9 Egne aksjer
9.1 GJELDENDE RETT
Aksjeloven har regler om egne aksjer i kapittel 7. I utgangspunktet er både tegning (§ 7-1) og andre former for erverv (§ 7-2) av egne aksjer forbudt. Gjeldende retts restriktive holdning til tegning og erverv av egne aksjer har særlig sammenheng med at slike disposisjoner i realiteten må ses som en innløsning av aksjer, og synspunktet er at dette bare bør kunne finne sted etter reglene for kapitalnedsetting. Kjøp og salg av egne aksjer kan også misbrukes til å påvirke omsetningsverdien av selskapets aksjer, såkalt kurspleie. Slike disposisjoner reiser videre problemstillinger i forhold til den aksjerettslige likhetsgrunnsetningen.
Etter § 7-1 første og annet punktum gjelder et absolutt forbud mot at et aksjeselskap tegner egne aksjer og mot at et datterselskap tegner aksjer i morselskapet. Forbudet gjelder både ved stiftelse og ved kapitalforhøyelse. Aksjer tegnet i strid med dette forbudet anses tegnet av stifterne (ved kapitalforhøyelse: styret), som i så fall i utgangspunktet hefter solidarisk for det beløpet som skal betales for aksjen.
Hovedregelen etter § 7-2 første ledd er at et aksjeselskap ikke kan erverve egne aksjer, og at det ved avtale heller ikke kan erverve pant i egne aksjer, jf første ledd. Et datterselskaps erverv av aksjer i morselskapet er likestilt med morselskapets erverv av egne aksjer. Det samme gjelder datterselskapets pant i morselskapets aksjer.
En avtale som er inngått i strid med det nevnte forbudet i § 7-2 første ledd, er ugyldig. Forbudet i første ledd er likevel ikke til hinder for at aksjer erverves ved gave, ved overtakelse av en annen bedrift, ved innløsning etter § 13-3 annet ledd og ved tvangsinndrivelse til dekning av selskapets fordring. Dette følger av § 7-2 annet ledd. Aksjer som er ervervet etter unntaksregelen i annet ledd, må imidlertid slettes etter reglene om kapitalnedsetting eller avhendes senest innen to år.
9.2 AKSJELOVUTVALGETS FORSLAG
Aksjelovutvalget går inn for at forbudet i gjeldende § 7-1 mot at et aksjeselskap tegner egne aksjer videreføres.
Derimot foreslår utvalget, i tråd med annet selskapsdirektiv artikkel 19, en viss oppmykning når det gjelder et aksjeselskaps adgang til å erverve egne aksjer. Slike regler var også foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94). Utvalget kan i hovedsak slutte seg til den vurdering av dette spørsmålet som var gitt i Ot prp nr 36 (1993-94) (proposisjonen side 108 og 109):
«Det er mye som kan tale for en viss liberalisering av reglene om egne aksjer. Departementet er enig med Aksjelovgruppen og det store flertallet av høringsinstansene i at selskapene i mange tilfeller kan ha et legitimt behov for å kunne erverve egne aksjer. Aksjelovgruppen gir flere eksempler på tilfeller hvor selskapet kan ha praktisk nytte av å kunne erverve eller eie egne aksjer. Høringsinstansene nevner i tillegg at selskapet kan ha behov for å erverve egne aksjer i forbindelse med generasjonsskifte, for å gjøre det mulig å endre forholdet mellom fremmed- og egenkapital relativt hurtig og som ledd i en kapitalnedsettelse. Enkelte høringsinstanser viser også til at erverv av egne aksjer gjør det mulig å utjevne unormale kursutslag.
Også harmonisering i forhold til annen europeisk aksjelovgivning kan anføres som et argument for en endring av reglene. Blant annet tysk, fransk, italiensk, engelsk og nederlandsk rett har mer liberale regler på dette området enn de som gjelder i Norge. Når det gjelder nordisk lovgivning, har Sverige og Finland regler som tilsvarer våre regler. I Finland har imidlertid den finske aksjelovkomiteen foreslått at det skal åpnes for erverv av egne aksjer (Kommitébetänkande 1992: 32). I Sverige er reglene under vurdering. Den danske aksjeloven tillater erverv av egne aksjer i tråd med EF-reglene i annet selskapsdirektiv.
Det kan imidlertid også reises viktige innvendinger mot å åpne for erverv av egne aksjer. Det er særlig fire mothensyn som gjør seg gjeldende.
For det første kan det vises til den begrunnelsen som ligger bak forbudet i gjeldende lov, nemlig at erverv av egne aksjer i realiteten må ses som en nedsettelse av aksjekapitalen, og at en liberalisering av reglene derfor reiser spørsmål i forhold til kreditorene.
For det annet kan handel med egne aksjer utnyttes av selskapene til å drive kurspleie. Som Aksjelovgruppen er inne på, vil enkelte riktignok hevde at kurspleie til å imøtegå unormale kursutslag må være forsvarlig. På den annen side er det uheldig om selskapet ved å drive handel med egne aksjer på denne måten gis mulighet til å gi gale signaler til markedet.
