4 Stiftelse
4.1 GJELDENDE RETT
I dette kapitlet behandles bare de spørsmål som angår stiftelsen i mer snever forstand. Krav til minste tillatte aksjekapital, krav til innbetaling av aksjeinnskudd mv er behandlet i kapittel 5 om selskapskapitalen, blant annet fordi disse spørsmålene har betydning også utenfor stiftelsesprosedyren.
Stiftelse av aksjeselskap er regulert i aksjeloven kapittel 2. På enkelte punkter gjelder forskjellige stiftelsesregler for private aksjeselskaper og allmenne aksjeselskaper. Den viktigste forskjellen er at aksjer i private aksjeselskaper bare kan tegnes av stifterne eller noen som stifterne handler etter avtale med. For øvrig gjelder noe strengere krav til stiftelsen av allmenne aksjeselskaper.
Aksjelovens kapittel 2 bygger på et skille mellom simultanstiftelse og suksessivstiftelse. Med simultanstiftelse menes at de forskjellige trinn i stiftelsesprosessen finner sted mer eller mindre på samme tid. Opprettelsen av stiftelsesdokumentet, tegningen av aksjene og avholdelsen av den konstituerende generalforsamlingen skjer i umiddelbar tilknytning til hverandre. Ved suksessivstiftelse er det derimot et opphold i tid mellom de forskjellige trinnene i prosessen.
Aksjeloven § 2-1 gir regler om hvem som kan opptre som stiftere av et aksjeselskap. Stifterne har en egen status uavhengig av aksjetegnerne. Ved simultanstiftelse er det imidlertid upraktisk at stifterne er andre personer enn de som skal tegne aksjer i selskapet.
Det første trinnet i stiftelsesprosessen er opprettelsen av stiftelsesdokumentet, jf aksjeloven § 2-1 første ledd. Stiftelsesdokumentet skal opprettes, dateres og underskrives av stifterne, og det skal inneholde utkast til vedtekter (jf § 2-2) og bestemmelser som nevnt i §§ 2-3 og 2-4. Etter § 2-3 første ledd nr 2 og 3 skal stiftelsesdokumentet blant annet inneholde opplysninger om tiden for aksjetegningen, og om konstituerende generalforsamling skal holdes umiddelbart eller senere. Det vil derfor gå frem av stiftelsesdokumentet om selskapet simultanstiftes eller suksessivstiftes.
Det neste trinnet i stiftelsesprosessen er aksjetegningen. Dette er regulert i § 2-5. Første ledd bestemmer at tegning av aksjer skal skje på stiftelsesdokumentet eller på tegningsliste som gjengir stiftelsesdokumentet. Annet ledd gir særregler for tilfeller der aksjer er forutsatt tegnet av andre enn stifterne eller noen som stifterne handler etter avtale med. Annet ledd nr 1 innebærer at selskapet i disse tilfellene må suksessivstiftes, og er bare aktuell for allmenne aksjeselskaper. Det bestemmes at aksjetegningen tidligst kan finne sted 14 dager etter at tegningsinnbydelsen er kunngjort i Norsk lysingsblad og i minst én annen avis som er alminnelig lest på stedet. Nr 2 gir regler om tegningsinnbydelsens innhold. Blant annet skal stiftelsesdokumentet gjengis i sin helhet. Etter nr 3 skal aksjetegningen skje på tegningslister som utelukkende gjengir tegningsinnbydelsen. Er tegningsinnbydelsen rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn fem millioner kroner, gjelder reglene i verdipapirhandelloven § 9.
I § 2-3 annet ledd er det enkelte særregler om opplysninger som skal angis i stiftelsesdokumentet dersom tegningen faller inn under reglene i § 2-5 annet ledd.
§ 2-6 har regler om antagelse av aksjetegninger. Bestemmelsen har bare betydning ved suksessivstiftelse. Hovedregelen er at det er stifterne som avgjør om en aksjetegning skal godtas.
Selskapet stiftes på den konstituerende generalforsamlingen, jf § 2-7 første ledd. Dersom selskapet simultanstiftes, holdes den konstituerende generalforsamlingen straks etter aksjetegningen, jf annet ledd. Suksessivstiftelse er regulert i tredje ledd. Dersom det blir innkalt til senere konstituerende generalforsamling, skal tegningslistene og skriftlige avtaler som stiftelsesdokumentet henviser til, holdes tilgjengelig for aksjetegnerne i minst en uke før generalforsamlingen. Fjerde ledd regulerer hvilke dokumenter stifterne plikter å legge frem på den konstituerende generalforsamlingen.
