Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 1 inneholder visse innledende bestemmelser, blant annet om lovens virkeområde og legaldefinisjoner. Kapitlet svarer i hovedsak til kapittel 1 i utvalgets forslag, samt utvalgets §§ 14-9 og 14-10.

til § 1-1 Lovens virkeområde

Bestemmelsen angir lovens virkeområde, og svarer til §§ 1-1 og 15-12 i utvalgets forslag. Departementet mener at paragrafen bør gi en uttømmende regulering av aksjelovens virkeområde, og har derfor foreslått en noe annen lovteknisk løsning enn utvalget. Denne lovtekniske løsningen tar også Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Den Norske Advokatforening til orde for.

Av tredje ledd nr 1 fremgår det at loven ikke gjelder for allmennaksjeselskaper. Dette må ses i sammenheng med forslaget om en egen lov for allmennaksjeselskapene. For øvrig vises til merknadene til §§ 1-1 og 15-12 i utvalgets forslag.

Bestemmelsen i fjerde ledd er ny i forhold til gjeldende lov, og den er heller ikke med i Aksjelovutvalgets forslag. Bestemmelsen gir hjemmel for at det kan fastsettes i forskrift i hvilken grad loven skal gjelde på Svalbard. Lov om Svalbard 17 juli 1925 nr 11 § 2 fastsetter at norsk privatrett, strafferett og lovgivning om rettspleien gjelder på Svalbard. Etter praksis kan deler av en lov anses for å være av en slik art at den gjelder, mens resten av loven ikke gjelder, for eksempel fordi den er av offentligrettslig karakter. Store deler av den gjeldende aksjeloven er av privatrettslig karakter, men det kan være noe tvilsomt hvor mye av den som gjelder på Svalbard. Det samme ville gjelde for lovutkastet her dersom det ikke ble fastsatt særskilt. Departementet viser også til Ot prp nr 32 (1995-96) Om lov om skatt til Svalbard og lov om skattlegging av personer på Jan Mayen, der det uttales (s 79):

«Departementet legger til grunn at det ikke kan anses endelig avklart hvorvidt norsk selskapslovgivning kommer til anvendelse på Svalbard etter gjeldende rett.»

Finanskomiteen hadde ingen merknader til dette, jf Innst O nr 2 (1996-97). - På den annen side har enkelte juridiske forfattere antatt at både aksjeloven og selskapsloven gjelder på Svalbard.

I de senere år har etableringen av næringer på Svalbard skutt fart. Også lokalt er det sterkt ønskelig å få fastslått omfanget av aksjelovens virkeområde på Svalbard. Det er videre behov for å vurdere eventuelle særskilte tilpasninger under hensyn til de stedlige forhold, blant annet av hensyn til annet regelverk som ikke er gitt anvendelse på Svalbard, Svalbards folkerettslige status og de særlige forhold som gjøre seg gjeldende med hensyn til håndheving av norsk lovgivning på øygruppen. Departementet foreslår derfor at det inntas en hjemmel for Kongen til å gi forskrift om hvilke bestemmelser i aksjeloven som skal gjelde på Svalbard, og til å fastsette eventuelle særregler. Inntil det er gitt noen slik forskrift, må virkeområdet avgjøres etter Svalbardloven § 2. Det vises i denne forbindelse også til Ot prp nr 32 (1995-96) Om lov om skatt til Svalbard m v side 78-79, der det er gitt en omtale av regnskaps- og revisjonslovgivningens anvendelse på Svalbard.

til § 1-2 Ansvarsbegrensningen

Bestemmelsen svarer til § 1-8 i Aksjelovutvalgets forslag. Den angir et karakteristisk trekk ved aksjeselskapene, og er for så vidt en grunnregel i aksjeretten. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at en aksjeeier under særlige omstendigheter kan bli ansvarlig i kraft av den foreslåtte regel om medvirkeransvar eller synspunkter om gjennomskjæring (ansvarsgjennombrudd), jf kapittel 12 i de alminnelige motiver.

til § 1-3 Konserner

Paragrafen gir en legaldefinisjon av begrepene «konsern», «morselskap» og «datterselskap». Den svarer til §§ 1-13 og 1-14 i utvalgets forslag, og er innholdsmessig i samsvar med dette. Som foreslått av Norges Statsautoriserte Revisorers Forening går departementet inn for en noe annen lovteknisk utforming av bestemmelsen for å bringe den mer i samsvar med den foreslåtte konserndefinisjonen i § 1-2 i Regnskapslovutvalgets utredning (NOU 1995: 30 Ny Regnskapslov).

Landsorganisasjonen i Norge uttaler at presiseringene i definisjonene av mor- og datterselskap er en klar forbedring i forhold til gjeldende lov.

Den norske Bankforening uttaler:

«I tråd med tidligere høringsuttalelser etterlyser Bankforeningen en videre definisjon av aksjelovens konsernbegrep, både ved at utenlandske morselskap og andre konsernselskap omfattes og ved at blandede konsern som omfatter AS/ASA, kommandittselskap, ansvarlig selskap og stiftelse faller inn under begrepet.»

Departementet vil bemerke at det vil være svært vanskelig å få til en konserndefinisjon i selskapslovgivingen som tar hensyn til alle de varianter som finnes hvor mor- og datterselskaper er forskjellige typer rettssubjekter. Et forhold som begrenser mulighetene her, er det selvsagte utgangspunkt at aksjeloven bare regulerer aksjeselskaper. I forhold til utenlandske selskaper må man også ta i betraktning at norsk lovgivning ikke kan gjennomtvinges overfor selskaper som ikke hører under norsk jurisdiksjon.

Den norske Advokatforening uttaler om annet ledd nr 1 at bestemmelsen bør knyttes til «den som kontrollerer et flertall av de stemmer som kan avgis på selskapets generalforsamling», slik at man unngår uklarhet i tilfeller hvor det er stemmerettsbegrensninger ved for eksempel gradert stemmerett. Etter departementets syn bringer ikke denne ordlyden noen større klarhet enn ordlyden i forslaget (som også er i samsvar med gjeldende lov).

til § 1-4 Selskaper som er likestilt med konsernselskaper

Bestemmelsen svarer til §§ 14-9 og 14-10 i Aksjelovutvalgets forslag.

Annet ledd i bestemmelsen fastsetter at noen av aksjelovens konsernregler gjelder i tilfeller hvor et selskap har et utenlandsk morselskap. Dette omfattes i utgangspunktet ikke av lovens konserndefinisjon, jf § 1-3. Bestemmelsen i annet punktum viderefører løsningen etter gjeldende aksjelov § 1-2 fjerde ledd annet punktum, slik denne lyder etter lovendringen 22 desember 1995 nr 80, jf drøftelsen i Ot prp nr 4 (1995-96) kapittel 6.

til § 1-5 Nærstående

§ 1-5 gir en legaldefinisjon av begrepene «nærstående» og «personlig nærstående». Paragrafen svarer fullt ut til §§ 1-15 og 1-16 i Aksjelovutvalgets forslag. Gjeldende aksjelov har ikke noen tilsvarende definisjon av disse begrepene.

Sparebankforeningen i Norge uttaler:

«Vi reiser spørsmål om nødvendigheten - ikke minst ut fra et brukersynspunkt - av et slikt skille i begrepsbruken som foreslått gjennom to ulike paragrafer. ... I alle fall i relasjon til asl. bør det ses kritisk på dette, idet det her lett kan oppstå forvirring.»

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler at det bør vurderes andre lovtekniske løsninger enn en legaldefinisjon av de to begrepene, siden definisjonene ikke er fulgt opp med entydige henvisninger i lovutkastet, som er avgrenset til de to definisjonene.

Etter departementets syn er det hensiktsmessig å innføre en legaldefinisjon i loven som kan benyttes i tilfeller hvor det er aktuelt å likestille andre med hovedpersonen. Det vises til at det i gjeldende lov (og i lovforslaget) er flere bestemmelser som identifiserer en persons slektninger og selskaper som han eller hun har innflytelse over, med vedkommende selv. Dette fører til en rekke unødvendige gjentakelser i lovteksten. Departementet er enig i at det lovteknisk ville være en klar fordel om man kunne klart seg med én legaldefinsjon. En gjennomgåelse av de regler som bruker begrepet «nærstående», viser imdiertid at det ikke alltid er naturlig å trekke grensen likt. Departementet mener derfor at det er behov for to definisjoner.

Den Norske Advokatforening uttaler:

«I pkt. 5 er likestilt selskap hvor en aksjeeier har bestemmende innflytelse. Foreningen mener det er hensiktsmessig at man også likestiller selskaper hvor flere nærstående i fellesskap har kontroll over selskapet. Rent generelt bør formentlig det være riktig å definere selskapsgrupper som er kontrollert gjennom krysseie som «nærstående», selv om det ikke foreligger en konserndannelse.»

Departementet er enig i at det ofte kan være grunn til å likestille selskaper med slike eierkonstellasjoner som Advokatforeningen omtaler, med hovedpersonen selv. Departementet er likevel i tvil om en slik utvidelse vil innebære at definisjonen av nærstående kan bli for omfattende, og har derfor ikke fulgt opp forslaget.

Kapittel 2. Stiftelse av aksjeselskap

Kapittel 2 gir regler om stiftelse av aksjeselskap og avløser kapittel 2 i gjeldende lov. Det er foreslått en rekke innholdsmessige endringer. For det første er reglene om suksessivstiftelse foreslått opphevet, se nærmere kapittel 4 i de alminnelige motiver. Etter utkastet kan aksjeselskaper bare stiftes simultant. Det er også foreslått strengere regler om vurdering og kontroll av tingsinnskudd, jf forslaget § 2-4 og § 2-6. Videre er det nytt at hele aksjekapitalen må være innbetalt før selskapet kan registreres i Foretaksregisteret, jf forslaget § 2-18.

Kapitlet svarer i hovedsak til kapittel 2 i Aksjelovutvalgets utkast. Enkelte av høringsinstansene har uttalt seg mer generelt om kapitlet. Landsorganisasjonen i Norge «støtter de forslag som er fremlagt», mens Den Norske Advokatforening mener at «[p]lasseringen av bestemmelsene i dette kap. 2 synes lite hensiktsmessig og kunne fått en heldigere utforming.»

Blant annet for å lette tilgjengeligheten av lovstoffet har departementet derfor foretatt enkelte omformuleringer og en viss omredigering av utvalgets utkast.

til § 2-1 Stiftelsesdokument

Bestemmelsen fastsetter at for å stifte et aksjeselskap skal den eller de som skal tegne aksjer i selskapet, dvs stifterne, opprette et stiftelsesdokument med et nærmere angitt innhold. Bestemmelsen avløser gjeldende § 2-1 første ledd og svarer til innledningen av Aksjelovutvalgets utkast § 2-1. Etter forslaget vil ikke stifteren lenger ha noen uavhengig status i forhold til dem som tegner i selskapet, men omfatter den eller de som tegner aksjer i stiftelsesomgangen. Brønnøysundregistrene uttaler at de i utgangspunktet støtter forslaget, men mener at det i så fall må være en forutsetning at også forslaget om å oppheve bostedskravet for stifterne gjennomføres, jf utredningen side 105. Justisdepartementet er enig i dette.

I forhold til Aksjelovutvalgets utkast er det etter departementets syn en fordel at det i en innledende bestemmelse gis en oversikt over de krav som stilles til stiftelsesdokumentet. Dette medfører blant annet at skillet mellom ubetingede og betingede krav til stiftelsesdokumentet kommer klarere frem, jf henholdsvis første og annet ledd. Med en slik reguleringsteknikk kan dessuten enkelte av paragrafene i Aksjelovutvalgets utkast gjøres kortere (se § 2-1 i utvalgets utkast) eller utelates helt (se § 2-4 første ledd i utvalgets utkast).

til § 2-2 Minstekrav til vedtektene

Bestemmelsen angir minstekravet til vedtektene og avløser gjeldende § 2-2. Bestemmelsen stemmer fullt ut med § 2-2 i Aksjelovutvalgets utkast. For å lette tilgjengeligheten av regelverket har departementet tatt inn henvisninger til andre paragrafer i lovteksten.

Etter første ledd nr 3skal vedtektene angi «selskapets virksomhet», dvs hvilken ramme som skal gjelde for den virksomhet som selskapet kan drive. Etter gjeldende lov § 2-2 første ledd nr 3 skal vedtektene angi «selskapets formål». Aksjelovutvalget begrunner endringen med at uttrykket «virksomhet» er mer dekkende i forhold til det som er meningen med bestemmelsen, og at ordet «formål» også brukes dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Brønnøysundregistrene, Den Norske Advokatforening og Næringslovutvalgets underutvalg mener at bruken av ordet «formål» bør opprettholdes. Brønnøysundregistrene uttaler:

«Virksomhetsbegrepet kan ha ulike betydninger. Begrepet retter seg først og fremst mot den bransje selskapet driver innenfor. Blant annet brukes begrepet av Statistisk sentralbyrå for angi en presis angivelse av den faktiske næringsvirksomhet som blir utøvd, se f.eks. enhetsregisterloven § 5, 2. ledd d. Begrepet formål angir derimot selskapets overordnede mål. Vi foreslår derfor at bestemmelsen får følgende ordlyd «Formål (art/bransje)».»

Justisdepartementet går inn for å bruke uttrykket «selskapets virksomhet». Riktignok er heller ikke dette uttrykket entydig, men etter departementets syn er uttykket mer treffende enn ordet «formål». For øvrig foreslår Akademikernes Fellesorganisasjon og Norske Siviløkonomers Forening at «motivene bør inneholde en presisering om at det ønskes endring til mer presis utforming av virksomhetsbeskrivelsen i forhold til dagens praksis med altomfattende formålsparagrafer». Siden angivelsen av selskapets virksomhet blant annet kan ha betydning i forhold til legitimasjonsreglene og til reglene om minoritetsvern er departementet enig i at beskrivelsen av selskapets virksomhet ikke bør være så vag at den blir tilnærmet intetsigende. Bortsett fra dette hensynet bør det imidlertid være aksjeeierne som avgjør hva som i vedtektene er en hensiktsmessig angivelse av selskapets virksomhet.

I nr 7 hadde Aksjelovutvalget tatt inn en bestemmelse om at det skulle fremgå av vedtektene «om selskapet skal ha daglig leder». I Aksjelovutvalgets utkast § 5-2 var det imidlertid fastsatt at «styret kan bestemme at selskapet skal ha daglig leder når ikke annet følger av vedtektene». Som påpekt av Næringslovutvalgets underutvalg er det noe uklart hvordan forholdet mellom de to bestemmelsene er. Ut fra drøftelsen på side 54 i utredningen mener departementet at det vil skape størst klarhet om nr 7 ikke videreføres i lovforslaget.

På den annen side har departementet tatt inn en bestemmelse om at det skal fremgå av vedtektene om selskapets aksjer skal registreres i Verdipapirsentralen, jf nr 8. Endringen har sammenheng med at departementet i motsetning til Aksjelovutvalget går inn for at aksjeselskaper skal ha adgang til å registrere sine aksjer i Verdipapirsentralen, se kapittel 8.3 i de alminnelige motiver.

Aksjelovutvalget forslo at det i stiftelseskapitlet skulle tas inn en bestemmelse om at det i vedtektene skulle angis om selskapet skal ha flere aksjeklasser, jf utkastet § 2-3. Etter departementets syn bør imidlertid stiftelseskapitlet i hovedsak bare inneholde krav om de vedtektsbestemmelsene som er nødvendige for selskapet i forbindelse med stiftelsen. En vedtektsbestemmelse om at selskapet skal ha flere aksjeklasser er bare nødvendig dersom man ønsker å fravike lovens hovedregel om at alle aksjer skal ha lik rett i selskapet. Etter departementets syn bør ikke stiftelseskapitlet belastes med bestemmelser som ikke vil være aktuelle for et stort antall av selskapene. Et annet poeng er at selskapene har adgang til å fravike en rekke av lovens bestemmelser dersom dette gjøres i en vedtektsbestemmelse. Det virker da noe tilfeldig og kan også være forvirrende for lovens brukere at det bare er adgangen til å ha flere aksjeklasser som er uttrykkelig nevnt i stiftelseskapitlet. Adgangen til å bestemme i vedtektene at selskapet skal ha flere aksjeklasser, er derfor plassert i kapittel 4.

til § 2-3 Minstekrav til stiftelsesdokumentet ellers

Bestemmelsen fastsetter visse minstekrav til stiftelsesdokumentet og avløser gjeldende § 2-3. Med mindre endringer og en viss omredigering svarer bestemmelsen til § 2-1 i Aksjelovutvalgets utkast.

Etter første ledd nr 1 skal stiftelsesdokumentet angi «stifternes navn eller firma, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer». Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening mener at «fødselsdato bør være tilstrekkelig for å identifisere en stifter i denne sammenheng», mens Finansdepartementet fremhever at «firma» passer dårlig for juridiske personer som ikke driver næringsvirksomhet. Departementet går inn for at stifterne identifiseres med fødselsnummer (dvs fødselsdato og personnummer), og viser blant annet til at en rekke bestemmelser i foretaksregisterloven krever at styremedlemmer med flere skal være identifisert ved fødselsnummer. Når det gjelder innvendingen om at firma bare passer for juridiske personer som driver næringsvirksomhet, har departementet utformet lovteksten på en slik måte at det fremgår at stifterne enten skal angi navn eller firma.

§ 2-1 første ledd nr 6 til nr 8 i Aksjelovutvalgets utkast er som nevnt plassert i annet ledd i § 2-1.

Annet ledd svarer til § 2-1 tredje ledd i Aksjelovutvalgets forslag, og bestemmer at det kan utarbeides standardformular for stiftelsesdokumenter. Departementet har foreslått en noe annen utforming av bestemmelsen. Aksjelovutvalget la opp til en forskriftshjemmel, slik at eventuelle endringer i formularet måtte fastsettes etter saksbehandlingsreglene for forskrifter. Dette virker lite hensiktsmessig. Det vises ellers til kapittel 4 i de alminnelige motiver.

til § 2-4 Bestemmelser om særskilte rettigheter

§ 2-4 bestemmer at stiftelsesdokumentet skal inneholde enhver avtale eller annen bestemmelse om at aksjeinnskudd skal gjøres opp med andre eiendeler eller penger (tingsinnskudd), eller om at noen skal ha andre særskilte rettigheter overfor selskapet. Bestemmelsen er i overensstemmelse med § 2-6 første, tredje og fjerde ledd og § 2-7 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 2-5 Stiftelsesutgifter som dekkes av selskapet

Bestemmelsen fastsetter en begrensning i selskapets adgang til å dekke stiftelsesutgiftene. Dette kan bare gjøres når det beløpet som betales for aksjene overstiger aksjenes pålydende med et beløp som minst tilsvarer stiftelsesutgiftene. Departementet har ikke brukt uttrykket «overkurs» i denne bestemmelsen, fordi selskapet på stiftelsestidspunktet ikke har noe eksisterende overkursfond. Bestemmelsen krever videre at det i stiftelsesdokumentet angis hvilke utgifter det gjelder, hvordan de er beregnet, og navn og adresse på den som er tilgodesett. Bestemmelsen svarer til § 2-5 i Aksjelovutvalgets utkast. Etter forslag fra Den Norske Advokatforening er bestemmelsen noe omformulert for å få klarere frem at aksjekapitalen skal være intakt på stiftelsestidspunktet.

Enkelte av høringsinstansene mener at uttrykket «stiftelsesutgifter» bør presiseres nærmere i lovteksten. Dette gjelder Norges Registrerte Revisorers Forening, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening og Norske Finansanalytikeres Forening.

Justisdepartementet skal bemerke at det å stifte et aksjeselskap i utgangspunktet er en formsak. Under begrepet «stiftelsesutgifter» faller derfor alle utgifter som er nødvendige for å bringe denne formsaken i orden. Dette gjelder i hovedsak de utgifter som er påløpt i forbindelse med utarbeidelsen av stiftelsesdokumentet. Den største utgiftsposten her vil i praksis være knyttet til utarbeidelsen av selskapets vedtekter. Dersom aksjeinnskuddene skal kunne gjøres med annet enn penger, vil det dessuten kunne påløpe utgifter av en viss størrelse til redegjørelsen som i så fall skal utarbeides, jf § 2-6. Registrering i Foretaksregisteret er ikke noe stiftelsesvilkår, men etter departementets syn må det gebyret som er nødvendig for å få selskapet registrert, jf lov 17 desember 1982 nr 86 om rettsgebyr § 24, likevel anses som en stiftelsesutgift. I tillegg må det også være riktig at utgifter forut for selve stiftelsen, for eksempel rådgivning om valg av selskapsform, betraktes som stiftelsesutgifter (selvsagt forutsatt at det er selskapet skal dekke disse utgiftene). I enkle forhold vil uttrykket «stiftelsesutgifter» neppe by på problemer. I mer komplekse selskapsforhold kan det imidlertid tenkes utgifter som har en viss sammenheng med etableringen av selskapet, men som ikke er direkte nødvendig for å stifte selskapet. Så lenge det gjelder utgifter knyttet til forhold som er tatt inn i vedtektene (og dermed stiftelsesdokumentet), må dette regnes som stiftelsesutgifter. Klassifiseringen av utgifter knyttet til en aksjonæravtale som for eksempel regulerer visse forhold ved oppløsningen av selskapet, er imidlertid mer tvilsom. Dersom en slik avtale avklarer spørsmål som er en forutsetning for at selskapsforholdet overhodet skal bli etablert, kan det være naturlig å se dette som stiftelsesutgifter. Er det derimot tale om en avtale som like gjerne kunne ha vært utarbeidet en tid etter at selskapet var stiftet, kan det være mer naturlig å si at disse utgiftene faller utenfor begrepet «stiftelsesutgifter». Etter departementets syn må den nødvendige avklaringen av slike spørsmål finne sted gjennom teori og praksis.

I annet ledd er det tatt inn en henvisning til § 2-4 annet og tredje ledd som blant annet innebærer at en bestemmelse om at selskapet skal dekke stiftelsesutgiftene, ikke kan gjøres gjeldende mot selskapet uten at den er tatt inn i stiftelsesdokumentet. Det synes å bero på en inkurie at en slik bestemmelse ikke er tatt inn i Aksjelovutvalgets utkast, jf merknaden til § 2-5 på side 107 i utredningen.

til § 2-6 Redegjørelse om aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger og særskilte rettigheter

Bestemmelsen stiller krav om utarbeidelse av en særskilt redegjørelse for det tilfellet at selskapet skal overta eiendeler eller blir part i avtaler som nevnt i § 2-4. Bortsett fra at enkelte begreper er endret i samsvar med forslaget til ny regnskapslov, svarer bestemmelsen innholdsmessig fullt ut til § 2-8 i Aksjelovutvalgets utkast.

I første ledd nr 1 mener Den Norske Advokatforening at det «bør presiseres at regnskaper skal fremlegges for den tid selskapet har eksistert om dette er kortere enn 3 år». Etter Justisdepartementets syn er det åpenbart at bestemmelsen må leses med det forbehold at den virksomhet selskapet skal overta har eksistert i tre år og at virksomheten har vært regnskapspliktig i disse tre årene. Det er derfor unødvendig å bebyrde lovteksten med et slikt uttrykkelig unntak. Tilsvarende er det samme sted unødvendig å si «herunder eventuell revisjonsberetning». Dersom virksomheten ikke har vært underlagt revisjonsplikt, er det selvsagt ikke mulig å legge ved en revisjonsberetning.

Etter annet ledd første punktum skal stifterne sørge for at redegjørelsen blir utarbeidet. Næringslovutvalgets underutvalg mener at det etter «bestemmelsens ordlyd er uklart hvilket ansvar stifterne har for innholdet av redegjørelsen og hvem som må undertegne den». Etter departementets syn er det stifterne som har ansvaret for innholdet av redegjørelsen. Revisors oppgave etter annet punktum er bare å gi en bekreftelse.

Annet punktum krever at redegjørelsen skal «være bekreftet av statsautorisert eller registrert revisor». Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening foreslår at det i forhold til revisor «formelt presiseres et uavhengighetskrav», og viser blant annet til utformingen den tilsvarende bestemmelsen i lov om allmennaksjeselskaper har fått. På grunn av de faglige standarder som både statsautoriserte og registrerte revisorer er underlagt, er det etter departementets syn ikke nødvendig å lovfeste en slikt krav til uavhengighet. At det for allmennaksjeselskaper er tatt inn et slikt uttrykkelig krav, har sammenheng med EUs annet selskapsdirektiv artikkel 10.

til § 2-7 Innskudd med andre eiendeler enn penger

Første og annet punktum angir grunnregelen om at eiendeler som ikke kan balanseføres etter regnskapsloven, ikke kan brukes som aksjeinnskudd, samt at en plikt til å utføre et arbeid eller en tjeneste for selskapet ikke i noe tilfelle kan brukes som aksjeinnskudd. Bestemmelsen svarer innholdsmessig fullt ut til § 2-6 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast. Tredje punktum, som fastsetter at eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd skal vurderes til virkelig verdi på dagen for åpningsbalansen, er derimot nytt i forhold til Aksjelovutvalgets utkast. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget til ny regnskapslov, jf kapittel 3.6 i de alminnelige motiver.

til § 2-8 Åpningsbalanse

Bestemmelsen krever at stifterne skal utarbeide og datere en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet, og svarer med enkelte endringer til § 2-9 i Aksjelovutvalgets utkast.

I første ledd mener Næringslovutvalgets underutvalg at det er «uklart hvilket ansvar stifterne har for innholdet av åpningsbalansen og om de skal undertegne den». Utvalget mener at dette bør klargjøres i lovteksten. Etter departementets syn kan det etter bestemmelsen ikke være tvil om at det er stifterne som har ansvaret for både utarbeidelsen og innholdet av åpningsbalansen. Revisors oppgave etter annet ledd er bare å gi en bekreftelse.

Etter annet ledd skal åpningsbalansen settes opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og en registrert eller statsautorisert revisor skal avgi erklæring om at balansen er utarbeidet i samsvar med loven. Bestemmelsen svarer fullt ut til § 2-9 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast. Norske Finansanalytikeres Forening uttaler:

«§ 2-9 krever revisorerklæring av åpningsbalansen. Dette synes unødvendig dersom det er tale om en ren etablering av et selskap i form av kontantinnskudd. Intensjonen om å gjøre stiftelse enklere forkludres av slike tilleggskrav som ikke gir substansiell tilleggsinformasjon og derfor blir oppfattet som ren formalia.»

Etter Justisdepartementets syn gir det mest ryddige forhold dersom revisor i alle tilfeller gir erklæring om at åpningsbalansen oppfyller lovens krav. Det vises blant annet til at tredje ledd stiller krav til regnskapsføringen av aksjeinnskudd, mens det etter fjerde ledd er krav om at selskapet etter åpningsbalansen skal ha en egenkapital som minst svarer til selskapets aksjekapital. Det er behov for at revisor bekrefter at disse kravene er oppfylt, selv om aksjeinnskuddet bare består av penger.

Tredje ledd første punktum regulerer regnskapsføringen av aksjeinnskudd, og svarer til § 2-9 tredje ledd i Aksjelovutvalgets utkast. Aksjeinnskudd skal regnskapsføres som aksjekapital og i tilfelle som overkurs ved emisjon. Annet punktum, om at aksjeinnskudd skal regnes netto etter fradrag for utgifter til stiftelsen, er derimot nytt og må ses i sammenheng med forslaget til ny regnskapslov, jf kapittel 3.6 i de alminnelige motiver. Bestemmelsen kommer i stedet for § 2-9 fjerde ledd annet og tredje punktum i Aksjelovutvalgets forslag.

Etter fjerde ledd skal selskapet etter åpningsbalansen ha en egenkapital som minst svarer til selskapets aksjekapital. Bestemmelsen svarer til § 2-9 fjerde ledd første punktum i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 2-9 Stiftelse av selskapet

Bestemmelsen slår fast at når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet, er aksjene tegnet og selskapet stiftet, og svarer til § 2-10 i Aksjelovutvalgets utkast. I forhold til utvalgets forslag har departementet tatt inn en presisering om at stiftelsesdokumentet skal dateres.

til § 2-10 Aksjetegning som ikke er bindende

Bestemmelsen regulerer i hvilke tilfeller aksjetegning ikke er bindende og svarer til § 2-11 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 2-11 Forfallstid for selskapets krav på aksjeinnskudd

Bestemmelsen fastsetter at selskapets krav på innskudd oppstår ved aksjetegningen og forfaller på det tidspunkt som er fastsatt i § 2-3 første ledd nr 4, og svarer innholdsmessig til § 2-16 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 2-12 Oppgjør av krav på innskudd

Første ledd slår fast forbudet mot at aksjer tegnes til underkurs og svarer til § 2-4 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

Annet ledd første punktum fastsetter at avtale om å gjøre opp innskuddsforpliktelsen på andre måter enn fastsatt i stiftelsesdokumentet ikke frigjør innskyteren. Annet punktum begrenser oppgjørsmåten ytterligere. Selv om det er bestemt i stiftelsesdokumentet at innskuddsforpliktelsen kan gjøres opp ved motregning, er slikt oppgjør ikke frigjørende så langt motregningen kan være til skade for selskapet eller dets kreditorer. Innholdsmessig svarer annet ledd til § 2-17 i Aksjelovutvalgets utkast. Bestemmelsen er imidlertid betydelig omformulert i forhold til utvalgets utkast, blant annet fordi det ikke var helt samsvar mellom motivene til § 2-17 (se utredningen side 114) og den formuleringen § 2-17 var gitt. Det vil da heller ikke være behov for § 2-17 annet ledd annet punktum i Aksjelovutvalgets utkast.

Av høringsinstansene er det bare Norske Sivilingeniørers Forening som uttaler seg. Foreningen støtter at vilkårene for å kunne gjøre opp aksjeinnskudd er skjerpet, da dette «oppfordrer til solidaritet mellom stifterne av foretaket noe som er viktig for langsiktige eiere av nystartede aksjeselskaper». Som det fremgår støtter også Justisdepartementet de endringene som Aksjelovutvalget foreslår.

til § 2-13 Forsinket oppgjør av krav på innskudd

Bestemmelsen regulerer virkningene av forsinket oppgjør av krav på aksjeinnskudd, og svarer til §§ 2-19 og 2-20 i Aksjelovutvalgets utkast.

Oslo Børs uttaler:

«Ordningen etter gjeldende aksjelov § 2-11 annet ledd som gir styret adgang til til å la en annen overta aksjen og betalingsplikten ved manglende oppgjør, foreslås fjernet av utvalget. Det kan etter utredningen ikke sees hvorfor en slik praktisk håndtering av spørsmål om manglende innbetaling er utelatt i lovutkastet.»

Departementet slutter seg til dette og har tatt inn en bestemmelse som nevnt i femte ledd første punktum.

til § 2-14 Mangler ved innskudd i andre eiendeler enn penger

Bestemmelsen regulerer virkningene av at det foreligger mangler ved innskuddsobjektet, og svarer til § 2-18 i Aksjelovutvalgets utkast. Etter forslag fra Oslo Børs er begrepet «skyldneren» i første og annet ledd endret til «aksjeeieren».

til § 2-15 Bortfall av krav på innskudd ved preklusjon

Bestemmelsen regulerer bortfall av selskapets krav på innskudd ved preklusjon og stemmer innholdsmessig med § 2-21 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 2-16 Ansvar for innskudd ved eierskifte til aksje

Bestemmelsen regulerer ansvaret for innskuddsforpliktelsen dersom aksjen skifter eier før innskuddet er gjort opp, og svarer til § 2-22 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 2-17 Selskapets rådighet over krav på innskudd mv

Bestemmelsen setter et forbud mot at selskapets krav på innskudd overdras, stilles som sikkerhet, eller tas til utlegg for gjeld og svarer til § 2-16 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 2-18 Melding av selskapet til Foretaksregisteret

Etter første ledd skal selskapet meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Bestemmelsen svarer til § 2-13 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast. I forhold til gjeldende § 2-9 første ledd innebærer forslaget at fristen for å melde selskapet til Foretaksregisteret forkortes fra seks til tre måneder.

Annet ledd angir at aksjeinnskudd skal være ytet fullt ut før selskapet meldes til Foretaksregisteret, og at revisor skal bekrefte at akjsennskuddene er mottatt. Bestemmelsen svarer til § 2-13 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast. For prinsipielle merknader til bestemmelsen, se kapittel 5.3 i de alminnelige motiver.

Tredje ledd angir virkningene av at selskapet ikke er meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp, og stemmer fullt ut med § 2-13 tredje ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 2-19 Ansvar for melding om innbetalt aksjekapital

Bestemmelsen regulerer styrets og revisors ansvar for at aksjeinnskuddet er innbetalt slik det er angitt i meldingen til Foretaksregisteret, og stemmer innholdsmessig fullt ut med § 2-14 i Aksjelovutvalgets utkast.

Etter første ledd er styrets medlemmer og revisor solidarisk ansvarlig, og dette gjelder selv om det ikke er voldt skade.

Annet ledd modifiserer ansvarsregelen i første ledd ved tingsinnskudd. - Ansvaret gjelder ikke mangler som skriver seg fra verdsettingen av slike innskudd med mindre det er utvist feil eller forsømmelse ved verdsettingen. Heller ikke her vil det imidlertid gjelde noe krav til årsakssammenhengen mellom uaktsomheten og det erstatningsmessige tapet.

Norges Registrerte Revisorers Forening uttaler:

«Etter dagens regler er revisors erstatningsansvar betinget av at kreditor faktisk har lidt tap på bakgrunn av revisors bekreftelse. Dette er et ansvar som har hatt vår fulle støtte. Å utvide revisors ansvar til å gjelde solidaransvar for det manglende innskuddet som sådan mener vi likevel er å gå for langt. Ved manglende innbetaling av aksjeinnskudd vil det være en vesensforskjell mellom aksjonærens og revisors handlinger, idet manglende innbetaling som regel er forsettlig, mens en feilaktig bekreftelse fra revisor i de fleste tilfellene skyldes uaktsomhet. Å gjøre revisor ubetinget ansvarlig for selve aksjeinnskuddet kan føre til den noe merkverdige situasjonen at den som er blitt lurt - revisor - faktisk må innbetale aksjekapitalen for den som har lurt ham. Dette mener vi er uheldig. Etter vår mening bør revisors erstatningsansvar som før knyttes opp mot det eventuelle tap som kreditorer har lidt som følge av revisors bekreftelse.»

På den annen side støtter Den Norske Bankforening og Norges Statsautoriserte Revisorers Forening forslaget. NSRF uttaler:

«Den faktiske innbetaling av aksjekapitalen ved et selskaps stiftelse er den grunnleggende forutsetning for å kunne drive en virksomhet i aksjeselskapsform med den ansvarsbegrensning dete innebærer. NSRF er derfor enig i at styret og revisor, som begge har sentrale roller i forbindelse med et selskaps stiftelse, bør være ansvarlige på objektivt grunnlag for manglende innbetalt aksjekapital, jf § 2-14 første ledd. Når revisor ved sin bekreftelse av at aksjekapitalen er innbetalt fremstår som en garantist for dette, finner vi det naturlig at revisor også må akseptere et ansvar.

Det er vår prinsipielle oppfatning at et solidaransvar mellom revisor og selskapets styre og ledelse er noe man i utgangspunktet burde unngå. ... Når det imidlertid gjelder ansvar for melding om innbetalt aksjekapital, kan vi akseptere at forholdet er noe annerledes enn i forbindelse med ordinær revisjon. Det vises da til at revisors bekreftelse i forbindelse med et kapitalinnskudd er en særattestasjon og ikke et ledd i den ordinære revisjon. Vi har derfor ingen sterke motforestillinger mot at det for denne særattestasjonens vedkommende etableres et solidaransvar mellom revisor og styret.

Vi ser også behovet for bestemmelsen i ... annet ledd om at det ved verdsettelse av innskudd i annet enn penger fastsettes et culpaaansvar, og ikke et rent objektivt ansvar.»

Justisdepartementet slutter seg til Aksjelovutvalgets forslag og viser blant annet til den begrunnelse som Norges Statsautoriserte Revisorers Forening anfører ovenfor.

Den Norske Advokatforening mener at det i annet ledd bør presiseres om «ansvaret for styrets medlemmer og revisor bare gjelder egne feil eller forsømmelser ved verdsettelsen eller om ansvar også omfatter verdsettingsfeil foretatt av andre (f. eks. takstmenn, sakkyndige, etc.)». Advokatforeningen mener videre at ansvaret bør «begrenses til de tilfeller hvor styret eller revisor har vært uaktsomme ved valg av sakkyndig bistand i forbindelse med verdsettelsen.» Etter departementets syn omfatter ansvaret også verdsettingsfeil foretatt av andre; hvis ikke ville bestemmelsen lett bli uthulet. En annen sak er at styrets medlemmer og revisor i slike tilfeller etter omstendighetene vil ha et regresskrav mot den eller dem som for eksempel har utvist forsømmelse i forbindelse med verdsettingen.

til § 2-20 Rettigheter og forpliktelser før registering i Foretaksregisteret

Bestemmelsen regulerer fra hvilket tidspunkt selskapet kan anses for å ha rettsevne i privatrettslig forstand, og stemmer innholdsmessig fullt ut med § 2-15 i Aksjelovutvalgets utkast.

Kapittel 3. Selskapskapitalen

Kapittel 3 inneholder regler om selskapets bundne egenkapital, krav til egenkapitalen, regler om utdeling, en bestemmelse om visse avtaler mellom selskapet og en aksjeeier og en ny bestemmelse i forhold til gjeldende lov om konserninterne transaksjoner. Kapitlet svarer i hovedsak til kapittel 6 del I, § 1-3 første og annet ledd, § 1-9, § 1-10 og § 14-7 i Aksjelovutvalgets utkast. En forskjell følger likevel av departementets forslag om å oppheve reglene om reservefond, se nærmere kapittel 5.6 i de alminnelige motiver.

til § 3-1 Aksjekapital

Bestemmelsen svarer til § 1-3 første og annet ledd i Aksjelovutvalgets forslag, og slår fast at et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 150.000 norske kroner. For begrunnelsen for kravet til minste tillatte aksjekapital vises til kapittel 5.2 i de alminnelige motiver.

til § 3-2 Overkursfond

Første ledd slår fast at selskapet skal ha et fond for overkurs ved aksjetegning. Bestemmelsen avløser gjeldende § 12-1 annet ledd nr 3, og stemmer med § 6-2 i Aksjelovutvalgets utkast. Se for øvrig kapittel 5.6 i de alminnelige motivene.

Annet ledd regulerer (den regnskapsmessige) anvendelsen av overkursfondet, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 6-4.

Nr 1 er likevel ny i forhold til utvalgets forslag, og har sammenheng med § 10-12 annet ledd. Se også kapittel 5.5 i de alminnelige motiver.

til § 3-3 Fond for vurderingsforskjeller

Bestemmelsen regulerer plikten til å ha et fond for vurderingsforskjeller. Bestemmelsen har ingen parallell i gjeldende lov eller i Aksjelovutvalgets utkast, men har sammenheng med forslaget til ny regnskapslov, jf NOU 1995: 30 Ny regnskapslov. Når den nye regnskapsloven er vedtatt, må det tas inn en henvisning i § 3-3 til det som i den nye regnskapsloven vil tilsvare Regnskapslovutvalgets §§ 5-8 og 5-9.

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening mener at det «bør reguleres hvorledes man skal forholde seg til et fond for vurderingsforskjeller som er negativt». I NOU 1995: 30 Ny regnskapslov side 176 Ny regnskapslov er det uttalt følgende om fond for vurderingsforskjeller:

«Ved utvalgets forslag i § 5-8 om bruk av egenkapitalmetoden for vurdering av investering i tilknyttet selskap og datterselskap skal inntektsført resultatandel ut over utbytte avsettes til fond for vurderingsforskjeller. Denne størrelsen skal også kunne være negaitv, slik at i år med større utbytte enn resultat reduseres fondet tilsvarende.»

