enkel overprøvingsmåte av design som har blitt nyhetsgransket. Muligheten for administrativ overprøving gjør dessuten designhaverens rettsstilling mindre trygg enn før. Er innsigelsesperioden etter mønsterloven utløpt, taler hensynet til designhaverens innrettelse for at registreringene bare bør kunne angripes ved søksmål. Det bør videre unngås at de nye ugyldighetsgrunnene som innføres med designloven (§§ 4 og 8), fører til oppheving av registreringer som var gyldige etter mønsterloven. Departementet foreslår derfor at designregistreringer som er gjort etter bestemmelsene i mønsterloven, ikke skal være omfattet av kapittel 5 om overprøving og ugyldighet mv. Løsningen bygger på direktivet artikkel 11 nr. 8, som slår fast at nasjonale ugyldighetsregler som gjaldt før direktivet ble gjennomført, kan gis anvendelse på registreringer som er basert på søknader innlevert før gjennomføringstidspunktet.

Heller ikke de nye bestemmelsene om klage og domstolkontroll i kapittel 6 bør gis anvendelse på avgjørelser som er truffet på grunnlag av mønsterloven.