Reglene i § 2-8 første, annet og tredje ledd har praktisk betydning bare ved suksessivstiftelse. Første ledd bestemmer at dersom aksjer ikke blir tegnet og tildelt for et beløp som svarer til den fastsatte aksjekapital eller det minste beløp som må tegnes etter stiftelsesdokumentet, kan selskapet ikke besluttes stiftet. Annet og tredje ledd gir regler om endring av vedtektene og stiftelsesdokumentet.
Fjerde ledd bestemmer at forslaget om å stifte selskapet anses vedtatt dersom det får tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmer og fra minst to tredjedeler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Ved simultanstiftelse er det lite aktuelt at noen skulle stemme mot forslaget om å stifte selskapet.
Femte ledd bestemmer at når selskapet er stiftet, skal generalforsamlingen velge styre og revisor og i tilfelle bedriftsforsamling eller representantskap.
Senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet, skal selskapet meldes til Foretaksregisteret, jf § 2-9 første ledd.
I § 2-9 tredje ledd og §§ 2-10 til 2-12 er det gitt regler om innbetaling av aksjeinnskudd. I § 2-13 er det gitt regler om selskapets rettsstilling før og etter registreringen. Reglene er felles for suksessivstiftelse og simultanstiftelse.
En mer detaljert beskrivelse av reglene om stiftelse av aksjeselskap er gitt i NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper side 68 til 70.
4.2 AKSJELOVUTVALGETS FORSLAG
Aksjelovutvalget foreslår flere endringer i stiftelsesreglene.
For det første foreslår utvalget at adgangen til suksessivstiftelse ikke videreføres. På side 32 i utredningen heter det:
«Av de to stiftelsesmetoder er suksessivstiftelse den langt mest kompliserte. At gjeldende aksjelov parallelt åpner for både simultanstiftelse og suksessivstiftelse, er således med på å komplisere regelverket. Når det likevel er åpnet for suksessivstiftelse, har det sin bakgrunn i ønske om ikke å utelukke eller vanskeliggjøre den direkte henvendelse til markedet som suksessivstiftelse gir åpning for, se Innstilling om lov om aksjeselskaper 1970, s 65.
Aksjetegning i markedet vil imidlertid kunne tilrettelegges selv om et selskap simultanstiftes ved at man etter stiftelsen foretar en kapitalforhøyelse rettet mot allmennheten ved offentlig tegning. Alternativt kan det ved stiftelsen tegnes aksjer som senere forutsettes spredt. Begge deler vil kunne være en egnet fremgangsmåte for allmennaksjeselskaper.
Både Aksjelovgruppen i NOU 1992:29 s 71-73 og departementet i Ot prp nr 36 (1993-94) s 43-44 kom til at de beste grunner talte for at reglene om suksessivstiftelse i gjeldende aksjelovs kap 2 ikke blir videreført. Det ble bl a vist til at det store flertall av aksjeselskaper stiftes simultant. Samtidig var det enighet om at ved en simultanstiftelse i kombinasjon med en etterfølgende kapitalutvidelse ville det samme kunne oppnås som ved en suksessivstiftelse. Det er derfor heller ikke av hensyn til allmennaksjeselskapene nødvendig å beholde reglene som suksessivstiftelse.
Både Aksjelovgruppen og Justisdepartementet la i tillegg vesentlig vekt på at det ville gi en betydelig regelforenkling å sløyfe reglene om suksessivstiftelse. Dessuten viste man til at det er mindre betryggende for tegnere å forholde seg til et selskap som ikke ennå er stiftet, enn et selskap som er stiftet. Ved simultanstiftelse med etterfølgende kapitalforhøyelse vil tegnerene kunne holde seg til styret i et etablert selskap, som vil ha større innsikt i selskapets forhold og dermed lettere kan holdes ansvarlig for kapitalforhøyelsen.
I høringsrunden var et flertall av de høringsinstansene som kommenterte forslaget, enige i at reglene om suksessivstiftelse burde sløyfes.
Utvalget går på samme måte som Aksjelovgruppen, departementet og et flertall av høringsinstansene inn for at stiftelsesreglene forenkles ved at reglene om suksessivstiftelse sløyfes i den nye aksjelovgivningen. I tillegg til at dette bidrar til å gjøre regelverket mer oversiktlig, kan også selve stiftelsesprosessen forenkles fordi en kan sløyfe regler som bare har vært nødvendig for å kunne gjennomføre suksessivstiftelser. Av hovedendringer nevnes:
stiftelsesforholdet vil bli samlet regulert i et stiftelsesdokument som også gjengir aksjetegningene
regelverket om stiftere og tegnere er betydelig forenklet i og med at disse blir en og samme grupper. Stifteren vil ikke lenger kunne ha uavhengig status i forhold til dem som tegner i selskapet, men omfatter den eller de som tegner aksjer i stiftelsesomgangen i motsetning til de som blir aksjeeiere ved senere anledninger, f eks i forbindelse med en kapitalforhøyelse.
det er ikke nødvendig å videreføre noe krav om å holde en konstituerende generalforsamling.»