Etter departementets syn kan fondet likevel ikke bli negativt. Dersom verdien av et tilknyttet selskap eller datterselskap som er vurdert etter egenkapitalmetoden blir lavere enn anskaffelseskost, må tapet kostnadsføres tilsvarende en nedskrivning.

til § 3-4 Krav om forsvarlig egenkapital

Bestemmelsen fastsetter at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, og svarer til § 1-9 i Aksjelovutvalgets utkast. For prinsipielle betraktninger vises til kapittel 5.9 i de alminnelige motiver.

til § 3-5 Handleplikt ved tap av egenkapital

Bestemmelsen slår fast styrets aktivitetsplikt dersom selskapet har en lavere egenkapitalen enn det som er forsvarlig, jf § 3-4, og stemmer med ett unntak med § 6-1 i Aksjelovutvalgets utkast. For prinsipielle betraktninger vises til kapittel 5.10 i de alminnelige motiver.

Departementet har i første ledd tredje punktum tatt inn en bestemmelse om at handleplikten også inntrer dersom det må antas at egenkapitalen er blitt mindre enn ti prosent av balansesummen. Bestemmelsen har en parallell i § 8-1 annet ledd som setter en tilsvarende grense for adgangen til å utdele utbytte, og er en følge av departementets forslag om å oppheve reglene om reservefond. Se nærmere kapittel 5.6 i de alminnelige motiver. En forskjell mellom § 8-1 annet ledd og § 3-5 er likevel at § 8-1 annet ledd knytter seg til balanseført egenkapital, mens § 3-5 omhandler reell egenkapital.

til § 3-6 Utdeling fra selskapet

Bestemmelsen slår fast den aksjerettslige grunnregelen at selskapets midler ikke kan nyttes til utdeling på aksjer med mindre det skjer etter reglene i loven om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, eller tilbakebetaling etter oppløsning. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 1-10, som igjen med vissse endringer viderefører gjeldende § 12-4 første ledd.

til § 3-7 Ulovlige utdelinger

Paragrafen regulerer plikten til å tilbakeføre til selskapet ulovlige utbetalinger. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 12-8, og stemmer med Aksjelovutvalgets utkast § 6-5.

til § 3-8 Avtaler med aksjeeier

Bestemmelsen fastsetter saksbehandlingsregler for visse særlige avtaler mellom selskapet og aksjeeiere samt personer som står aksjeeierne nær. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 2-9a som kom inn i aksjeloven ved endringsloven 22 desember 1995 nr 80 (EØS-tilpasningen), men det er foreslått en betydelig utvidelse av bestemmelsens virkeområde, jf Aksjelovutvalgets § 6-7. Se nærmere kapittel 5.7 i de alminnelige motiver.

til § 3-9 Konserninterne transaksjoner

Paragrafen innebærer en lovfesting av prinsipper for fordeling av rettigheter og plikter, inntekter og utgifter i konsernforhold.

Paragrafen bygger på Aksjelovutvalgets utkast § 14-7. Paragrafen har ingen parallell i gjeldende lov. Aksjelovutvalget begrunner sitt forslag på side 87-88 og side 192-193 i utredningen.

Ingen høringsinstanser går imot utvalgets forslag om en generell bestemmelse om konserninterne transaksjoner. De fleste høringsinstansene som uttaler seg, støtter uttrykkelig forslaget. Dette er Den Norske Advokatforening, Den norske Bankforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Statistisk Sentralbyrå. Høringsinstansenes merknader til de enkelte delene av utvalgets forslag er behandlet under omtalen av de enkelte leddene nedenfor.

Departementet er enig i at det er ønskelig å lovfeste de prinsipielle utgangspunktene for håndteringen av konserninterne transaksjoner og har derfor fulgt opp Aksjelovutvalgets forslag.

Første ledd svarer i det vesentlige til utvalgets utkast § 14-7 første ledd. Bestemmelsen presiserer at konserninterne transaksjoner skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig. § 3-8 om avtale mellom et aksjeselskap og dets aksjeeiere skal gjelde tilsvarende for avtaler mellom konsernselskaper.

Enkelte høringsinstanser har merknader til utvalgets forslag. Den norske Bankforening kommenterer forholdet til bankenes tilbud om felles kontoordninger for selskapene i et konsern, såkalte konsernkonti. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ønsker at reglene direkte skal kunne påberopes av minioritetsaksjonærer. Næringslivets Hovedorganisasjon mener det bør fremgå at kravet til skriftlighet kun er en bevisregel og ikke et formkrav, og at kravet til skriftlighet bør forbeholdes avtaler av betydelig verdi for de involverte selskapene. NHO ønsker også en nærmere utredning av reglene om minioritets- og kreditorinteressene i konsernforhold. Norske Finansanalytikeres Forening mener at henvisningen til utvalgets utkast § 6-7 (forslaget her § 3-8) innebærer en for lav terskel for krav om foreleggelse for generalforsamlingen.

Departementet vil bemerke at utvalgets forslag, som departementet i det vesentlige slutter seg til, ikke går lenger enn til å være en lovfesting av visse grunnleggende prinsipper. Med de tidsrammer som har foreligget for dette lovarbeidet, har det ikke vært mulig å utrede noen mer omfattende regulering av minoritets- og kreditorinteresser i konsernforhold.

Annet punktum er endret noe i forhold til utvalgets forslag med sikte på å få klarere frem at kravet til skriftlighet ikke er noe gyldighetsvilkår, og at kravet ikke vil gjelde for avtaler som med hensyn til art og omfang fremstår som helt ordinære innenfor selskapenes virksomhet.

Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsene om avtaler med aksjeeier, forslaget her § 3-8, bør gjeldende tilsvarende for avtaler mellom konsernselskaper. Departementet vil i den forbindelse understreke at kravet om godkjennelse av generalforsamlingen ikke vil gjelde for ordinære forretningsavtaler, se utkastet § 3-8 første ledd annet punktum nr 3.

Departementet legger til grunn at første ledd i utgangspunktet ikke vil være til hinder for bruk av bankenes alminnelige konsernkontoordninger. I den grad etablering av en slik ordning har en alminnelig forretningsmessig begrunnelse og ellers fremstår som ordinær, må vilkårene i første punktum anses å være oppfylt. Selve konsernkontoavtalen må foreligge skriftlig, jf annet punktum. Tredje punktum gjelder avtale om «erverv av eiendeler, tjenester eller ytelser» og kan ikke anses å omfatte etablering av en konsernkontoordning. Derimot vil en slik ordning i utgangspunktet kunne rammes av forbudet mot kredittytelse til fordel for aksjeeier, jf utkastet her § 8-7. Dette forbudet omfatter imidlertid ikke kreditt til fordel for annet konsernselskap, se utkastet § 8-7 tredje ledd nr 2.

Etter annet ledd skal kostnader, tap, inntekter og gevinster som ikke kan henføres til noe bestemt konsernselskap, fordeles mellom konsernselskapene slik god forretningsskikk tilsier. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 14-7 annet ledd.

Den norske Bankforening og Sparebankforeningen kommenterer forholdet mellom bestemmelsen og bankenes tilbud om konsernkontordninger. Departementet bemerker at bestemmelsen i første rekke innebærer krav til tilordningen av inntekter og utgifter til de enkelte selskapene innenfor konsernet. Bestemmelsen kan i utgangspunktet ikke anses å hindre etablering av konsernkontoordninger, såfremt inn- og utbetalinger innenfor konsernkontoordningen knyttes til særskilte underkonti for hvert av selskapene i konsernet. Når det gjelder kostnader og inntekter knyttet til selve konsernkontoordninger, det vil si renteinntekter/utgifter og gebyrer/provisjoner, legger departementet til grunn at kravet om fordeling i samsvar med «god forretningsskikk», vil være oppfylt så lenge det skjer en fordeling som må anses forsvarlig i forhold til de enkelte selskapenes bruk av konsernkontoordningen.

Tredje ledd innebærer en gjentakelse av bestemmelsen i utkastet § 8-5 og er tatt med her av informasjonshensyn. Bestemmelsen svarer til utvalgets utkast § 14-7 tredje ledd.

Kapittel 4. Aksjeeierne, overgang av aksjer mv

Kapitlet regulerer aksjeeiernes rettsstilling, samt omsetning av aksjer, visse forhold ved omsetningsbegrensninger og regler om innløsning mv av aksjer. Kapitlet svarer til kapittel 3 i Aksjelovutvalgets utkast. Det er foreslått omfattende endringer i forhold til gjeldende kapittel 3. For mer prinsipielle betraktninger vises til kapittel 8 i de alminnelige motivene.

til § 4-1 Likhetsgrunnsetningen/aksjeklasser

Paragrafen svarer til § 3-1 i gjeldende lov, og §§ 1-5 og 2-3 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 4-2 Innføring i aksjeeierboken som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter

Første ledd regulerer når en aksjeeier kan utøve de rettigheter som tilkommer en aksjeeier, og slår fast at det er innføringen i aksjeeierboken som er avgjørende. Bestemmelsen avløser gjeldende § 3-9 første ledd og svarer i det vesentlige til § 3-8 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

Annet ledd er ny i forhold til gjeldende lov. Det vises til kapittel 8.4 i de alminnelige motivene. Bestemmelsen svarer til § 3-7 første ledd annet punktum i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-3 Aksjer i sameie

Bestemmelsen svarer til gjeldende § 3-10 og til Aksjelovutvalgets utkast § 3-2 tredje ledd.

til § 4-4 Registrering av aksjer i Verdipapirsentralen

Bestemmelsen regulerer de tilfeller hvor selskapets aksjer er registrert i Verdipapirsentralen. I så fall gjelder reglene om slik registrering i lov om allmennaksjeselskaper tilsvarende. Bestemmelsen har ingen parallell i Aksjelovutvalgets utkast, fordi utvalget mener at aksjeselskaper ikke skal ha anledning til å registrere sine aksjer i VPS, se nærmere kapittel 8.3 i de alminnelige motivene.

Det store flertallet av aksjeselskapene vil etter all sannsynlighet ikke være registrert i Verdipapirsentralen. Selv om det kan reises innvendinger mot en slik henvisningsteknikk som det her er foreslått, mener departementet at hensynet til brukervennlighet for det store flertall av aksjeselskaper tilsier at alle de reglene som gir alternative løsninger for selskaper som er registrert i VPS, ikke bør tas direkte inn i aksjeloven.

til § 4-5 Krav til aksjeeierbok

Første ledd pålegger styret å opprette en aksjeeierbok for selskapet, og svarer til gjeldende § 3-8 første ledd og Aksjelovutvalgets utkast § 3-1 første ledd.

Annet og tredje ledd gir regler om hvilke opplysninger som skal føres i aksjeeierboken og svarer helt til Aksjelovutvalgets utkast § 3-2 første og annet ledd.

til § 4-6 Innsynsrett i aksjeeierboken

Bestemmelsen slår fast prinsippet om at aksjeeierboken skal være tilgjengelig for enhver. For prinsipielle betraktninger vises til kapittel 8.6 i de alminnelige motivene.

til § 4-7 Eierskifte mv

Paragrafen gir regler om ajourføringen av aksjeeierboken ved eierskifte, og avløser gjeldende § 3-8 tredje ledd. I Aksjelovutvalgets utkast er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 3-4.

til § 4-8 Pant i aksjer

Bestemmelsen regulerer blant annet adgangen til pantsetting og rettsvern for pant i aksjer, og stemmer med § 3-3 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 4-9 Kapitalforhøyelse

Paragrafen regulerer innføring av de nye aksjene i aksjeeierboken ved kapitalforhøyelse. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-8 første ledd fjerde punktum, og stemmer med § 3-5 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 4-10 Aksjebevis

Bestemmelsen fastsetter at når en aksjeeier er innført i aksjeeierboken, skal selskapet gi aksjeeieren melding om dette. Bestemmelsen svarer til § 3-6 i Aksjelovutvalgets utkast, men har ingen parallell i gjeldende lov.

til § 4-11 Overgang fra aksjeeierbok til aksjeeierregistrering i Verdipapirsentralen og omvendt

Bestemmelsen regulerer enkelte sentrale spørsmål som reiser seg dersom et selskap som har et system med aksjeeierbok, ønsker å gå over til et system med aksjeeierregistrering, dvs å registrere sine aksjer i Verdipapirsentralen (og motsatt vei). Bestemmelsen har sammenheng med at departementet i motsetning til Aksjelovutvalget går inn for at aksjeselskaper skal ha anledning til å registrere sine aksjer i VPS. En tilsvarende bestemmelse var foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-7.

til § 4-12 Meldeplikt ved eierskifte

Bestemmelsen slår fast at erververen av en aksje straks skal sende melding til selskapet om sitt aksjeerverv, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 3-8 første ledd.

til § 4-13 Legitimasjons- og rettsvernsregler ved eierskifte mv

Bestemmelsen medfører en omlegging av legitimasjons- og rettsvernsreglene for aksjer som ikke er registrert i Verdipapirsentralen, jf gjeldende § 3-7. Omleggingen har sammenheng med at aksjebrevene i sin nåværende form foreslås sløyfet, og at aksjebevisene ikke vil ha negotiabilitetsvirkninger knyttet til seg. Som en konsekvens av dette foreslås det at prinsippene i gjeldsbrevloven for enkle gjeldsbrev også skal gjelde for aksjer. Bestemmelsen svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast §§ 3-9 og 1-4 første ledd.

til § 4-14 Betalinger fra selskapet

Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvlagets utkast § 3-10, men har ingen parallell i gjeldende lov.

til § 4-15 Adgangen til å omsette aksjer

Bestemmelsen slår fast prinsippet om at aksjer er fritt omsettelige, og har sin parallell i gjeldende lov § 3-2. Første og tredje ledd svarer til henholdsvis § 3-7 første ledd første punktum og tredje ledd i Aksjelovutvalgets forslag. De mer prinsipielle sider ved omsteningsbegrensninger er behandlet i kapittel 8.5 i de alminnelige motivene. Annet ledd har en pedagogisk funksjon, og minner om at dersom vedtektene inneholder bestemte former for omsetningsbegrensninger, er det bestemmelser plassert senere i kapitlet som vil gjelde.

til § 4-16 Styrets beslutning

Bestemmelsene i §§ 4-16 og 4-17 regulerer de tilfeller hvor erverv av aksje er betinget av samtykke. Bestemmelsene avviker en del fra Aksjelovutvalgets utkast §§ 3-11 til 3-13, fordi lovens fravikelige hovedregel etter departementets syn bør være at aksjer er fritt omsettelige. § 4-16 svarer til § 3-11 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-17 Virkningen av at samtykke blir nektet

Bestemmelsen regulerer hvilke beføyelser erververen har til disposisjon dersom styret nekter å gi samtykke til ervervet, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast §§ 3-12 og 3-13.

til § 4-18 Vedtektsbestemmelser om at en erverver eller eier av en aksje skal ha visse egenskaper

Bestemmelsen avløser gjeldende § 2-4 om såkalte personklausuler og svarer til § 3-14 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 4-19 Forkjøpsrett

Bestemmelsen avløser deler av gjeldende § 3-3 første ledd. Fordi departementet går inn for at lovens fravikelige hovedregel skal være at aksjene kan omsettes fritt (se nærmere kapittel 8.5 i de alminnelige motiver), er det også foretatt visse endringer i forhold til Aksjelovutvalgets utkast § 3-15 første ledd.

til § 4-20 Varsel til rettighetshaverne

Bestemmelsen fastsetter at når selskapet mottar melding etter § 4-12, skal det straks varsle rettighetshaverne skriftlig, og svarer til § 3-15 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 4-21 Når foreligger forkjøpsrett

Bestemmelsen regulerer når forkjøpsretten utløses, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 3-16.

til § 4-22 Hvem har forkjøpsrett

Paragrafen regulerer hvem som har forskjøpsrett, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 3-17.

til § 4-23 Utøvelse av forkjøpsrett

Bestemmelsen regulerer hvordan forkjøpsretten gjøres gjeldende mv, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 3-18.

til § 4-24 Rett til å tre ut av selskapet

Bestemmelsen er ny, og gir regler om en aksjeeiers rett til å kreve sine aksjer innløst av selskapet. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til §§ 3-20 og 3-22 i utvalgets forslag. Departementet har foreslått en innholdsmessig endring i forhold til utvalgets forslag: Bestemmelsen gir kun en hjemmel for domstolene til å ta til følge et innløsningskrav, mens det etter utvalgets forslag var adgang for selskapet til å innløse aksjene selv om en minoritet motsatte seg innløsningen. For mer prinsipielle drøftelser vises til kapittel 10.2 i de alminnelige motiver.

I annet ledd tredje punktum er det foreslått en regel om at søksmål med krav om innløsning må fremsettes innen rimelig tid. Den Norske Advokatforening uttaler at bestemmelsen bør oppstille en søksmålsfrist. Etter departementets syn er det vanskelig å stille krav om at søksmål må reises innen en fastsatt frist, siden de situasjoner som kan gi grunnlag for et krav om innløsning, kan ha oppstått over tid, og at det derfor kan være vanskelig å konstatere når fristen begynner å løpe.

Det vises ellers til Aksjelovutvalgets merknader til den foreslåtte bestemmelsen på side 125-126 i utredningen, som departementet slutter seg til.

til § 4-25 Utløsning av en aksjeeier

Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast §§ 3-21 og 3-22. For prinsipielle merknader vises til kapittel 10.3 i de alminnelige motivene, hvor det går frem at departementet mener at bestemmelsen bør utformes som en hjemmel for domstolene til å gi dom for at en aksjeeier i visse særlige tilfeller skal utløses fra selskapet. Etter utvalgets forslag kunne selskapet selv bestemme dette.

Første ledd omhandler hvilke situasjoner som kan gi grunnlag for utløsning av en aksjeeier. På dette punktet er departementets forslag fullt ut i samsvar med utvalgets forslag, og det vises til merknaden til utvalgets § 3-21 på side 126 i utredningen for nærmere kommentarer.

Etter annet ledd må beslutningen om at selskapet skal reise sak om utløsning, treffes av generalforsamlingen etter forslag fra styret. Bestemmelsen er begrunnet i kapittel 10.3.4 i de alminnelige motiver.

Tredje ledd første og annet punktum er innholdsmessig i samsvar med utvalgets forslag. I tredje punktum har departementet foreslått en bestemmelse om at retten etter krav fra selskapet kan bestemme at saksøkte ikke kan utøve rettighetene som aksjonær under sakens behandling. Departementet antar at det i visse tilfeller hvor misligholdet eller motsetningsforholdet er av svært alvorlig art, kan være behov for å utelukke en aksjeeier fra å utøve aksjonærrettigheter under sakens behandling. Det vises til at det kan ta lang tid før saken får en endelig løsning, og at det derfor kan være behov for en midlertidig løsning i samsvar med selskapets krav. Det må ellers bemerkes at det bare er organisatoriske rettigheter (for eksempel stemmeretten eller retten til å kreve gransking) som aksjeeieren kan utelukkes fra. Aksjeeierens økonomiske rettigheter (for eksempel retten til utbytte) må han eller hun imidlertid ha i behold.

til § 4-26 Tvungen overføring av aksjer i datterselskap mv

Bestemmelsen avløser gjeldende § 3-15 og svarer til Aksjelovutvalgets utkast §§ 14-1, 14-2 og 14-3.

Bestemmelsen er noe annerledes utformet enn i Aksjelovutvalgets forslag, men stemmer med den foreslåtte § 4-20 i Ot prp nr 36 (1993-94). Departementet mener at det er behov for en regel om at aksjeeiere som ikke svarer på morselskapets tilbud om løsningssum, kan bli bundet ved passivitet. Departementet viser til side 103-104 i NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper, hvor det uttales følgende:

«I selskaper med mange aksjeeiere har det i praksis vist seg vanskelig å få gjennomført en overføring av de eksisterende aksjer etter bestemmelsen i gjeldende § 14-9. Aksjebrev kan ha kommet bort, og i enkelte tilfeller vet man ikke hvem som er eier av aksjen. Selv om aksjeeieren er kjent, kan det være man ikke får noe svar på overtakelsestilbudet. Selskapet tvinges i disse tilfellene til å gjennomføre en skjønnsforretning, selv om det er all grunn til å tro at vedkommende aksjeeiere ikke har noen reelle innvendinger mot tilbudet. Gruppen foreslår derfor en regel om at selskapet kan fastsette en frist for aksjeeierne til å komme med innvendinger mot tilbudet om løsningssummens størrelse. Dersom det ikke fremkommer innsigelser innen fristens utløp, anses aksjeeieren bundet. For at oversittelse av fristen skal ha en slik preklusiv virkning, må tilbudet rettes skriftlig til alle aksjeeiere med kjent oppholdssted, og i tillegg kunngjøres i samsvar med reglene i annet punktum.»

Aksjelovutvalget går i sitt forslag ikke inn for en regel om at aksjeeierne kan bli bundet ved passivitet fordi det vil være «betenkelig av hensyn til minoritetsaksjeeierne å innføre en slik regel som er vanskelig å forene med alminnelige avtalerettslige regler» (utredningen side 191). Departementet vil for det første bemerke at spørsmålet kun gjelder fastsettelsen av løsningssummen, i og med at skapets rett til å overta aksjene er ubetinget. Departementet mener at det i praksis har vist seg å være et sterkt behov for å kunne gjennomføre en overtakelse av aksjene på en enklere måte enn etter gjeldende lov. Dette gjelder ikke bare for selskapene, men har også betydning for domstolenes arbeidssituasjon. I praksis har man eksempler på at flere hundre aksjeeiere ikke har svart på selskapets tilbud, slik at retten må forholde seg til en nesten uhåndterlig mengde saksøkte, mange med ukjent adresse. Etter departementets syn er det all grunn til å tro at disse aksjeeierne som regel ikke har innvendinger mot tilbudet om løsningssum. Det fremstår da som en unødvendig bruk av ressurser likevel å skulle gjennomtvinge en skjønnsforretning. Departementet er på den annen side enig i at hensynet til minoritetsaksjeeierne må tillegges betydelig vekt. Etter departementets syn ivaretar imidlertid forslaget hensynet til aksjeeierne på en forsvarlig måte. Det vises for det første til at det stilles krav til underretningen av aksjeeierne, jf tredje ledd. Videre foreslår departementet at aksjeeierne til tross for utgangspunktet om at de er bundet ved passivitet, kan reise sak etter avtaleloven § 36 på selskapets kostnad, jf fjerde ledd. Innebærer morselskapets tilbud at vederlaget blir satt urimelig lavt, har aksjeeieren med andre ord adgang til å reise sak om at avtalen skal settes til side.

For øvrig vises til merknadene til den tilsvarende § 4-20 på side 189-190 i Ot prp nr 36 (1993-94).

Sjette og sjuende ledd har nærmere regler om avgrensningen av bestemmelsens virkeområde, og må ses i sammenheng med § 4-25 i allmennaksjeloven. Bestemmelsene innebærer at reglene i § 4-26 i aksjeloven bare gjelder når morselskapet og datterselskapet er aksjeselskaper, eller når en aksjeeier som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, eier en så stor del av aksjene i et aksjeselskap som angitt i første ledd. De tilsvarende reglene i allmennaksjeselskapsloven § 4-25 gjelder i alle tilfeller hvor et allmennaksjeselskap er morselskap, eller hvor datterselskapet er allmennaksjeselskap, jf allmennaksjeloven § 4-25 sjette ledd.

Kapittel 5. Generalforsamlingen

Kapittel 5 inneholder regler om generalforsamling i aksjeselskap. Kapitlet avløser reglene om generalforsamling i kapittel 9 i gjeldende lov og svarer i hovedsak til kapittel 4 i Aksjelovutvalgets forslag. I forhold til utvalgets utkast er det foretatt en endring av terminologi. Som det fremgår av kapittel 6.3.4 i de alminnelige motiver går departementet inn for at begrepene ordinær og ekstraordinær generalforsamling videreføres i den nye loven.

til § 5-1 Generalforsamlingens myndighet

Bestemmelsen slår blant annet fast prinsippet om at det er gjennom generalforsamlingen at aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet, og svarer til § 4-1 i Aksjelovutvalgets utkast. Annet ledd i utvalgets utkast, som fastslår generalforsamlingens myndighet til å endre vedtektene, er imidlertid plassert i § 5-18 første ledd første punktum i forslaget. Etter departementets syn kan det virke forvirrende om § 5-1 skulle nevne én konkret oppgave som hører under generalforsamlingen, siden det også er en rekke andre beslutninger som bare generalforsamlingen har adgang til å treffe.

til § 5-2 Aksjeeiernes møterett. Fullmektig

Bestemmelsen regulerer aksjeeiernes rett til å møte i generalforsamlingen, og til å møte ved fullmektig eller med rådgiver. Bestemmelsen svarer fullt ut til § 4-2 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-3 Stemmerett. Inhabilitet

Første ledd første punktum slår fast hovedregelen om at hver aksje gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene, og svarer fullt ut til § 4-3 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast. Annet og tredje punktum svarer til Aksjelovutvalgets § 1-6 første og annet ledd, og slår fast at det kan fastsettes stemmerettsbegrensninger i vedtektene. Se nærmere kapittel 7 i de alminnelige motiver.

Etter annet ledd skal det ses bort fra blant annet stemmerettsløse aksjer eller aksjer med begrenset stemmevekt i forhold til bestemmelser i loven som gir rettigheter til hver aksjeeier eller til aksjeeiere som eier eller representerer en viss del av aksjekapitalen. Bestemmelsen svarer til § 1-6 tredje ledd i Aksjelovutvalgets utkast, men som det fremgår av kapittel 3.4 i de alminnelige motiver mener departementet at det er mer informativt at bestemmelsen plasseres sammen med de øvrige stemmerettsreglene.

Tredje ledd regulerer stemmeretten til egne aksjer og aksjer som et datterselskap eier og svarer til § 4-3 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

Fjerde ledd regulerer i hvilke tilfeller blant annet aksjeeierne er inhabile på generalforsamlingen og stemmer fullt ut med § 4-3 tredje ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-4 Ledelsens rett og plikt til å være til stede på generalforsamlingen

Bestemmelsen regulerer styremedlemmers og daglig leders rett og plikt til å være til stede på generalforsamlingen, og svarer innholdsmessig til § 4-4 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-5 Ordinær generalforsamling

Bestemmelsen gir regler om den ordinære generalforsamling. I forhold til § 4-5 i Aksjelovutvalgets utkast er det gjort én materiell endring. Departementet går inn for at dagens frist på seks måneder etter utløpet av regnskapsåret til å holde ordinær generalforsamling skal beholdes, og ikke kortes ned til fire måneder som foreslått av utvalget. Se nærmere om begrunnelsen i kapittel 6.3.2 i de alminnelige motiver.

Utover dette er det foretatt enkelte endringer som har sammenheng med forslaget til ny regnskapslov. Det er blant annet ikke nødvendig å si i et eget punkt at generalforsamlingen (for det tilfelle at selskapet er et morselskap) skal godkjenne konsernregnskapet. For morselskaper omfatter uttrykket årsregnskap også konsernregnskapet, jf forslaget til ny regnskapslov i NOU 1995: 30 Ny regnskapslov § 3-2 annet ledd.

til § 5-6 Ekstraordinær generalforsamling

Bestemmelsen regulerer adgangen og plikten til å holde ekstraordinær generalforsamling, og svarer til § 4-6 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-7 Beslutning av generalforsamlingen uten møte

Bestemmelsen regulerer generalforsamlingens adgang til å treffe vedtak uten møte, og svarer med en innholdsmessig endring fullt ut til § 4-7 i Aksjelovutvalgets utkast. I annet ledd tredje punktum har departementet tatt inn en bestemmelse om at aksjeeierne skal gjøres kjent med sin rett til å kreve møtebehandling. Departementet foreslår også en noe annen redigering av bestemmelsen. For prinsipielle betraktninger vises til kapittel 6.3.3 i de alminnelige motiver.

til § 5-8 Myndighet til å innkalle til generalforsamling

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 4-8 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 5-9 Stedet for generalforsamlingen

Bestemmelsen fastsetter at generalforsamlingen som hovedregel skal holdes i den kommune hvor selskapet har sitt forretningskontor, og svarer til § 4-9 tredje ledd i Aksjelovutvalgets utkast. Bestemmelsen er søkt gitt en noe mer presis utforming, jf også gjeldende § 9-4.

til § 5-10 Krav til innkallingen

Bestemmelsen har regler om innkalling til generalforsamlingen, og svarer innholdsmessig til § 4-9 første og annet ledd og § 4-10 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

Etter første ledd første punktum skal generalforsamlingen innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Dette innebærer en endring fra gjeldende lov § 9-9 annet ledd annet punktum, som tillater innkalling ved innrykking i to bestemt angitte aviser når slik fremgangsmåte er fastsatt i vedtektene. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening mener at «det i vedtektene bør kunne fastsettes at innkalling skal kunne skje gjennom avisene». Foreningen begrunner dette med at det ikke kan utelukkes at enkelte aksjeselskaper «vil ha en så stor eierkrets at skriftlig innkalling er en unødvendig tungvint fremgangsmåte». Departementet mener at hensynet til aksjeeierne tilsier at innkallingen skjer ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse, og viser til at etter forslaget til allmennaksjelov vil heller ikke allmennaksjeselskaper lenger ha mulighet til å foreta innkalling gjennom avisene.

I annet ledd annet punktum er det presisert at vedtektsbestemmelse om at fristen for å innkalle til generalforsamlingen skal være lengre enn en uke, ikke gjelder ved innkalling som foretas etter krav om ekstraordinær generalforsamling etter § 5-6 annet ledd.

til § 5-11 Aksjeeieres rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen

Paragrafen regulerer den rett en aksjeeier har til å få en (eller flere) sak(er) behandlet på generalforsamlingen, og svarer til § 4-10 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast. Etter departementets syn bør bestemmelsen komme til uttrykk i en egen paragraf.

til § 5-12 Åpning av møtet, møteleder

Bestemmelsen svarer innholdsmessig fullt ut til § 4-11 i Aksjelovutvalgets utkast. Til forskjell fra Aksjelovutvalget har imidlertid departementet valgt å samle alle reglene om åpning av møtet i første ledd, mens bestemmelser om møteleder er tatt inn i annet ledd.

til § 5-13 Fortegnelse over aksjeeierne på møtet

Bestemmelsen svarer innholdsmessig fullt ut til § 4-12 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-14 Saker utenfor dagsordenen

Bestemmelsen regulerer generalforsamlingens adgang til å treffe vedtak i saker som ikke er angitt i innkallingen til generalforsamlingen. I forhold til § 4-13 i Aksjelovutvalgets utkast er det foretatt én endring. Etter utvalgets utkast kunne generalforsamlingen avgjøre saker som ikke er meddelt aksjeeierne i innkallingen til generalforsamlingen, dersom alle aksjeeiere «som er representert» samtykker. Bestemmelsen var ikke ment å innebære noen materielle endringer i forhold til forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-11, jf utredningen side 132. I Ot prp nr 36 (1993-94), og for så vidt også i gjeldende § 9-10, er imidlertid vilkåret at «alle aksjeeiere samtykker». Dette innebærer at generalforsamlingen er avskåret fra å treffe vedtak i saker som ikke er nevnt i innkallingen med mindre alle aksjeeiere møter frem og samtykker. Etter utvalgets forslag vil det imidlertid være tilstrekkelig med samtykke fra de aksjeeiere som møter frem. Flere høringsinstanser går sterkt imot Aksjelovutvalgets forslag, og reiser også spørsmål om endringen er tilsiktet. Dette gjelder Akademikernes Fellesorganisasjon, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening, Norske Siviløkonomers Forening og Oslo Børs.Justisdepartementet slutter seg til disse høringsinstansene og mener at generalforsamlingen ikke bør kunne treffe beslutninger i saker som ikke er nevnt i innkallingen uten at «alle aksjeeiere samtykker».

til § 5-15 Ledelsens opplysningsplikt

Etter gjeldende aksjelov § 9-12 har en aksjeeier rett til på generalforsamlingen å få opplysninger fra for eksempel styret og daglig leder om blant annet forhold som kan innvirke på bedømmelsen av årsoppgjøret eller på andre saker som generalforsamlingen skal avgjøre. Styrets og daglig leders opplysningsplikt gjelder bare dersom opplysningen kan gis «uten skade for selskapet». Bestemmelsen bygger på den forutsetning at den enkelte aksjeeier ikke har noen alminnelig rett til innsyn i selskapets saker. Derimot kan generalforsamlingen, som en følge av at den er selskapets øverste organ, kreve en hvilken som helst opplysning av de øvrige selskapsorganene om selskapets forhold. Beslutning om at slike opplysninger skal gis, kan vedtas med simpelt flertall og gjelder uten forbehold.

Aksjelovutvalget foreslår enkelte justeringer i styrets og daglig leders opplysningsplikt, jf utvalgets § 4-14. For det første foreslår utvalget at styret og daglig leder skal ha en ubetinget opplysningsplikt når det gjelder forhold som kan innvirke på bedømmelsen av årsregnskap og årsberetning eller på saker som generalforsamlingen skal avgjøre. For øvrig gjelder opplysningsplikten forhold som kan innvirke på bedømmelsen av selskapets økonomiske stilling eller andre saker som hører under generalforsamlingen. I slike tilfeller er imidlertid opplysningsplikten underlagt begrensninger. Om bakgrunnen for denne todelingen uttaler utvalget (utredningen side 59):

«Utvalget antar at alle aksjeeiere har krav på fullstendig informasjon om alle saker som generalforsamlingen skal behandle og avgjøre. Det er vesentlig at beslutningen treffes på så riktig og fullstendig grunnlag som mulig. Når det derimot gjelder andre forhold, mener utvalget at aksjeeiernes interesse i å få opplysninger på generalforsamlingen må avveies mot selskapets interesser i å begrense risikoen for at opplysninger om forretningsmessige og økonomiske forhold blir kjent for en større krets og dermed kan komme på avveie. Opplysningsplikten må her begrenses slik at selskapets ledelse kan avslå å gi opplysninger som kan føre til uforholdsmessig skade for selskapet. Også når det gjelder vanlige aksjeselskaper, kan det være vanskelig å foreta denne avveiningen.»

Når det gjelder spørsmålet om hvilke forhold som kan begrunne en begrensning i opplysningsplikten, foreslår utvalget å presisere i lovteksten at ikke enhver mulig skadevirkning for selskapet gir grunnlag for å frita styret eller daglig leder fra opplysningsplikten (utredningen side 59-60):

«Det foreslås derfor en regel om at opplysningene må kunne gis uten «uforholdsmessig skade» for selskapet. Det bør imidlertid ikke stilles strenge krav til hvor stor skaden kan være før styret kan påberope seg unntaksreglene. Formålet med endringsforslaget er som nevnt å hindre at styret holder tilbake informasjon under ugrunnede påskudd.»

Bare Norske Sivilingeniørers Forening har uttalt seg om forslaget. Foreningen mener at det for allmennaksjeselskaper er viktig at det ikke stilles strenge krav til hvor stor skaden må være før styret kan unnlate å gi informasjon. Bare hvor det er tale om helt ubetydelige skadevirkninger, bør informasjonen kunne kreves. For aksjeselskaper mener foreningen at styret og daglig leder må gi all tilgjengelig informasjon uten reservasjon av noe slag. Etter foreningens syn bør en slik ubetinget informasjonsplikt suppleres med en lojalitetsplikt for aksjeeierne. Foreningen foreslår at lojalitetsplikten bør være underlagt sanksjonsmuligheter, for eksempel straff eller tvangsinnløsning til en dårlig pris.

Justisdepartementet deler Aksjelovutvalgets syn om at det er viktig at beslutninger på generalforsamlingen treffes på så riktig og fullstendig grunnlag som mulig. Det følger av dette at alle aksjeeiere har krav på fullstendig informasjon om alle saker som generalforsamlingen skal avgjøre. I forhold til Aksjelovutvalgets utkast er det likevel behov for å gjøre enkelte presiseringer. Etter utvalgets utkast gjaldt det for det første en ubegrenset opplysningsplikt «om forhold som kan innvirke på bedømmelsen av ... årsregnskapet og årsberetningen». Det generalforsamlingen skal gjøre er imidlertid «å godkjenne» årsregnskapet mv. Opplysningsplikten bør ikke gå lenger enn dette formålet tilsier. Lovteksten er presisert i samsvar med dette.

For det andre mener departementet at formuleringen «saker som ellers hører inn under generalforsamlingen», jf første ledd nr 3 i Aksjelovutvalgets utkast, bør justeres. Siden generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet, står den fritt til å ta opp og eventuelt avgjøre enhver sak - med mindre saken hører under noen av de andre selskapsorganene. Det synes her bedre å knytte opplysningsplikten til andre saker som generalforsamlingen skal behandle (men ikke avgjøre, jf første ledd nr 2).

Departementet kan også slutte seg til utvalgets forslag om at det i lovteksten bør komme frem at ikke enhver mulig skadevirkning for selskapet gir grunnlag for å frita ledelsen fra opplysningsplikten. I samsvar med utvalgets forslag er det derfor i lovteksten presisert at opplysningene må kunne gis uten «uforholdsmessig skade» for selskapet.

I sitt utkast hadde Aksjelovutvalget presisert at bestemmelsen også gjaldt i de tilfeller hvor selskapet holdt generalforsamling uten møte. Det var tatt inn spesielle regler om fristberegningen i slike tilfeller. Departementet vil peke på at det følger av forslaget § 5-7 tredje ledd at styrets og daglig leders opplysningsplikt i prinsippet vil gjelde når selskapet holder generalforsamlingen uten møte. I praksis er det imidlertid neppe noe stort behov for en slik opplysningsplikt, siden en aksjeeier som mener at det er behov for tilleggsopplysninger fra styret eller daglig leder, i stedet kan velge å kreve at det innkalles til møte, jf forslaget § 5-7 fjerde ledd. Etter departementets syn er det derfor unødig å belaste lovteksten med en slik presisering som Aksjelovutvalget har foreslått, og bestemmelsens ordlyd er endret i samsvar med dette.

til § 5-16 Protokoll

Bestemmelsen fastsetter krav om protokollasjon av generalforsamlingens vedtak og stemmer innholdsmessig med § 4-15 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-17 Alminnelig flertallskrav

Bestemmelsen fastsetter at det som hovedregel gjelder et alminnelig flertallskrav for beslutninger av generalforsamlingen, og svarer til § 4-16 i Aksjelovutvalgets utkast.

Tredje ledd er i samsvar med gjeldende § 9-13 tredje ledd gitt en noe mer presis utforming enn den tilsvarende bestemmelsen i Aksjelovutvalgets utkast, uten at noen realitetsendring er tilsiktet.

til § 5-18 Vedtektsendring

Bestemmelsen regulerer hvem som har kompetanse til å endre vedtektene og fastsetter flertallskrav mv for vedtektsendringer. Den svarer til §§ 4-1 annet ledd og 4-17 i Aksjelovutvalgets forslag. I forhold til utvalgets forslag er det imidlertid føyd til et nytt annet punktum i annet ledd. Det beror trolig på en inkurie at Aksjelovutvalgets forslag har utelatt vilkåret i gjeldende aksjelov § 9-14 annet ledd om at «minst halvdelen av stemmene fra de aksjeeiere som ikke eier aksjer i noen annen klasse» må være avgitt for et forslag om å forringe en hel aksjeklasses rett.

til § 5-19 Kvalifisert flertallskrav

Bestemmelsen oppstiller et krav om kvalifisert flertall for beslutning som innebærer at retten til å erverve aksjer i selskapet er betinget av samtykke fra selskapet eller at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres på annen måte enn ved bestemmelse som nevnt i § 2-2 annet ledd. Bestemmelsen har ikke noen parallell i Aksjelovutvalgets utkast, men stemmer fullt ut med forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-17, som igjen bygger på gjeldende § 9-15 annet og tredje ledd.

Grunnen til at Aksjelovutvalget ikke hadde tatt inn en slik bestemmelse i sitt utkast var hovedsaklig at omsetningsbegrensninger i form av krav om styresamtykke ville være lovens fravikelige hovedregel. Vedtak om å innføre regler om slikt styresamtykke ville derfor bare være aktuelt i selskaper som i sine gjeldende vedtekter hadde fraveket de lovbestemte reglene om krav til styresamtykke ved overdragelse av aksjer. Etter departementets forslag blir utgangspunktet motsatt. Som det fremgår av kapittel 8.5 i de alminnelige motiver går departementet inn for at lovens fravikelige hovedregel skal være at aksjene kan omsettes fritt. Det blir derfor selskaper som ikke fra før har vedtektsfestet krav til styresamtykke ved overdragelse av aksjer, som i utviklingens medfør kan få behov for å innføre krav om styresamtykke for å beskytte seg mot for eksempel uvennlige oppkjøp. Et krav om enstemmighet kan her ha den konsekvens at selskapet ikke klarer å gjennomføre de nødvendige forsvarstiltak. Hensynet til de aksjeeiere som stemmer imot forslaget kan da ikke være avgjørende. Det må dessuten legges vekt på at departementets lovforslag inneholder en del nydannelser som vil styrke stillingen til de aksjeeierne som ønsker å komme seg ut av selskapsforholdet.

Når det i forslaget først inntas en bestemmelse om kvalifisert flertall, kan ikke departementet se noen grunn til at ikke gjeldende § 9-15 tredje ledd skal videreføres. Begrunnelsen for bestemmelsen er at den skal hindre forsøk på å «sulte ut» et mindretall.

til § 5-20 Krav om enstemmighet mv

Bestemmelsen regulerer hvilke beslutninger som krever enstemmighet. Bestemmelsen stemmer med § 4-18 i Aksjelovutvalgets utkast. I forhold til Aksjelovutvalgets utkast vil imidlertid departementet bemerke at å innføre vedtektsbestemmelse om å innskrenke retten til å overdra, erverve eller eie aksjer i selskapet vil innebære et avvik fra det som blir normalordningen etter departementets forslag.

til § 5-21 Misbruk av generalforsamlingens myndighet

Bestemmelsen fastsetter at generalforsamlingen ikke kan treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Innholdsmessig svarer bestemmelsen fullt ut til § 1-11 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast, men som det fremgår av kapittel 3.4 i de alminnelige motiver mener departementet at det er mer brukervennlig at generalklausulen plasseres sammen med de øvrige bestemmelsene som regulerer generalforsamlingens beslutninger.

til § 5-22 Myndighet til å reise søksmål om ugyldighet

Bestemmelsen svarer til § 4-19 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast, og regulerer hvem som kan reise søksmål med påstand om at en beslutning av generalforsamling er ugyldig. Etter forslaget er det bare aksjeeierne, styremedlemmene eller daglig leder som har slik søksmålsrett. Utvalget mener at de ansatte ikke bør gis en uttrykkelig søksmålsrett, og anfører at hensynet til de ansatte er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den søksmålsrett som tilkommer de ansattes representanter i styret.

Landsorganisasjonen i Norge uttaler:

«LO vil gå inn for at også de ansattes fagforeninger skal ha søksmålsrett. I hvilken utstrekning ansatte pr. i dag har slik søksmålsrett er ikke drøftet av utvalget. Dersom aksjeloven ikke uttrykkelig hadde hatt en bestemmelse om hvem som skal ha søksmålsrett, ville dette spørsmålet antagelig vært regulert av tvistemålslovens bestemmelser om rettslig interesse. Det er åpenbart at de ansatte har interesse i å få dom for at en beslutning av generalforsamlingen er ugyldig, for eksempel som følge av brudd på aksjelovens saksbehandlingsregler. Et eksempel hvor de ansatte har en klar og sterk interesse i søksmålsrett er når generalforsamlingen har besluttet oppløsning, deling eller sammenslåing av virksomheten uten at de ansatte er informert.

Generalforsamlingsbeslutning vil kunne ha direkte innvirkning på forhold av fundamental betydning for de ansatte. Alene av den grunn taler sterke reelle hensyn for søksmålsrett for de ansatte. Det skal i denne sammenheng pekes på at ansattes interesser ofte også representerer generelle samfunnsmessige interesser. Det kan tenkes at søksmål reist av de ansatte kan forhindre nedleggelse av lønnsomme bedrifter.

...

De ansatte vil ofte være den viktigste ressursen i en virksomhet, og de ansatte vil være den gruppe som ofte blir sterkest berørt av en generalforsamlingsbeslutning. Dersom aksjeloven skal regulere hvem som skal ha søksmålsrett slik at tvistemålslovens regler om rettslig interesse ikke kommer til anvendelse, må således søksmålsrett gis til de ansatte.

I selskaper som har bedriftsforsamling, kan bedriftsforsamlingens medlemmer reise søksmål gjennom bestemmelsen i lovforslagets § 13-25 nr. 9. Videre har styremedlemmene søksmålsrett, jfr. utkast til aksjeloven § 419/allmennaksjeloven § 4-20. Dvs. at også styremedlemmer valgt av og blant de ansatte har søksmålsrett, jfr. aksjelovutkastet § 5-19/ allmennaksjelovutkastet § 5-18 i selskaper med flere enn 30 ansatte. Det er imidlertid viktig å skille mellom de ansattevalgte styrerepresentanters rolle som styremedlem og deres rolle som ansatt. ... Det skal understrekes at styrerepresentanter valgt av og blant de ansatte, som styremedlemmer, er en del av selskapets ledelse, og det er viktig å ikke stille disse styrerepresentantene i en situasjon hvor de lett kan komme i konflikt mellom sin rolle som en del av ledelsen og sin rolle som ansatte. Det er derfor viktig at de ansatte gjennom sine fagforeninger uttrykkelig gis selvstendig søksmålsrett.

Det må antas at det ikke ofte vil være aktuelt for de ansatte å gå til sak for å få dømt en generalforsamlingsbeslutning ugyldig. I de tilfellene det vil være aktuelt med søksmål, vil det antagelig være god grunn til å reise søksmål, og det vil som regel være i alminnelig samfunnsmessig interesse at dom for ugyldighet avsies.

Søksmål vil kun være aktuelt i tilfeller beslutningen av generalforsamlingen er blitt til på ulovlig måte eller for øvrig er i strid med loven eller selskapets vedtekter. Dersom ugyldighet er aktuelt pga. manglende saksbehandling, vil ny beslutning kunne tas etter at korrekt saksbehandling er gjennomført, dersom ikke den korrekte saksbehandlingen har ført til at generalforsamlingen har endret sitt syn i saken. På bakgrunn av ovennevnte kan det ikke antas at søksmålsrett for de ansatte vil kunne få nevneverdige negative konsekvenser for næringslivet.

I ht. til aksjelovutkastets § 10-21 og allmennaksjelovutkastets § 10-23 har en dom som kjenner generalforsamlingsbeslutning om sammenslåing, ugyldig virkning for alle med søksmålsrett i selskapet. Dersom ansatte gis søksmålsrett, vil det således følge av denne bestemmelsen at en ugyldighetsdom har virkning også for de ansatte. § 10-21 gjelder tilsvarende for deling av selskaper, jfr. utkastet § 11-5. Hva som skal gjelde om rettskraft dersom de ansatte ikke gis søksmålsrett er ikke omtalt av utvalget.»

Også Kommunal- og arbeidsdepartementet går inn for at de ansatte skal gis søksmålsrett:

«I samsvar med den generelle styrking de ansattes medbestemmelsesrett og bedriftsdemokratiet har gjennomgått i den senere tid foreslås søksmålskompetansen utvidet til også å gjelde de ansattes tillitsvalgte i forslag til nye aksjelover. Slik situasjonen er i dag har vi et skille mellom de selskaper hvor de ansatte har representanter i styret og kan gå til søksmål etter § 9-17, og de selskapene som ikke har en representasjonsordning som muliggjør et slikt søksmål. Denne rettslige forskjellen bør etter vår vurdering ikke videreføres ved de nye aksjelovene, slik Aksjelovutvalget foreslår ... . I tillegg til at det er uheldig med en slik rettslig forskjell, bør det etter vår vurdering også i denne sammenhengen søkes å unngå et regelverk som kan medføre at de ansattes representanter i selskapets ledende organer kan komme i en lojalitetskonflikt med de øvrige medlemmene. Dette kan unngås ved at representanter for de ansatte i alle selskaper gis søksmålskompetanse i forbindelse med generalforsamlingsvedtak. Vi foreslår på denne bakgrunn at «representanter for de ansatte» tilføyes under den søksmålskompetente krets i §§ 4-19 (asl) og 4-20 (asal). Det kan i denne forbindelse være grunn til i forarbeidene til loven å klargjøre hvem som omfattes av denne formuleringen.

For å forhindre den eksisterende rettslige forskjellen på dette området bør de samme representanter for de ansatte også gis adgang til å delta på generalforsamlingen. Vi ber derfor JD å vurdere en tilsvarende tilføyelse i Aksjelovutvalgets forslag til §§ 4-4 (asl) og 4-5 (asal). Vi ber også JD vurdere om en eventuell endring i den søksmålskompetente krets får noen spesielle konsekvenser for de ansattes rettigheter når det gjelder rettskraft, jf utvalgets forslag til §§ 4-21 (asl) og 4-22 (asal).»

Etter departementets syn taler de beste grunner for at de ansatte ikke gis generell søksmålsrett etter loven. Departementet viser her til at den søksmålsretten de ansattes styrerepresentanter har etter loven gjelder uten forbehold; det er derfor vanskelig å se at et søksmål fra de ansattes representant i styret kan medføre at disse kommer i konflikt mellom sin rolle som en del av ledelsen og sin rolle som ansatte.

til § 5-23 Frist for å reise søksmål

Bestemmelsen regulerer fristen for å reise søksmål etter § 5-22, og svarer til § 4-19 annet og tredje ledd og § 4-20 i Aksjelovutvalgets forslag. I forhold til Aksjelovutvalgets utkast mener departementet at det er en fordel at alle unntakene fra fristen til å reise søksmål er regulert i samme paragraf.

til § 5-24 Dom om ugyldighet

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 4-21 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-25 Forslag om gransking

Bestemmelsen svarer til § 4-22 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-26 Skifterettens avgjørelse

Bestemmelsen svarer til § 4-23 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-27 Granskingsberetningen

Bestemmelsen svarer til § 4-24 i Aksjelovutvalgets utkast.

Kapittel 6. Selskapets ledelse

Kapitlet gjelder selskapets ledelse, og avløser kapittel 8 i gjeldende lov. Kapitlet svarer stort sett til kapittel 5 i Aksjelovutvalgets utkast, men det er likevel foretatt enkelte endringer i forhold til utvalgets utkast, også av prinsipiell karakter.

Aksjelovutvalget foreslår at reglene om bedriftsforsamlingen samles i et eget kapittel til slutt i loven. Dette er ikke fulgt opp av departementet, se nærmere de alminnelige motiver kapittel 3.4. I lov om allmennaksjeselskaper mener departementet at reglene bør plasseres i de sammenhenger de naturlig hører hjemme, slik systematikken er i gjeldende lov. Når det gjelder lov om aksjeselskaper, er departementet imidlertid enig med utvalget i at en plassering av reglene om bedriftsforsamling slik man har i gjeldende lov, kan medføre at reglene om bedriftsforsamlingen «stjeler» for mye av oppmerksomheten. Det vises til at det er et fåtall av aksjeselskapene som vil ha så mange ansatte at de må ha bedriftsforsamling. Departementet foreslår derfor at det i aksjeloven henvises til reglene om bedriftsforsamling i allmennaksjeloven, jf forslaget § 6-35.

I forhold til gjeldende rett er det foreslått en del innholdsmessige endringer i kapitlet, blant annet slik at styret kan treffe vedtak uten møtebehandling, og at styrets plikter på flere punkter er presisert. For øvrig vises til merknadene til de enkelte paragrafene. Grunntrekkene i reglene om selskapets ledelse er likevel videreført i utkastet. De mer prinsipielle spørsmålene som reiser seg i den sammenheng, er behandlet i kapittel 6.4 i de alminnelige motiver.

Lovforslaget innebærer også enkelte redaksjonelle endringer i forhold til gjeldende lov. Noen paragrafer har byttet plass. Videre er det enkelte steder foreslått en annen paragrafinndeling.

Det er også foreslått språklige endringer. Departementet har fulgt opp Aksjelovutvalgets forslag om å erstatte enkelte uttrykk med kjønnsnøytrale betegnelser. «Varamann» har etter dette blitt til «varamedlem», mens «styreformann» har blitt til «styreleder». For øvrig er «administrerende direktør» erstattet av begrepet «daglig leder».

til § 6-1 Styret

Etter første ledd skal ethvert aksjeselskap ha et styre, og dette styret skal i utgangspunktet ha minst tre medlemmer. Adgangen til å ha et styre med ett eller to medlemmer er forbeholdt selskaper som har en aksjekapital som er mindre enn tre millioner kroner. Som det fremgår av kapittel 6.4.1 i de alminnelige motiver er det foretatt enkelte endringer i forhold til Aksjelovutvalgets utkast § 5-1. Annet og tredje ledd er innholdsmessig i samsvar med § 5-1 annet og tredje ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 6-2 Daglig leder

Bestemmelsen regulerer selskapets plikt til å ha daglig leder. Som det fremgår av kapittel 6.4.2 i de alminnelige motiver er det foretatt enkelte endringer i forhold til Aksjelovutvalgets utkast § 5-2.

I forhold til gjeldende § 8-4 er det lagt til grunn at aksjeloven ikke er til hinder for at den daglige ledelse overlates til en person som et oppdrag, med selskapet som oppdragsgiver. Tilsvarende forståelse må legges til grunn i forhold til utkastet.

til § 6-3 Valg av styremedlemmer

Bestemmelsen avløser gjeldende § 8-1 annet og tredje ledd, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 5-18. Den slår fast prinsippet om at medlemmene av styret velges av generalforsamlingen.

Aksjelovutvalget foreslår å oppheve reglene i gjeldende § 8-1 annet ledd annet og tredje punktum som gir adgang til å fastsette i vedtektene at generalforsamlingens rett til å velge medlemmer til styret skal overføres til andre. Departementet går inn for å videreføre reglene. Dette har særlig sin bakgrunn i forslaget om å oppheve reglene om representantskapet, se nærmere kapittel 6.5 i de alminnelige motiver. Departementet antar at noen selskaper kan ha behov for å opprette et organ med tilnærmet samme funksjon som dagens representantskap, og etter departementets syn bør man ikke legge hindringer i veien for det. Ved å videreføre regelen om at vedtektene kan overføre retten til å velge styremedlemmer til andre, videreføres også adgangen etter gjeldende lov til å bestemme at «representantskapet» skal velge styret. På denne bakgrunn går departementet på den annen side ikke inn for å videreføre begrensningen etter gjeldende lov § 8-1 annet ledd tredje punktum om at valgretten ikke kan overføres for mer enn halvdelen av styremedlemmene.

til § 6-4 Ansattes rett til å velge styremedlemmer

Paragrafen regulerer de ansattes rett til å velge styremedlemmer, og svarer til Aksjelovutvalgets § 5-19. Bestemmelsen avløser gjeldende § 8-17 første til tredje ledd og delvis femte ledd.

I første ledd foreslår Aksjelovutvalget, i samsvar med gjeldende rett, at de ansatte i selskaper med flere enn 30 ansatte kan kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte, for så vidt to tredeler av de ansatte står bak kravet. LOs medlem i Aksjelovutvalget mener at retten til styrerepresentasjon bør inntre automatisk når selskapet har 30 ansatte. Kommunal- og arbeidsdepartementet, Akademikernes Fellesorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge og Norske Siviløkonomers Forening mener at vilkåret om kvalifisert flertall bør bortfalle. Også Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon kan under visse forutsetninger gå inn for at simpelt flertall er tilstrekkelig. Akademikernes Fellesorganisasjon og Norske Siviløkonomers Forening mener i tillegg at grensen for de ansattes rett til å velge styremedlemmer bør senkes fra 30 til 20 ansatte.

På den annen side fremhever Kommunal- og arbeidsdepartementet at det er viktig at vilkåret om at de ansatte selv må kreve representasjon i selskapets styre, opprettholdes. Det samme gjelder Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon som i en fellesuttalelse sterkt går imot at:

«styrerepresentasjon skal innføres automatisk og tvungent når antall ansatte overstiger 30. Forslaget er fullstendig uakseptabelt. Det representerer et klart brudd på den enighet partene har hatt siden 1972 om at styredeltakelse skal bero på en aktiv handling, et krav, fra de ansatte. En tvungen representasjon vil innebære ytterligere passivisering av en ordning som allerede idag i flere virksomheter lider under mangel på engasjement fra de ansattes side. For de mindre selskaper i Norge står forslaget i skarp kontrast til det tidligere omtalte mål om avbyråkratisering og forenkling. Vi stiller også spørsmålet om tvungen representasjon vil være i de ansattes interesse, og minner om det stadig mer tyngende ansvar som lov og domspraksis pålegger styrets medlemmer.»

Justisdepartementet går inn for at de ansattes rett til styrerepresentasjon fortsatt skal bero på et krav fra de ansatte. Departementet har merket seg at det blant partene i arbeidslivet og andre ser ut til å være bred enighet om at vilkåret om at to tredeler av de ansatte står bak kravet, bør bortfalle. Departementet går etter dette inn for at simpelt flertall i denne sammenhengen skal være tiltrekkelig.

I samsvar med Aksjelovutvalgets utkast er bestemmelsen endret slik at gjeldende lovs regel om gjennomsnittsberegningen over tre år er sløyfet. Dette innebærer blant annet at de ansatte ikke behøver å vente tre år for å få styrerepresentasjon hvis antall ansatte kommer over representasjonsterskelen på et tidligere tidspunkt. Kommunal- og arbeidsdepartementet og Landsorganisasjonen i Norge uttaler at de støtter forslaget. Også Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon støtter forslaget, men med visse forbehold:

«NHO og HSH er enige i at det ikke er behov for en generell treårsregel slik vi har idag. Likevel må det beholdes en hjemmel for gjennomsnittsberegning i de tilfelle en bedrift bare på usikker/midlertidig basis kommer over de lovbestemte grenser på 30/50 ansatte. I slike situasjoner vil utvalgets forslag åpne for unødige konflikter mellom ledelse og ansatte med hensyn til representasjon i styret. Kan imidlertid antall ansatte permanent/langvarig med rimelig sikkerhet antas å ligge over grensene (som følge av fusjon, fisjon, overtakelse, nystarting etc.), er dagens regel unødvendig stivbent - selv om det i slike tilfelle er vanlig praksis at selskapene søker unntak fra/ser bort fra treårs-kravet. Utkastets formulering i § 5-19 nr. 3 om Kongens hjemmel til å fastsette bruk av gjennomsnittstall er for svak. NHO og HSH ber om at partene i arbeidslivet, i samarbeid med Kommunaldepartementet, inviteres til å foreslå formuleringer i lov eller forskrift som tilfredsstiller de hensyn som er nevnt ovenfor, slik at disse kan innarbeides i regelverket før ny lovgivning trer i kraft. Det som her er sagt, gjelder tilsvarende for utkastets § 13-1 om opprettelse av bedriftsforsamling.»

Også departementet går inn for at gjeldende lovs regel om gjennomsnittsberegninger sløyfes. Når det gjelder de problemene som HSH og NHO tar opp, mener departementet at den forskriftshjemmelen som Aksjelovutvalget har foreslått, er tilstrekkelig for å innarbeide de nødvendige unntak.

For øvrig mener Landsorganisasjonen i Norge at det er en uklarhet i utvalgets merknad til bestemmelsen

«ettersom det heter at retten inntrer dersom den virksomheten som overdras har flere enn 30 ansatte. Det riktige må være at retten til styrerepresentasjon inntrer umiddelbart ved virksomhetsoverdragelse når erververs virksomhet etter overdragelsen til sammen får fler enn 30 ansatte. Dette må etter LOs syn presiseres i proposisjonen.»

Etter departementets syn kan det ikke være tvilsomt at det er antall ansatte etter overdragelsen som er det avgjørende.

Kommunal- og arbeidsdepartementet er opptatt av i hvilken utstrekning de ansatte kan få gjennomført sitt krav om styrerepresentansjon:

«I de tilfellene hvor de ansatte tar et initiativ til å få etablert en representasjonsordning bør de imidlertid være sikret en mulighet til på en enkel måte å få gjennomført kravet. Dette kan eventuelt sikres ved pålegg fra Bedriftsdemokratinemnda. Nemnda har i dag ikke noen sanksjonsmidler i denne forbindelse og dette bør vurderes. Når det gjelder sanksjonsmidler vises det til lovbeslutning om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg mv, jf Ot prp nr 55 (1995-96) og Innst O nr 75, hvor det i § 4 åpnes for å gi nemnda mulighet til å fastsette tvangsmulkt i visse sammenhenger. Vi ber JD om å vurdere om det bør åpnes adgang til å gi nemnda tilsvarende sanksjonsmuligheter i denne sammenhengen.»

Justisdepartementet viser til at en sanksjonsmulighet som nevnt av Kommunal- og arbeidsdepartementet bør vurderes når det er nærmere avklart hva som blir resultatet av Aksjelovutvalgets forslag om å innføre en generell adgang til å gi pålegg og tvangsmulkt mv, jf kapittel 13 i de alminnelige motiver.

Norske Siviløkonomers Forening mener at det i motivene bør:

«understrekes at de ansatte har rett til å velge styremedlemmer men at disse styremedlemmene har samme funksjon og de samme rettigheter og plikter som de andre styremedlemmer. ... Vi snakker derfor ikke om et representasjonsprinsipp men et valgprinsipp. De ansatte har hverken rett eller plikt til å «høre» enkeltsaker med tillitsmannsapparatet eller allmannamøte før styremøte, og ingen rett eller plikt til å informere de samme om beslutninger tatt av, eller saksbehandling i, styret. Saksforberedelse og informasjonsoppgaven ligger hos daglig leder.»

Høringsuttalelsen fra Akademikernes Fellesorganisasjon går i samme retning.

Etter departementets syn er det ikke tvilsomt at de ansattes representanter rettslig sett er likestilt med de øvrige styremedlemmene. I praksis vil det nok likevel variere atskillig i hvilken grad de ansattes representanter i styret konsulterer de øvrige ansatte i selskapet før styret skal behandle en viktig sak. Det synes vanskelig å lovregulere hvordan de ansattes representanter skal opptre i slike sammenhenger.

til § 6-5 Ansattes valg av styremedlemmer i konsernforhold

Bestemmelsen regulerer ansattes valg av styremedlemmer i konsernforhold, og viderefører gjeldende § 8-17 fjerde ledd og femte ledd første punktum. I Aksjelovutvalgetsutkast § 5-20 var bestemmelsen endret slik at det var tilstrekkelig at fagforeninger som representerer flertallet av de ansatte står bak søknad om konsernordning for de ansattes representasjon. Utvalget begrunner denne endringen med at en tilsvarende endring var foreslått i NOU 1992: 29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Departementet vil peke på at utvalgets forslag her synes å bero på en inkurie: verken i NOU 1992: 29 eller i Ot prp nr 36 (1993-94) var det foreslått en endring som nevnt. Departementet går derfor inn for at gjeldende rett på dette punktet opprettholdes, og viser til det som er sagt i kapittel 6.6.2 i de alminnelige motiver.

til § 6-6 Styremedlemmers tjenestetid

Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 5-21, som igjen viderefører gjeldende § 8-2.

til § 6-7 Tilbaketreden og avsetting før tjenestetiden opphører

Paragrafen avløser gjeldende § 8-3 første ledd og svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 5-22.

til § 6-8 Suppleringsvalg

Paragrafen viderefører gjeldende § 8-3 annet ledd og svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 5-23.

til § 6-9 Varamedlemmer og observatører

Paragrafen viderefører gjeldende § 8-1 fjerde ledd og stemmer fullt ut med Aksjelovutvalgets utkast § 5-24.

til § 6-10 Godtgjørelse

Bestemmelsen slår fast at godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører fastsettes av generalforsamlingen mv, og stemmer fullt ut med § 5-25 i Aksjelovutvalgets utkast som igjen viderefører gjeldende § 8-16 første ledd og § 13-17 fjerde punktum.

til § 6-11 Krav om bosted

Bestemmelsen setter krav om at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer i utgangspunktet skal være bosatt her i riket. Bestemmelsen stemmer fullt ut med § 5-3 i Aksjelovutvalgets utkast. I samsvar med utvalgets utkast er kravet i gjeldende § 8-5 første ledd om forutgående botid ikke videreført. I sin høringsuttalelse ber Landsorganisasjonen i Norge «om at bostedskrav opprettholdes så langt det er akseptert av EF-domstolen. Kravet om botid må ikke fjernes utover det som følger av EØS-avtalen».

Justisdepartementet er enig med Aksjelovutvalget i at kravet til forutgående botid bør sløyfes. Det må antas at det i første rekke er borgere fra andre EØS-land som det kan være aktuelt at påtar seg verv i ledelsen i norske aksjeselskaper. Søknadene om dispensasjon etter gjeldende § 8-5 første ledd tyder i hvert fall på det. Bestemmelsen vil derfor ha liten praktisk betydning når man på grunn av EØS-avtalen uansett må gjøre unntak for borgere fra disse landene. Departementet viser også til at det verken etter den svenske, danske eller finske aksjeloven er krav om botid.

til § 6-12 Forvaltningen av selskapet

Paragrafen slår blant annet fast at forvaltningen av selskapet hører under styret og at styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Bestemmelsen avløser gjeldende § 8-7 første, tredje og fjerde ledd, men innebærer i forhold til disse bestemmelsene en konkretisering av styrets plikter når det gjelder forvaltningen av selskapet. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast §§ 5-4 og 5-8, jf også § 13-27.

I første ledd tredje punktum er det tatt inn en regel om at dersom selskapet ikke har daglig leder, står styret for den daglige ledelse. Bestemmelsen har ingen direkte parallell i gjeldende lov, men innebærer likevel ikke noe brudd med gjeldende § 8-7 første ledd. I Aksjelovutvalgets utkast var denne bestemmelsen plassert i en egen paragraf (utkastets § 5-8). Departementet har slått bestemmelsene sammen for å oppnå lik paragrafnummerering i aksjeloven og allmennaksjeloven. For øvrig mener departementet at dersom selskapet ikke har daglig leder, er det det samlede styret som bør ha ansvaret for den daglige ledelse.

Etter annet ledd annet punktum kan styret fastsette retningslinjer for virksomheten. Kommunal- og arbeidsdepartementet, Akademikernes Fellesorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge og Norske Siviløkonomers Forening mener at styret skal ha en plikt til å fastsette slike retningslinjer. LO uttaler:

«LO ser positivt på den presiseringen av styrets ansvar og oppgaver som nå er foreslått i utkastenes § 5-4. Vi ser imidlertid ingen grunn til at ikke det skal være en plikt for styret å fastsette retningslinjer for virksomheten og ikke bare en mulighet slik det fremstår i utkastene. Det er positivt at styrets rett og plikt til å iverksette undersøkelser om forvaltningen av selskapet nå klart framgår av lovteksten. Det er videre av stor betydning at det enkelte styremedlem kan be om opplysninger og kreve at det iverksettes undersøkelser, noe som styrker de ansattes representanter i styret.»

På den annen side går Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon imot at styret skal fastsette retningslinjer for virksomheten, og fremhever hensynet til små virksomheter.

Departementet mener at man bør vinne erfaringer med bestemmelsen før styrets adgang til å fastsette retningslinjer eventuelt gjøres obligatorisk.

til § 6-13 Styrets tilsynsansvar

Bestemmelsen regulerer styrets tilsynsansvar og stemmer fullt ut med § 5-5 i Aksjelovutvalgets utkast. Bestemmelsen har ingen parallell i gjeldende lov, og innebærer en lovfesting og presisering av styrets plikt til å føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet.

Første ledd slår fast at styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Finansdepartementet uttaler:

«Det er neppe heldig at styrets forhold til daglig leder ... formulereres som en tilsynsoppgave, når styret formodentlig er et overordnet organ for den daglige ledelse. Dersom formuleringen opprettholdes, bør det vurderes om daglig leder skal ha anledning til å være medlem av styret.»

Justisdepartementet vil påpeke at styret både har ansvaret for forvaltningen av selskapet (jf forslagets § 6-12) og et ansvar for å føre tilsyn med daglig leder. Departementet viser videre til at Aksjelovutvalgets forslag i hovedsak bare er en lovfesting av det som allerede antas å følge av gjeldende lov. Departementet går derfor inn for utvalgets formulering. Når det gjelder spørsmålet om daglig leder også skal ha anledning til å være medlem av styret, vises til kapittel 6.4.1 i de alminnelige motiver.

Etter annet ledd kan styret fastsette en instruks for den daglige ledelse. Landsorganisasjonen i Norge mener at styret bør ha en plikt til å fastsette en slik instruks, og fremhever at dette vil være et viktig virkemiddel for styret. Departementet støtter imidlertid Aksjelovutvalgets forslag og viser til at loven vil gjelde for en rekke mindre virksomheter hvor en plikt å fastsette en slik instruks fremstår unødig byrdefullt og byråkratisk.

til § 6-14 Daglig ledelse

Bestemmelsen regulerer daglig leders ansvar og myndighet i selskapet, og stemmer fullt ut med § 5-6 i Aksjelovutvalgets utkast, som igjen bygger på gjeldende § 8-7 annet ledd og fjerde ledd annet punktum.

til § 6-15 Daglig leders plikter overfor styret

Paragrafen er ny i forhold til gjeldende lov, men stemmer fullt ut med § 5-7 i Aksjelovutvalgets utkast. Paragrafen fastsetter visse minstekrav for daglig leders plikt til å informere styret.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler:

«Aksjelovutvalget legger opp til at daglig leder minst hver tredje måned skal gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Et slikt krav vil i realiteten kreve månedlige føringer av regnskapet. I dag fører de mindre selskapene normalt 2-månedlige regnskaper, jf. regnskapsloven § 10. (Til orientering nevnes at det også i forslaget til ny regnskapslov foreslås at kortperiodiske summeringer som hovedregel skal foretas hver annen måned.) Vi mener derfor at daglig leders underretningsplikt bør søkes tilpasset denne syklusen. I så tilfelle bør det være tilstrekkelig at underretning til styret som hovedregel skal skje hver 4. måned.

For visse typer virksomheter er imidlertid oversikten så god at det ikke bør være nødvendig å kreve denne type hurtig rapportering. Vi foreslår derfor at det åpnes hjemmel for at kravet om 4. månedlige rapporteringer kan unntas i særlige tilfeller.»

På den annen side støtter Landsorganisasjonen i Norge utvalgets forslag:

«Av utvalgets kommentarer til § 5-7 framgår at en hyppigere rapportering fra daglig leder til styret enn det som følger av lovutkastet kan fastsettes med grunnlag i styrets generelle instruksjonsadgang. Slik rapportering fra selskapets daglige ledelse til styret er etter vårt syn svært viktig og vi ser positivt på at informasjonen skal gis i møte eller ved skriftlig underretning til alle styremedlemmer. Vi støtter videre retten for det enkelte styremedlem til å kreve at daglig leder redegjør nærmere for bestemte saker som styrebehandles.»

Justisdepartementet støtter Aksjelovutvalgets forslag, og viser til at kravene til underretningens innhold selvsagt må stå i forhold til omfanget av selskapets virksomhet. Det skulle derfor ikke være behov for å kreve mindre hyppig rapportering, verken generelt eller for bestemte selskapstyper. Departementet viser også til at bestemmelsen ikke er en bestemmelse som bare krever regnskapsrapportering. I NOU 1992: 29 side 152 er det gitt følgende beskrivelse av (den tilsvarende) bestemmelsen:

«Hvor omfattende og detaljert redegjørelsen skal være, må avgjøres konkret ut fra selskapets størrelse, hva slags saker daglig leder har hatt til behandling siden forrige underretning, og hvor stor betydning disse sakene må anses å være for vedkommende selskap. Det må også legges vekt på hva slags rolle styret selv har i selskapet. Dersom styret opptrer aktivt i forvaltningen, må det stilles mindre krav til rapporteringen enn dersom styret i første rekke har en tilsynsfunksjon. Avgjørende må være at styret gis en rimelig mulighet til å kunne vurdere daglig leders arbeid og selskapets stilling.»

I tillegg til dette vil departementet bemerke at dersom de kortperiodiske summeringene gir grunn til det, kan daglig leder kreve at det holdes et styremøte hvor han eller hun kan gjøre rede for selskapets stilling.

til § 6-16 Datterselskaps forhold til morselskapet

§ 6-16 gir regler om opplysningplikt mellom mor- og datterselskap, og svarer fullt ut til § 14-6 i Aksjelovutvalgets forslag. Bestemmelsens første ledd avløser gjeldende § 8-8. Annet ledd er imidlertid nytt i forhold til gjeldende lov.

Norsk Hydro, Norges Forsikringsforbund, Den norske Bankforening og Norske Finansanalytikeres Forening gir uttrykk for skepsis i forhold til den foreslåtte bestemmelsen. Dette begrunnes særlig med at bestemmelsen er generelt formulert, og at informasjonsplikten derfor kan bli for omfattende. I uttalelsen fra Norges Forsikringsforbund heter det for eksempel:

«Forsikringsforbundet er usikker på hvilken praktisk og rettslig betydning bestemmelsen vil kunne få. Norske finanskonsern består p.g.a. separasjonsprinsippet av en rekke selskaper. I et slikt konsern vil det til stadighet treffes beslutninger som i større eller mindre grad vil påvirke konsernet som helhet. Dette gjelder f.eks. spørsmål som gjelder ulike former for samarbeid, ordninger for ansatte, flytting av administrasjonssenter m.v. En plikt til å informere styret i et datterselskap forut for at konsernet treffer sin beslutning vil oppfattes som en lite fleksibel ordning. Uansett er det uheldig at plikten er straffesanksjonert.»

Landsorganisasjonen i Norge støtter bestemmelsen, og uttaler:

«Dette vil gi datterselskapet en nødvendig påvirkningsmulighet på beslutninger som skal treffes i morselskapet enten dette er beslutninger av direkte betydning for datterselskapet eller mer generelle forhold som kan ha betydning for konsernet som helhet.»

Også departementet støtter regelen. Departementet vil bemerke at bestemmelsen er begrunnet særlig ut fra hensynet til de ansattes representanter i datterselskapets styre. For disse kan det være et problem at beslutninger som angår datterselskapet i realiteten treffes av morselskapet. Når det gjelder spørsmålet om bestemmelsen pålegger en for omfattende informasjonsplikt, vises det til at det etter ordlyden bare er informasjon som kan ha betydning for konsernet som helhet eller for datterselskapet som omfattes. Dette må bety at det bare er opplysninger av en viss viktighet som morselskapet har plikt til å informere om. Departementet ser det som vanskelig å angi noe mer presist i bestemmelsen om hva slags opplysninger som omfattes av plikten. Departementet slutter seg ellers til Aksjelovutvalgets merknader på side 192 i utredningen.

til § 6-17 Godtgjørelse fra andre enn selskapet

Bestemmelsen fastsetter et alminnelig forbud mot at styremedlem, daglig leder eller ansatte i selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet tar imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Bestemmelsen avløser gjeldende § 8-16 annet til fjerde ledd og stemmer fullt ut med § 5-10 i Aksjelovutvalgets utkast.

Sparebankforeningen i Norge uttaler:

«I begge nevnte paragrafers første ledd er det i tillegg til «styremedlem» og «daglig leder» nevnt «noen ansatt i selskapet». Vi kan ikke se begrunnelsen for, og heller ikke kommentert, hvorfor referansen til «ansatte», dvs. deres «nærstående», ikke er nevnt i annet ledd. Så vidt vi kan se, må hensynene her være de samme, selv om de praktiske kontrollproblemer selvsagt blir større.»

Justisdepartementet bemerker at Aksjelovutvalgets forslag på dette punktet er i samsvar med gjeldende § 8-16 tredje ledd. En utvidelse som foreslått av Sparebankforeningen kan etter departementets syn bli for omfattende.

til § 6-18 Begjæring om gjelds- og konkursbehandling

Bestemmelsen avløser gjeldende § 13-17 og stemmer fullt ut med § 5-12 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 6-19 Styrets saksbehandling

Paragrafen gir regler om styrets saksbehandling, og stemmer fullt ut med Aksjelovutvalgets § 5-26. Bestemmelsen avløser deler av gjeldende § 8-9, men det er foreslått enkelte endringer, blant annet slik at styret kan behandle saker utenfor møte. For prinsipielle merknader til endringene vises til kapittel 6.4.4 i de alminnelige motiver.

Landsorganisasjonen i Norge uttaler:

«Et tilbakevendende spørsmål fra LO-medlemmer som er ansatterepresentanter i styrer, er hvilke dokumenter de har krav på og på hvilket tidspunkt de har krav på å få disse og om de kan kreves på norsk. LO krever at alle relevante dokumenter skal være tilgjengelige på norsk. Videre må det lovfestes rett til nødvendig tolkehjelp på selskapets regning, dersom styremøter ikke foregår på norsk. Det forutsettes at norsk normalt er arbeidsspråket.

LO krever, bl.a. på bakgrunn av lovutkastenes sterke presisering av styreansvaret, at de ansattes styremedlemmer må få innføring i aksjelovens bestemmelser, samt innføring i grunnleggende regnskapsforståelse og annen relevant styrekompetanse finansiert av selskapet. LO mener at en slik rett må lovfestes.»

Justisdepartementet skal bemerke at det må være en forutsetning etter loven at styremøter gjennomføres på en slik måte at deltakerne kan kommunisere med hverandre. Dette synspunktet ble lagt til grunn av kommunalministeren i Stortingets spørretime 23 april 1975 i forhold til aksjeloven av 1957. Med det forbehold at det etter utkastet her er åpnet adgang for styret til å behandle saker utenfor møte, må løsningen være den samme etter gjeldende aksjelov, og også etter utkastet. Kommunalministeren uttalte følgende (St tid (1974-75) side 3708):

«Etter aksjelovens regler skal beslutningene i styrer og bedriftsforsamlinger skje i møter. Møtene må gi anledning til forutgående meningsutveksling. En selvsagt forutsetning for at det skal kunne finne sted meningsutveksling, er at man finner en løsning på de språkproblemer som foreligger mellom medlemmene i styret. Dette innebærer at det må sørges for oversettelse fra det ene språk til det andre. Å gjennomføre et møtespråk som hindrer enkelte medlemmer i å delta i drøftelsene og beslutningene, er etter min mening i strid med forutsetningene for aksjelovens regler.»

I praksis betyr dette ofte at styremøtene må gjennomføres på norsk. Det som er sagt ovenfor må i hovedsak også gjelde for dokumenter som sendes ut før saken skal behandles.

For øvrig er departementet enig i at det er ønskelig at selskapene har kompetente styremedlemmer, hva enten disse er valgt av generalforsamlingen eller av de ansatte. For å nå dette målet er det nok ofte nødvendig med en viss opplæring eller liknende, for eksempel i grunnleggende regnskapsforståelse. Departementet mener likevel at det vil gå for langt å lovfeste en rett til slik opplæring. En slik ordning ville dessuten kunne bli byrdefull for mange små aksjeselskaper.

til § 6-20 Krav om styrebehandling mv

Paragrafen avløser gjeldende § 8-9 annet ledd, og stemmer fullt ut med Aksjelovutvalgets utkast § 5-27.

Etter første ledd skal styrelederen sørge for behandling av «aktuelle saker som hører inn under styret». I dette ligger «ikke bare at styret skal sørge for å få til behandling saker av slik betydning at de bør være gjenstand for styrebehandling. Sakene må også behandles så raskt at styrebehandlingen ikke i realiteten blir en etterhåndsbehandling av saker som er avgjort av administrasjonen» (utredningen side 144). Landsorganisasjonen i Norge vil understreke «at kravet til aktualitet ikke bare går på betydningen av saken men også på tidsmomentet slik at styret ikke blir et sandpåstrøingsorgan». Justisdepartementet slutter seg til dette.

til § 6-21 Forberedelsen av saker

Paragrafen stiller krav til forberedelsen av styremøte og er ny i forhold til gjeldende lov, men stemmer fullt ut med Aksjelovutvalgets utkast § 5-28. Landsorganisasjonen i Norge uttaler at de ser positivt på bestemmelsen.

til § 6-22 Varsel om styrebehandling

Bestemmelsen fastsetter at styrebehandling skal varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist. Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-29 i Aksjelovutvalgets utkast, men har ingen parallell i gjeldende lov.

Landsorganisasjonen i Norge støtter forslaget om å lovfeste at styrebehandling skal varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist. LO uttaler videre:

«Av spesialmotivene framgår at bestemmelsene forutsetter at styremedlemmene får god tid til å sette seg inn i de saker som skal behandles. Hvor lang varslingstid som er nødvendig vil avhenge av sakenes kompleksitet. I denne sammenheng savner LO en lovfesting av kravet til utsendelse av dokumenter i god tid.»