Om stiftelsesprosessen for øvrig uttaler utvalget (utredningen side 33):
«Første trinn i stiftelsesprosessen er at det opprettes et stiftelsesdokument, jf utkastene til lov om aksjeselskap og lov om allmennaksjeselskap § 2-1. Det stilles visse minstekrav til dokumentets innhold. Stiftelsesdokumentet skal bl a inneholde selskapets vedtekter og en nærmere angivelse av hvem som skal være medlemmer av selskapets styre, revisor mv. En del av de forhold som oppregnes (§ 2-1 første ledd nr 6 til 8) vil bare ha betydning i særlige tilfeller.
Før stiftelse skal stifterne utarbeide en åpningsbalanse, jf utkastene § 2-9. Åpningsbalanse skal være i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning. I aksjeselskap skal en registrert eller statsautorisert revisor avgi erklæring om at åpningsbalansen er gjort opp i samsvar med gjeldende regnskapsregler. I allmennaksjeselskaper skal fortsatt åpningsbalansen utarbeides av uavhengige sakkyndige. I hovedsak er dette en videreføring av de regler som var foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94). Utvalget foreslår i tillegg å innføre krav om at åpningsbalansen tidligst kan være datert fire uker før stiftelsen. Formålet er å sikre at revisors erklæring blir gitt nær stiftelsen i tid.
...
Når alle stifterne har datert og undertegnet stiftelsesdokumentet, er selskapet stiftet og aksjene tegnet. Ved stiftelsen blir stifterne også aksjeeiere. Etter utkastet vil begrepet stifter ikke omfatte andre enn den eller de som tegner ved utstedelsen. Dette innebærer en vesentlig forenkling i forhold til gjeldende lov. Alle aksjene tegnes ved underskrift på stiftelsesdokumentet, og ikke ved en forutgående særskilt tegning.»
Endelig foreslår utvalget at selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. I forhold til gjeldende aksjelov er fristen forkortet fra seks til tre måneder. Endringen er i samsvar med forslagene i NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper og i Ot prp nr 36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven). Utvalget drøfter også om fristen bør forkortes ytterligere, men kommer til at selskapet av praktiske hensyn bør ha en viss tid på seg for å kunne ordne blant annet innbetaling av aksjekapitalen.
4.3 HØRINGSINSTANSENES SYN
Alle høringsinstansene som kommenterer forslaget om å oppheve adgangen til å stifte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper suksessivt, støtter forslaget. Dette gjelder Brønnøysundregistrene, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening og Den Norske Bankforening.
Når det gjelder forslaget om at fristen for å melde selskapet til Foretaksregisteret skal kortes ned fra seks til tre måneder, får også dette forslaget støtte fra alle høringsinstansene som uttaler seg: Brønnøysundregistrene, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Den Norske Bankforening.
For øvrig anmoder Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon om at det settes fortgang i arbeidet med utforming av standardformularer til stiftelsen. HSH begrunnner dette slik:
«Et felles stiftelses- og registreringsformular vil bety en vesentlig forenkling i oppstartsfasen for de aller fleste selskaper, og vi antar at et slikt felles standardformular for stiftelse og registrering vil passe for et betydelig antall selskaper. Feilprosenten for meldinger til Foretaksregisteret kan minskes, noe som vil innebære positive økonomiske og administrative konsekvenser både for næringslivet og det offentlige.»
4.4 DEPARTEMENTETS VURDERING
Justisdepartementet er enig med Aksjelovutvalget og de høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, i at reglene om suksessivstiftelse ikke bør videreføres i de nye lovene.
Departementet slutter seg også til forslaget om at fristen for å melde selskapet til Foretaktsregisteret skal være tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet, jf § 12-18 i begge lovutkast.
Når det gjelder anmodningen fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, vil departementet peke på at det i forbindelse med slike store lovrevisjoner vil være nødvendig å utarbeide brosjyrer eller liknende informasjonsmateriale. Den nye lovgivningen kan også innebære et behov for nye formularer av ulike slag, blant annet standardformularer til bruk ved stiftelse. Slike fellesformularer kan rent faktisk innebære at det blir lettere å etablere et aksjeselskap, og således innebære bedre rammevilkår for næringslivet. Justisdepartementet vil i samarbeid med Nærings- og energidepartementet og Brønnøysundregistrene sørge for at slike formularer blir utarbeidet.