Departementet viser til at etter lovforslaget § 6-21 skal styret ha «tilfredsstillende behandlingsgrunnlag». I dette ligger at saksdokumentene i mange tilfeller må sendes ut i god tid før saken skal behandles. Som LO selv er inne på er det her vanskelig å sette opp absolutte frister. Selv et generelt krav om utsendelse av dokumenter «i god tid» vil i mange tilfeller ikke kunne opprettholdes, for eksempel i hastesaker. Departementet har derfor ikke foreslått endringer i forhold til Aksjelovutvalgets utkast.

til § 6-23 Styreinstruks

Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov, og fastsetter at i selskaper hvor de ansatte har representasjon i styret, skal styret fastsette en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling. Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-30 i Aksjelovutvalgets utkast. Utvalget vurderte uttrykkelig om loven bør fastsette nærmere minimumskrav til styreinstruksens innhold, men kom til at loven ikke bør inneholde regler om dette (utredningen side 144):

«Aksjeselskapene er en uensartet gruppe, og det vil være vanskelig å fastsette nærmere krav til styreinstruksens innhold som fastslås for alle selskaper uten at dette samtidig blir et stivbent system som hindrer nødvendig tilpasning av styreinstruksen til det enkelte selskap. Utvalget ser heller ikke bort fra at en nærmere regulering av styreinstruksens innhold lett vil føre til at styreinstruksene begrenses til å regulere lovens minimumskrav, selv om forholdene i de enkelte selskap skulle tilsi at også andre forhold burde reguleres.»

Akademikernes Fellesorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Norske Siviløkonomers Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at de støtter forslaget om styreinstruks.

Kommunal- og arbeidsdepartementet støtter også utvalgets forslag, men mener at det må stilles minstekrav til hva instruksen skal inneholde. Etter Kommunal- og arbeidsdepartementets mening kan imidlertid slike regler bli for detaljerte til å inntas i loven, og det foreslås i stedet at minimumskrav kan fastsettes i medhold av den forskriftshjemmelen utvalget har foreslått. På den annen side går Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon imot at det skal detaljreguleres hva instruksen skal inneholde:

«Styret må selv, i lys av de generelle krav i loven, av den virksomhet som drives og av selskapets ledelsesstruktur, bestemme det konkrete innhold i instruksen. I særdeleshet tar vi avstand fra forslaget om at styreinstruksen skal regulere spørsmålet om informasjon til de ansatte. Her blandes styrets overordnete ansvar for den totale virksomhet sammen med daglig leders informasjonsansvar overfor de ansatte, noe som etter vår oppfatning tilslører de to selskapsorganers ulike roller.»

Den Norske Bankforening mener at kravet om styreinstruks i utgangspunktet skal gjelde for alle selskaper:

«I forslaget til asl. og asal. § 5-27 heter det at styreinstruks skal fastsettes hvis de ansatte har representasjon i styret. Dersom man mener at forslaget vil effektivisere styrearbeidet, bør bestemmelsen gjøres generell og ikke knyttes opp til hvorvidt det er ansatterepresentanter i styret. På den annen side kan det hevdes at en slik instruks er unødvendig da loven i betydelig grad avgjør hvilke saker som skal styrebehandles, og hvilke plikter daglig leder har.»

Justisdepartementet slutter seg til utvalgets forslag og mener at loven ikke bør fastsette nærmere minimumskrav til styreinstruksens innhold. Slike minimumskrav kan eventuelt vurderes på nytt når man har vunnet erfaringer med bestemmelsen.

til § 6-24 Når kan styret treffe beslutning

Bestemmelsen regulerer når styret er vedtaksført, og svarer til § 5-31 i Aksjelovutvalgets utkast, som igjen avløser gjeldende § 8-10 første ledd.

Landsorganisasjonen i Norge bemerker at regelen i tredje ledd om plikten til å innkalle varamedlem ved forfall, synes svekket i forhold til gjeldende rett. I gjeldende § 8-10 første ledd tredje punktum skal «varamannen gis høve til å møte», mens etter utvalgets utkast skal «så vidt mulig varamedlem innkalles». LO uttaler videre at «på bakgrunn av utvalgets forslag til oppmyking av formkrav for styrebehandling synes det ikke å være nødvendig å svekke kravet til vedtaksførhet, snarere tvert imot.» Departementet viser til at Aksjelovutvalget på dette punktet ikke har ment å foreta noen realitetsendringer i forhold til gjeldende rett, jf utredningen side 144-145. Departementet er enig med LO i at plikten til å innkalle varamedlem ved forfall etter ordlyden synes svekket, og har derfor utformet tredje ledd mer i samvar med gjeldende lov.

til § 6-25 Alminnelig flertallskrav

Bestemmelsen slår fast det alminnelige flertallskrav som gjelder for styrets beslutninger, og stemmer innholdsmessig med § 5-32 i Aksjelovutvalgets utkast. Paragrafen avløser gjeldende § 8-10 annet og (delvis) fjerde ledd. Departementet foreslår en omformulering av første ledd annet punktum (som erstatter utvalgets annet ledd), jf merknaden til § 7-16 første ledd annet punktum på side 212 i Ot prp nr 36 (1993-94).

til § 6-26 Flertallskrav ved valg og ansettelser

Bestemmelsen regulerer flertallskrav ved valg og ansettelser, og stemmer fullt ut med § 5-33 i Aksjelovutvalgets utkast. Paragrafen avløser gjeldende § 8-10 tredje og (delvis) fjerde ledd.

til § 6-27 Inhabilitet

Bestemmelsen viderefører med enkelte språklige endringer inhabilitetsbestemmelsen i gjeldende § 8-11, og stemmer fullt ut med Aksjelovutvalgets utkast § 5-9.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler:

«Bestemmelsen om inhabilitet er uegnet i for eksempel eneeier-aksjeselskaper der vedkommende også er eneste styremedlem. Dette bør hensyntas ved utformingen av bestemmelsen.»

Departementet viser til at det er en rekke bestemmelser i loven som vil være mer eller mindre uegnet i de tilfeller hvor det bare er én aksjeeier. Etter departementets syn bør det imidlertid ikke tas forbehold i hver enkelt bestemmelse om at den i større eller mindre grad ikke vil gjelde dersom selskapet har bare én aksjeeier.

til § 6-28 Misbruk av posisjon i selskapet mv

Bestemmelsen svarer fullt ut til gjeldende § 8-14. I Aksjelovutvalgets utkast var en liknende bestemmelse tatt inn i § 1-11, jf nærmere i kapittel 3.4 i de alminnelige motiver om begrunnelsen for den lovtekniske plasseringen av bestemmelsen.

til § 6-29 Styreprotokoll

Bestemmelsen fastsetter at det skal føres protokoll over styrebehandlingen, og det nærmere innholdet av denne protokollen. Bestemmelsen svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 5-34. Bestemmelsen avløser gjeldende § 8-9 fjerde ledd. Reglene i første ledd annet og tredje punktum om at protokollen minst skal angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger, samt at styret var beslutningsdyktig etter § 6-24, er likevel nye.

Landsorganisasjonen i Norge stiller seg positiv til forslaget om at det skal fremgå av styreprotokollen hvem som har stemt for og imot en beslutning, og begrunner dette med at det kan være av vesentlig betydning i en eventuell senere ansvarssak mot styret.

Norske Siviløkonomers Forening uttaler:

«Styremedlemmer kan trekkes til ansvar for beslutninger selv om de ikke var til stede da beslutning ble tatt. Daglig leder skal gjennomføre beslutninger og føre innsigelser inn i protokollen hvis han er uenig. Av den grunn bør alle styremedlemmer og daglig leder underskrive protokollen.»

Høringsuttalelsen til Akademikernes Fellesorganisasjon går i samme retning.

Justisdepartementet kan ikke se at det er behov for en regel som foreslått av Norske Siviløkonomers Forening, og har fulgt opp Aksjelovutvalgets forslag.

til § 6-30 Representasjon utad

Bestemmelsen avløser gjeldende § 8-12 første ledd og svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 5-13.

til § 6-31 Fullmakt til å tegne selskapets firma

Bestemmelsen avløser gjeldende § 8-12 annet til fjerde ledd og svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 5-14.

til § 6-32 Daglig leders representasjon utad

Bestemmelsen regulerer daglig leders kompetanse til å representere selskapet utad, og avløser gjeldende § 8-13. Bestemmelsen svarer videre fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 5-15 første punktum. Den Norske Bankforening påpeker at utvalget:

«viderefører gjeldende regel om daglig leders representasjon. Derved videreføres en «pussighet» vedrørende forholdet mellom daglig leders representasjon og prokuristens myndighet som departementet bør se nærmere på. Etter dagens praksis i Løsøreregisteret anses en prokurist for å ha større myndighet enn daglig leder. F.eks. kreves en prokurists undertegning av pantobligasjoner i varelager, fordringer eller motorvogner.»

Justisdepartementet skal bemerke at daglig leders legalfullmakt etter aksjeloven vil variere fra selskap til selskap. Desto mer omfattende virksomhet selskapet driver, desto flere saker vil falle inn under den daglige ledelse, og desto større fullmakt vil daglig leder ha. Prokuristens fullmakt er derimot regulert i lov 21 juni 1985 nr 80 om prokura. Det fremgår av § 1 at prokuristens fullmakt i utgangspunktet er altomfattende. Departementet ser ingen grunn til å endre prokuraloven. Skal man unngå den «pussigheten» som Bankforeningen er opptatt av, må det i så fall presieres uttrykkelig i loven at enkelte saker alltid hører under daglig leder. Etter departementets syn er en slik reguleringsteknikk lite hensiktsmessig.

I § 5-15 annet punktum hadde Aksjelovutvalget foreslått en bestemmelse om at dersom selskapet ikke har daglig leder, kunne styrelederen på egen hånd representere selskapet utad, med mindre annet var bestemt i vedtektene. Bestemmelsen var begrunnet i praktiske hensyn, jf utredningen side 140. I departementets lovforslag er bestemmelsen ikke videreført. Begrunnelsen for dette er for det første at mange av de små aksjeselskapene vil ha et styre med ett medlem. I slike tilfeller er det ikke noe behov for en slik bestemmelse. For det andre vil bestemmelsen virke byråkratisk for selskaper som ikke ønsker å fravike lovens hovedregel, nemlig at det er det samlede styret som representerer selskapet utad, jf forslaget § 6-30. Det synes mer logisk å pålegge de selskaper som ønsker å fravike lovens hovedregel, en aktivitetsplikt.

til § 6-33 Overskridelse av myndighet

Bestemmelsen regulerer i hvilken grad selskapet er bundet i forhold til tredjepersoner i de tilfeller hvor for eksempel styret eller daglig leder har gått utover sin kompetanse i forhold til selskapet. Bestemmelsen avløser gjeldende § 8-15 og svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 5-16.

til § 6-34 Mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av daglig leder

Bestemmelsen har sin bakgrunn i første selskapsdirektiv artikkel 8, og avløser gjeldende § 8-4a. Bestemmelsen svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 5-17.

til § 6-35 Bedriftsforsamling

Som nevnt under merknaden til kapittel 6, går departementet inn for at reglene om bedriftsforsamling i hovedsak tas ut av lov om aksjeselskaper, og at det i stedet henvises til reglene om bedriftsforsamling i allmennaksjeloven.

Første ledd gjelder selskaper som har plikt til å ha bedriftsforsamling. Bestemmelsen henviser til reglene om bedriftsforsamling i lov om allmennaksjeselskaper. Henvisningen innebærer at alle bestemmelser i allmennaksjeloven som omhandler bedriftsforsamlingen, gjelder tilsvarende, ikke bare reglene i allmennaksjeloven kapittel 6.

Annet ledd åpner som gjeldende lov for at det kan avtales at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. Bestemmelsen henviser til de særregler i allmennaksjeloven som gjelder i tilfeller hvor det er inngått en slik avtale.

Det følger av tredje ledd at det kan bestemmes i vedtektene at selskapet skal ha bedriftsforsamling, selv om selskapet ikke har plikt til å ha bedriftsforsamling etter første ledd. Reglene om bedriftsforsamling i lov om allmennaksjeselskaper gjelder i så fall tilsvarende, hvis ikke det fastsettes noe annet i vedtektene.

Kapittel 7. Revisor

Kapittel 7 inneholder regler om revisjon i aksjeselskap, og avløser gjeldende lov kapittel 10. Kapitlet svarer til kapittel 8 i Aksjelovutvalgets utkast.

Som det fremgår av kapittel 3.6 i de alminnelige motiver behandles revisorlovgivningen av et eget utvalg. Mer omfattende endringer i revisorkapitlet bør derfor utstå til Revisorlovutvalgets utredning foreligger.

Norges Registrerte Revisorers Forening har tatt til orde for at aksjeloven ikke bør inneholde et eget kapittel om revisorer og revisjon, og at man bør beholde gjeldende kapittel 10 i aksjeloven inntil ny revisorlov foreligger. Justisdepartementet vil bemerke at revisor etter aksjeloven er et eget selskapsorgan. Det er derfor nødvendig at revisors stilling som sådan fastlegges i aksjelovgivningen.

til § 7-1 Generalforsamlingens valg av revisor

Første ledd fastsetter at generalforsamlingen skal velge én eller flere revisorer. Bortsett fra at det uttrykkelig er sagt at generalforsamlingen også kan velge én eller flere vararevisorer, stemmer bestemmelsen fullt ut med § 8-1 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

Annet ledd svarer fullt ut til § 8-2 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 7-2 Krav om registrert eller statsautorisert revisor

Bestemmelsen regulerer hvilke formelle krav som stilles til revisor, og svarer med enkelte endringer til Aksjelovutvalgets utkast § 8-1 annet og tredje ledd.

Etter første ledd skal revisor være registrert eller statsautorisert, med mindre Kongen har gjort unntak fra dette kravet. I gjeldende § 10-2 annet ledd er det uttrykkelig sagt at Kongen kan gjøre unntak fra kravet om at revisor skal være registrert eller statsautorisert ved å bestemme «at i et selskap hvor én eller flere kommuner har mer enn femti prosent av stemmene, kan kommune- eller fylkesrevisjonen velges som revisor». I Aksjelovutvalgets utkast er denne bestemmelsen ikke videreført. Utvalget anfører (utredningen side 161):

«Utvalget mener at revisjonsarbeidet i kommunale selskaper som er organisert som aksjeselskap, atskiller seg vesentlig fra vanlig kommunerevisjon og at det bl a av hensyn til kreditorene bør gjelde et generelt krav om registrert eller statsautorisert revisor i aksjeselskaper. I den type aksjeselskaper som omfattes av dispensasjonshjemmelen kan det også være minoritetsinteresser som tilsier at det stilles krav til revisjon og revisors uavhengighet. Utvalget mener dessuten at tilknytning mellom den aksjeeiende kommune og kommunerevisjonen er prinsipielt uheldig. Utvalget har derfor blitt stående ved å sløyfe den muligheten som gjeldende lov gir til å gjøre unntak fra plikten til å ha registrert eller statsautorisert revisor i aksjeselskaper med kommunalt eierskap.»

Flere høringsinstanser går imot utvalgets forslag om å sløyfe Kongens dispensasjonsmyndighet i selskaper hvor en eller flere kommuner har et flertall av stemmene etter gjeldende § 10-2. Dette gjelder Kommunal- og arbeidsdepartementet, Landsorganisasjonen i Norge, Kommunenes Sentralforbund, Norges Kommunerevisorforbund og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Norges Kommunerevisorforbund uttaler at de i tillegg har innhentet opplysninger som viser at 152 av landets kontrollutvalg og 44 av landets distriktsstyrer går imot utvalgets forslag. Etter Justisdepartementets mening bør vurderingen av dette spørsmålet utstå til behandlingen av Revisorlovutvalgets utredninger. I forslaget her er derfor dispensasjonsmuligheten etter gjeldende § 10-2 annet ledd videreført, jf forslaget § 7-2 tredje ledd.

til § 7-3 Tilbaketreden og annet opphør

Paragrafen regulerer revisors tjenestetid, og stemmer innholdsmessig fullt ut med §§ 8-2 første ledd og 8-3 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 7-4 Nyvalg av revisor

Bestemmelsen regulerer nyvalg av revisor og gir adgang for skifteretten til i spesielle tilfeller å oppnevne en annen revisor. Bestemmelsen svarer til § 8-4 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 7-5 Krav til uavhengighet

Bestemmelsen regulerer hvilke krav det skal stilles til revisors uavhengiget, og svarer innholdsmessig til §§ 8-5, 8-6 og 8-7 i Aksjelovutvalgets utkast. Etter Norges Statsautoriserte Revisorers Forenings syn «bør formuleringene i gjeldende aksjelov § 10-4 videreføres for ikke å skape tvil om regelens innhold. Disse formuleringene er kjente og innarbeidede». Norges Registrerte Revisorers Forening påpeker at en utilsiktet konsekvens av utvalgets forslag synes å være at dersom morselskapet er et allmennaksjeselskap, vil alle datterselskapene i konsernet måtte ha en statsautorisert revisor. Justisdepartementet mener på denne bakgrunn at en omformulering av gjeldende § 10-4 bør tas i sammenheng med ny revisorlov, og mener også at kravene til revisors uavhengighet bør samles i én paragraf.

til § 7-6 Revisjonens innhold

Bestemmelsen stemmer fullt ut med § 8-8 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 7-7 Revisors undersøkelsesrett

Paragrafen svarer til § 8-9 i Aksjelovutvalgets utkast, med tilføyelse av en bestemmelse om den stilling revisor i et morselskap har i forhold til datterselskapet.

til § 7-8 Revisjonsberetning

Bestemmelsen setter krav om at det for hvert regnskapsår skal avgis revisjonsberetning og hvilket innhold denne revisjonsberetningen skal ha. Bestemmelsen svarer innholdsmessig i hovedsak til §§ 8-10 til 8-12 i Aksjelovutvalgets utkast. Etter departementets syn er det en fordel at kravene til revisjonsberetningen er samlet i én paragraf. Etter forslag fra Norges Statsautoriserte Revisorers Forening og i samsvar med gjeldende § 10-9 tredje ledd er det i tredje ledd annet punktum sagt at revisor skal om mulig gi nødvendige tilleggsopplysninger; ikke «kan» som etter Aksjelovutvalgets forslag.

I fjerde ledd er det uttrykkelig sagt at i et morselskap skal revisor avgi en særskilt revisjonsberetning for konsernet. Bestemmelsen svarer til § 14-8 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 7-9 Oppbevaring av brev fra revisor

Etter gjeldende § 10-10 skal blant annet forhold som revisor har påpekt overfor selskapet inntas i brev som nummereres fortløpende. Videre skal slike brev «journalføres i en protokoll og oppbevares ordnet og betryggende sammen med protokollen». Bestemmelsen er ikke videreført i utvalgets utkast «fordi utvalget legger til grunn at plikten til å oppbevare slike brev på forsvarlig måte følger av alminnelige krav til god revisjonsskikk» (utredningen side 162).

Til dette uttaler Norges Statsautoriserte Revisorers Forening:

«Aksjeloven § 10-10 gjelder det revisjonspliktige selskapets oppbevaring av brev mottatt fra revisor, og ikke revisors oppbevaring av kopi av brevet. Gjeldende bestemmelse bør derfor videreføres, men siste punktum bør formuleres slik at det klart fremgår at det er tale om selskapets journalføring og oppbevaring, f. eks.: «Slike brev skal hos selskapet journalføres i en protokoll og oppbevares ordnet og betryggende sammen med protokollen.»

Justisdepartementet vil bemerke at det etter gjeldende rett kan synes noe uklart om det er revisor eller selskapet som har plikt til å journalføre og oppbevare nummererte brev fra revisor til selskapet, jf Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer (annen utgave 1996) side 422. De beste grunner taler imidlertid for at oppbevaringsplikten mv påhviler selskapet. Departementet har etter dette utformet en bestemmelse basert på forslaget fra Norges Statsautoriserte Revisorers Forening.

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening påpeker også et annet aspekt ved revisors brev til selskapet:

«Nummererte brev fra revisor er noe som kun benyttes når det er viktige forhold å påpeke. Skal systemet med nummererte brev derfor virke fullt ut etter sin hensikt, bør det være en plikt for styret til å behandle brevet i et styremøte. Behandlingen av et nummerert brev bør derfor settes opp på dagsorden og det bør kunne gjenfinnes i referatet hva resultatet av behandlingen ble. Vi ber følgelig departementet vurdere en nærmere lovregulering av dette.»

Justisdepartementet er enig i at dersom styret skal behandle saken på en forsvarlig måte, bør det i alminnelighet gå frem som Norges Statsautoriserte Revisorers Forening angir. Etter departementets syn vil det likevel være noe tilfeldig å foreta en presisering av kravet til styrebehandling av akkurat dette spørsmålet. Departementet er derfor blitt stående ved at spørsmålet ikke bør reguleres nærmere i loven.

til § 7-10 Revisor deltar i generalforsamlingen

Bestemmelsen regulerer revisors plikt og rett til å være til stede på generalforsamlingen og svarer innholdsmessig fullt ut til § 8-13 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 7-11 Revisors opplysningsplikt

Bestemmelsen regulerer revisors opplysningsplikt overfor de øvrige selskapsorganene, og svarer innholdsmessig fullt ut til § 8-14 i Aksjelovutvalgets utkast. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening påpeker at «medlem av bedriftsforsamlingen» er falt ut fra bestemmelsen, men antar «at dette kun er en inkurie». Departementet minner om at reglene om bedriftsforsamling i Aksjelovsutvalgets utkast er plassert i et eget kapittel (kapittel 13) - Bestemmelsen om at medlem av bedriftsforsamlingen kan kreve opplysninger fra revisor, er tatt inn i Aksjelovutvalgets utkast § 13-16 tredje ledd annet punktum. Når det gjelder departementets lovforslag, vises til § 6-35 første ledd annet punktum, jf forslaget til lov om allmennaksjeselskaper § 7-11.

Kapittel 8. Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler

Kapittel 8 inneholder regler om hvordan selskapet kan anvende sine midler (utbytte, gaver, lån mv). Kapitlet svarer i hovedsak til kapittel 6 del II og IV og § 6-6 i Aksjelovutvalgets utkast, og avløser gjeldende lov kapittel 12. Reglene om utbytte er likevel noe endret i forhold til utvalgets forslag. Dette har sammenheng med departementets forslag om å oppheve reglene om reservefond, se nærmere kapittel 5.6 i de alminnelige motiver.

til § 8-1 Hva kan utdeles som utbytte

Paragrafen regulerer selskapets utbyttegrunnlag og svarer til Aksjelovutvalgets § 6-22 som igjen svarer til gjeldende § 12-5.

Det er foreslått en del endringer i forhold til gjeldende lov og i forhold til Aksjelovutvalgets forslag. Endringsforslagene har sammenheng med departementets forslag om å oppheve reglene om reservefond. Reservefondskravet bør etter departementets syn utgå mot at det innføres andre regler som sikrer kapitalbinding i selskapene, se nærmere kapittel 5.6 i de alminnelige motiver. Departementet går inn for at disse reglene utformes som en begrensning i mulighetene til å foreta utdeling fra selskapet.

Første ledd nr 1 og 3 viderefører utbyttebegrensningene etter gjeldende § 12-5. Bestemmelsen i nr 2 er imidlertid ny, og har blant annet sammenheng med Regnskapslovutvalgets forslag om mer liberale regler for regnskapsføring av forskning og utvikling og goodwill, jf NOU 1995: 30 Ny regnskapslov. Departementet mener at det i forbindelse med balanseføring av slike eiendeler bør fastsettes begrensninger i adgangen til å utdele utbytte - på den måten at det gjøres fradrag i utbyttegrunnlaget for balanseført forskning og utvikling, goodwill og utsatt skattefordel.

Også annet ledd er nytt, og bestemmer at selskapet ikke kan utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen. I og med at reservefondsreglene foreslås opphevet, mener departementet at det er behov for å stille mer konkrete krav til egenkapitalen enn det som følger av forsvarlighetskravet i § 3-4.

I § 3-5 er det tatt inn en regel som pålegger selskapet en handleplikt i tilfeller som tilsvarer grensene for utdeling av utbytte etter annet ledd. En forskjell er likevel at annet ledd knytter seg til balanseført egenkapital, mens § 3-5 omhandler reell egenkapital.

Tredje ledd bestemmer at det bare er egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd, som regnes som fri egenkapital. Bestemmelsen er ny, og har særlig betydning for andre regler i loven som benytter begrepet «fri egenkapital». Bestemmelsen innebærer at de foreslåtte nye begrensningene i adgangen til å utdele utbytte også gjelder i forhold til andre regler som stiller krav om at selskapet skal ha fri egenkapital, jf for eksempel § 9-3.

til § 8-2 Beslutning om utbytte

Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 12-6 første ledd, og stemmer med § 6-23 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 8-3 Utbetaling av utbytte

Bestemmelsen regulerer utbetaling av utbytte, og stemmer med § 6-24 i Aksjelovutvalgets utkast. Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 12-7 annet ledd, mens første ledd presiserer et spørsmål det har vært noe tvil om etter gjeldende lov.

til § 8-4 Klage til skifteretten

Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 12-6 annet ledd, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 6-25.

til § 8-5 Konsernbidrag

Bestemmelsen viderefører reglene om konsernbidrag i gjeldende lov § 12-4 annet ledd, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 6-26.

til § 8-6 Gaver

Bestemmelsen gjelder gaver fra selskapet og svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 12-9 og Aksjelovutvalgets utkast § 6-6.

til § 8-7 Kreditt til aksjeeiere mv

Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 12-10 første ledd og annet ledd nr 1 jf nr 3 og 4 og tredje ledd, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 6-9. I samsvar med Aksjelovutvalgets utkast er det foreslått at det avgjørende for om lånet er lovlig, er selskapets stilling på det tidspunktet lånet gis.

til § 8-8 Kreditt til ansatt som er aksjeeier mv

Paragrafen avløser gjeldende lov § 12-10 fjerde ledd, og stemmer med § 6-10 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 8-9 Kreditt til tillitsvalgte mv

Paragrafen regulerer adgangen til å yte lån til tillitsvalgte i selskaper og andre konsernselskaper. Bestemmelsen stemmer med Aksjelovutvalgets utkast § 6-11 og avløser gjeldende § 12-10 annet ledd nr 2, jf nr 3 og 4.

til § 8-10 Kreditt til erverv av aksjer mv

Paragrafen regulerer selskapets adgang til å yte finansiell bistand ved erverv av aksjer mv i selskapet. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 12-10 siste ledd, og svarer til § 6-8 i Aksjelovutvalgets utkast.

Første ledd inneholder et forbud mot at selskapet yter eller gir tilsagn om lån, sikkerhet eller annen finansiell bistand i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet, eller av aksjer eller andeler i et annet selskap i samme konsern. Utformingen av bestemmelsen er nærmere drøftet i kapittel 5.8 i de alminnelige motivene.

Innholdet av begrepet finansiell bistand er drøftet av Aksjelovutvalget i utredningen side 150-151. Begrepet omfatter ikke legale utdelinger av selskapets midler i form av utbytte, konsernbidrag eller utbetaling ved kapitalnedsetting.

Ved andre former for overføringer fra selskapet, må det foretas en konkret vurdering av om overføringen naturlig kan karakteriseres som finansiell bistand som skjer i forbindelse med erverv av aksjer mv.

En slik vurdering vil måtte gjøres bl a i forhold til overføringer i form av gaver og ved tilførsel av egenkapital, og også i forhold til mer sammensatte disposisjoner, f eks der finansiell bistand i utgangspunktet ytes av et selskap i forbindelse med erverv av aksjer i et annet selskap, men hvor selskapene senere fusjoneres. Den generelle formuleringen i departementets forslag fanger også opp tilfeller av etterfølgende kredittytelser som er nevnt i annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

Vurderingstemaet må særlig være hvorvidt det foreligger disposisjoner som er foretatt i sammenheng, og med sikte på å etablere en situasjon som i lys av formålene med bestemmelsen her ikke kan anses ønskelig. Tilfeller som ikke rammes av bestemmelsen, vil være der det ikke foreligger noen slik sammenheng, men i stedet enkeltstående disposisjoner som hver for seg er forretningsmessig begrunnet .

Annet ledd viderefører dispensasjonsadgangen etter gjeldende lov § 12-10 sjette ledd. Tilsvarende bestemmelse finnes i Aksjelovutvalgets utkast § 6-8 femte ledd.

Departementet har i utkastet annet punktum presisert at det i forbindelse med unntak fra første ledd, samtidig kan gjøres unntak fra §§ 8-7 til 8-9. Med dette er det ikke tilsiktet noen vesentlig endring fra dagens praksis.

til § 8-11 Ulovlig kreditt og sikkerhetsstillelse mv

Bestemmelsen regulerer virkningen av at låneforbudene i bestemmelsene ovenfor er overtrådt. Gjeldende lov har ikke bestemmelser om dette, men Aksjelovutvalget foreslår en tilsvarende bestemmelse i sitt utkast § 6-12.

Kapittel 9. Egne aksjer

Kapittel 9 regulerer selskapets adgang til å erverve egne aksjer. Kapitlet avløser kapittel 7 i gjeldende aksjelov. Det foreslås betydelige endringer i reglene for så vidt gjelder selskapenes adgang til å erverve egne aksjer. Prinsipielle spørsmål er drøftet i kapittel 9 i de alminnelige motiver.

I forhold til Aksjelovutvalgets utkast har departementet valgt å samle alle reglene om egne aksjer i et eget kapittel. Kapitlet er delt i to avsnitt. Avsnitt I regulerer forbudet mot at selskapet tegner egne aksjer og består av bare én bestemmelse, mens avsnitt II regulerer selskapets adgang til å erverve egne aksjer (§§ 9-2 til 9-8).

til § 9-1 Forbud mot at selskapet tegner egne aksjer

Første ledd svarer til Aksjelovutvalgets § 2-12 første ledd første punktum og tredje ledd, § 6-19 første ledd første punktum og tredje ledd samt § 6-21 annet ledd første punktum, og slår fast prinsippet om at et selskap ikke kan tegne egne aksjer, verken ved stiftelse eller ved kapitalforhøyelse. Materielt sett stemmer bestemmelsen fullt ut med gjeldende § 7-1 første ledd.

Annet ledd regulerer virkningene av at aksjer er tegnet i strid med forbudene i første ledd, og stemmer fullt ut med gjeldende § 7-1 annet ledd. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 2-12 første ledd annet punktum og annet ledd og § 6-19 første ledd annet punktum og annet ledd. I gjeldende § 7-1 annet ledd tredje punktum er det uttrykkelig sagt at en stifter eller et styremedlem som har stemt imot den ulovlige aksjetegningen, er fri for ansvar. En slik bestemmelse finnes ikke i § 2-12 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast. Selv om det neppe er særlig praktisk antar departementet at også en stifter som har stemt imot den ulovlige aksjetegningen, bør være fri for ansvar, jf fjerde punktum.

til § 9-2 Selskapets adgang til å erverve egne aksjer

Paragrafen åpner for at et aksjeselskap på visse vilkår kan erverve egne aksjer på annen måte enn ved tegning, jf § 9-1. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende aksjelov, jf § 7-2, som forbyr erverv av egne aksjer. Bestemmelsen svarer med mindre språklige endringer og en viss omredigering fullt ut til § 6-13 i Aksjelovutvalgets utkast. For mer prinsipielle merknader vises til kapittel 9 i alminnelige motiver.

Første ledd første punktum setter en kvantitativ begrensning for selskapets beholdning av egne aksjer. Adgangen til å erverve egne aksjer står bare åpen dersom den samlede pålydende verdi av beholdningen av egne aksjer etter ervervet ikke vil overstige ti prosent av aksjekapitalen.

Etter annet punktum er det også et vilkår for erverv av egne aksjer at ervervet ikke medfører at aksjekapitalen med fradrag av det samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer blir mindre enn minste tillatte aksjekapital etter § 3-1, jf Aksjelovutvalgets utkast § 6-13 første ledd annet punktum.

Annet ledd regulerer hvordan beholdningen av egne aksjer etter første ledd skal beregnes. I tillegg til at beholdningen av egne aksjer omfatter aksjer som selskapet eier, omfattes også aksjer selskapet har avtalepant i. Videre regnes aksjer ervervet til eie eller pant av andre enn selskapet, men for selskapets regning, som ervervet av selskapet. Etter tredje punktum skal datterselskaps aksjer i morselskapet regnes med i beholdningen. Med en redaksjonell omformulering svarer denne bestemmelsen til § 6-20 i Aksjelovutvalgets utkast.

Den Norske Advokatforening uttaler:

«Etter 2. ledd skal beholdningen av egne aksjer omfatte aksjer som selskapet eier eller «har avtalepant i.» Har selskapet andre rettigheter til aksjer, så som opsjoner, faller disse utenfor. Ut fra de hensyn bestemmelsen skal ivareta, burde i hvert fall også aksjer hvortil selskapet har kjøpsopsjon innregnes i beholdningen av egne aksjer, slik at selskapet ikke kan inngå slike avtaler for et antall aksjer som sammen med egeneide og aksjer hvor selskapet har avtalepant, overstiger de fastsatte grenser. I motsatt fall vil bestemmelsen sett i sammenheng med utkastets § 6-18, åpne mulighet for at selskapet gjennom opsjonsarrangementer kan sikre seg kontroll ved at aksjene senere kan overdras «vennligsinnede» aksjonærer.»

Justisdepartementet er i tvil om det ut fra de hensyn bestemmelsen skal ivareta, er behov for en slik regel som Advokatforeningen foreslår, og har derfor ikke fulgt opp forslaget. Departementet slutter seg for øvrig til den forståelsen av bestemmelsen som ligger til grunn for Advokatforeningens forslag, dvs at den ikke begrenser selskapets adgang til å erverve opsjoner som gjelder egne aksjer. Forbehold må likevel tas for de opsjonsordninger som er så omfattende at de reelt sett innebærer et aksjeerverv. Det skal dessuten bemerkes at selskapet under enhver omstendighet vil være forhindret fra å utøve rettigheter knyttet til opsjoner hvis ikke vilkårene for å erverve egne aksjer er oppfylt.

Selskapet kan bare erverve aksjer som er fullt innbetalt, jf tredje ledd.

til § 9-3 Krav til fri egenkapital mv

Første ledd første punktum fastsetter at selskapet bare kan erverve egne aksjer dersom den frie egenkapitalen etter den senest fastsatte balansen overstiger det vederlag som skal ytes for aksjene, og svarer fullt ut til § 6-15 første punktum i Aksjelovutvalgets utkast. Annet punktum svarer innholdsmessig til § 6-15 annet punktum i Aksjelovutvalgets utkast, men departementet har utformet forsiktighetsprinsippet i samsvar med det forsiktighetsprinsippet som gjelder ved utbytteutdelinger, jf forslaget § 8-1 fjerde ledd. I lovteksten er det ikke presisert at det i den frie egenkapitalen også skal gjøres fradrag for egne aksjer som er ervervet etter balansedagen. Etter departementets syn er dette så selvsagt at lovteksten ikke bør bebyrdes med en slik presisering.

I NOU 1995: 30 Ny regnskapslov side 70-71 er det foreslått at kjøp og salg av egne aksjer skal behandles som egenkapitaltransaksjoner. Utvalget går inn for at «kjøpspris for egne aksjer skal fratrekkes egenkapitalen som om det fant sted en amortisering. Innskutt kapital og tilbakeholdte resultater skal reduseres forholdsmessig» (side 143). Departementet slutter seg til at kjøp og salg av egne aksjer skal behandles som egenkapitaltransaksjoner. Den regnskapsrettslige likestillingen mellom erverv av egne aksjer og amortisering av aksjer som Regnskapslovutvalget legger opp til, vil imidlertid ikke være i samsvar med kravet om at selskapet bare kan erverve egne aksjer dersom den frie egenkapitalen etter den senest fastsatte balansen overstiger det vederlag som skal ytes for aksjene. For en nærmere avklaring av regnskapsreglene på dette punktet, vises til forslaget til ny regnskapslov, jf kapittel 3.6 i de alminnelige motivene.

til § 9-4 Fullmakt fra generalforsamlingen

Første ledd fastsetter at selskapet bare kan erverve egne aksjer dersom generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å foreta slike erverv. Beslutningen om fullmaktstildelingen må dessuten treffes med flertall som for vedtektsendring. Med visse språklige endringer svarer bestemmelsen til § 6-14 første ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Annet ledd første punktum fastsetter at fullmakten skal gjelde et bestemt tidsrom, og at dette tidsrommet ikke kan være lenger enn 18 måneder. Aksjelovutvalget hadde her foreslått at fullmakten ikke skulle gjelde lenger enn «tiden frem til neste årsmøte». Etter departementets syn bør fullmakten av hensyn til registreringen i Foretaksregisteret knyttes til en bestemt dato. Knyttes fristen til «neste årsmøte» vil det dessuten være en viss periode hvor erverv av egne aksjer ikke kan skje. Departementet er blitt stående ved at 18 måneder kan være en passende frist.

Annet punktum regulerer fullmaktens innhold, og krever at den skal angi den høyeste pålydende verdi av de aksjer som selskapet i alt kan erverve, og det minste og høyeste beløp som kan betales for aksjene. Oslo Børs reiser for det første spørsmål om hva som «oppnås ved å kreve at det angis minstebeløpet». Departementet er enig i at det ikke er opplagt at lovgiver skal kreve at generalforsamlingen må ta stilling til det minste beløp som kan betales for aksjene. På den annen side gjør en slik bestemmelse neppe noen skade - om den finner det hensiktmessig kan generalforsamlingen bare sette et lavt minstebeløp. Siden et krav om å angi minstebeløpet for allmennaksjeselskaper følger av annet selskapsdirektiv artikkel 19 nr 1 bokstav a, er departementet kommet til at de beste grunner taler for også å ha et slikt krav for aksjeselskapene. Oslo Børs reiser dessuten spørsmål om «hva minste og høyeste beløp relaterer seg til. Alternativene kan være hver enkelt aksje, det maksimale antallet aksjer eller begge deler». Etter departementets syn gjelder angivelsen av minste og høyeste beløp den enkelte aksje som skal erverves.

Etter tredje ledd skal generalforsamlingen også angi på hvilke måter erverv og avhendelse av egne aksjer kan skje. Som nevnt i kapittel 9 i de alminnelige motiver er formålet med denne bestemmelsen å sørge for at generalforsamlingen blir gjort oppmerksom på at slike erverv og avhendelser har en side til likebehandlingsprinsippet.

I sitt utkast § 6-14 tredje ledd hadde Aksjelovutvalget foreslått en bestemmelse om at revisor i forbindelse med fullmakten skal bekrefte at selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital til å erverve egne aksjer. Det var videre sagt at dersom fullmakten ble gitt på årsmøtet, skulle siste årsregnskap legges til grunn. Ble det gitt en slik fullmakt i andre tilfeller, måtte det utarbeides en egen mellombalanse, og balansedagen som bekreftelsen knyttet seg til, kunne ikke ligge lenger tilbake i tid enn to måneder før møtet i generalforsamlingen. I forslaget her er ikke en slik bestemmelse tatt med. Departementet vil peke på at det er en rekke disposisjoner som setter krav til fri egenkapital, blant annet utdeling av utbytte og lån til aksjeeierne. Ikke i noen av disse situasjonene kreves det at revisor skal bekrefte at selskapet har fri egenkapital, og det er her vanskelig å se hvorfor erverv av egne aksjer skal settes i en særstilling. Å stille krav om at det skal utarbeides en egen mellombalanse, synes dessuten i mange tilfeller unødig tungvint. For styret kan en slik revisorbekreftelse dessuten lett bli en «sovepute». Uten en slik bekreftelse vil imidlertid styrets selvstendige plikt til å vurdere om selskapet ut fra mer generelle forsiktighetsprinsipper bør avstå fra å erverve egne aksjer, komme klarere frem.

Fjerde ledd fastsetter at generalforsamlingens vedtak skal meldes til Foretaksregisteret og må være registrert før aksjer kan erverves i henhold til fullmakten. Bestemmelsen svarer til § 6-14 fjerde ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 9-5 Avtalepant i egne aksjer

Bestemmelsen fastsetter at §§ 9-2 til 9-4 gjelder tilsvarende for selskapets erverv av avtalepant i egne aksjer, og stemmer fullt ut med § 6-16 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 9-6 Unntak fra §§ 9-2 til 9-5

Bestemmelsen svarer til § 6-17 i Aksjelovutvalgets utkast.

Aksjeerverv som er omhandlet i bestemmelsens første ledd, kan foretas uten hinder av begrensningene i §§ 9-2 til 9-5. Første ledd innebærer blant annet at den kvantitative begrensningen i § 9-2 første ledd ikke gjelder, og at ervervet kan gjennomføres uten fullmakt fra generalforsamlingen. Det er heller ikke noe krav om at vederlaget må ligge innenfor selskapets frie egenkapital.

Etter annet ledd skal aksjer som er ervervet etter første ledd, avhendes så snart som mulig og senest innen to år etter ervervet, dersom aksjen ikke slettes ved kapitalnedsetting. Det foreligger likevel ingen salgsplikt dersom den samlede pålydende verdi av selskapets beholdning av egne aksjer ikke overstiger ti prosent av aksjekapitalen. Til selskapets beholdning av egne aksjer skal man i forhold til denne bestemmelsen regne med både aksjer som er ervervet med hjemmel i første ledd, og aksjer som inngår i beholdningen etter § 9-2 annet ledd.

til § 9-7 Virkning av ulovlig erverv av egne aksjer

Paragrafen gir regler om virkningen av at aksjer erverves i strid med bestemmelsene i §§ 9-2 til 9-5. I gjeldende lov er tilsvarende problemstilling regulert i § 7-2 første ledd tredje punktum. Bestemmelsen svarer til § 6-18 i Aksjelovutvalgets utkast.

Første ledd bestemmer at en avtale som er i strid med §§ 9-2 til 9-5, er ugyldig dersom den annen avtalepart innså eller burde innse at bestemmelsene ble overskredet. Om begrunnelsen for denne bestemmelsen, uttaler utvalget (utredningen side 154):

«Etter gjeldende lov § 7-2 første ledd siste punktum er ugyldighetsvirkningen absolutt. Utvalget mener imidlertid at en slik reaksjon kan virke urimelig i forhold til de reglene utvalget foreslår hvor det er adgang til å erverve aksjer opp til en viss grense eller på særskilte vilkår. Det vil da kunne være vanskelig for medkontrahenten å vurdere om de nærmere vilkårene for å erverve egne aksjer er oppfylt. Ugyldighetsregelen etter første punktum gjelder derfor bare når medkontrahenten innså eller burde innsett at selskapet ervervet egne aksjer i strid med reglene i §§ 6-13 til 6-17. I utgangspunktet har medkontrahenten ingen nærmere undersøkelsesplikt når det gjelder spørsmålet om de nærmere vilkårene for erverv av egne aksjer er oppfylt. Foreligger det ikke noen særlig grunn til mistanke kan medkontrahenten derfor gå utfra at selskapets beholdning av egne aksjer ikke er større enn det som tillatt etter § 6-13, at styret har nødvendig fullmakt etter § 6-14 og at det foreligger nødvendig fri egenkapital etter § 6-15. Medkontrahenten kan derfor som regel gå ut fra at selskapet har ervervsrett.»

Justisdepartementet slutter seg i hovedsak til dette, men vil presisere at det forhold at styret har den nødvendige fullmakt til å erverve egne aksjer skal være registrert i Foretaksregisteret. Dersom slik fullmakt ikke er registrert, kan medkontrahenten i alminnelighet ikke høres med at han eller hun var i aktsom god tro med hensyn til at styret hadde fullmakt fra generalforsamlingen, jf også foretaksregisterloven § 10-1.

Annet ledd første punktum bestemmer at dersom avtalen ikke anses ugyldig etter første ledd og aksjen ikke slettes ved nedsetting av aksjekapitalen, skal aksjen avhendes så snart som mulig og senest innen tre måneder etter ervervet. Den Norske Advokatforening mener at tre måneders fristen er for kort, fordi det kan bli vanskelig å få endelig gjennomført en kapitalnedsetting innen denne fristen. Justisdepartementet vil her bemerke at man har å gjøre med erverv som er i strid med lovens bestemmelser: det synes da ikke urimelig at styret må reagere forholdsvis raskt for å bringe forholdet i orden.

Annet ledd annet punktum fastsetter at dersom aksjen ikke kan avhendes innen utløpet av fristen i første punktum uten tap for selskapet, skal de som ervervet aksjen på selskapets vegne, overta aksjen på samme vilkår som selskapet. Dette gjelder likevel ikke styremedlem som har stemt mot ervervet eller godtgjør ikke å ha kjent eller burde ha kjent til det, jf tredje punktum.

Etter tredje ledd skal avtalepant som er ervervet i henhold til avtale som ikke er ugyldig, bringes til opphør innen fristen i annet ledd.

til § 9-8 Datterselskaps erverv av aksjer i morselskapet

Etter første ledd gjelder reglene i §§ 9-2 til 9-7 tilsvarende for et datterselskaps erverv eller avtalepant i aksjer i morselskapet. Bestemmelsen svarer til § 6-21 Aksjelovutvalgets utkast.

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening mener at det bør presiseres i lovteksten om det er datterselskapets eller morselskapets frie egenkapital som skal legges til grunn ved beregningen av datterselskapets kjøp av egne aksjer i morselskapet. Etter Justisdepartementets syn gjelder kravet til fri egenkapital i slike tilfeller datterselskapet. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening uttaler videre:

«Det fremgår av merknadene til bestemmelsen at den angitte grense på 10% gjelder i forhold til datterselskapets aksjekapital. Man synes her å se bort i fra at datterselskapet kan ha en høyere aksjekapital enn morselskapet. NSRF antar derfor at man bør ha en begrensning som både går på mor og datter. Man bør også sette en grense for summen av datterselskapets erverv av aksjer i morselskapet, slik at disse til sammen ikke kan eie mer enn 10%.»

Departementet vil bemerke at den situasjonen som NSRF tenker seg, vil fanges opp av forslaget § 9-2 annet ledd tredje punktum som fastsetter at «[a]ksjer i morselskapet som et datterselskap eier ... regnes med i morselskapets beholdning av egne aksjer». Konsekvensen av denne bestemmelsen er at ingen av datterselskapene, alene eller tilsammen, kan eie mer enn 10 prosent av aksjene i morselskapet. Har morselskapet selv en beholdning av egne aksjer, reduseres datterselskapenes adgang til å erverve aksjer i morselskapet tilsvarende.

Kapittel 10. Forhøyelse av aksjekapitalen

Kapittel 10 gir regler om aksjekapitalforhøyelse og avløser kapittel 4 i gjeldende lov. Det foreslåtte kapittel 10 har i likhet med gjeldende lov regler om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer og fondsemisjon. I Aksjelovutvalgets forslag er disse emnene fordelt på to forskjellige kapitler (henholdsvis kapittel 9 og 7). Departementet mener at lovstoffet blir bedre tilgjengelig dersom de to formene for kapitalforhøyelse behandles under ett. Departementet foreslår også ellers en noe annen systematikk enn det utvalgets forslag går ut på.

Norske Siviløkonomers Forening har uttalt seg generelt om reglene om kapitalforhøyelse, og gir uttrykk for at de foreslåtte «bestemmelsene er fornuftige».

til § 10-1 Beslutning av generalforsamlingen

Paragrafen har regler om generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse, og avløser gjeldende § 4-1 første ledd og § 4-4 første og tredje ledd. Departementets forslag er innholdsmessig i samsvar med utvalgets § 1-3 tredje ledd, § 9-1 første og fjerde ledd, § 9-2 første ledd, § 9-7, § 9-8 og § 9-9 annet ledd.

Første ledd tredje punktum setter forbud mot at selskapet retter tegningsinnbydelser til allmennheten. Et selskap som ønsker å foreta slike emisjoner, er henvist til å omdanne seg til allmennaksjeselskap. Bestemmelsen er utformet slik at det bare er aksjeeierne eller bestemte navngitte personer som kan innbys til å tegne aksjer, og den er fullt ut i samsvar med gjeldende aksjelov § 4-5a. I forbindelse med vedtakelsen av den tilsvarende bestemmelsen i gjeldende lov uttalte justiskomiteen at man la til grunn at den ikke er til hinder for at selskapet ved en kapitalforhøyelse kan gå ut med innbydelse til aksjetegning, og deretter inngå avtale med interessentene om aksjetegning før virkelig aksjetegning skjer, jf Innst O nr 23 (1995-96) side 8. Tilsvarende forståelse må legges til grunn i forhold til § 10-1 første ledd tredje punktum.

Aksjelovutvalget foreslo også en bestemmelse i § 1-3 om at et aksjeselskap ikke kunne foreta emisjoner som faller inn under børsens kontroll etter verdipapirhandelloven § 9 første ledd. Etter verdipapirhandelloven § 9 første ledd fører børsstyret kontroll med enhver tegningsinnbydelse når innbydelsen er rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn fem millioner kroner. En slik bestemmelse finnes ikke i gjeldende aksjelov. Departementet har ikke fulgt opp dette forslaget, da en slik begrensning kan virke som et hinder for kapitaltilførsel for små og mellomstore bedrifter. Departementet legger dessuten vekt på at man oppnår en regelforenkling ved ikke å ta inn bestemmelsen.

I annet ledd nr 5 bestemmes det at generalforsamlingen skal fastsette en frist for å tegne aksjer. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening uttaler:

«Etter utkastet § 9-8 første ledd nr 5 kan fristen for å tegne aksjer ikke settes lengre enn tre måneder. NSRF antar at det også bør lovfestes en minstefrist for den enkelte aksjeeiers rett til å tegne aksjer, f. eks. 14 dager eller en måned. Som begrunnelse vises til at aksjeeiere som må reise kapital for å kunne være med på tegningen, vil kunne trenge noe tid til å ordne dette.»

Departementet viser til at det er tatt inn en slik regel i annet ledd nr 5 annet punktum, og vil bemerke at en tilsvarende regel finnes i § 9-7 tredje ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Når det gjelder utformingen av fjerde ledd, vises til merknaden til den tilsvarende bestemmelsen i § 2-3 annet ledd.

til § 10-2 Aksjeinnskudd i annet enn penger og andre særlige tegningsvilkår

§ 10-2 har regler om tingsinnskudd og andre særlige tegningsvilkår, og må ses i sammenheng med §§ 2-4 og 2-6, som gir tilsvarende regler i forbindelse med stiftelse. For prinsipielle merknader vises til kapittel 5.4 i de alminnelige motiver. Bestemmelsen skal avløse gjeldende § 4-5. Departementets forslag svarer til §§ 9-11, 9-12 og 9-13 i utvalgets forslag, og stemmer innholdsmessig med dette.

Den Norske Advokatforening uttaler:

«Slik reglene i § 9-11 flg. er utformet tar disse særlig sikte på tilfeller hvor innskuddet består i enkeltgjenstander/eiendeler og ikke hvor f.eks. en bestående virksomhet anvendes som innskudd. De særlige plikter som påhviler selskapet ved slikt innskudd burde reguleres noe nærmere.»

Departementet vil bemerke at § 10-2 også gjelder i tilfeller hvor det er en bestående virksomhet som skal anvendes som innskudd. En særlig regulering av slike innskudd følger av henvisningen i tredje ledd til § 2-6 første ledd nr 1 annet til fjerde punktum.

til § 10-3 Styrets forslag

Denne bestemmelsen har regler om styrets forslag til generalforsamlingsbeslutning, og avløser § 4-1 annet, tredje og fjerde ledd i gjeldende lov. Paragrafen stemmer innholdsmessig fullt ut med § 9-10 i utvalgtes forslag.

til § 10-4 Aksjeeiernes fortrinnsrett

Etter denne bestemmelsen har aksjeeierne fortrinnsrett til de nye aksjene som utstedes i forbindelse med kapitalforhøyelsen. § 10-4 svarer fullt ut til §§ 9-3, 9-4 og 9-5 første ledd første punktum i utvalgets forslag. Bestemmelsene avløser § 4-2 første, annet og femte ledd i gjeldende lov.

Oslo Børs uttaler:

«Fortrinnsretten etter bestemmelsen tilligger aksjeeierne. Det fremgår imidlertid ikke klart hva som er skjæringspunktet tidsmessig. Någjeldende aksjelov § 4-2 tolkes slik at det er aksjonærene på beslutningsdagen som er berettiget med mindre et annet tidspunkt fremgår uttrykkelig av vedtaket. En slik regel er valgt i § 6-24 om utbytte. I forhold til de børsnoterte selskapene oppstår det stadig spørsmål om hva som er det riktige tidsmessige skjæringspunktet for aksjeeiernes rettigheter og plikter. Oslo Børs ser klart behov for at det gjennom aksjelovgivningen skjer en klargjøring av spørsmålet.

Oslo Børs foreslår på denne bakgrunn at reglene om beslutningsdagen som skjæringspunkt lovfestes som en deklaratorisk bestemmelse. For å gi regelverket ønsket tilgjengelighet antar Oslo Børs at en slik bestemmelse hensiktsmessig kan plasseres i kapittel 1 under I «Generelt om allmenne aksjeselskaper». Alternativt kan regelen fremgå av § 9-3 og gjøres gjeldende gjennom en henvisning fra de forskjellige bestemmelsene om tegning av egenkapitalinstrumenter.»

Departementet vil bemerke at en slik deklaratorisk regulering som Oslo Børs etterlyser, reiser til dels kompliserte spørsmål. Av hensyn til de tidsrammer som departementet har hatt til disposisjon til denne proposisjonen, har departementet ikke funnet det mulig å følge opp forslaget.

Tredje ledd tredje punktum har en regel om at styret kan beslutte å selge ubrukte fortrinnsretter, slik at verdien kommer de aksjeeierne til gode som ikke har nyttet sin fortrinnsrett. Oslo Børs uttaler:

«Verdipapirutvalget foreslår at vphl. § 11 om salg av ubrukte tegningsretter eller tilsvarende ordning til fordel for aksjonærer som ikke utnytter tegningsretten, sløyfes. I utredningen pkt. 10.3.14 heter det at regler til beskyttelse av aksjonærenes selskapsrettslige rettigheter (bør) fremgå av aksjeloven».

Aksjelovutvalget har i § 9-4 tredje ledd foreslått videreført bestemmelsen om at styret har rett til å beslutte salg av ubrukte tegningsretter. Noen plikt til å gjøre dette er det ikke.

Ved tegning til underkurs med fortrinnsrett for aksjonærene, vil aksjonærer som ikke har midler til å delta i emisjon bli utvannet. Det vil foregå en formuesoverføring fra de eksisterende aksjene til de nye. Dette vil imidlertid avhjelpes hvis ubrukte tegningsretter selges av selskapet til fordel for de som ikke har brukt tegningsretten eller tegningsretten gjøres omsettelig (og børsnoteres).

Det bør vurderes å pålegge styret i allmennaksjeselskapene en plikt til å foreta ovennevnte dersom det må antas at tegningsrettene får betydelig verdi.»

Departementet vil bemerke at en opphevelse av verdipapirhandelloven § 11 så langt bare er på forslagsstadiet, og at spørsmålet om å erstatte denne bestemmelsen med en bestemmelse i aksjelovene må vurderes når det er avklart hva som vil skje med verdipapirhandelloven § 11.

til § 10-5 Tilsidesettelse av aksjeeiernes fortrinnsrett

§ 10-5 bestemmer at generalforsamlingen kan treffe vedtak om å sette til side aksjeeiernes fortrinnsrett. Bestemmelsen avløser § 4-2 tredje ledd, og svarer fullt ut til § 9-6 i Aksjelovutvalgets lovforslag.

til § 10-6 Bevis for fortrinnsretten

§ 10-6 erstatter gjeldende § 4-3, § 3-6 annet ledd og delvis annet ledd i § 3-7. Gjeldende lovs regler om bevis for fortrinnsretten er ikke fulgt opp i Aksjelovutvalgets forslag uten at departementet kan se at det er gitt noen begrunnelse for dette. Departementet antar imidlertid at det har å gjøre med utvalgets forslag om at hovedregelen for aksjeselskaper skal være at aksjer ikke skal kunne omsettes fritt, se nærmere kapittel 8.5 i de alminnelige motiver. Formålet med bestemmelsen er å gjøre fortrinnsretter egnet for omsetning. Departementet er noe i tvil om bestemmelsens praktiske betydning, men kan likevel ikke se avgjørende grunner for å utelate bestemmelsen fra aksjeloven. Det er ikke foreslått innholdsmessige endringer i forhold til gjeldende lov.

§ 9-5 første ledd annet punktum og annet ledd i Aksjelovutvalgets forslag er erstattet av § 4-15 fjerde ledd i departementets forslag.

til § 10-7 Tegning

Bestemmelsen svarer uendret til § 9-14 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 10-8 Utilstrekkelig tegning

Bestemmelsen svarer uendret til § 9-15 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 10-9 Melding til Foretaksregisteret

§ 10-9 har regler om melding til Foretaksregisteret, og stemmer i alt vesentlig med § 9-16 i utvalgets forslag.

Om første ledd annet punktum uttaler Norske Finansanalytikeres Forening: «I § 9-16 første ledd pålegges melding til Foretaksregisteret om hvor stor del av aksjeinnskuddene som er innbetalt. Samme paragraf, 2. ledd inneholder bestemmelse om at kapitalforhøyelsen først kan meldes Foretaksregisteret når aksjeinnskuddene er ytet fullt ut. Bestemmelsen i annet ledd betinger mao at 100% er innbetalt når melding finner sted og rapporteringkravet i første ledd gir derfor liten mening.»

Brønnøysundregistrene, Oslo Børs og Den Norske Advokatforening uttaler seg i samme retning.

Departementet er enig i at ordlyden kan virke uklar når det heter i lovforslaget at meldingen til Foretaksregisteret skal angi hvor stor del av aksjeinnskuddene som er innbetalt. Dette er derfor sløyfet i departementets forslag.

Til bestemmelsens tredje ledd uttaler Brønnøysundregistrene:

«Bestemmelsen regulerer oversittelse av fristen i første ledd. Utvalget har lagt til grunn at bestemmelsen hovedsaklig er en videreføring av gjeldende aksjelov. Vi mener dette ikke er riktig da gjeldende aksjelov § 4-7 2. ledd mer betraktes som en ordensforskrift uten konsekvenser om bortfall av aksjetegningen. I den forbindelse viser vi blant annet til kommentarutgavene til aksjeloven av Marthinussen/Aarbakke og Skåre/Knudsen. Slik har også Foretaksregisteret praktisert bestemmelsen siden 1988. Vi mener det her dreier seg om en ny regel. Innholdsmessig støtter vi innføringen av bestemmelsen da vi antar at den vil medføre en kvalitetsheving av opplysningene i Foretaksregisteret og et supplement til foretaksregisterloven § 4-1.»

Departementet støtter også bestemmelsen slik den er formulert av utvalget.

til § 10-10 Registrering av kapitalforhøyelsen

§ 10-10 har regler om registrering av kapitalforhøyelsen, og svarer innholdsmessig til § 9-17 i Aksjelovutvalgets forslag.

Den Norske Advokatforening uttaler om annet ledd i utvalgets forslag:

«Utkastets 2. ledd kan forstås dithen at registrering av kapitalforhøyelsen kan foretas dersom det er tegnet og tildelt et tilstrekkelig antall aksjer, selv om dette antallet senere må reduseres under den minstekapital som er fastsatt av generalforsamlingen så lenge reduksjonen skjer etter reglene om tegning som ikke er bindende eller om forsinket oppgjør av innskuddet. Regelen må her være at kapitalforhøyelsen også bortfaller dersom ikke det tilstrekkelig antall aksjer er bindende tegnet og innbetalt slik at den vedtatte minstekapital kan bli registrert.»

Departementet er enig med Advokatforeningen i at det kan være tvil om hvilket punkt i annet ledd første punktum bestemmelsen i annet ledd annet punktum i utvalgets forslag relaterer seg, og har derfor foreslått en omformulering av annet ledd.

til § 10-11 Rettigheter etter de nye aksjene

Bestemmelsen svarer innholdsmessig fullt ut til § 9-18 i utvalgets forslag.

til § 10-12 Aksjeinnskudd, forfall og oppgjør mv

Bestemmelsen svarer til § 9-1 annet ledd, § 9-11 annet ledd, § 9-19 og § 9-21 i Aksjelovutvalgets forslag.

Annet ledd erstatter § 9-1 annet ledd i utvalgets forslag. Utvalgets forslag innebærer at omkostningene ved kapitalforhøyelsen må dekkes av en overkurs. Dette er etter departementets syn for strengt, se nærmere kapittel 5.5 i de alminnelige motiver. Departementets forslag åpner derfor for at utgiftene kan dekkes av overkursfondet eller av fri egenkapital.

Sparebankforeningen i Norge uttaler i relasjon til fjerde ledd:

«Vi vil be om at det vurderes å presisere begrensningen i adgangen til å gjøre opp nytt aksjeinnskudd med motregning, som det etter utkastet bare indirekte henvises til via referanser til §§ 9-21, 2-17 og 2-7. Særlig tror vi det for ikkejurister vil være nyttig og mer klargjørende om motregningsforbudet kan leses direkte av § 9-19. Vi legger til grunn at motregning eksplisitt avskjæres som oppgjørsform for nytt aksjeinnskudd etter utk. § 2-17.

Vi ser at det i enkelttilfeller kan være positivt at aksjeinnskudd skjer ved motregningsoppgjør i gjeldsposter, men bankene har også erfart en del «usunne» aksjeutvidelser i form av konvertering av gjeldsposter til aksjekapital. Nytegning av aksjekapital selv uten kontantinnskudd fører til en viss regnskapsmessig forbedring av situasjonen. Bankenes erfaring tilsier imidlertid at det viktigste behovet for selskaper som må hente inn ny egenkapital er tilførsel av «frisk» egenkapital i form av kontantinnskudd. Ikke sjelden ser man også at aksjonærer både innehar ledende stilling og tillitsverv og samtidig benytter sin kreditorrolle til å konvertere gjeld til egenkapital i det samme selskap.

Ved å lese hhv. asl. og asal. § 9 -19 i sammenheng med § 9-21 (som henviser videre til §§ 2-16 til 2-22) oppfatter vi at man må innom både § 2-17 og sammenholde med unntaket som refererer til § 2-7 før man eventuelt kan ha en oppfatning av om og når motregningsoppgjør unntaksvis kan være aktuelt. Det er derfor det rent lovtekniske som vi fra et brukersynspunkt mener bør vurderes på nytt.»

Departementet mener at det i og for seg ville være nyttig om flere av bestemmelsene om oppgjør i kapittel 2 som det henvises til i § 10-12 tredje ledd, kom noe klarere til uttrykk i kapittel 10. For å unngå omfattende gjentakelser av lovtekst er departementet imidlertid blitt stående ved den lovtekniske løsningen som utvalget har valgt.

til § 10-13 Særskilt innbetalingskonto for aksjeinnskudd

I § 10-13 er det foreslått en ny bestemmelse om plikt for selskapet til å opprette en særskilt konto for innbetaling av aksjeinnskudd. Bestemmelsen svarer innholdsmessig fullt ut til § 9-20 i Aksjelovutvalgets forslag.

Den Norske Bankforening uttaler:

«Den foreslåtte nye regel i asl. og asal. § 9-20 krever at innbetalt aksjeinnskudd skal stå på særskilt konto i kredittinstitusjon inntil forhøyelsen er registrert. For å forhindre fremtidige konflikter er det viktig, at loven ikke etterlater noen uklarhet med hensyn til hvem som er rettighetshaver til kontoen og hvem kredittinstitusjonen skal forholde seg til ved f.eks. tvist om kapitalforhøyelsen. I den grad lovforarbeidene kan gi veiledning, vil det være en fordel.»

Departementet vil bemerke at det til tross for forbudet mot å disponere over kontoen før kapitalforhøyelsen er registrert, er selskapet som må anses som rettighetshaver i forhold til kredittinstitusjonen.

til § 10-14 Generalforsamlingens beslutning om tildeling av styrefullmakt

§§ 10-14 til 10-19 har regler om fullmakt for styret til å treffe beslutning om kapitalforhøyelse ved nytegning. I § 10-14 er det gitt regler om generalforsamlingens beslutning om å tildele styret fullmakt. Bestemmelsen svarer til § 9-22 og 9-23 i Aksjelovutvalgets forslag.

Annet ledd gir en regulering av spørsmål som generalforsamlingen plikter å ta stilling til i beslutningen.

Den Norske Advokatforening uttaler:

«Generalforsamlingen bør ved tildeling av fullmakt til styret også ta stilling til tegningskurs, eventuelt minimum for denne eller om styret selv skal ha full frihet til å fastsette tegningskursen.»

Departementet vil bemerke at bestemmelsen kun oppstiller minimumskrav til generalforsamlingens beslutning, og at den ikke er til hinder for at generalforsamlingen fastsetter ytterligere bestemmelser om styrets bruk av fullmakten, for eksempel tegningskurs. Departementet kan derfor ikke se behovet for en slik bestemmelse som Advokatforeningen foreslår.

Etter gjeldende lov kan styrets fullmakt ikke gjelde for mer enn fem år om gangen, jf § 4-8 annet ledd. Aksjelovutvalget foreslår at dette endres til to år, se tredje ledd annet punktum, og viser til at aksjeeierne da gis mulighet til å vurdere fullmaktstildelingen hyppigere.

Den Norske Bankforening uttaler:

«Asl og asal. § 9-22 (3) reduserer varigheten av styrefullmakt til aksjekapitalforhøyelse fra fem til to år. Bankforeningen har ingen motforestillinger til dette.»

Departementet støtter også utvalgets forslag.

til §§ 10-15 til 10-19

Bestemmelsene stemmer med §§ 9-24 til 9-28 i utvalgets forslag.

til § 10-20 Generalforsamlingens beslutning om fondsemisjon

I §§ 10-20 til 10-23 er det gitt regler om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon. § 10-20 har regler om generalforsamlingsbeslutningen, og svarer til §§ 7-1 og 7-2 i Aksjelovutvalgets forslag.

Første ledd har regler om hvilke midler som kan benyttes til fondsemisjon. Adgangen til overføring fra reservefondet er sløyfet på grunn av departementets forslag om å oppheve reglene om reservefond. Se nærmere kapittel 5.6 i de alminnelige motiver.

I § 7-2 tredje ledd foreslår utvalget en bestemmelse om at det ikke kan treffes beslutning om fondsemisjon uten at det foreligger bekreftelse fra revisor om at det etter fondsemisjonen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital. En tilsvarende bestemmelse finnes ikke i gjeldende lov.

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening uttaler:

«NSRF anser det viktig at det av lovene blir klargjort at det kreves revisorbekreftelse ved fondsemisjonen, jf. utkastet § 7-2 tredje ledd, da dette har vært uklart i forhold til gjeldende aksjelov.»

I uttalelsen fra Oslo Børs heter det på den annen side:

«Det er uklart hvorfor det her kreves revisorbekreftelse om at det etter fondsemisjonen vil være full dekning for selskapets bundne kapital. Det synes å være tilstrekkelig at overtredelse er straffesanksjonert, jfr. § 16-13.»

Den Norske Advokatforening er også skeptisk til bestemmelsen:

«Regelen i utkastets § 7-2, 3. ledd er ny og det kan stilles spørsmål ved berettigelsen av et slikt krav. Den reelle egenkapital i selskapet endrer seg ikke ved en fondsemisjon og det burde da være opp til selskapet selv å avgjøre hvorvidt fondene skal anvendes til forhøyelse av aksjekapitalen eller bli stående.»

Departementet er også i tvil om behovet for å innføre et krav om revisorbekreftelse, og viser til at en fondsemisjon ikke har betydning for selskapets bundne egenkapital. Tvert imot vil en overføring fra fri egenkapital til aksjekapital medføre en økning av selskapets bundne egenkapital. Departementet har etter dette ikke fulgt opp forslaget.

til §§ 10-21 til 10-23

Bestemmelsene svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast §§ 7-3 til 7-6.

Kapittel 11. Opptak av lån på særlige vilkår

Kapittel 11 gir regler om visse særlige låneformer, og avløser kapittel 5 i gjeldende lov. Departementets forslag svarer - med en reservasjon - innholdsmessig fullt ut til Aksjelovutvalgets forslag. Det vises derfor i hovedsak til spesialmerknadene i Aksjelovutvalgets utredning. I forslaget til lov om allmennaksjeselskaper er det foreslått regler om to finansielle instrumenter som gjeldende aksjelov ikke kjenner. Tilsvarende regler er ikke foreslått for aksjeselskapene. Det anses ikke som praktisk med slike finansielle instrumenter i aksjeselskapene.

til § 11-1 Adgangen til å ta opp lån hvor fordringen gir rett til å kreve utstedt aksjer

Bestemmelsen svarer til § 9-29 i Aksjelovutvalgets forslag. Det vises også til § 11-1 i forslaget til lov om allmennaksjeselskaper.

til § 11-2 Beslutning av generalforsamlingen

Bestemmelsen gir regler om generalforsamlingsbeslutning om opptak av lån som gir fordringshaveren rett til å kreve utstedt aksjer i selskapet. Den svarer til § 9-29 og § 9-31 i Aksjelovutvalgets forslag. Se også den tilsvarende § 11-2 i forslaget til lov om allmennaksjeselskaper.

Det følger av tredje ledd nr 10 at generalforsamlingen skal angi i beslutningen hvilken rettsstilling rettighetshaverne til lånene skal ha ved blant annet kapitalforhøyelse, kapitalnedsetting, fusjon og fisjon. I annet punktum heter det at generalforsamlingen kan bestemme at rettighetshaverne skal ha samme rettigheter som en aksjeeier ved slike beslutninger.

Oslo Børs uttaler:

«Det er både etter någjeldende aksjelov § 5-1 annet ledd 4. punktum og utkastet uklart hva som menes med formuleringen i annet ledd siste punktum om at fordringshaverne i slike tilfeller skal ha «samme rettigheter som en aksjeeier». Bestemmelsen reiser en rekke spørsmål. Det kan reises spørsmål om det bør fremgå som en deklaratorisk regel hvilke rettigheter eller art av rettigheter som kan tilstås aksjeeierne. Alternativt kan det i bestemmelsen angis at rettighetene nærmere må angis. Det oppstår for eks. spørsmål om tidspunktet rettighetene kan utøves og hvilke aksjonærrettigheter det dreier seg om.

Det savnes på denne bakgrunn en mer prinsipiell gjennomgang av bestemmelsen.»

Den Norske Advokatforening uttaler seg i samme retning.

Av tidsmessige årsaker har departementet ikke funnet det mulig å foreta en slik gjennomgang som Oslo Børs etterlyser. Departementet bemerker at bestemmelsen på dette punktet ikke innebærer noen endring i forhold til gjeldende lov.

til § 11-3 Styrets forslag

Bestemmelsen svarer til § 9-32 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 11-4 Aksjeeiernes fortrinnsrett

Bestemmelsen svarer til § 9-30 første ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 11-5 Tegning av lån

Bestemmelsen svarer til § 9-33 første ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 11-6 Melding til Foretaksregisteret om beslutningen om låneopptaket mv

Bestemmelsen svarer til § 9-33 annet til fjerde ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 11-7 Gjennomføring av kapitalforhøyelsen ved utstedelse av nye aksjer

Bestemmelsen gir regler om melding av kapitalforhøyelsen etterhvert som rettighetshaverne benytter sin rett til å kreve at selskapet utsteder nye aksjer. Bestemmelsen svarer til § 9-34 annet til fjerde ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Oslo Børs uttaler:

«Den frekvens for meldinger til Foretaksregisteret som fremgår av bestemmelsens annet ledd er ikke tilstrekkelig for børsnoterte selskaper. Enten bør det fremgå av bestemmelsen at melding skal gis umiddelbart når aksjene er utstedt for børsnoterte selskaper eller så kan det være behov for å utforme egne børsrettslige regler som fastsetter dette.»

Dersom det i forhold til bestemmelsen gjør seg gjeldende særlige behov for børsnoterte selskaper, er det departementets oppfatning at dette bør reguleres gjennom børsregelverket.

Brønnøysundregistrene uttaler om første ledd første punktum:

«Bestemmelsen angir at styret skal anmelde kapitalforhøyelsen til Foretaksregisteret. Som et utgangspunkt ser vi ingen grunn til at det akkurat her skulle angis at det er styret som skal foreta anmeldelsen. Vi foreslår derfor at språkbruken i bestemmelsen endres til. «Når fristen for å bruke retten er utløpt, skal kapitalforhøyelsen meldes « Hvem de meldepliktige er fremgår av foretaksregisterloven § 4-2.»

Departementet slutter seg til dette, og har foreslått en omformulering.

Om annet ledd uttaler Brønnøysundregistrene:

«Bestemmelsen omhandler at styret kan foreta nødvendige vedtektsendringer. Vårt kjennskap til den manglende behandling det er i styret vedrørende vedtektsendringer etter dagens aksjelov 5-2, 2. ledd if tilsier at det er upraktisk at styret samles for å treffe vedtak om vedtektsendring. Med bakgrunn i at generalforsamlingen har truffet beslutning om selve låneopptaket sier det seg selv at vedtektene må endres fortløpende etter hvert som krav om konvertering fremsettes. Styret kan ikke motsette seg dette. Selv om regelen er utformet som en kan-regel vil den i praksis bli tolket som om slikt vedtak ikke er nødvendig. Den bør derfor etter vår oppfatning fjernes. Bestemmelsen bør heller erstattes av en regel hvor det fremgår at ytterligere beslutning om vedtektsendring ikke er nødvendig.»

Departementet er enig i uttalelsen, og har foreslått en regel om at endringene kan meldes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen. Dette innebærer at det heller ikke er nødvendig med styrevedtak.

til § 11-8 Generalforsamlingens beslutning om tildeling av styrefullmakt

Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 9-35 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 11-9 Styrets beslutning om låneopptak i henhold til fullmakt mv

Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 9-36 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 11-10 Lån med særlige vilkår:

Bestemmelsen avløser gjeldende § 5-3 og bygger på Aksjelovutvalgets utkast § 5-11. Etter gjeldende lov må opptak av lån som avhenger av det utbyttet som utdeles til aksjeeierne eller av selskapets resultat besluttes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Aksjelovutvalget foreslår at bestemmelsen utvides til også å gjelde ansvarlige lån. Det heter i utredningen (side 139-40)

«Regelen om ansvarlige lån er ny. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at et ansvarlig lån ofte vil inneholde vilkår som fratar selskapsorganet den reelle styringsretten. Inngåelsen av slike avtaler vil derfor ofte innebære en maktforskyvning ut av selskapet. Skal en slik maktforskyvning kunne vedtas bør generalforsamlingen delta i beslutningsprosessen.

Avtaler som innebærer en forskyvning av makten, kan bestå av et mangfold av ulike varianter. Det er derfor vanskelig å finne et felles kjennetegn. I praksis har det imidlertid vist seg at de ofte er ansvarlige lån. Selv om slike avtaler i prinsippet kan ha vanlig konkursprioritet, er det sjelden at et selskap er villig til å inngå en slik avtale med vanlig prioritet. Selv om kriteriumet «ansvarlig lån» ikke treffer alle de tilfellene hvor en maktforskyvning av selskapsorganets myndighet ligger innebygget, og ikke alle ansvarlige lån innebærer en maktforskyvning, har utvalget likevel foreslått dette som et egnet kriterium for når generalforsamlingens deltakelse er nødvendig. Opptak av ansvarlig lån kan derfor etter første ledd bare skje etter en generalforsamlingsbeslutning i henhold til fullmakt gitt ved slik beslutning.»

Den Norske Advokatforening, Norske Finansanalytikeres Forening, Norske Siviløkonomers Forening og Oslo Børs går imot forslaget om at ansvarlige lån må forelegges generalforsamlingen. Oslo Børs uttaler:

«Det synes lite hensiktsmessig at opptak av lån i seg selv krever godkjennelse av generalforsamlingen/fullmakt fra generalforsamlingen. I en situasjon hvor det kan være maktpåliggende for selskapet å få til en hurtig refinansiering ved bruk av ansvarlig lån, kan kravet til generalforsamlingsbeslutning/fullmakt fra generalforsamlingen være en for omstendelig prosess.»

Departementet har ikke fulgt opp utvalgets forslag om at opptak av ansvarlige lån må besluttes av generalforsamlingen. Departementet viser til uttalelsen fra Oslo Børs og til at slike lån ikke har virkning for aksjeeiernes rettslige stilling i selskapet. Spørsmålet om lovregulering av ansvarlige lån reiser seg ikke bare i forhold til aksjeselskaper, jf departementets uttalelse i Ot prp nr 36 (1993-94) side 119.

Kapittel 12. Nedsetting av aksjekapitalen

Kapittel 12 omhandler kapitalnedsetting, og avløser gjeldende kapittel 6. I hovedsak er gjeldende lovs regulering av kapitalnedsetting videreført. Kapitlet svarer til kapittel 6 underavsnitt V i Aksjelovutvalgets lovutkast. Departementet mener at det er mest hensiktsmessig at reglene om kapitalnedsetting skilles ut i et eget kapittel, jf kapittel 3.4 i de alminnelige motiver.

til § 12-1 Beslutning av generalforsamlingen

Første ledd første punktum slår fast at det er generalforsamlingen som treffer beslutning om å nedsette aksjekapitalen. Bestemmelsen svarer til § 6-29 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast og avløser gjeldende § 6-1 første ledd. Etter departementets syn er det en fordel at generalforsamlingens kompetanse kommer til uttrykk i den første bestemmelsen i kapitlet. Siden en kapitalnedsetting også innebærer en vedtektsendring, synes det derimot unødig og kanskje forvirrende å si uttrykkelig i bestemmelsen at beslutningen treffes med «flertall som for vedtektsendring», jf § 6-29 første ledd i utvalgets utkast. Annet punktum inneholder en oppregning over hva det beløp nedsettingen gjelder, dvs nedsettingsbeløpet, kan brukes til. Bestemmelsen stemmer stort sett med gjeldende § 6-1 annet ledd. Departementet har føyd til ordet «bare» for å gjøre det helt klart at nedsettingsbeløpet ikke kan brukes på andre måter enn nevnt i oppregningen i første ledd for så vidt det dreier seg om en kapitalnedsetting etter dette kapitlet. Når det gjelder de konkrete anvendelsesmulighetene, stemmer disse med § 6-27 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast, med ett unntak: I samsvar med gjeldende rett foreslår Aksjelovutvalget at nedsettingsbeløpet også kan anvendes til «avskrivning på aksjeeiernes innskuddsplikt». Til dette uttaler Brønnøysundregistrene:

«Dersom forslaget om at hele aksjekapitalen skal innbetales før selskapet registreres, jf forslagets § 2-13 (2) og kapitalforhøyelser skal være fullt innbetalt før registrering, jf forslagets § 9-16 (2), ser vi liten grunn til å opprettholde bestemmelsen i § 6-27 nr 3 da det for aksjeeieren ikke lenger består noen innskuddsforpliktelse etter at innbetaling er foretatt. Dersom hele aksjekapitalen innbetales før registrering vil det bare foreligge mulighet til å nedsette aksjekapitalen med avskrivning på aksjeeierens innskuddsforpliktelse før selskapet er registrert. Brønnøysundregistrene kjenner bare til at slik nedsettelse har forekommet i et svært begrenset antall tilfeller. Denne anvendelsesmåten bør derfor fjernes da vi tror den vil skape forvirring dersom forslagets § 2-13 (2) blir gjennomført. Eventuelt kan bestemmelsen flyttes til overgangsreglene hva gjelder selskaper som er registrert før lovens ikrafttredelse.»

Uttalelsen fra Den Norske Advokatforening går i samme retning. Justisdepartementet slutter seg til de synspunktene som disse høringsinstansene gjør gjeldende. Alternativet i § 6-27 første ledd nr 3 i Aksjelovutvalgets utkast er etter dette ikke videreført. På grunn av overgangsregelen i § 21-2 nr 19 kan ikke departementet se at det er behov for egne overgangsregler for disse tilfellene.

Før øvrig mener Norges Statsautoriserte Revisorers Forening at det er uklart «hvilke regler som skal følges når kapitalen nedsettes for å dekke tap ved amortisasjon av egne aksjer». Etter NSRFs syn vil det være naturlig å la dette følge reglene i § 12-1 første ledd, men at dette i så fall bør presiseres i lovteksten. Departementet vil bemerke at det ikke er meningen å gjøre endringer i gjeldende lovs regler om forbudet mot (etter forslaget her: begrensningene i) selskapets adgang til å erverve egne aksjer, for så vidt ervervet skjer mot en tilsvarende nedsetting av aksjekapitalen, jf Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer (annen utgave, Oslo 1996) side 257. Etter departementets syn er det ikke nødvendig å presisere dette i lovteksten.

Annet ledd første og annet punktum regulerer det nærmere innholdet av generalforsamlingens beslutning, og stemmer materielt sett fullt ut med § 6-29 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast. Tredje punktum bestemmer at beslutninger som nevnt i første ledd nr 2 og 3 bare kan treffes etter forslag fra styret eller med styrets samtykke, og stemmer med gjeldende § 6-1 tredje ledd første punktum og § 6-29 første ledd annet punktum i Aksjelovutvalgets utkast.

Tredje ledd svarer til gjeldende § 6-1 fjerde ledd annet punktum, og bestemmer at dersom det i forbindelse med nedsettingen skal skje utdeling til aksjeeierene med større beløp enn nedsettingsbeløpet, skal dette angis i generalforsamlingens beslutning.

I Aksjelovutvalgets utkast § 6-29 tredje ledd var det tatt inn en bestemmelse som stilte krav til den regnskapsmessige behandlingen av de situasjonene hvor det i forbindelse med nedsettingen skjer utdeling til aksjeeierne med større beløp enn nedsettingsbeløpet. Kravet gikk ut på at det overskytende beløpet først skulle dekkes ved at overkursfondet og reservefondet ble redusert i samme forhold som aksjekapitalen, mens det resterende beløpet skulle dekkes av fri egenkapital. Bestemmelsen hadde sin bakgrunn i Regnskapslovutvalgets forslag i NOU 1995: 30 Ny regnskapslov side 74 til 75. Den Norske Advokatforening uttaler:

«Begrunnelsen for regelen fastsatt i 3. ledd er angitt som en henvisning til god regnskapsskikk. Advokatforeningen kan imidlertid vanskelig se at reglene om god regnskapsskikk skulle hindre at selskapet utelukkende anvender frie fonds dersom disse er tilstrekkelige. Etter utkastets § 6-4 vil også bare reservefondet kunne anvendes dersom dette er tilstrekkelig stort. Regelen som fremgår av utkastets § 6-4 bør inkorporeres gjennom en krysshenvisning.»

Uttalelsen fra Oslo Børs går i samme retning:

«Oslo Børs vil anta at fri egenkapital bør være gjenstand for utdeling til aksjeeierne i det angitte tilfelle før det «tæres» på reservefondet. Det må være mer i tråd med bedriftsøkonomiske prinsipper at overkursfondet angripes først og deretter egenkapitalen før reservefondet belastes.»

Etter departementets syn har en slik regel som foreslått av Regnskapslovutvalget og Aksjelovutvalget i utgangspunktet mye for seg. Samtidig er det på det rene at det her kan være rom for delte meninger om hvilken løsning som er mest i tråd med bedriftsøkonomiske prinsipper. Departementet viser blant annet til at det ikke er noen lovbestemte krav til forholdet mellom de ulike bundne fondene. De kan disponeres uavhengig av hverandre, og det kan også skje overføringer mellom dem. En annen innvending mot forslaget er at det i mange tilfeller vil være uklart hva det innebærer at overkursfondet (og reservefondet) skal «reduseres i samme forhold som aksjekapitalen», jf det som er sagt ovenfor om at det ofte vil være tilfeldig hvor store de ulike fondene er, både isolert sett og sett i forhold til hverandre. Aksjelovutvalgets forslag er etter dette ikke fulgt opp. Departementet foreslår i stedet at det tas inn et krav om at generalforsamlingen, dersom det i forbindelse med nedsettingen skal skje utdelinger med større beløp enn nedsettingsbeløpet, i sin beslutning skal angi dette høyere beløpet og hvordan det skal dekkes. En eventuell nedsetting av overkursfondet vil da reguleres av den generelle bestemmelsene om hvordan fondet kan anvendes, jf forslaget § 3-2. Det er etter dette ikke behov for å ta inn en slik presisering som foreslått av Advokatforeningen. (Når det gjelder reservefondet, vises til alminnelige motiver kapittel 5.6.)

Fjerde ledd regulerer i hvilke tilfeller av kapitalnedsetting hvor bestemmelsene i §§ 12-1 til 12-7 ikke gjelder, jf. utvalgets § 6-27 annet ledd. Poenget er at kapitalnedsettingen i slike tilfeller er regulert av de særlige reglene det er vist til, jf også den ovenfor siterte uttalelsen fra Brønnøysundregistrene.

til § 12-2 Beregning av tap. Krav til egenkapital mv

Første ledd regulerer beregningen av selskapets tap etter § 12-1 første ledd nr 1, og svarer til § 6-37 første ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

Etter annet ledd første punktum kan ikke beslutninger som nevnt i § 12-1 første ledd nr 2 og 3 gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapital og selskapets bundne egenkapital for øvrig, jf gjeldende § 6-1 tredje ledd og § 6-28 første ledd annet punktum i Aksjelovutvalgets utkast. Bestemmelsen innebærer at netto eiendeler minst må tilsvare selskapets bundne egenkapital. Det er tatt inn en henvisning til § 8-1 første og annet ledd, særlig for å få frem at egenkapitalkravet i § 8-1 annet ledd også i denne sammenheng har betydning for vurderingen av selskapets bundne egenkapital. Annet og tredje punktum regulerer hvordan beløpet skal beregnes ellers, og stemmer i hovedsak med § 6-28 annet ledd annet punktum i Aksjelovutvalgets utkast. Henvisningen til siste årsregnskap gjelder bare vurderingen av eiendeler og gjeld: Den nominelle aksjekapitalen på balansedagen er selvsagt uten interesse i denne sammenheng. Departementet har derimot ikke videreført § 6-28 første ledd første punktum i utvalgets utkast. Etter denne bestemmelsen kan ikke nedsettingen av aksjekapitalen for å foreta utdeling til aksjeeierne gjelde større beløp enn at selskapet etter nedsettingen har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Etter forslaget her følger dette kravet av den generelle bestemmelsen i § 3-4, og det synes unødig å gjenta det samme kravet i denne sammenhengen. Siden annet ledd dreier seg om selskapets bundne egenkapital, har departementet dessuten ikke videreført Aksjelovutvalgets henvisning til «fri egenkapital». Departementet har også valgt en noe annen formulering enn at det i egenkapitalen skal «gjøres fradrag for» blant annet tap inntruffet etter balansedagen. En slik uttrykksmåte kan tyde på at det skal stilles opp en mellombalanse eller liknende, men noe slikt krav følger ikke av forslaget. Endelig har departementet i stedet for uttrykket «hensyn til tap som måtte være inntruffet» brukt uttrykket «hensyn til hendelser som måtte være inntruffet». Poenget med denne uttrykksmåten er å fange opp de situasjonene hvor selskapet etter balansedagen tar opp lån, og således endrer sammensetningen mellom gjeld og egenkapital. Det følger av forslaget § 8-1 annet ledd at slike disposisjoner har direkte betydning for selskapets bundne egenkapital, og det må da være riktig at dette også får betydning for kravet om dekning av bunden egenkapital etter kapitalnedsettingen. «Hendelser» omfatter selvsagt også «tap».

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening uttaler:

«Kravet om at det ved kapitalnedsettelse skal være full dekning for gjenværende aksjekapital og bundet kapital, vil skape problemer bl.a. ved regnskapsføring av tingsuttak til virkelig verdi.

Kravet oppfattes å knytte seg til den regnskapsførte og ikke til den reelle egenkapital. I tillegg knyttes denne, og andre bestemmelser, opp mot «tap som må forventes å (ville) inntreffe». Vi er usikre på hvilken tidshorisont som legges til grunn, og det virker som om dette går ut over kravet til regnskapsføring av tap.

Bestemmelsen reiser en rekke spørsmål som må avklares i proposisjonen.»

Justisdepartementet vil for det første presisere at kravet om at selskapet etter nedsettingen må ha full dekning for den gjenværende aksjekapital og selskapets bundne egenkapital for øvrig, knytter seg til den balanseførte og ikke til den reelle egenkapitalen. Departementet er videre enig i at et slikt krav kan skape problemer ved blant annet regnskapsføring av tingsuttak til virkelig verdi. Se også de synspunktene som Regnskapslovutvalget gjør gjeldende i NOU 1995: 30 Ny regnskapslov side 74-75. På den annen side må en slik løsning langt på vei være en følge av aksjelovens regler om fri og bundet egenkapital og at disse reglene igjen er knyttet opp mot et transaksjonsbasert historisk kost-regnskap. Selskapet vil derfor være henvist til å realisere eventuelle merverdier for å frigjøre kapital som kan utdeles til aksjeeierne.

Når det gjelder henvisningen til tap «som må forventes å ville inntreffe», kan ikke departementet se at denne henvisningen vil skape særlige problemer her. Uttrykket brukes også i gjeldende lov en rekke steder, og innebærer neppe noe mer enn det som kan utledes av mer generelle normer om aktsomhet og forsvarlighet.

Før øvrig er annet ledd fjerde punktum om at revisor skal bekrefte at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital, i samsvar med § 6-28 annet ledd tredje punktum i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 12-3 Styrets forslag om å nedsette aksjekapitalen

Bestemmelsen regulerer styrets forslag til nedsetting av aksjekapitalen, og svarer innholdsmessig fullt ut til § 6-30 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 12-4 Melding til Foretaksregisteret

Bestemmelsen fastsetter at generalforsamlingens beslutning om å nedsette aksjekapitalen innen to måneder skal meldes til Foretaksregisteret, og svarer fullt ut til § 6-31 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 12-5 Ikrafttredelse uten kreditorvarsel

Paragrafen regulerer ikrafttredelse av kapitalnedsetting hvor hele nedsettingsbeløpet skal anvendes til dekning av tap, jf § 12-1 første ledd nr 1. Skal nedsettingsbeløpet anvendes helt eller delvis til utdeling til aksjeeierne (§ 12-1 første ledd nr 2) eller til avsetning til fond som skal anvendes etter generalforsamlingens beslutning (§ 12-1 første ledd nr 3), gjelder reglene i § 12-6, jf likevel § 12-5 annet ledd.

Etter første ledd første punktum trer kapitalnedsettingen hvor hele nedsettingsbeløpet skal anvendes til dekning av tap, i kraft når meldingen etter § 12-4 er registrert, jf § 6-32 første ledd nr 1 i Aksjelovutvalgets utkast. Annet punktum fastsetter en sperre for utdeling av utbytte dersom selskapet har benyttet muligheten i første punktum, og svarer til § 6-37 annet ledd i Aksjelovutvalgets forslag. Etter departementets syn henger disse bestemmelsene så nær sammen at de bør plasseres i samme paragraf. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening uttaler:

«Bestemmelsen er etter vår oppfatning unødvendig og bør utgå. Når de alminnelige vilkår for utdeling av utbytte er oppfylt, bør det være tillatt å foreta en utbytteutdeling innenfor lovens øvrige rammer. Vi refererer her spesielt til situasjoner hvor et selskap har fått nye eiere.»

Departementet kan ikke slutte seg til denne innvendingen. Av hensyn til kreditorene synes det nødvendig med en slik forsiktighetsregel som utbyttesperren innebærer. Departementet viser dessuten til at selskapet for å unngå sperreregelen kan la kapitalnedsettingen følge reglene i § 12-6 (noe det er uttrykkelig hjemmel til), eller forhøye aksjekapitalen med et beløp som minst svarer til nedsettingsbeløpet.

Etter annet ledd trer kapitalnedsettingen også i kraft når meldingen etter § 12-4 er registrert dersom selskapet samtidig med meldingen om kapitalnedsettingen melder at aksjekapitalen er forhøyd ved nytegning av aksjer mot innskudd slik at aksjekapitalen blir minst like høy som tidligere. Bestemmelsen svarer til § 6-32 første ledd nr 2 i Aksjelovutvalgets utkast. Den Norske Advokatforening uttaler:

«Etter nr. 2 er det for å få gjennomført en umiddelbar registrering, kun nødvendig å forhøye den nominelle aksjekapitalen med et beløp tilsvarende nedsettelsen. Ved utbetalinger av et større beløp enn nedsettelsesbeløpet, er begrunnelsen for regelen feilaktig, idet selskapets reelle egenkapital er redusert som følge av utbetalingen, selv om den nominelle aksjekapital er den samme som tidligere.»

Justisdepartementet skal bemerke at etter den bestemmelsen som er foreslått i § 3-2 annet ledd nr 4, så kan (når det i forbindelse med kapitalnedsettingen skal skje utdeling til aksjeeierne med større beløp enn nedsettingsbeløpet) det overskytende beløpet bare dekkes av overkursfondet dersom man følger de regler som gjelder for anvendelsen av fondet, jf også merknaden til § 12-1 tredje ledd. Når det gjelder utdelinger som dekkes av fri egenkapital, kunne slike utdelinger vært foretatt som ordinær utdeling av utbytte. Etter det departementet kan se vil derfor de tilfeller hvor det skjer større utdelinger enn nedsettingsbeløpet, være undergitt en tilstrekkelig regulering.

til § 12-6 Ikrafttredelse etter kreditorvarsel

Bestemmelsen regulerer de tilfeller hvor nedsettingsbeløpet helt eller delvis skal anvendes til utdeling til aksjeeierne (§ 12-1 første ledd nr 2) eller til avsetning til fond som skal anvendes etter generalforsamlingens beslutning (§ 12-1 første ledd nr 3). I Aksjelovutvalgets utkast er disse reglene spredt i fire forskjellige paragrafer. Etter departementets syn bør imidlertid fremgangsmåten reguleres i én paragraf. Med et par unntak som kommenteres nedenfor, stemmer paragrafen fullt ut med Aksjelovutvalgets forslag. For å gjøre paragrafen lettere tilgjengelig er den delt opp i nummer.

Nr 1 regulerer Foretaksregisterets kunngjøring av selskapets beslutning om kapitalnedsetting mv, og svarer fullt ut til § 6-33 i Aksjelovutvalgets utkast. Fristen for kreditorer til å komme med innsigelser mot kapitalnedsettingen er satt til to måneder, mot tre måneder etter gjeldende lov, se merknaden til § 16-4. Som etter gjeldende lov skal alle kreditorvarsler kunngjøres to ganger. Til dette uttaler Brønnøysundregistrene:

«Med bakgrunn i at det nå skjer en gjennomgående revisjon av aksjelovgivningen anmoder vi om at det nøye vurderes hvorvidt det er nødvendig å foreta kunngjøring av alle kreditorvarsler to ganger. Etter vår oppfatning er det tilstrekkelig at kunngjøring bare foretas engang såvel i Norsk Lysingsblad som i lokalavisen. Opplysninger om selskapsforholdene er i dag tilgjengelig i en helt annen grad, enn da kunngjøringsreglene ble til. Brønnøysundregistrene bruker mer enn 5 millioner på å foreta alle kunngjøringer to ganger. Av hensyn til at aksjeselskapsmassen er svært uensartet med hensyn til krav om å få gjennomført beslutningene og blant annet Lysingsbladets krav til trykketid vil det videre være hensiktsmessig at Foretaksregisteret også kan foreta kunngjøring andre steder enn i Norsk Lysingsblad. Vi mener derfor at bestemmelsen ... bør få følgende utforming: «Kunngjøring skal rykkes inn en gang i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted, eller kunngjøres i annet egnet medie.»

Justisdepartementet er enig at det er en del argumenter som taler for at det må være tilstrekkelig at alle kunngjøringer av kreditorvarsler skjer én gang. Kravet om kunngjøring to ganger er imidlertid svært innarbeidet; et slikt krav fantes allerede i den første norske aksjeloven fra 1910. Siden forslaget ikke har vært på høring, og de grupper som må antas å være mest berørt av endringen således ikke har fått anledning til å uttale seg, er departementet kommet til at forslaget ikke bør følges opp nå. Departementet er imidlertid enig i at spørsmålet bør vurderes ved en passende anledning.

Departementet har heller ikke fulgt opp forslaget om at kreditorvarsler skal kunne kunngjøres «i annet egnet medie». En slik regel må forstås dithen at Foretaksregisteret etter eget skjønn skal kunne velge hvordan kunngjøringen skal gjennomføres. Dette vil imidlertid bli for usikkert og tilfeldig for kreditorer som ønsker å følge med på Foretaksregisterets kunngjøringer.

Nr 2 svarer innholdsmessig til § 6-34 i Aksjelovutvalgets utkast. En forskjell er likevel at departementet har tatt inn en regel i femte punktum om frist for å fremsette krav om skifterettens avgjørelse tilsvarende det som er foreslått for fusjon, jf utkastet § 13-14 fjerde ledd.

Etter nr 3 trer beslutningen om kapitalnedsettingen i kraft når melding om dette blir registrert i Foretaksregisteret. En slik melding fra selskapet forutsetter at fristen etter nr 1 er utløpt, og forholdet til de kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse er avklart etter nr 2. Bestemmelsen svarer fullt ut til § 6-35 første og annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

Nr 4 fastsetter at utdeling til aksjeeierne først kan finne sted når nedsettingen av aksjekapitalen er trådt i kraft, jf § 6-36 i Aksjelovutvalgets utkast.

Etter nr 5 faller kapitalnedsettingen bort dersom melding etter nr 3 ikke er kommet inn senest ett år etter at nedsettingen ble besluttet. Bestemmelsen svarer til § 6-35 tredje ledd første punktum i Aksjelovutvalgets utkast. Annet punktum er derimot ikke videreført av departementet. Bestemmelsen fastsatte at dersom melding etter nr 3 ikke er kommet inn senest ett år etter at nedsettingen ble besluttet, skulle registrering av melding etter § 12-4 slettes. Endringen har sin bakgrunn i høringsuttalelsen til Brønnøysundregistrene, hvor det heter:

«Språkbruken «slettes» passer dårlig i forhold til Foretaksregisterets EDB-messige saksbehandling. Foretaksregisteret fører kontroll gjennom sin saksbehandling med at fristen overholdes. Mottas ikke melding nr. 2 innen fristen, vil kapitalnedsettelsen automatisk ikke bli gjennomført. Vi foreslår derfor at siste setning utgår.»

til § 12-7 Vedtektsbestemt innløsning av aksjer

Bestemmelsen gir hjemmel for at selskapets vedtekter kan inneholde bestemmelser om innløsning av aksjer ved nedsetting av aksjekapitalen. Den regulerer i hvilke tilfeller slik innløsning kan gjennomføres uten kreditorvarsel etter § 12-6, og fastsetter et unntak fra kravet om at beslutning om kapitalnedsetting treffes av generalforsamlingen. Med ett unntak svarer bestemmelsen fullt ut til § 6-38 i Aksjelovutvalgets utkast. Unntaket gjelder annet ledd nr 2: I Aksjelovutvalgets utkast kunne innløsningsretten «bare gjelde fullt innbetalte aksjer». Siden all aksjekapital som er registrert i Foretaksregisteret (og dermed alle aksjer) skal være fullt innbetalt, se nærmere kapittel 5.3 i de alminnelige motiver, vil det ikke være behov for en slik regel. For øvrig etterlyser Den Norske Advokatforening en «nærmere prosedyre, frister etc. for gjennomføring av innløsning». Justisdepartementet viser til at slike regler kan tas inn i vedtektene dersom selskapene ønsker det, og kan ikke se at det er noe stort behov for slike regler i loven. Det er for øvrig heller ikke opplagt hva slike regler skal gå ut på.

Kapittel 13. Fusjon (sammenslåing av aksjeselskaper)

Kapittel 13 inneholder regler om fusjon mellom aksjeselskaper. Reglene vil gjelde der alle selskapene som deltar i fusjonen, er aksjeselskaper. Er ett eller flere av selskapene et allmennaksjeselskap, vil det i stedet være reglene i lov om allmennaksjeselskaper kapittel 13 som skal anvendes.

Reglene avløser gjeldende aksjelov §§ 14-1 til 14-9, men er bygd opp vesentlig annerledes. Forslaget bygger på Aksjelovutvalgets forslag til lov om aksjeselskaper kapittel 10, men er endret på enkelte punkter.

Departementets alminnelige merknader til fusjonreglene finnes i kapittel 11 i de alminnelige motiver. Som det går frem av drøftelsen der, er departementet alt i alt blitt stående ved å tilrå fusjon som betegnelse på den form for sammenslåing av aksjeselskaper som er særskilt regulert i kapitlet her.

til § 13-1 Hvilke selskaper omfattes

Paragrafen fastlegger kapitlets virkeområde og avgrenser dette mot de tilsvarende reglene om fusjon i kapittel 13 i forslaget til lov om allmennaksjeselskaper. Paragrafen erstatter gjeldende lov § 14-1 og er i det vesentlige i samsvar med Aksjelovutvalgets utkast § 10-1.

Første ledd fastslår at reglene om fusjon i kapittel 13 gjelder når de selskapene som skal slås sammen, er aksjeselskaper. Er ett av selskapene et allmennaksjeselskap, er det ikke reglene i kapittel 13, men de tilsvarende reglene om fusjon i kapittel 13 i lov om allmennaksjeselskaper som gjelder.

Annet ledd regulerer det tilfellet at det overtakende selskapet er et aksjeselskap som i forbindelse med fusjonen skal omdannes til et allmennaksjeselskap. I slike tilfeller gjelder i tillegg til kapittel 13 også reglene om omdanning av aksjeselskap i §§ 15-1 flg.

til § 13-2 Fusjonsreglenes virkeområde

Paragrafen fastlegger de nærmere vilkårene for at en sammenslåing av aksjeselskaper vil være omfattet av reglene om fusjon i kapittel 13.

Inneholdet i paragrafen er i samsvar med gjeldende lov § 14-1a og Aksjelovutvalgets utkast § 10-2.

Aksjelovutvalgets forslag inneholdt i tillegg en bestemmelse i § 10-3 som innebar en utvidelse av området for fusjonsreglene i forhold til gjeldende rett. Departementets forslag inneholder ingen tilsvarende bestemmelse, se drøftelsen under kapittel 11.3 i de alminnelige motiver.

til § 13-3 Godkjenning av fusjonsplanen

Paragrafen regulerer fremgangsmåten ved godkjenning av fusjonsplanen i de enkelte selskapene, og erstatter gjeldende lov § 14-4 første og femte ledd.

Paragrafen svarer innholdsmessig til Aksjelovutvalgets utkast § 10-4.

Departementet har valgt å benytte begrepet fusjonplan, bl a for å oppnå felles terminologi med forslaget til allmennaksjelov.

til § 13-4 Utstedelse av aksjer i det overtakende selskapet

Paragrafen angir to måter fusjon kan gjennomføres på og henviser til de regelsett som gjelder overtakelsen i det overtakende selskapet.

Bestemmelsen svarer i det vesentlige til Aksjelovutvalgets utkast § 10-5.

til § 13-5 Styrebeslutning i det overtakende selskapet

Paragrafen regulerer adgangen til å vedta fusjon i det overtakende selskapet med grunnlag i en styrefullmakt om dette. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-4 fjerde ledd.

I samsvar med Aksjelovutvalgets forslag § 10-6 inneholder paragrafen færre begrensinger i rekkevidden av fullmakten enn den tilsvarende bestemmelsen i utkastet til lov om allmennaksjeselskaper § 13-5.

Dersom selskapet har bedriftsforsamling, må fusjonsplanen også godtas av denne. For å få klarere frem at styret i slike tilfeller har plikt til legge planen frem for bedriftsforsamlingen, har departementet i noen grad omformulert Aksjelovutvalgets utkast § 10-6 annet ledd og plassert regelen som første ledd annet punktum. Landsorganisasjonen i Norge uttrykker tilfredshet med at regelen som følger av gjeldende lov § 14-4 fjerde ledd dermed er videreført.

til § 13-6 Fusjonsplanens innhold

Paragrafen gir nærmere regler om innholdet i fusjonsplanen. Forslaget svarer i det vesentlige til Aksjelovutvalgets utkast § 10-7.

Første ledd lister opp minimumskrav til innholdet i en fusjonsplan. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-2 første ledd. Brønnøysundregistrene peker på at i enkelte tilfeller, f eks ved mor/datter-fusjoner, vil ikke alle punktene være aktuelle, og antyder at paragrafen bør inneholde enkelte unntaksregler. Departementet ser ikke dette som nødvendig. Dersom ett eller flere punkter ut fra fusjonens art er uaktuelle, vil dette kort kunne angis i fusjonsplanen. Norges Registrerte Revisorers Forening mener at det bør fremgå av loven at angivelsen av det tidspunktet transaksjoner i et overdragende selskap regnskapsmessig skal anses foretatt for det overtakende selskaps regning (nr 2), ikke kan settes tidligere enn 1 januar i beslutningsåret. På den annen side mener Norges Statsautoriserte Revisorers Forening at dersom fusjonen regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet, kan ikke transaksjonenen «gjennomføres fra noe annet tidspunkt enn transaksjonstidspunktet». Departementet støtter imidlertid Aksjelovutvalgets forslag, og viser blant annet til at en slik regel (for allmennaksjeselskaper) følger av tredje selskapsdirektiv artikkel 5 nr 3 bokstav e.

Annet ledd gir adgang til å fastsette i fusjonsplanen at det overtakende selskapet skal overta forvaltningen av det eller de overdragende selskapene så snart fusjonsplanen er godkjent.

til § 13-7 Forslag i fusjonsplanen vedrørende utstedelse av aksjer i det overtakende selskapet mv

Det følger av forslaget § 13-4 at aksjer som det overtakende selskapet skal utstede som vederlag til aksjeeiere i et overdragende selskap, kan utstedes enten etter reglene om kapitalforhøyelse eller etter reglene om stiftelse. Paragrafen her presiserer at den nærmere fremgangsmåten må reguleres i fusjonsplanen.

Paragrafen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-8 første og annet ledd.

til § 13-8 Vedlegg til fusjonsplanen

Paragrafen angir hvilke vedlegg som skal følge med fusjonsplanen. Paragrafen er i samsvar med Aksjelovutvalgets utkast § 10-9 nr 1 og 2, og svarer til gjeldende lov § 14-4 tredje ledd. Kravene til vedlegg som følger av paragrafen her, er noe mindre omfattende enn de tilsvarende kravene i utkastet til lov om allmennaksjeselskaper § 13-8.

til § 13-9 Rapport om fusjonen

Paragrafen pålegger hvert av selskapene å utarbeide en skriftlig rapport om fusjonen og inneholder krav til innholdet i slike rapporter. Paragrafen avløser gjeldende lov § 14-2 annet ledd og er i det vesentlige i samsvar med Aksjelovutvalgets utkast § 10-10.

til § 13-10 Redegjørelse for fusjonsplanen

Paragrafen svarer til § 10-8 tredje ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 13-11 Forholdet til de ansatte og bedriftsforsamlingen

Paragrafen regulerer forholdet til de ansatte og bedriftsforsamlingen. Slik regulering finnes i gjeldende lov § 14-2 tredje ledd, § 14-3 annet ledd første punktum og § 14-4 annet ledd. Forslaget bygger på Aksjelovutvalgets utkast § 10-11.

Landsorganisasjonen i Norge har på flere punkter kommentarer til utvalgets utkast.

For det første understrekes at direktiv 77/187/EØF, som gjelder de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også kommer til anvendelse ved fusjon. Dette direktivet inngår som en del av EØS-avtalen. Artikkel 6 i direktivet inneholder regler om informasjon og konsultasjon med de ansatte. Denne bestemmelsen er implementert i norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven § 73 E. Etter LOs syn bør det gå klart frem av aksjeloven at reglene i arbeidsmiljøloven § 73 E gjelder ved fusjon.

LO har videre merknader til at styret ikke skal ha noen informasjonsplikt overfor de ansatte i de tilfeller der de ansatte har valgt representant til styret. Om informasjonen til de ansatte uttales videre:

«Den informasjon som skal gis de ansatte og deres representanter i henhold til utkastene § 10-11/§ 10-12 vil ofte ha et innhold som kan være vanskelig tilgjengelig for folk uten spesialkompetanse. De ansatte vil ofte ikke ha den spesialkompetanse som skal til for å forstå dokumentenes innhold fullt ut. Det er derfor nødvendig at de ansatte får tilgang til sakkyndig bistand i forbindelse med at de skal avgi skriftlig uttalelse om forslaget til sammenslåing/deling og styrets rapport om samme. Den skriftlige uttalelsen fra de ansatte vil kunne være et viktig grunnlagsdokument for generalforsamlingen som skal fatte den endelige beslutning om sammenslåing/deling. For å sikre at de ansatte gis mulighet til å gjøre en skikkelig jobb med sin uttalelse, må det vedtas en bestemmelse om at kostnadene ved sakkyndig bistand skal dekkes av selskapet. Videre er det viktig at de ansatte gis rimelig tid for å avgi sin skriftlige uttalelse. I lovutkastene er det ikke fastsatt noe om dette. Hvor lang tid de ansatte vil ha behov for, vil være avhengig av dokumentenes kompleksitet. Det antas imidlertid at en 4-ukers frist for de ansatte for å inngi sin skriftlige uttalelse må være realistisk og tilstrekkelig.»

Justisdepartementet vil understreke at arbeidsmiljøloven § 73 E, i forhold til bestemmelsene i gjeldende aksjelov og Aksjelovutvalgets utkast, inneholder en mer generell informasjonsplikt overfor de ansatte. Informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven er på den annen side ikke knyttet til selve beslutningsprosessen eller til de enkelte dokumenter som utarbeides i den forbindelse. Departementet viser her også til drøftelsen i Ot prp nr 4 (1995-96) side 38-39 (§ 14-14).

Departementet ser det som viktig at aktørene ved en fusjon også er oppmerksomme på de kravene som følger av arbeidsmiljøloven § 73 E. Departementet har derfor i utkastet første leddpresisert at tillitsvalgte i selskapene som skal fusjonere, skal ha informasjon og har rett til drøfting i samsvar med reglene i arbeidsmiljøloven § 73 E. Med begrepet «tillitsvalgte» menes tillitsvalgte i arbeidsmiljølovens forstand.

Etter annet ledd skal fusjonsplanen og øvrige dokumenter som loven krever utarbeidet, alltid gjøres kjent for de ansatte i selskapene. Denne retten til informasjon gjennom tilgang til dokumenter som er utarbeidet, kommer i tillegg til retten til informasjon gjennom de tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 73 E.

Dokumentene skal gjøres kjent for de ansatte. I motsetning til etter gjeldende lov og Aksjelovutvalgets utkast, vil det ikke uten videre være tilstrekkelig at en representant for de ansatte har mottatt dokumentene, i egenskap av styremedlem eller på annen måte. Etter departementets syn bør man kunne forlange at styret sørger at alle ansatte får informasjon om at dokumentene eksisterer og gis mulighet til å gjøre seg kjent med dem. Dette kan f eks gjøres ved oppslag eller rundskriv som inneholder opplysning om hvor dokumentene er tilgjengelige. Det vil også være tilstrekkelig dersom de ansattes representant i styret uttrykkelig tar på seg å informere alle ansatte.

Tredje ledd presiserer at fusjonsplanen og øvrige dokumenter som loven krever utarbeidet, skal forelegges bedriftsforsamlingen. Dette er i samsvar med gjeldende lov og Aksjelovutvalgets utkast.

Fjerde ledd gjelder uttalelser som skal inngå i saksdokumentene ved den videre behandling i selskapet av fusjonsplanen. Innholdet i bestemmelsen er i samsvar med gjeldende rett og Aksjelovutvalgets utkast.

Når saken forelegges bedriftsforsamlingen, vil det være en forutsetning at bedriftsforsamlingen avgir en uttalelse om fusjonsplanen. Første punktum presiserer at denne uttalelsen skal inngå i saksdokumentene.

De ansatte eller representanter for de ansatte vil ha rett, men ikke noen plikt, til å avgi uttalelse til fusjonen. Annet punktum fastsetter at i den utstrekning slike uttalelser avgis, skal disse inngå i saksdokumentene ved den videre behandlingen av fusjonen i selskapet.

Departementet finner det vanskelig å gå lenger enn dette med hensyn til å formalisere de ansattes rett til å avgi uttalelser. En ordning som antydet av LO, der de ansatte kan kreve dekket kostnader til sakkyndig bistand, vil være vanskelig å praktisere. Det vil også variere i hvor stor grad de ansatte vil føle behov for å gå detaljert inn i fusjonsdokumentene.

Det synes ikke hensiktsmessig med en eksakt frist for de ansattes adgang til å avgi uttalelse. Forutsetningen må være at de ansatte skal ha en reell mulighet til å avgi en gjennomarbeidet uttalelse før innkallingen til generalforsamlingen sendes ut, jf utkastet § 13-12. Hvor lang tid som trengs, vil bl a avhenge av sakens kompleksitet. Det vil ellers ikke bare være av betydning når de enkelte dokumentene er tilgjengjelig for de ansatte, jf annet ledd, men også hvilken løpende informasjon som er gitt til de ansattes representanter, jf første ledd.

til § 13-12 Underretning til aksjeeierne

Første ledd regulerer utsending av dokumenter til aksjeeierne før den generalforsamlingen som skal behandle fusjonsplanen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-4 annet ledd.

Første ledd bygger på Aksjelovutvalgets utkast § 10-12 første ledd. Systematisk har departementet valgt å utforme bestemmelsen på samme måte som den tilsvarende bestemmelsen i utkastet til lov om allmennaksjeselskaper § 13-12 første ledd. Det innebærer at utsendingen kan skje uavhengig av selve innkallingen til generalforsamlingen, men samtidig slik at det kreves at dokumentene sendes ut tidligere enn det som kreves for innkallingen til generalforsamlingen. I samsvar med Aksjelovutvalgets forslag skal dokumentene sendes ut senest to uker før generalforsamlingen. Innkalling til generalforsamlingen må sendes ut senest en uke før møtet, se utkastet § 5-10 annet ledd.

De dokumentene som skal sendes ut, er fusjonsplanen og øvrige dokumenter regulert i utkastet § §§ 13-6 til 13-11.

Annet ledd regulerer informasjonsplikten overfor aksjeeierne i det overtakende selskapet når vedtak om fusjon treffes av styret i medhold av styrefullmakt om dette. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-12 annet ledd.

til § 13-13 Melding av fusjonsbeslutningene til Foretaksregisteret

Paragrafen regulerer melding til Foretaksregisteret etter at fusjonsplanen er godkjent av selskapene. Melding må gis for hvert av selskapene som deltar i fusjonen. Utgangspunktet for fristen er den sist avholdte generalforsamlingen i de selskapene som deltar.

Paragrafen avløser gjeldende lov § 14-5. I tråd med det som synes å ha vært Aksjelovutvalgets hensikt, se merknadene i utredningen side 176, er forslaget i samsvar med forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-8 første ledd. Selve formuleringen av Aksjelovutvalgets utkast § 10-13 avviker noe fra det som synes å ha vært tilsiktet.

til § 13-14 Kreditorvarsel

Paragrafen regulerer Foretaksregisterets kunngjøring av beslutningene om fusjon. Paragrafen avløser gjeldende lov § 14-6 første ledd og er i samsvar med Aksjelovutvalgets utkast § 10-14. En endring er likevel foreslått når det gjelder fristen for å komme med innsigelse. Departementet foreslår en frist på to måneder, se merknaden til § 16-4.

til § 13-15 Innsigelse fra kreditorer

Paragrafen regulerer hvilke virkninger det får at det fremsettes innsigelser fra kreditorene. Paragrafen avløser gjeldende lov § 14-6 annet ledd og er i samsvar med Aksjelovutvalgets utkast § 10-15.

til § 13-16 Ikrafttredelse av fusjonen

Paragrafen regulerer det nærmere tidspunktet for ikrafttredelse av fusjonen og virkningene av ikrafttredelsen. Paragrafen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-16. Departementet viser til utvalgets merknader på side 177 i utredningen. Gjeldende lov har ingen tilsvarende bestemmelse.

Forslaget innebærer at virkningen av fusjonen inntrer når meldingen om ikrafttredelse er registrert i Foretaksregisteret. Dette innebærer en ny ordning i forhold til ordningen for allmennaksjeselskaper i gjeldende lov § 14-19 og forslagene i NOU 1992: 29 og Ot prp nr 36 (1993-94), der ikrafttredelsen er knyttet til at forholdet til kreditorene er ordnet. Den eneste høringsinstansen som har uttalt seg på dette punktet er Brønnøysundregistrene,som uttaler:

«Vi gir vår tilslutning til at iverksettelsen av sammenslåingen først trer ikraft ved registrering i Foretaksregisteret. Blant annet antar vi at en slik lovutforming gir mer grunnlag for å styre sammenslåingsprosessen, f.eks. for de tilfellene selskapet må søke konsesjon hos offentlige myndigheter.»

til 13-17 Forvaltningen av overdragende selskap

Det følger av første ledd at det overtakende selskapet kan utferdige skjøte, transportere gjeldsbrev mv og foreta andre disposisjoner som overfører formelle eier- og rettighetsposisjoner fra et overdragende selskap. Bestemmelsen er i tråd med praksis etter någjeldende aksjelov og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-17 første ledd.

Annet ledd gjelder hvor det overtakende selskapet etter fusjonsplanen skal overta forvaltningen av et overdragende selskap før virkningstidspunktet etter utkastet § 13-16, jf § 13-6 annet ledd. Hvor det er avtalt slik overtakelse av forvaltningen, følger det av annet ledd at det overtakende selskapet skal sørge for at det overdragende selskapets eiendeler og saker holdes atskilt fra hverandre inntil fusjonen trer i kraft etter § 13-16. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-17 annet ledd.

Plikten til å holde selskapenes eiendeler mv atskilt fra hverandre har bl a betydning hvis det ikke skulle bli noe av fusjonen, herunder ved konkurs før fusjonen blir gjennomført.

Tredje ledd fastsetter at det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes bøker i minst ti år. Regelen er i samsvar med gjeldende lov § 14-6 femte ledd. Aksjelovutvalgets flertall foreslo i sitt utkast § 10-17 tredje ledd å redusere kravet til oppbevaringstid til tre år. Flere høringsinstanser (Den norske Bankforening, Landsorganisasjonen i Norge, Norske Finansanalytikeres Forening, Norske Siviløkonomers Forening og Norske Statsautoriserte Revisorers Forening) går imot dette forslaget. Justisdepartementet foreslår i § 16-10 tredje ledd at oppbevaringstiden ved oppløsning skal være ti år. Det må være åpenbart at oppbevaringstiden ved fusjoner ikke bør være kortere.

til § 13-18 Særlige rettigheter i et overdragende selskap

Paragrafen regulerer stillingen til personer med særlige rettigheter i det overdragende selskapet. Bestemmelsen er i samsvar med Aksjelovutvalgets utkast § 10-18.

til §§ 13-19 til 13-22

I avsnitt V foreslår departementet særregler om søksmål om gyldigheten av beslutning om fusjon av aksjeselskaper. Forslaget innebærer unntak fra den alminnelige regelen om søksmål om gyldigheten av generalforsamlingsbeslutninger i forslaget §§ 5-22 flg. I gjeldende lov § 14-20 er det fastsatt særregler om ugyldige fusjoner, men disse gjelder bare allmenne aksjeselskaper (allmennaksjeselskaper). Departementet mener at det er behov for tilsvarende regler for aksjeselskaper. Forslagene svarer i det vesentlige til Aksjelovutvalgets utkast §§ 10-19 til 10-22.

til §§ 13-23 og 13-24

Avsnitt VI regulerer fusjon mellom konsernselskaper. Bestemmelsene svarer innholdsmessig i det vesentlige til Aksjelovutvalgets utkast §§ 14-4 og 14-5. Departementet har funnet det mest hensiktmessig å plassere disse reglene i direkte tilknytning til de generelle reglene om fusjon.

til § 13-23 Fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap

Paragrafen inneholder regler om en forenklet fusjon mellom et heleid datteraksjeselskap og morselskapet hvor datteraksjeselskapets samlede virksomhet overføres til morselskapet uten vederlag. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-8.

Innholdet i paragrafen svarer i det vesentlige til Aksjelovutvalgets utkast § 14-4.

Annet ledd i utvalgets utkast inneholdt utelukkende direkte henvisninger til bestemmelser lenger frem i fusjonskapitlet. For å oppnå større presisjon, har departementet valgt en utforming av lovteksten hvor reglene i større grad er skrevet ut. Utformingen svarer etter dette nær til gjeldende lov § 14-22, se departementets merknader i Ot prp nr 4 (1995-96) side 41.

til § 13-24 Fusjon mellom datterselskaper

Paragrafen inneholder regler om en forenklet gjennomføring av fusjon mellom to heleide søsterselskaper, forutsatt at begge disse er aksjeselskaper. Innholdet i paragrafen svarer i det vesentlige til Aksjelovutvalgets utkast § 14-5, men oppbygningen er noe endret som følge av endringene som er gjort i forslaget her § 13-23.

Kapittel 14. Fisjon (deling av aksjeselskap)

Kapittel 14 inneholder regler om fisjon av aksjeselskap. Reglene i utkastet her vil gjelde når både det selskapet som skal fisjoneres og det eller de overtakende selskapene er aksjeselskaper. Er ett eller flere av selskapene allmennaksjeselskaper, gjelder i stedet reglene i lov om allmennaksjeselskaper kapittel 14.

Forslaget bygger på Aksjelovutvalgets forslag til lov om aksjeselskaper kapittel 11, men er endret på enkelte punkter. Gjeldende lov har ikke særskilte regler om fisjon.

Departementets alminnelige merknader til fisjonreglene finnes i kapittel 11 i de alminnelige motiver. Som det går frem av drøftelsen der, er departementet alt i alt blitt stående ved å tilrå fisjon som betegnelse på den form for deling av aksjeselskaper som er særskilt regulert i kapitlet her.

til § 14-1 Hvilke selskaper omfattes

Paragrafen fastlegger kapitlets virkeområde og avgrenser dette mot de tilsvarende reglene om fisjon i kapittel 14 i allmennaksjeloven. Innholdet i paragrafen er i samsvar med Aksjelovutvalgets utkast § 11-1.

til § 14-2 Fisjonsreglenes virkeområde

Paragrafen fastlegger de nærmere vilkårene for at en deling av et aksjeselskap vil være omfattet av reglene om fisjon i kapittel 14. Innholdet i paragrafen er i samsvar med Aksjelovutvalgets utkast § 11-2. Paragrafen er utformet på samme måte som den tilsvarende bestemmelsen for fusjon i utkastet § 13-2.

Aksjelovutvalgets forslag inneholdt i tillegg en bestemmelse i § 11-3 som innebar en utvidelse av området for fisjonsreglene. Departementets forslag inneholder ingen tilsvarende bestemmelse, se drøftelsen under kapittel 11 i de alminnelige motiver.

til § 14-3 Gjennomføring av fisjonen

Paragrafen gir en nærmere regulering av hvilke lovregler som gjelder for gjennomføringen av av en fisjon.

Bestemmelsen bygger på Aksjelovutvalgets utkast §§ 11-4 og 11-5. Utvalgets utkast § 11-5 inneholdt en generell regel om at lovreglene for fusjon skulle gjelde tilsvarende ved fisjon, med de særreglene som fulgte av utvalgets fisjonskapittel. For å gi brukerne en bedre veiledning, har departementet valgt en noe annen lovteknisk løsning. I stedet for en generell henvisning til fusjonskapitlet, er nødvendige henvisninger tatt inn i forbindelse med de enkelte reglene i utkastet i §§ 14-4 til 14-11.

Første ledd gjelder det selskapet som skal deles, det overdragende selskapet. I forhold til dette selskapet, er det presisert at reglene om gjennomføring av fisjonen finnes i utkastet §§ 14-4 til 14-11. Reglene i disse paragrafene må riktignok sammenholdes med de henvisninger til fusjonskapitlet (utkastet kapittel 13) som finnes i de enkelte paragrafene.

Aksjelovutvalgets utkast § 11-4 første ledd inneholdt en henvisning til reglene i utvalgets utkast om nedsetting av aksjekapitalen og om oppløsning av selskapet. En fisjon etter reglene i kapitlet her vil enten innebære en nedsetting av aksjekapitalen eller en fullstendig oppløsning av det overdragende selskapet. Slik reglene i kapitlet om fisjon er utformet både i Aksjelovutvalgets og departementets utkast, vil det imidlertid i praksis være reglene i dette kapitlet som kommer til anvendelse, uten at det er behov for å trekke inn de alminnelige reglene for kapitalnedsetting eller oppløsning. Departementet har derfor valgt ikke å ta inn noen generell henvisning til disse kapitlene i utkastet. En konkret henvisning er likevel tatt inn i tredje ledd i paragrafen her, se merknadene nedenfor.

Annet ledd gjelder situasjonen i det eller de overtakende selskapene. I forhold til disse selskapene vil gjennomføringen av fisjonen enten innebære en nystiftelse eller en kapitalforhøyelse. Bestemmelsen presiser at i den utstrekning §§ 14-4 til 14-11 ikke innebærer en særlig regulering, vil også de alminnelige reglene i lovutkastet kapittel 2 (stiftelse) eller kapittel 10 (kapitalforhøyelse) komme til anvendelse. Innholdet i regelen er i samsvar med utvalgets utkast § 11-4 annet ledd.

Tredje ledd inneholder en særlig regel for de tilfellene der det overdragende selskapet fortsetter, dvs at fisjonen ikke innebærer at dette selskapet oppløses. I slike tilfeller bør det gjelde krav til kapitaldekning etter fisjonen som svarer til reglene som gjelder ved kapitalnedsetting. Tredje ledd inneholder således en henvisning til reglene i utkastet § 12-2. En tilsvarende regel fantes i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-14 andre ledd siste punktum. I Aksjelovutvalgets utkast innebar § 11-4 første ledd en tilsvarende henvisning.

til § 14-4 Fisjonsplan mv

Paragrafen stiller krav om utarbeiding av en fisjonplan. Utkastet første og annet ledd svarer innholdsmessig til Aksjelovutvalgets utkast § 11-6. Utvalgets utkast §§ 11-5 innebar en tilsvarende henvisning som utkastet tredje ledd.

Første ledd regulerer innholdet i fisjonsplanen. Til en slik plan stilles samme krav som til en fusjonsplan, jf utkastet § 13-6 første ledd med tillegg av det som er angitt i bestemmelsen her nr 1 og nr 2.

Annet ledd gjelder for fisjon som går ut på overføring til et eksisterende selskap. I slike tilfeller skal styrene utarbeide en felles fisjonsplan.

Sett fra det overtakende selskapets side vil en slik fremgangsmåte i praksis innebære en form for fusjon. Departementet har likevel kommet til at begrepet fisjonsplan må anses som tilstrekkelig presist også i denne sammenheng.

Tredje ledd presiserer at reglene i utkastet § 13-7 til § 13-12 skal gjelde tilvarende også ved fisjon.

Henvisningen til utkastet § 13-11 gjelder forholdet til de ansatte. Landsorganisasjonen i Norge uttaler seg om informasjonsplikten overfor de ansatte i forbindelse med fisjon:

«På samme måte som for fusjon/sammenslåing må det gjelde at arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse, derunder bestemmelsen om informasjons-og drøftelsesplikt i AML § 73 E kommer til anvendelse. I 6 rådsdirektiv nr. 82/89/EØF av 17.12.82 om deling av «åpne selskaper» er det i art. 11 bestemt at arbeidstakernes rettigheter skal besørges vernet i hvert av de selskaper som deltar i en deling, i samsvar med virksomhetsoverdragelsesdirektivet. Det må klargjøres i aksjelovgivningen at bestemmelser om informasjons- og drøftingsplikt overfor de ansatte iht. AML § 73 E, gjelder.»

Justisdepartementet er enig i at retten til informasjon og drøfting etter arbeidsmiljøloven § 73 E også bør gå frem av bestemmelsene i aksjeselskapsloven. Departementet viser i den forbindelse til utkastet § 13-11 første ledd og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. Det følger av henvisningen i paragrafen her at bestemmelsen i utkastet § 13-11 også vil få anvendelse ved fisjon.

Landsorganisasjonen i Norge uttaler seg videre om bedriftsforsamlingens rolle ved fisjon. I høringsuttalelsen heter det bl a:

«Det er pr. i dag et uavklart spørsmål om fisjon/deling hører inn under bedriftsforsamlingens beslutningskompetanse. Dette bør avklares i forbindelse med ny aksjelovgivning. LO vil gå inn for at bedriftsforsamlingen skal ha den avgjørende beslutningskompetanse for deling av selskaper når selskapet har bedriftsforsamling.»

Departementet finner det klart at bedriftsforsamlingen bør delta i beslutningsprosessen ved fisjon. Det følger av utkastet § 13-11 tredje ledd, som får tilsvarende anvendelse ved fisjon, at dersom selskapene har bedriftsforsamling, skal fisjonsplanen og øvrige saksdokumenter forelegges bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen forutsettes å avgi uttalelse, som etter § 13-11 fjerde ledd skal inngå i saksdokumentene ved den videre behandlingen i selskapet. Det følger videre av utkastet § 13-5, som etter utkastet § 14-6 annet ledd får tilsvarende anvendelse ved fisjon, at beslutning på grunnlag av styrefullmakt i et overtakende selskap bare kan skje dersom fusjons-/fisjonsplanen er godtatt av bedriftsforsamlingen.

En fisjon griper direkte inn i aksjeeiernes rettigheter. Departementet finner derfor at selve beslutningen om fisjon, på samme måte som ved fusjon, bør tilligge generalforsamlingen som selskapets høyeste myndighet.

Den norske Bankforening mener at kreditorenes stilling ved fisjon tilsier at fisjonsplanen med vedlegg også må sendes til kreditorer og kausjonister. Etter departementets syn ville det være et for omfattende krav. Departementet viser til at kreditorenes stilling er ivaretatt ved reglene om kreditorvarsel, se utkastet § 14-7, og om solidaransvar for selskapets forpliktelser, se utkastet § 14-11 tredje ledd.

til § 14-5 Opplysningsplikt

Paragrafen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 11-7.

til § 14-6 Beslutning om fisjon

Første ledd regulerer beslutningen om fisjon i det overdragende selskapet. Bestemmelsen svarer helt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 11-8 første ledd.

Når overtakende selskap er et allerede eksisterende selskap, følger det av annet ledd første punktum at fisjonsplanen også må godkjennes av generalforsamlingen i dette selskapet med flertall som for vedtektsendring. Det følger av annet ledd annet punktum at reglene i § 13-5 om fullmakt til styret gjelder på tilsvarende måte i disse tilfellene. I Aksjelovutvalgets utkast fulgte tilsvarende regler av henvisningsbestemmelser i utkastet § 11-5.

Tredje ledd svarer i det vesentlige til Aksjelovutvalgets utkast § 11-8 annet ledd. Oslo Børs har imidlertid påpekt at det ikke bør gjelde noe enstemmighetskrav i tilfeller der aksjeeierne kan velge hvilket selskap de vil fortsette i som aksjeeiere. Departementet er enig i dette og har tatt inn en presisering av at enstemmighetskravet bare gjelder dersom aksjeierne ikke skal kunne delta i samme forhold i alle selskapene.

til § 14-7 Melding til Foretaksregisteret, kreditorvarsel

Paragrafen presiserer at reglene for fusjon om melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel gjelder tilsvarende ved fisjon. Innholdet i bestemmelsen er i samsvar med Aksjelovutvalgets utkast § 11-9 første ledd sammenholdt med utvalgets utkast § 11-5.

til § 14-8 Ikrafttredelse mv

Paragrafen regulerer på hvilket tidspunkt fisjonen trer i kraft. I samsvar med Aksjelovutvalgets forslag foreslås det at ikrafttredelsen, på samme måte som ved fusjon, knyttes til registrering av melding om ikrafttredelse.

Første og tredje ledd svarer innholdsmessig til Aksjelovutvalgets utkast § 11-9 annet ledd, sammenholdt med utvalgets utkast § 11-5.

Annet ledd inneholder en særlig presisering for tilfeller hvor det er flere overtakende selskaper. I disse tilfellene må hvert av de overtakende selskapene gi melding om ikrafttredelsen. Virkningene av fisjon inntrer når melding fra alle overtakende selskaper er registrert.

til § 14-9 Særlige rettigheter i det overdragende selskapet

Innholdet i paragrafen er i samsvar med det som følger av utvalgets utkast § 11-5.

til § 14-10 Ugyldig fisjon

Innholdet i paragrafen er i samsvar med det som følger av utvalgets utkast § 11-5.

til § 14-11 Fordeling av eiendeler og forpliktelser

Paragrafen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 11-10.

Landsorganisasjonen i Norge gir uttrykk for tilfredshet med regelen om et subsidiært solidaransvar i tredje ledd. Norske Finansanalytikeres Forening mener at dette solidaransvaret burde være tidsbegrenset. Departementet vil bemerke at solidaransvar for forpliktelser er et element av sentral betydning ut fra at fisjonsreglene langt på vei innebærer et tvungent debitorskifte. Ut fra dette synes det ikke rimelig å gjøre solidaransvaret tidsbegrenset.

Kapittel 15. Omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap

Kapitlet regulerer omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Kapitlet avløser gjeldende § 14-23, og svarer i hovedsak til §§ 2-23 til 2-26 i Aksjelovutvalgets utkast til lov om allmennaksjeselskaper. Etter departementets syn er det mer hensiktsmessig å skille ut omdanningsreglene i et eget kapittel. Forskjellen mellom departementets lovforslag og utvalgets utkast består ellers i at reglene som regulerer overgang mellom aksjeeierbok og aksjeeierregister i forslaget her er flyttet til kapittel 4. Bakgrunnen for dette er at departementet i motsetning til Aksjelovutvalget går inn for at aksjeselskaper skal ha adgang til å registrere sine aksjer i Verdipapirsentralen, jf kapittel 8.3 i de alminnelige motiver. Det er derfor behov for slike regler uavhengig av omdanningsreglene.

Kapittel 16. Oppløsning og avvikling

Kapittel 16 regulerer oppløsning og avvikling. Kapitlet avløser kapittel 13 i gjeldende aksjelov. Det er foreslått betydelige innholdsmessige og redaksjonelle endringer i kapitlet. Forslaget svarer i hovedsak til kapittel 12 i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 16-1 Beslutning om oppløsning

Paragrafen gir regler om generalforsamlingens kompetanse til å beslutte selskapet oppløst. Bestemmelsen avløser gjeldende § 13-1 og svarer fullt ut til § 12-1 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 16-2 Avviklingsstyre. Selskapets øvrige organer

Paragrafen gir regler om avviklingstyret og om selskapets øvrige organer under avviklingen. Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 12-2 første og annet ledd og 12-5 fjerde ledd i Aksjelovutvalgets utkast, som igjen bygger på gjeldende § 13-5.

Den eneste forskjellen fra Aksjelovutvalgets utkast er første ledd annet punktum, hvor det er presisert at valg av avviklingsstyre gjelder på ubestemt tid.

Landsorganisasjonen i Norge mener det bør presiseres i lovteksten at styremedlem valgt av og blant de ansatte ikke kan sies opp av andre enn dem som har valgt medlemmet. Departementet viser til at det i bestemmelsen er henvist til reglene i kapittel 6 generelt, og at dette må være tilstrekkelig. For øvrig følger det av både gjeldende rett og av forslaget her at styremedlem valgt av og blant de ansatte ikke i noe tilfelle kan avsettes.

til § 16-3 Melding til Foretaksregisteret

Bestemmelsen fastsetter at beslutning om å oppløse selskapet straks skal meldes til Foretaksregisteret. Bestemmelsen svarer til § 12-3 i Aksjelovutvalgets utkast, som igjen i hovedtrekk svarer til gjeldende § 13-8 første punktum.

til § 16-4 Kreditorvarsel

Paragrafen inneholder regler om at selskapets beslutning om oppløsning skal kunngjøres med varsel til selskapets kreditorer om at de må melde sine krav innen en bestemt frist mv. Bestemmelsen svarer til § 12-4 i Aksjelovutvalgets utkast, som i hovedtrekk svarer til gjeldende § 13-8 annet til fjerde punktum.

Etter gjeldende lov har kreditorene en frist på seks måneder til å melde seg til selskapet. Gjeldende lov (og lovforslagene) har også tilsvarende regler om frister for kreditorene til å melde fra om innsigelser i forbindelse med kapitalnedsetting og fusjon. Etter gjeldende lov er disse fristene i begge disse tilfellene tre månder. Aksjelovutvalget har foreslått at fristen i forbindelse med oppløsning kortes ned til to måneder. Når det gjelder kapitalnedsetting og fusjon, er det foreslått at fristene settes til seks uker. Sparebankforeningen i Norge uttaler:

«Vi er enige i argumentene for å gjøre fristene kortere. Det er imidlertid liten forskjell på seks uker og to måneder, og vi stiller derfor spørsmål ved behovet for å operere med to forskjellige frister. Med tanke på behovet for å forenkle lovverket, må det være en klar fordel å harmonisere denne type bestemmelser. Videre er det hensiktsmessig for profesjonelle kredittinstitusjoner som løpende kontrollerer kreditorvarsler kun å ha en frist å forholde seg til i denne sammenheng. Vi kan ikke se at det skulle være sterke argumenter for å ha en to-tre uker lengre frist for å fremme innsigelser mot en oppløsning av et selskap enn mot en fusjon eller en kapitalnedsettelse. ...

Vi har i og for seg ingen sterke oppfatninger av om fristen bør være seks uker eller to måneder. Vi anser det likevel enklest å forholde seg til månedsbegrepet, og foreslår derfor at fristen settes til to måneder for alle tre tilfellene.»

Departementet er enig i at mye taler for at fristene harmoniseres. Departementet går inn for at samtlige frister settes til to måneder, og har utformet § 16-4 i samsvar med dette.

I første ledd annet punktum er det nytt i forhold til gjeldende lov at kreditorene må melde sine krav til avviklingsstyrets leder. Brønnøysundregistrene støtter denne endringen og uttaler:

«Ved at styrets leder kunngjøres i annonsen tror vi det er større reelle muligheter for at kreditor kan få frembragt sitt krav da Foretaksregisteret har den erfaring at mange av adressene til de ulike selskaper ikke er ajourholdt på en tilfredsstillende måte.»

til § 16-5 Selskapets stilling under avviklingen

Paragrafen gir regler om selskapets stilling under avviklingen, og svarer innholdsmessig fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 12-5 første til tredje ledd (fjerde ledd i utvalgets utkast er plassert i § 16-2 tredje ledd). Aksjelovutvalgets utkast svarer i sin tur innholdsmessig til gjeldende § 13-10 og § 13-7 annet ledd.

Tredje ledd slår fast at den pågående avviklingen ikke har noen betydning for plikten til å avlegge, revidere og sende til Regnskapsregisteret et årsregnskap etter samme regler som ellers. Til dette uttaler Norges Registrerte Revisorers Forening:

«Bestemmelsen er etter vårt skjønn noe uklar med hensyn til innsendingsplikten når revisor har fratrådt og regnskapet ikke er revidert. Vi ber om at det blir presisert hvordan innsendingsplikten skal praktiseres i et slikt tilfelle.»

Etter departementets syn er det vanskelig å se at bestemmelsen virker uklar i og med at den pålegger et selskap som er under avvikling å avlegge årsregnskap etter de samme regler som ellers. At det i praksis kan oppstå problemer i tilfeller hvor revisor har fratrådt, er noe som er vanskelig å løse gjennom lovregulering. Departementet vil imidlertid bemerke at en beslutning om avvikling i seg selv ikke er noen grunn for revisor til å tre tilbake.

til § 16-6 Avviklingsbalanse mv

Paragrafen gir regler om avviklingsbalanse mv, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 12-7, som igjen bygger på gjeldende lov § 13-7 første ledd.

til § 16-7 Dekning av selskapets forpliktelser

Paragrafen gir regler om dekning av kreditorene. Bestemmelsen svarer til § 12-8 i Aksjelovutvalgets utkast som innholdsmessig svarer til gjeldende § 13-12.

Annet ledd er noe omformulert i forhold til Aksjelovutvalgets utkast for å få klarere frem at adgangen til å deponere beløpet er betinget av forhold på kreditors side.

til § 16-8 Omgjøring av selskapets eiendeler til penger

Paragrafen gir regler om utdeling og salg av selskapets eiendeler mv. Bestemmelsen svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 12-9, som igjen bygger på gjeldende § 13-11.

Oslo Børs uttaler:

«For oppløsning/avvikling forutsetter bestemmelsen at aksjonærene ikke behøver å finne seg i naturalutdeling. Bestemmelsen åpner imidlertid etter sin ordlyd for at utdeling kan skje i form av utbytte og nedsettelse av aksjekapitalen hvor det i praksis utdeles aksjer som kan være vanskelig omsettelige eller som det er knyttet såpass store transaksjonsomkostninger til ved omsetning av småposter, at alminnelige børsrettslige likhetsgrunnsetninger berøres. Oslo Børs reiser spørsmål om det bør oppstilles en regel som gir aksjonærene i forbindelse med en fisjon ved utdeling av utbytte anledning til å velge mellom å ta ut verdiene i kontanter eller i form av aksjer.

Oslo Børs ser at det kan være behov for nærmere børsrettslig regulering spørsmålet. Dette gjelder både spørsmål knyttet til likebehandling og til informasjonsplikt.»

Etter Justisdepartementets syn bør disse spørsmålene vurderes i forhold til børsregelverket.

til § 16-9 Utdeling til aksjeeierne

Paragrafen gir regler om utdelinger til aksjeeierne. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 12-10, som i hovedtrekkene svarer til gjeldende § 13-13. I første ledd er det for å skape klarhet tatt inn en uttrykkelig henvisning til utbyttereglene.

til § 16-10 Endelig oppløsning

Paragrafen regulerer avslutningen av avviklingen, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 12-11, som igjen bygger på gjeldende § 13-14 første og annet ledd. Norges Registrerte Revisorers Forening uttaler:

«Etter innarbeidet praksis ved Foretaksregisteret benytter man begrepet «sletting» hvor utkastet til lovtekst benytter endelig oppløsning. Vi ber om at begrepsbruken gjennomgås med dette for øye.»

Justisdepartementet skal bemerke at «endelig oppløsning» er et selskapsrettslig begrep med et bestemt innhold, mens «sletting» er et registreringsteknisk begrep, jf for eksempel foretaksregisterloven § 7-3. Det er derfor ikke hensiktsmessig å bruke uttrykket «sletting» på en slik måte som antydet av NRRF.

Annet ledd er nytt i forhold til gjeldende lov og slår fast at bestemmelsene i §§ 17-4 til 17-6 (om erstatningsansvar) også gjelder etter endelig oppløsning. (Det synes for øvrig å være en inkurie i Aksjelovutvalgets utkast når det heter «§§ 16-3 og 16-5».) Til denne bestemmelsen uttaler Den Norske Advokatforening:

«Etter utkastets andre ledd, skal generalforsamlingen kunne gjøre gjeldende erstatningsansvar også etter at selskapet er meldt oppløst etter første ledd. Generalforsamlingen opprettholder derved sin funksjon i denne henseende, mens det for øvrig ikke vil eksistere organer som har ansvar for innkalling og gjennomføringen av generalforsamlingen. Bestemmelsen bør inneholde nærmere regler om dette. Det anbefales at skifteretten gis myndighet til å arrangere slike generalforsamlinger etter begjæring.

Der bør også settes en tidsgrense for generalforsamlingens kompetanse etter bestemmelsen som bør være 10 år.»

Justisdepartementet finner ikke grunn til å ta inn detaljerte saksbehandlingsregler om organets funksjon etter at selskapet er oppløst, og viser til at reglene i annet ledd er ment som en avklaring av et spørsmål som det har vært tvil om etter gjeldende lov.

Videre etterlyser Landsorganisasjonen i Norge en klargjøring av i hvilken grad ansvarsbestemmelsene i kapittel 16 - proposisjonens kapittel 17 - skal gjelde også for ansvar for avviklingsstyret. LO fremholder videre at forsikring «finansiert av selskapet er spesielt viktig for ansattes representanter i avviklingsstyret i den grad slikt ansvar er aktuelt». Etter departementets syn er det klart at de alminnelige ansvarsbestemmelsene i kapittel 17 vil gjelde. Den mest praktiske formen for ansvar for avviklingsstyrets medlemmer er likevel uttrykkelig regulert i forslaget § 16-12 første ledd annet punktum. Når det gjelder spørsmålet om forsikring, vises til merknaden til forslaget § 16-12.

Etter tredje ledd har avviklingsstyret plikt til sørge for oppbevaring av selskapets bøker. Etter gjeldende lov gjelder oppbevaringsplikten i ti år. Aksjelovutvalgets flertall foreslår at oppbevaringsplikten skal gjelde i «3 år etter den endelige oppløsning, med mindre offentlig myndighet før utløpet av oppbevaringstiden har fremsatt krav om at oppbevaringen forlenges for en periode på opptil syv år.» Et mindretall i utvalget ønsker å beholde dagens ti-års frist. Til utvalgets forslag uttaler Norges Statsautoriserte Revisorers Forening:

«Den foreslåtte forkortelsen av oppbevaringsplikten synes isolert sett forsvarlig. Vi har da lagt vekt på at det dreier seg om en oppløsning. Vi vil imidlertid bemerke at man ved en 3-års frist vil komme i utakt med de øvrige frister i lovgivningen, blant annet 10-års fristen i ligningsloven § 9-6 og merverdiavgiftsloven § 56. Vi viser også til at foreldelsesfristen i forslagets § 16-13 er fem år.

Etter det vi har kjennskap til har Norge i dag lengre oppbevaringstid for regnskapsbøker o.l. enn de land det er naturlig å sammenligne oss med. Utvalgets forslag om en 3-års frist for oppbevaring etter et selskaps oppløsning bør derfor være en foranledning til å gjennomgå og ta opp til vurdering alle de oppbevaringstider for regnskapsbøker o.l. som finnes i lovgivningen. Vi tror i den forbindelse det vil kunne være hensiktsmessig å vurdere en generell frist på fem år for situasjonen videre drift, inklusive fusjon, og en frist på tre år etter oppløsning.»

På den annen side går Finansdepartementet, Den Norske Advokatforening og Landsorganisasjonen i Norge inn for at dagens frist på ti år opprettholdes.

Justisdepartementet går også inn for at dagens frist opprettholdes. Etter departementets syn oppveier ikke de fordelene man oppnår ved å korte ned på oppbevaringstidens lengde de ulempene dette medfører, særlig i forhold til en effektiv skattekontroll og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Oppbevaringsplikten for insolvente selskaper reiser særlige spørsmål, og vil bli behandlet i en proposisjon som Justisdepartementet tar sikte på å fremme i løpet av 1997.

til § 16-11 Etterutlodning

Bestemmelsen gir regler om etterutlodning, og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 12-12, som bygger på gjeldende § 13-14 tredje ledd. Med særlig sikte på å fremme en bærekraftig utvikling kan det være rimelig at midlene også kan stilles til disposisjon for miljøformål, og departementet har gjort en tilføyelse om dette.

til § 16-12 Ansvar for udekkede forpliktelser

Bestemmelsen gir regler om ansvar for aksjeeierne og avviklingsstyrets medlemmer overfor kreditorer som ikke har fått dekning. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 12-13, som innholdsmessig er i samsvar med gjeldende § 13-15. Til denne bestemmelsen uttaler Landsorganisasjonen i Norge:

«Det er nødvendig at styremedlemmene forsikres mot slikt ansvar. Forsåvidt gjelder dekning av kostnadene til slik forsikring for det styremedlem som er valgt av og blant de ansatte må kostnadene dekkes av selskapet.»

Departementet er enig i at det i enkelte tilfeller kan være naturlig at det tegnes slik forsikring og at kostnaden ved dette dekkes av selskapet. Det kan imidlertid ikke være aktuelt å innføre en obligatorisk ansvarsforsikring for avviklingsstyrets medlemmer.

til § 16-13 Omgjøring av beslutning om oppløsning

Bestemmelsen gir regler om generalforsamlingens adgang til å omgjøre sin egen beslutning om oppløsning. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 12-6, som innholdsmessig svarer til gjeldende § 13-16.

til § 16-14 Skifteretten overtar ansvaret for avviklingen

Bestemmelsen gir i visse tilfeller skifteretten myndighet til å overta avviklingen. Bestemmelsen avløser gjeldende § 13-5, men inneholder i tillegg enkelte vesentlige nydannelser. Innholdsmessig svarer bestemmelsen til § 12-14 i Aksjelovutvalgets utkast. Utvalget omtaler forslaget slik (utredningen side 185):

«Første ledd gir skifteretten myndighet til å overta avviklingen av et selskap. Ett av to alternative vilkår som er angitt i første ledd nr 1 og 2 må i så fall være oppfylt. Det første er at det må være gått mer enn ett år siden generalforsamlingens oppløsningsbeslutning ble registrert i Foretaksregisteret. Når det har gått så lang tid siden selskapet ble besluttet oppløst uten at det er meldt endelig oppløst etter § 12-11, kan dette være et forhold som tyder på at avviklingen ikke gjennomføres på forsvarlig måte, jf NOU 1992:29 s 190

Nr 1 må ses i sammenheng med annet ledd annet punktum som pålegger Foretaksregisteret å gi skifteretten melding når ettårsfristen er utløpt. Skifteretten kan da undersøke grunnen til fristoverskridelsen nærmere. Bestemmelsen pålegger imidlertid ikke skifteretten noen plikt til å treffe beslutningen om å overta avviklingen selv om ettårsfristen er overskredet. Er en så lang avviklingstid saklig begrunnet, skal ikke skifteretten overta avviklingen. Dette fremgår av innledningen til første ledd som fastsetter at skifteretten bare skal overta avviklingen når særlige grunner taler for dette.

Nr 2 gir skifteretten myndighet til å overta avviklingen når aksjeeiere som representerer minst en femdel av aksjekapitalen krever det. Dette alternativet viderefører gjeldende lov § 13-5 tredje ledd. Også her er det et vilkår at særlige grunner, f eks at det valgte avviklingsstyret setter til side aksjeeierminoritetens interesser, tilsier at skifteretten overtar avviklingen.

Etter annet ledd første punktum skal skifteretten før den avsier kjennelse etter første ledd gi styret eller i tilfelle avviklingsstyret anledning til å uttale seg.

Annet punktum pålegger Foretaksregisteret en plikt til å varsle skifteretten om at ettårsfristen er utløpt. Bestemmelsen pålegger ikke skifteretten noen selvstendig undersøkelsesplikt.

Styret er angitt ved siden av avviklingsstyret, fordi skifterettens beslutning etter første ledd etter omstendighetene kan bli truffet så kort tid etter beslutningen om oppløsning at det enda ikke er valgt noe avviklingsstyre. Er avviklingsstyret valgt, er det dette organet som skal gis anledning til å uttale seg, jf NOU 1992:29 s 191.»

Tredje ledd annet punktum og fjerde ledd var ikke med i Aksjelovutvalgets forslag, men svarer til § 15-16 fjerde ledd annet punktum og femte ledd i Ot prp nr 36 (1993-94).

For mer prinsipielle betrakninger om ordningen vises til Ot prp nr 36 (1993-94) side 142-144.

Brønnøysundregistrene uttaler at de støtter forslaget. Også Justisdepartementet støtter forslaget.

til § 16-15 Oppløsning etter kjennelse fra skifteretten

Paragrafen regulerer i hvilke tilfeller skifteretten ved kjennelse kan treffe beslutning om at selskapets skal oppløses, og avløser gjeldende § 13-2. Bestemmelsen stemmer innholdsmessig med §§ 12-15 og 12-19 i Aksjelovutvalgets utkast. I første ledd nr 3 har departementet likevel tatt inn et alternativ om oppløsning av skifteretten dersom selskapet ikke har meldt en daglig leder til skifteretten som fyller de vilkår som er fastsatt i lov. Bestemmelsen har sammenheng med departementets forslag om plikt til å ha daglig leder, se nærmere kapittel 6.4.2 i de alminnelige motiver.

Bestemmelsen innebærer at skifteretten av eget tiltak skal avsi kjennelse om oppløsning når det blir varslet om det relevante forhold av Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret, jf § 16-17. Om Foretaksregisterets rolle uttaler Brønnøysundregistrene:

«Generelt omhandler bestemmelsen Foretaksregisterets rolle i tvangsavviklingssakene. I dag sender Foretaksregisteret varsel til de lokale skifterettene dersom tvangsavviklingsgrunner foreligger. Dette er en ordning som etter hvert har funnet sin form. Når forslaget både i overskriften og i selve bestemmelsen angir at Foretaksregisteret skal kreveat skifteretten beslutter selskapet oppløst vil dette skape uklarhet. Dersom slike prosesser skal iverksettes etter krav fra Foretaksregisteret vil dette kunne gi assosiasjoner til at Foretaksregisteret skal være part i disse sakene. Med det betydelige antall slike saker vil det være en byrde dersom Foretaksregisteret skulle motta og måtte besvare forkynninger i alle disse sakene. En vil videre unngå unødvendige diskusjoner med det store antall skifteretter om hva som er riktig forståelse.»

Etter Justisdepartementets syn er det lite naturlig at Foretaksregisteret i slike saker om tvangsoppløsning skal ha partsstilling eller liknende. Bestemmelsen er derfor utformet slik at det i sammenheng med § 16-16 og § 16-17 går klart frem at Foretaksregisteret oppgave i slike tilfeller bare er å varsle skifteretten.

Første ledd nr 5 gjelder oppløsning som følge av manglende innsending av regnskapene. Når den nye regnskapsloven er vedtatt, må det tas inn en henvisning til det som i den nye loven vil svare til § 9-2 i Regnskapslovutvalgets lovforslag (NOU 1995: 30 Ny regnskapslov).

til § 16-16 Behandling av saker om oppløsning etter § 16-15

Bestemmelsen regulerer hvordan saker om oppløsning etter § 16-15 skal behandles. Bestemmelsen svarer i hovedsak til Aksjelovutvalgets utkast § 12-16, men har ingen direkte parallell i gjeldende lov.

Etter første og annet ledd er det som hovedregel Foretaksregisteret (eventuelt Regnskapsregisteret) som skal varsle selskapet om at det kan bli tvangsoppløst mv. I tillegg har departementet tatt inn et nytt tredje ledd om at varsel også kan gis av skifteretten; en slik regel er nødvendig i de tilfeller hvor krav om oppløsning kommer fra en aksjeeier, jf forslaget § 16-15 annet ledd.

Oslo skifterett og Brønnøysundregistrene er uenige med hensyn til om det er Foretaksregisteret (eventuelt Regnskapsregisteret) eller skifterettene som skal stå for varslingen. Oslo skifterettfremhever at den foreslåtte ordningen «vil spare Oslo skifterett for mye arbeid og mange henvendelser fra andre skifteretter om hvorledes de ulike saker skal behandles». På den annen side uttaler Brønnøysundregistrene:

«Bestemmelsen medfører at Foretaksregisteret overtar den kunngjøringsrolle som skifterettene etter gjeldende aksjelov har etablert. Med bakgrunn i at vi mener Foretaksregisteret bare skal varsle skifteretten om aktuelle tvangsavviklingsforhold mener vi det må være riktig at skifteretten som tvangsavviklingsinstans forestår slik kunngjøring. Vi synes det er unødvendig at det foretas endring av en praksis som nå har funnet en form og arbeidsfordeling mellom Foretaksregisteret og skifterettene.»

Etter departementets syn taler hensynet til en rasjonell og enhetlig ordning for at Foretaksregisteret (eventuelt Regnskapsregisteret) som hovedregel står for kunngjøringen. Aksjelovutvalgets forslag er etter dette fulgt opp.

til § 16-17 Skifterettens kjennelse

Etter første ledd skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret varsle skifteretten dersom selskapet har oversittet fristen etter § 16-16 annet ledd. Skifteretten kan i så fall oppløse selskapet uten ytterligere varsel, jf annet ledd. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 12-17, som igjen bygger på gjeldende § 13-4 fjerde punktum.

Norges Registrerte Revisorers Forening er uenig i bestemmelsens annet ledd, som fastsetter at skifteretten i utgangspunktet uten ytterligere varsel ved kjennelse skal beslutte selskapet oppløst, og at denne kjennelsen har virkning som kjennelse om konkursåpning etter konkursloven. Etter foreningens syn bør det være opp til skifteretten å ta stilling til hvorvidt selskapet bør avvikles etter reglene i konkursloven eller om det bør avvikles på annen måte. Departementet støtter imidlertid Aksjelovutvalgets forslag, og legger avgjørende vekt på de rettstekniske og materielle forenklinger som ligger i at skifteretten ikke i noen tilfeller behøver å ta stilling til hvilke regler avviklingen skal skje etter.

til § 16-18 Avvikling av selskapet

Bestemmelsen angir de nærmere regler når selskapet er besluttet oppløst av skifteretten. Bestemmelsen svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets utkast § 12-18 og avløser gjeldende § 13-2 tredje ledd.

Annet ledd regulerer i hvilke tilfeller boet kan leveres tilbake til selskapet etter konkursloven § 136. Aksjelovutvalgets forslag gikk ut på at dersom selskapet er oppløst på grunn av bestemmelser i lov eller vedtekter, kan dette bare skje dersom oppløsningsgrunnen ikke lenger er tilstede. Oslo skifterett uttaler:

«Når det gjelder tilbakelevering, forstår man § 12-18 i begge lover derhen at tilbakelevering etter kkl. § 136 bare kan foretas dersom selskapet er oppløst på grunn av bestemmelser i lov eller vedtekter og oppløsningsgrunnen ikke lenger er til stede. § 12-18 bør vise til hele § 12-15 (1) pkt. 1-3 slik at det blir klart at tilbakelevering også kan skje ved manglende styre eller revisor dersom mangelen rettes. Retten har hittil åpnet konkurs i sistnevnte tilfeller etter at Oslo skifterett har oppløst selskapet og trådt inn som generalforsamling og avviklingsstyre. Retten har så omgjort oppløsningsbeslutningen og levert boet tilbake og innsatt tidligere styre i sine verv. Retten ser det som en fordel å få samme regler om tilbakelevering i saker som omhandlet i § 12-5 (1) nr. 1-3.»

Departementet slutter seg til disse synspunktene, og har endret § 16-18 i samsvar med dette.

til § 16-19 Oppløsning ved dom

Bestemmelsen regulerer i hvilke tilfeller en aksjeeier kan kreve selskapet oppløst ved dom, og svarer til gjeldende § 13-3 og Aksjelovutvalgets utkast § 12-20. Bestemmelsen innebærer at det må reises søksmål for de alminnelige domstoler med forutgående forliksmegling. I motsetning til Aksjelovutvalgets utkast har departementet ikke tatt med alternativet om at selskapet skal oppløses som følge av vedtektsbestemmelse og generalforsamlingen har unnlatt å fatte vedtak om oppløsning. I departementets forslag er slike tilfeller regulert i § 16-15, dvs at selskapet skal oppløses ved kjennelse av skifteretten. Departementet har heller ikke fulgt opp forslaget om oppløsning ved dom på grunn av beslutning av generalforsamlingen om at selskapet skal oppløses. Departementet kan ikke se behovet for en slik regel.

Departementet har også sløyfet den uttrykkelige fristhjemmelen i bestemmelsen. Dette innebærer at de alminnelige reglene om oppfyllelsesfrist i tvistemålsloven § 146 får anvendelse.

For øvrig er det bare foretatt språklige endringer i forhold Aksjelovutvalgets utkast.

Kapittel 17. Erstatning mv

Utkastet til kapittel 17 er med ett unntak likt i begge lovutkastene, og bygger på kapittel 16 del I i Aksjelovutvalgets forslag. De grunnleggende erstatningsreglene svarer til det som gjelder etter gjeldende aksjelov kapittel 15.

til § 17-1 Erstatning for tap påført selskapet

Hovedregelen i første ledd svarer til gjeldende lov § 15-1 og § 15-2 første ledd og Aksjelovutvalgets forslag til § 16-1 første ledd. Regelen er bare et utslag av den alminnelige regelen om at en må erstatte skader en har voldt uaktsomt, og utelukker ikke andre saksøkte, andre saksøkere og andre ansvarsgrunnlag. Regelen setter heller ikke grenser for hva som skal anses som «selskapets krav» i de følgende paragrafer.

Annet ledd svarer til gjeldende aksjelov § 15-2 annet ledd og Aksjelovutvalgets forslag til § 16-1 annet ledd.

I høringen uttaler Norske Statsautoriserte Revisorers Forening seg for å beholde og videreutvikle en ordning med en særregulering av revisoransvaret, som i aksjeloven 1976 § 15-2. Departementet mener at den alminnelige aktsomhetsregelen bør gjelde også for revisorer, og viser til drøftelsen i Ot prp nr 36 (1993-94) side 80 flg. Regelen som foreslås er i samsvar med lov 14 mars 1964 nr 2 om revisjon og revisorer § 17a.

Aksjelovutvalgets forslag om et tredje ledd om arbeidsgiveransvar for styremedlemmer er imidlertid ikke tatt med her. Se kapittel 12.2 i de alminnelige motivene og forslag til § 17-2.

til § 17-2 Medvirkeransvar

Bestemmelsen kommer i stedet for Aksjelovutvalgets utkast § 16-1 tredje ledd. Bakgrunnen for bestemmelsen er drøftet i de alminnelige motivene kapittel 12.2. Utkastet her inneholder visse elementer fra straffereglene for foretak i straffeloven 22 mai 1902 nr 10 §§ 48 a og 48 b. Det er imidlertid ikke utformet med disse bestemmelsene som mønster, da de hensynene som skal ivaretas er noe forskjellige i strafferetten og erstatningsretten (se om dette NOU 1989: 11 Straffansvar for foretak side 16-18).

Bestemmelsen i første ledd første punktum innebærer at den som har medvirket til at et styremedlem begår en ansvarsbetingende feil, skal hefte for styremedlemmet. Regelen er ikke begrenset til styremedlemmets arbeidsgiver eller oppdragsgiver. Begrepet foretak er omtalt i kommentaren til den foreslåtte endringen i skadeserstatningsloven § 2-1, jf utkastet § 21-3 nr 1.

Medvirkningen som det her er tale om, må være forsettlig eller uaktsom. Den vil derfor normalt i seg selv være erstatningsbetingende om den har ført til tap for noen. Hovedpoenget med bestemmelsen i § 17-2 blir da formodningsreglene i første ledd annet punktum.

Første ledd annet punktum er i realiteten en formodningsregel om ansvar i bestemte tilfeller. Formodningen om ansvar kan avhjelpe både faktisk tvil (for eksempel om årsakssammenheng) og rettslig tvil (for eksempel om medvirkningen skal bedømmes som uaktsom).

Det skal for det første legges vekt på om styremedlemmet har handlet i den påståtte medvirkerens økonomiske interesse. Har et styremedlem lekket opplysninger til en konkurrent, vil konkurrenten således lett kunne anses som medvirker og svare for det forvoldte tapet. Den påståtte medvirkerens interesse må imidlertid være en konkret og spesiell økonomisk interesse, og ikke bare for eksempel den generelle interessen en aksjeeier har i at selskapet tjener penger.

Formodningsregelen kan unntaksvis føre til at den påståtte medvirkeren må betale erstatning uten skyld. Dette er nødvendig for å hindre at virkelige medvirkere går fri. Helt urimelig er dette ikke, så lenge det uansett må påvises en konkret medvirkningshandling, og den angivelige medvirkeren har økonomisk interesse i styremedlemmets handlinger.

Ved siden av den økonomiske interessen, skal det også legges vekt på om foretaket der styremedlemmet virker, er en del av den angivelige medvirkerens virksomhet. Morselskapet vil således lett bli ansett som medvirker når et styremedlem i en avdeling - for eksempel en salgsavdeling - som er skilt ut som eget selskap, opptrer uaktsomt. Dreier det seg derimot om en feil begått av et styremedlem i en annen type virksomhet, en virksomhet som like gjerne kunne stått på egne ben, skal det mer til for å statuere medvirkeransvar. Overgangen mellom foretak som hører til samme virksomhet, og dem som ikke gjør det, er flytende.

Annet ledd gir første ledd tilsvarende anvendelse på andre tillitsvalgte enn styremedlemmer, f eks medlemmer av bedriftsforsamlingen og revisor.

til § 17-3 Lemping

Regelen svarer til gjeldende § 15-3, men er - som § 16-2 i Aksjelovutvalgets forslag - gjort om til en ren henvisningsregel.

til § 17-4 Selskapets beslutning om å fremme krav

Første ledd avløser gjeldende aksjelov § 15-4 første punktum og svarer i det vesentlige til Aksjelovutvalgets forslag til § 16-3. Henvisningen til konkurslovens regler er i samsvar med rettspraksis. Regelen i gjeldende lov § 157 om betydningen av vedtak om ansvarsfrihet gjenfinnes i utkastet § 17-6.

Kompetansen til å avgjøre om erstatningskrav mot dem som er nevnt i § 17-1 skal fremmes, er lagt til generalforsamlingen. En unngår da at det oppstår mistanke om noen innen selskapets ledelse og tillitsvalgte beskytter andre.

Den viktigste siden av regelen er kanskje den negative: at selskapets styre eller ledelse ikke på egen hånd kan frafalle eller forlike slike erstatningskrav. Regelen er noe omformulert i forhold til gjeldende lov og Aksjelovutvalgets forslag for å reflektere dette. Den endrede formuleringen innebærer ikke at generalforsamlingen må ta stilling til spørsmålet om ansvarsfrihet om ingen reiser spørsmålet.

En forhåndsavtale som regulerer eller begrenser ansvaret til dem som er nevnt i § 17-1, for eksempel revisor, kan være gyldig. En slik avtale vil kunne medføre at generalforsamlingens kompetanse til å avgjøre om erstatningskrav skal reises får mindre betydning. For å sikre generalforsamlingen kontroll også på denne måten, foreslår departementet en ny regel i annet ledd om at generalforsamlingen må godkjenne slike avtaler.

Selskapets erstatningskrav mot andre enn dem som er nevnt i § 17-1 (for eksempel medvirkere), kan fremmes av styret eller andre etter reglene i utkastet kapittel 6 eller etter konkurslovens regler. Det samme gjelder erstatningskrav mot personer som er nevnt i § 17-1 når forholdet ikke har med deres funksjon i selskapet å gjøre.

Det er antatt i juridisk teori at kravet om generalforsamlingsbeslutning ikke er til hinder for at det tas utlegg i erstatningskravet, og at kravet deretter inndrives. Departementet slutter seg til dette synspunktet, og mener dette følger av den alminnelige regelen om at kreditorer kan ta beslag i alle skyldnerens formuesgoder (dekningsloven § 2-2).

Etter Aksjelovutvalgets forslag skulle det kreves beslutning av generalforsamlingen for å gjøre gjeldende arbeidsgiveransvar for styremedlemmers feil. Dette arbeidsgiveransvaret er i utkastet her erstattet av medvirkningsregelen i § 17-2. Det kreves imidlertid ikke generalforsamlingsbeslutning for å reise søksmål etter denne regelen, idet man ellers kunne møte vanskelige grensedragningsproblemer mellom medvirkeransvar og ansvar på helt selvstendig grunnlag.

Aksjelovutvalgets forslag til annet ledd om rett til å begjære offentlig påtale og reise privat straffesak har departementet tatt inn i utkastet § 17-8.

til § 17-5 Krav på selskapets vegne

Bestemmelsen svarer til gjeldende § 15-5 med små endringer og til Aksjelovutvalgets forslag til § 16-4. Poenget med bestemmelsen er å unngå at et knapt flertall på generalforsamlingen kan forhindre at selskapet reiser erstatningssøksmål mot de personer som er nevnt i § 17-1. Dette kan særlig ha betydning om det er et motsetningsforhold mellom to aksjeeiergrupper, siden ledelsen og tillitsvalgte meget vel kan være flertallsgruppens folk og kan hevdes å stå under beskyttelse av dem.

Bestemmelsen gjelder bare søksmål mot dem som er nevnt i § 17-1 (og som derfor er spørsmål som skal behandles på generalforsamling etter § 17-4). I andre erstatningsspørsmål er behovet for en særlig rett for mindretallet ikke like sterkt.

Alternativt til søksmål etter bestemmelsen her, kan mindretallet påberope seg at generalforsamlingens beslutning er ugyldig etter reglene om vern av aksjeeiere i mindretall, se §§ 5-22 til 5-24. Det kan også bli tale om å fremme et erstatningskrav på egne vegne som alternativ til å fremme selskapets krav, jf punkt 12.3.2 i de alminnelige motiver og utkastet § 17-8.

Gjeldende aksjelov § 15-4 har en regel om at mindretall av aksjeeierne som ikke har stor nok kapitalandel, likevel kan fremme søksmål om de utgjør en viss andel av antallet aksjeeiere. Aksjelovutvalget har foreslått denne regelen sløyfet med henvisning til at «bestemmelsen har liten eller ingen praktisk betydning i den type selskaper aksjeloven er rettet mot» (utredningen side 199). Dette kan nok være riktig, men begrunner ikke at bestemmelsen skal tas ut av lov om allmennaksjeselskaper. Departementet mener derfor at regelen bør beholdes for allmennaksjeselskaper. Når regelen beholdes der, er det ikke tilstrekkelig grunn til å velge en annen løsning i aksjeloven, selv om det nok er et begrenset antall aksjeselskaper med 100 eller flere aksjeeiere, jf første ledd annet punktum.

Oslo Børs uttaler i sin høringsuttalelse at adgangen til å reise søksmål på selskapets vegne gir for liten beskyttelse til små aksjeeiere. Departementet mener gjeldende rett gir en rimelig avveining av hensynet til flertallet og mindretallet når det gjelder selskapets krav. De helt små aksjeeieres interesser mener departementet bør ivaretas ved et direkte krav, jf utkastet § 17-7.

Det er et vilkår for å kunne reise søksmål etter § 17-5 at generalforsamlingen må ha fattet vedtak om ansvarsfrihet eller forkastet et forslag om å kreve erstatning. En godkjenning av årsoppgjøret uten forbehold må anses som et vedtak om ansvarsfrihet i denne sammenhengen, dersom det ikke fremmes noe separat forslag om ansvarsfrihet.

Annet ledd inneholder fristregler. Regelen om at tremånedersfristen stanser å løpe ved begjæring om gransking, er ny (se NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper side 261). Selv om fristen ikke løper, kan søksmål reises om vilkårene i første ledd er oppfylt.

Fjerde ledd første punktum er nytt, og gir flertallet en viss beskyttelse mot mindretallsssøksmål når en ønsker å få en sak ut av verden eller når søksmål vurderes som forretningsmessig uheldig. Det vises til kommentarene i Aksjelovutvalgets utredning side 199. I høringen støtter Den norske Advokatforening forslaget. Når departementet tar opp forslaget, må det ses i sammenheng med at departementet ikke tar opp Aksjelovutvalgets forslag om å avskaffe direkte krav fra aksjeeiere (se departementets forslag til § 17-8).

Bestemmelsen i fjerde ledd annet punktum om forlik har en parallell i konkursloven § 118. Den er strengt tatt unødvendig. Etter et gyldig forlik er det jo ikke noe krav å fremme. Et forlik som ikke bygger på generalforsamlingsbeslutning etter § 17-4 vil for øvrig normalt være ugyldig, se utkastet § 6-33.

til § 17-6 Beslutning om ansvarsfrihet

Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets forslag til § 16-5 og avløser aksjeloven § 15-4 annet punktum.

Et vedtak etter § 17-4 kan være et vedtak om ansvarsfrihet eller om at ansvar ikke skal gjøres gjeldende. Et slikt vedtak er ikke til hinder for mindretallssøksmål etter § 17-5, men er tvert i mot en forutsetning for det. Det er i dag heller ikke naturlig å tolke det som et løfte til den som er erklært ansvarsfri om at sak ikke skal reises, fordi det vanligvis ikke er noen fornuftig grunn til at selskapet skulle avgi et slikt løfte. Internt i selskapet kan imidlertid et slikt vedtak ha en viss betydning, fordi det kan hindre at spørsmålet om at selskapet skal reise erstatningssak settes på dagsordenen igjen.

Normalt vil selskapsrettslige regler ikke være til hinder for at generalforsamlingen omgjør sine tidligere beslutninger. Når det gjelder vedtak om ansvarsfrihet eller om at ansvar ikke skal gjøres gjeldende, har lovgivningen imidlertid lenge forutsetningsvis hatt det motsatte utgangspunktet: Vedtaket binder fremtidige generalforsamlinger med mindre det bygger på bristende forutsetninger (gjeldende lov § 15-4 annet punktum).

Selv om utgangspunktet er slik, får dette ikke stor betydning. Domstolene kan ikke overprøve en generalforsamlingsbeslutning om å gjenoppta eller ikke gjenoppta et spørsmål om å reise erstatningskrav, fordi det bare er generalforsamlingen som kan avgjøre hva som for den var «riktige og fullstendige opplysninger» på «vesentlige punkter.» Selskapet må uansett være legitimert utad til å fremme erstatningskravet, slik at den saksøkte tredjeperson ikke kan kreve at saken mot ham eller henne skal avvises på grunn av et tidligere vedtak om ansvarsfrihet. I virkeligheten står da generalforsamlingen temmelig fritt til å omgjøre en tidligere beslutning om at erstatningskrav ikke skal fremmes.

Når dette er slik, kan det være spørsmål om en i det hele tatt trenger en regel om virkningen av beslutninger om ansvarsfrihet. Departementet mener likevel at det kan skape uklarhet om den eksisterende bestemmelsen fjernes, og har derfor fulgt opp Aksjelovutvalgets forslag.

Bestemmelsen er i samsvar med Aksjelovutvalgets forslag plassert for seg, og ikke i direkte tilknytning til bestemmelsen i utkastet § 17-4. Dette medfører at den gjelder også når generalforsamlingen unntaksvis har fattet vedtak i andre saker enn der den har enekompetansen etter § 17-4. Departementet ser ikke dette som uheldig.

Aksjelovutvalgets forslag til annet ledd hører systematisk sammen med omstøtelsesreglene i dekningsloven kapittel 5, og departementet foreslår at det tas inn der. Se utkastet § 21-3 nr 2.

til § 17-7 Konkurrerende krav

Denne bestemmelsen handler om situasjonen der både selskapet og en aksjeeier eller kreditor reiser erstatningssøksmål til dekning av det samme tapet på grunn av den samme skadegjørende handlingen. Dette er drøftet i de alminnelige motivene kapittel 12.3. Utkastet her svarer tematisk til Aksjelovutvalgets forslag til § 16-7 og § 16-8, og til § 16-4 siste ledd i NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper og Ot prp nr 36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper. Aksjeloven av 1976 regulerer ikke spørsmålet her.

Som det går frem av kapittel 12.3 i de alminnelige motivene, vil departementet ikke begrense adgangen for aksjeeiere og kreditorer til å fremme direkte krav. Det vil da være tilstrekkelig å lovfeste regelen om at selskapets krav har forrang i forhold til slike direkte krav, for eksempel i skadevolderens konkurs, og at selskapets skadeoppgjør (herunder forlik) er bindende også for dem som har lidt indirekte tap (jf Rt 1993 side 20). Dette er nedfelt i utkastet § 17-8. Bestemmelsen forutsetter at aksjeeiere, kreditorer eller andre kan gjøre direkte krav gjeldende.

«Andre» svarer til «tredjepart» i Aksjelovutvalgets forslag til § 16-8. Begrepet viser først og fremst til personer som har lidt erstatningsmessig tap fordi aksjeeiere og kreditorer har lidt tap.

Problemene her har ingen sammenheng med om skadevolderen hører med til dem som er nevnt i utkastet § 17-1. Regelutkastets virkeområde er følgelig ikke begrenset til søksmål mot disse.

Forslaget inneholder ingen fristregel som foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper § 16-4. Departementet mener fremdeles at direkte krav må fremmes innen visse frister, men har kommet til at en tremånedersfrist er for knapp. En forlengelse av fristen vil imidlertid gjøre at en ofte kommer nær opp mot foreldelsesfristene, og disse fristene kan da like gjerne være avgjørende.

til § 17-8 Andre krav på selskapets vegne

Bestemmelsen i første ledd om strafferettslige krav svarer til gjeldende § 15-6 og Aksjelovutvalgets forslag til § 16-3 annet ledd og § 16-6 første ledd nr 3. Den er et unntak fra hovedregelen i straffeloven § 79 om at styret kan begjære påtale. Systematisk kunne den gjerne vært plassert i straffeloven, men det har vært avgjørende for plasseringen at bestemmelsen har nær tilknytning til de øvrige bestemmelsene i utkastet kapittel 17. Bestemmelsen er kommentert i Ot prp nr 36 (1993-94) side 252.

Annet ledd omhandler visse pengekrav som ikke er krav på skadeserstatning, og svarer til Aksjelovutvalgets forslag til § 16-6 nr 1 og 2. Bestemmelsene gjør reglene om mindretallssøksmål og virkning av vedtak om ansvarsfrihet anvendelige for slike krav. Regelen er i samsvar med prinsippet i gjeldende aksjelov § 15-6.

Kapittel 18. Rettergangsregler mv

Kapitlet har regler om rettergang mv og avløser kapittel 16 i gjeldende lov. Det er ikke foreslått innholdsmessige endringer, med unntak av de endringer som følger av at reglene om representantskapet er foreslått sløyfet, se kapittel 6.5 i de alminnelige motiver. Departementet har heller ikke foreslått innholdsmessige endringer i forhold til Aksjelovutvalgets lovforslag.

til § 18-1 Rettssak mellom selskapet og styret

Bestemmelsen svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets § 16-9.

til § 18-2 Rettssak mellom selskapet og bedriftsforsamlingen

Bestemmelsen svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets § 16-10.

til § 18-3 Skifterettens saksbehandling mv

Bestemmelsen svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets § 16-11.

til § 18-4 Beregning av frister

Bestemmelsen svarer fullt ut til Aksjelovutvalgets § 16-12.

Kapittel 19. Straff

Kapitlet svarer fullt ut til §§ 16-13 og 16-14 i Aksjelovutvalgets forslag. Det er foreslått en del endringer i forhold til kapittel 17 i gjeldende aksjelov.

til § 19-1 Overtredelse av loven med forskrifter

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 16-13 i Aksjelovutvalgets forslag. Bestemmelsen avløser med enkelte endringer § 17-1 i gjeldende lov. For nærmere detaljer vises til merknaden til den tilsvarende § 16-13 i Aksjelovutvalgets utredning.

Foreldelsesfristen etter gjeldende lov er to år. I tredje ledd er det forslått en utvidelse av denne fristen til fem år. Den norske Advokatforening uttaler at den støtter forslaget.

til § 19-2 Grov uforstand

Denne bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov, og gir regler om straffansvar for personer i selskapets ledelse som har utvist grov uforstand i tjenesten. § 19-2 utfyller § 19-1 på den måten at det åpnes for straffansvar selv om det ikke kan påvises at vedkommende har handlet direkte i strid med aksjeloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. For nærmere detaljer vises til merknadene til den tilsvarende § 16-14 i Aksjelovutvalgets forslag (utredningen s 201).

Det kan reises spørsmål om det bør innføres tilsvarende regler om straffansvar ved grov uforstand for andre foretaksformer. I så fall kan det være aktuelt med en generelt utformet bestemmelse i straffeloven. Departementet antar at dette spørsmålet eventuelt bør vurderes i forbindelse med Straffelovkommisjonens arbeid.

Kapittel 20. Særlige selskaper

Kapittel 20 gir enkelte særregler for statsaksjeselskaper og skipsaksjeselskaper, og avløser kapittel 18 i gjeldende aksjelov. Gjeldende §§ 18-1 og 18-2 er ikke videreført i utkastet kapittel 20. Det foreslås at gjeldende § 18-1 erstattes av bestemmelser i de respektive særlover. Gjeldende § 18-2 er flyttet til utkastet kapittel 1, jf § 1-1 tredje ledd.

Kapitlet er delt i to avsnitt og svarer til kapittel 15 i Aksjelovutvalgets lovutkast. Aksjelovutvalgets utkast § 15-12, som regulerer hvilke selskaper som loven ikke skal gjelde for, er flyttet til kapittel 1.

til I. Skipsaksjeselskaper

Avsnittet inneholder en del særregler om selskapets ledelse som såkalte skipsaksjeselskaper har rett, men ikke plikt til å følge. Disse særreglene har lang tradisjon og har sin bakgrunn i den spesielle organisasjonsstruktur man finner i rederinæringen. Aksjelovutvalgets flertall foreslår at disse særreglene videreføres i den nye aksjelovgivningen, men bemerker samtidig at «reglene i dag neppe har samme praktiske betydning for rederinæringen som tidligere» (utredningen side 66). Et mindretall i utvalget på tre medlemmer mener derimot at:

«disse særlige reglene for skipsfartsselskaper nå har mistet meget av sin betydning og at det ikke er påvist særlige behov for at de skal videreføres i den nye aksjelovgivningen. Disse medlemmene antar at det bør foretas en nærmere utredning av behovet for slike særlige regler og viser til at dette ikke har vært mulig innen den tidsrammen utvalget har hatt for sitt arbeid.»

Av høringsinstansene støtter Norges Rederiforbund flertallets forslag. Rederiforbundet uttaler:

«Mange rederier kommer inn under de særskilte reglene om skipsfartsselskaper i aksjeloven. Reglene gir rederiene en nødvendig fleksibilitet i forhold til hvordan skipsfartsvirksomhetene fungerer. Det er derfor viktig å opprettholde disse reglene.»

På den annen side mener både Finansdepartementet og Nærings- og energidepartementet at så lenge det ikke kan påvises behov for organisatoriske særregler for skipsaksjeselskaper, så bør slike selskaper følge aksjelovens alminnelige regler. Nærings- og energidepartementet uttaler videre:

«Denne typen organisering skaper uklare ansvars- og beslutningsforhold for aksjeselskapet, og nødvendiggjør at de som forholder seg til denne typen selskap også må forholde seg til det ansvarlige selskaps organisering og kompetansefordeling. Dette synes uheldig når det ansvarlige selskap med letthet kan utpeke en representant som kan representere selskapet i aksjeselskapenes styrende organer. Dersom det ansvarlige selskap ikke klarer å enes om felles representant på grunn av enstemmighetsreglene i selskapslovens § 2-12, så vil det samme forhold kunne gjøre seg gjeldende i de styrende organer for aksjeselskapet, og dermed lamme beslutningsmyndigheten i disse selskapene. Dette bør unngås. Departementet går derfor i mot at det opprettholdes egne særregler for skipsfartsselskaper, og støtter mindretallets begrunnelse.»

Justisdepartementet er enig i at det er en del både prinsipielle og lovtekniske argumenter som kan tale for ikke å videreføre de gjeldende særreglene om skipsaksjeselskaper. Det er samtidig klart at disse særreglene fortsatt har en viss betydning, og departementet er ikke kjent med at reglene i praksis har hatt uheldige konsekvenser verken for selskapet selv eller for tredjepersoner. Selv om det i dag ikke kan komme på tale å innføre nye særregler, er problemstillingen om det foreligger sterke nok grunner til å oppheve ordningen. Siden det ikke foreligger sikker kunnskap om hvilke konsekvenser en slik opphevelse vil få, har departementet funnet at reglene inntil videre bør videreføres.

Lovteknisk har departementet i motsetning til Aksjelovutvalget ikke valgt å ta inn en bestemmelse innledningsvis som regulerer virkeområdet til de tre paragrafene i avsnittet. Grunnen til dette er at dette virkeområdet bare passer fullt ut for § 20-1: virkeområdet til § 20-2 er således begrenset til en gruppe av de selskaper som er omfattet av § 20-1, mens § 20-3 har et videre virkeområde.

til § 20-1 Særregler for skipsaksjeselskaper

Bestemmelsen avløser gjeldende § 18-6 nr 2 og 3 og § 18-7 nr 4, og svarer innholdsmessig til Aksjelovutvalgets utkast § 15-2 første til tredje ledd.

I sitt utkast har Aksjelovutvalget ikke videreført gjeldende § 18-6 nr 1 som fastsetter visse unntak fra de alminnelige regler om innbetaling av aksjekapital. Ingen høringsinstanser har innvendinger til at gjeldende § 18-6 nr 1 ikke videreføres. Departementet tar dette til etterretning og har fulgt opp Aksjelovutvalgets forslag.

Etter nr 2 kan styremedlem som er valgt på ubestemt tid sies opp av generalforsamlingen med «minst to tredeler av de avgitte stemmer». Aksjelovutvalget foreslår at kravet skal være «med flertall som for vedtektsendringer». Som utvalget selv påpeker vil omformuleringen ha realitetsbetydning i selskaper hvor vedtektene fastsetter strengere flertallskrav for vedtektsendringer enn det som er lovens normalordning. Etter departementets syn bør lovgiverne være varsom med å foreta endringer som kan endre den avtalte maktbalansen i selskapet. Formuleringen i gjeldende § 18-6 nr 3 er derfor videreført.

til § 20-2 Skipsaksjeselskaper med et ansvarlig selskap som styremedlem eller daglig leder

Bestemmelsen inneholder enkelte særregler for skipsaksjeselskaper som etter § 20-1 nr 1 har valgt eller tilsatt et ansvarlig selskap som styremedlem eller daglig leder. Bortsett fra enkelte språklige endringer stemmer bestemmelsen med §§ 15-3 til 15-5 i Aksjelovutvalgets utkast, og gjeldende § 18-6 nr 4 og § 18-7 nr 1, 2, 3 og 5.

til § 20-3 Utenlandsk statsborger som styremedlem

Bestemmelsen fastsetter at valg av styremedlem i et selskap som eier norsk skip, krever tilslutning fra samtlige aksjeeiere dersom valget av styremedlemmet vil medføre at skipet ikke lenger er norsk. Bestemmelsen stemmer fullt ut med gjeldende § 8-5 tredje ledd og § 15-2 fjerde ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til II. Statsaksjeselskaper

§§ 20-4 til 20-6 gir enkelte særregler i de tilfeller hvor staten eier alle aksjer mv. Bestemmelsene har delvis en statsrettslig bakgrunn, og innebærer i hovedsak bare en videreføring av gjeldende §§ 18-3 til 18-5 og Aksjelovutvalgets utkast §§ 15-6 til 15-11.

Lovteknisk har departementet i motsetning til Aksjelovutvalget ikke valgt å ta inn en bestemmelse innledningsvis som regulerer virkeområdet til de tre paragrafene i avsnittet. Grunnen til dette er at virkeområdet ikke passer for § 20-6: Bestemmelsen som knytter seg til Riksrevisjonens kontroll skal gjelde både for selskaper der staten eier alle aksjer og i heleide datterselskaper til slike selskaper. Som påpekt av Riksrevisjonen innebærer Aksjelovutvalgets omredigering enkelte utilsiktede endringer, for eksempel slik at Riksrevisjonen ikke lenger vil ha møterett i generalforsamlingen i slike selskaper. Etter departementets syn er det i dette tilfellet derfor ikke hensiktsmessig med én paragraf som regulerer virkeområdet til de to følgende paragrafene.

til § 20-4 Særbestemmelser for statsaksjeselskaper

Paragrafen gir enkelte unntak fra de alminnelige reglene i aksjeloven, særlig når det gjelder forholdet mellom generalforsamlingen og bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen og styret. Bestemmelsen stemmer innholdsmessig med gjeldende § 18-3 og § 18-4 første ledd første punktum og tredje ledd. I Aksjelovutvalgets utkast er tilsvarende bestemmelser tatt inn i §§ 15-7, 15-8 og 15-10 annet ledd.

§ 20-5 Generalforsamling i statsaksjeselskaper

Paragrafen gir visse særregler for innkalling til og avholdelse av generalforsamling i statsaksjeselskaper. Bestemmelsen avløser gjeldende § 18-4 første ledd annet til fjerde punktum og stemmer innholdsmessig med §§ 15-9 og 15-10 første og tredje ledd i Akjselovutvalgets utkast.

til § 20-6 Riksrevisjonens kontroll

Paragrafen gir enkelte regler om Riksrevisjonens kontroll i selskaper der staten eier alle aksjer og i heleide datterselskaper til slike selskaper. Paragrafen har således et noe videre virkeområde enn de to andre bestemmelsene i avsnittet. Bestemmelsen avløser gjeldende § 18-5 og Aksjelovutvaglets utkast § 15-9 fjerde ledd og § 15-11

Etter første ledd første punktum har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll i selskaper der staten eier alle aksjer og i heleide datterselskaper til selskaper hvor staten eier alle aksjene. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan Riksrevisjonen selv foreta regnskapsundersøkelser i bedriften (annet punktum). Til bestemmelsen om undersøkelsesrett uttaler Riksrevisjonen:

«Fristilling av statlige bedrifter ved bruk av statsaksjeselskap og statsforetak har økt i vesentlig grad etter at nåværende aksjelov ble vedtatt. Statsaksjeselskaper og statsforetak forvalter betydelige statlige verdier og kan også bli pålagt sektorpolitiske oppgaver.

Gjennomføring av en forsvarlig kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse, kan medføre at det oppstår behov for Riksrevisjonen for selv å kunne foreta undersøkelser i statseide selskaper utover rene regnskapsundersøkelser. En bestemmelse om Riksrevisjonens adgang til selv å foreta undersøkelser er allerede tatt inn i lov om statsforetak av 30. august 1991, § 45. Riksrevisjonen kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner for å skille mellom kontrolladgangen i statsforetak og statsaksjeselskaper.»

Justisdepartementet slutter seg til dette og har utformet første ledd annet punktum slik at Riksrevisjonen har en generell adgang til selv å foreta undersøkelser i selskapet.

Etter annet ledd kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i aksjeselskaper og herunder fastsette hvilke dokumenter mv som skal sendes Riksrevisjonen. Riksrevisjonen uttaler:

«Aksjelovens § 18-5 inneholder bestemmelser om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i aksjeselskaper og hjemler Stortingets adgang til å fastsette regler for denne kontrollen. I den nåværende lovgivning, jf § 18-5, 1. ledd, 3. punktum, er bestemmelsen om Stortingets adgang til å fastsette regler for Riksrevisjonens kontroll på nevnte område, tolket slik at den også omfatter regler for kontroll med forvaltningen av deleide selskaper. Regler vedrørende kontrollen er fastsatt ved Stortingets instruks av 27. mai 1977.

I lovutkastet heter det eksplisitt ... at særreglene om statsaksjeselskaper gjelder selskaper der staten eier alle aksjene. Denne begrensning kommer dermed også til å omfatte Stortingets adgang til å fastsette regler for Riksrevisjonens kontroll ... .»

På denne bakgrunn foreslår Riksrevisjonen at det føyes til et nytt ledd om at «tredje ledd gjelder tilsvarende når staten på grunn av aksjeeie eller ved statlig kontroll av selskapsinteresser har en bestemmende innflytelse.»

Etter departementets lovforslag er det ikke tvilsomt at gjeldende rett på dette punktet er videreført, dvs at Riksrevisjonens kontroll også omfatter kontroll med forvaltningen av deleide selskaper. Det skulle derfor ikke være nødvendig å foreta en slik presisering som foreslått av Riksrevisjonen.

Etter tredje ledd skal Riksrevisjonen varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen i selskaper som nevnt i første ledd første punktum.

Kapittel 21. Ikrafttredelses- og overgangsregler. Endringer i andre lover

Kapittel 21 har regler om ikrafttredelses- og overgangsregler og om endringer i andre lover. Det svarer til kapittel 17 i Aksjelovutvalgets lovforslag.

til § 21-1 Ikrafttredelse

Bestemmelsen fastsetter at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Det er gitt uttrykkelig hjemmel til å sette de enkelte bestemmelsene i kraft til ulik tid.

til § 21-2 Overgangsregler

Den nye aksjeloven vil gjelde også for selskaper som er stiftet før lovens ikrafttredelse. I § 21-2 er det gitt overgangsregler som gjør enkelte unntak fra dette utgangspunktet. Bestemmelsen svarer til § 17-3 i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 1 stemmer med første ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 2 stemmer med annet ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 3 svarer til tredje ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 4 svarer til fjerde ledd i Aksjelovutvalgets forslag, og bestemmer at selskapene må forhøye aksjekapitalen slik at den tilfredsstiller det nye kravet i § 3-1 innen fem år etter lovens ikrafttredelse. Departementet foreslår noen endringer i forhold til utvalgets forslag. For det første har departementet ikke fulgt opp utvalgets forslag om at Kongen kan forlenge overgangsfristen på fem år. Se nærmere kapittel 5.2 i de alminnelige motiver. Videre er det foreslått en regel om at skifteretten kan oppløse selskapet dersom selskapet ikke har forhøyd aksjekapitalen innen fristen.

Nr 5 svarer til femte ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 6 stemmer med sjuende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 7 stemmer med sjette ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 8 er ny i forhold til Aksjelovutvalgets forslag. Bestemmelsen har sammenheng med forslaget om at aksjeinnskudd skal være fullt innbetalt før registeringen av selskapet eller en kapitalforhøyelse, se kapittel 5.3 i de alminnelige motiver.

Nr 9 stemmer med femtende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 10 er ny i forhold til utvalgets forslag. Departementet mener at det er nødvendig med en overgangsregel som fastsetter at § 3-9 om konserninterne transaksjoner bare gjelder for avtaler som inngås etter at loven trer i kraft.

Nr 11 svarer til tiende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 12 stemmer med niende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 13 stemmer med trettende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 14 stemmer med fjortende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 15 stemmer med sekstende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 16 svarer til deler av syttende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 17 svarer til deler av syttende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 18 stemmer med attende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 19 svarer til deler av syttende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 20 stemmer med nittende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 21 stemmer med tjuende ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

Nr 22 svarer til åttende ledd i Aksjelovutvalgets forslag. Bestemmelsen setter frist for når selskapene må ha brakt sine vedtekter i samsvar med den nye loven. Departementet går etter forslag fra Brønnøysundregistrene inn for en frist på fem år. Begrunnelsen for dette er at det vil være kostnadsbesparende for Brønnøysundregistrene om fristen her er i overensstemmelse med fristen for å forhøye aksjekapitalen i nr 4, fordi det må antas at mange selskaper da vil sende meldingen om kapitalforhøyelse og melding om andre vedtektsendringer i samme melding.

Nr 23 bestemmer at for forretningsbanker gjelder stiftelsesreglene i nåværende aksjelov frem til 1 januar 1999. Bakgrunnen er forretningsbankloven § 4, som bestemmer at en forretningsbank skal stiftes ved at tegningsinnbydelse legges ut til offentlig tegning. I kapittel 4 går departementet inn for å sløyfe aksjelovens regler om suksessivstiftelse. Siden forretningsbankloven bygger på reglene i aksjeloven, må man som følge av forslaget enten oppheve særregelen i forretningsbankloven eller foreslå egne stiftelsesregler i denne loven. Banklovgivningen er for tiden under revisjon, og departementet mener at man bør avvente oppfølgingen av Banklovkommisjonens arbeid før man tar stilling til spørsmålet. I stedet for å foreslå nye regler om stiftelse av forretningsbanker, foreslår departementet derfor at stiftelsesreglene i nåværende aksjelov opprettholdes inntil videre.

Nr 24 fastslår at forskrifter som er gitt i medhold av gjeldende aksjelov også gjelder etter at den nye aksjeloven har trådt i kraft.

Nr 25 gir hjemmel for at Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.

til § 21-3 Endringer i andre lover

§ 21-3 gir regler om endringer i andre lover som følge av forslaget om ny aksjelov og ny allmennaksjelov. Lovforslagene nødvendiggjør for det første en del tekniske endringer i annen lovgivning (justeringer av paragrafhenvisninger mv). I enkelte lover er det også behov for mer omfattende endringer. Av tidsmessige årsaker har departementet ikke funnet det mulig å utarbeide et fullstendig forslag til endringer i andre lover. Departementet vil komme tilbake med en proposisjon om dette med det aller første.

til nr 1 (endringer i skadeserstatningsloven)

Endringen presiserer lovteksten i den retningen som Høyesterett har gjort i Rt 1996 side 742. Regelen gjelder verv i styret til alle typer foretak som har et styre; aksjeselskaper, foreninger, stiftelser med videre. Det er ikke noe krav om at foretaket skal drive næringsvirksomhet. Begrepet foretak er brukt på liknende måte som i straffeloven § 48 a annet ledd.

Regelen gjelder bare tillitsvalgte. Et eksempel på tillitsvalgte er medlemmer av det øverste styret i foretaket. Undertiden opprettes det styrer også for avdelinger i foretak. De som har slike styreverv er ikke tillitsvalgte, og foretaket vil hefte for sine egne ansatte i slike styrer. Om ansatte i andre foretak deltar i slike styrer, vil enten deres egne arbeidsgivere eller foretaket der de virker, hefte for deres feil. Hvem som hefter, avgjøres etter de regler som ellers gjelder for arbeidsgiveransvaret for innleid arbeidskraft.

til nr 2 (opphevelse av aksjeloven av 1976)

Lov om aksjeselskaper og lov om allmennaksjeselskaper vil fullt ut erstatte gjeldende aksjelov. Lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper foreslås derfor opphevet.

til nr 3 (endringer i dekningsloven)

Bestemmelsen svarer til aksjeloven 1976 § 15-7 og Aksjelovutvalgets forslag til § 16-5 annet ledd, men gjelder også vedtak om ansvarsfrihet i andre foretak enn aksjeselskaper, vedtak av andre foretaksorganer enn generalforsamlingen og vedtak om krav mot andre enn ledelse og tillitsvalgte. Utvidelsen av virkeområdet vil kunne gjøre erstatningstrusselen mer reell for dem som ikke følger spillereglene i næringslivet, iallfall i den grad et vedtak om ansvarsfrihet overhodet legger bånd på selskapets og konkursboets handlefrihet (se om dette merknadene til § 17-6).

Bestemmelsen er flyttet til dekningsloven fordi den systematisk er en omstøtelsesregel. Reglene om avkall på arv og avkall på erstatningskrav har således store likhetstrekk, selv om de avkall på erstatningskrav det her er tale om, er indre selskapsanliggender.

Omstøtelsen virker her automatisk, som i dekningsloven § 5-8. Selv om vedtaket blir omstøtt, trengs det likevel et initiativ om krav skal fremmes. Annet punktum fastsetter en frist på ett år for å fremme søksmål. Fristen harmonerer godt med ettårsfristen i dekningsloven § 5-15.

I enkelte foretak kunne det være på sin plass med en utvidet adgang til omstøtelse i forhold til nærstående. Departementet tar imidlertid ikke opp dette i denne omgang. I noen tilfeller vil imidlertid boet kunne kreve utvidet omstøtelse etter andre regler.

Dekningsloven kapittel 5 har nærmere regler om virkningen av omstøtelse i § 5-11. I tilfelle som går inn under forslaget til § 5-3a, følger imidlertid virkningen av denne bestemmelsen, jf § 5-11 fjerde ledd. Det kan reises erstatningskrav uten at beslutningen om ansvarsfrihet kan påberopes som grunnlag for frifinnelse, dersom vilkårene i § 5-3a er oppfylt.

til nr 4 (endringer i verdipapirsentralloven)

Endringsforslaget må ses i sammenheng med departementets forslag om at registrering i Verdipapirsentralen skal være obligatorisk for allmennaksjeselskapene og valgfritt for aksjeselskapene, se kapittel 8.3 i de alminnelige motiver.

til nr 5 (endringer i selskapsloven)

Departementet viser til merknadene til § 1-1 i forslaget til lov om aksjeselskaper. Det samme behovet for klargjøring gjør seg gjeldende i forhold til selskapsloven. Også her er det antatt i teorien at loven gjelder på Svalbard. Etter departementets vurdering er det likevel, tilsvarende som for aksjelovenes vedkommende, nødvendig å få fastslått selskapslovens anvendelse på Svalbard, og eventuelle særregler som er nødvendige under hensyn til de stedlige forhold.