Erverv av egne aksjer kan videre innebære en krenkelse av mindretallsaksjonærer i selskapet. Blant annet reiser det seg spørsmål i forhold til minoritetsbeskyttelsesregler hvor loven krever tilslutning av et bestemt flertall (for eksempel granskning). Et annet problem reiser seg i forhold til prisingen av aksjen. Det er for eksempel betenkelig dersom det vederlaget selskapet betaler for aksjen, er vesentlig høyere enn markedsverdien.
Mulighetene for illojal innsidehandel er også et viktig motargument. Dette har å gjøre med at selskapet selv har en mye bedre tilgang på kurssensitive opplysninger enn markedet for øvrig.
Departementet foreslår likevel at aksjelovens regler om egne aksjer endres i tråd med bestemmelsene i annet selskapsdirektiv.
Når det gjelder hensynet til kreditorene, mener departementet, i likhet med Aksjelovgruppen, at dette skulle være tilstrekkelig ivaretatt gjennom de strenge begrensninger utkastet oppstiller for å kunne erverve egne aksjer. Særlig viktig er her grensen på ti prosent og regelen om at vederlaget må ligge innenfor selskapets frie egenkapital. Begrensningene i utkastet innebærer at erverv av egne aksjer bare kan skje i den utstrekning selskapet har midler som kan utdeles som utbytte. I forhold til kreditorene kan det derfor være vel så nærliggende å trekke en parallell til utbytteutbetaling som til kapitalnedsettelse.»
Som foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) bør det etter Aksjelovutvalgets syn på dette punktet ikke gjelde forskjellige regler for de to aksjeselskapsformene.
9.3 HØRINGSINSTANSENES SYN
Av høringsinstansene er det bare ØKOKRIM som går imot forslaget om at selskapet skal kunne erverve inntil ti prosent av sine egne aksjer. ØKOKRIM peker spesielt på risikoen for uønsket manipulasjon med aksjekurser og misbruk av informasjon som ikke er allment tilgjengelig.
De øvrige høringsinstanene som uttaler seg om forslaget, er postive til at reglene om erverv av egne aksjer liberaliseres. Dette gjelder Landsorganisasjonen i Norge, Norges Fondsmeglerforbund, Norges Registrerte Revisorers Forening, Norske Finansanalytikeres Forening, Norske Siviløkonomers Forening, Næringslivets Aksjemarkedsutvalg og Næringslivets Hovedorganisasjon. De argumentene som går igjen er at forslaget bringer de norske reglene på linje med internasjonal praksis, og at det er et behov for slike regler. I høringsuttalelsen fra Næringslivets Aksjemarkedsutvalgheter det for eksempel:
«En slik adgang vil åpne for at selskapene kan justere sin kapitalstruktur på en kostnadseffektiv måte. Videre vil en slik adgang være hensiktsmessig for selskapene i forhold til å legge til rette for aksjeeie blant mindre investorer/småaksjonærer. Det samme gjelder m.h.t. effektiv administrasjon av aksjeordningen for ansatte i bedriftene. Adgangen til å erverve egne aksjer vil etter vår oppfatning kunne bidra til å redusere selskapenes omkostninger på de nevnte områder.
NAU ser at det i en overgangsperiode kan være behov for nærmere retningslinjer for selskapene hvordan de skal forholde seg til en slik ny mulighet som forslaget representerer. NAU ser at dette best kan ivaretas gjennom anbefalinger fra næringslivet selv, evt. i samarbeid med børsen.»
Enkelte av høringsinstansene har imidlertid innvendinger eller merknader til enkelte sider ved forslaget. Norske Finansanalytikeres Forening etterlyser generelt «mer detaljerte regler med hensyn til hvordan erverv og salg skal skje og hvilken informasjonsplikt selskapet skal ha.» Oslo Børs foreslår at aksjeeierne skal ha en tilsvarende fortrinnsrett ved salg av egne aksjer som den de har ved nytegning av aksjekapital, og at beslutningen om salg skal treffes av generalforsamlingen. Den Norske Advokatforening er opptatt av anvendelsen av likhetsgrunnsetningen ved erverv av egne aksjer. Foreningen uttaler:
«Bestemmelsene om erverv av egne aksjer reiser også spørsmål i relasjon til likhetsgrunnsetningen nedfelt i utkastets § 1-5, idet det her er selskapets midler som anvendes. Er selskapet børsnotert, og kjøpet skjer gjennom meglerapparatet over børs, er kravene etter likhetsgrunnsetningen oppfylt. Ved kjøp direkte fra en aksjonær, kan det ikke ses at likhetsgrunnsetningen oppfylles med mindre samtlige aksjonærer gis et likt tilbud. For noterte selskaper antas dette å bli løst gjennom børsreglementet slik dette praktiseres fra Oslo Børs' side. Av hensyn til andre bør nærmere kjøreregler fastsettes i den endelige lovtekst.»
Endelig mener OBOS at boligaksjeselskaper for å sikre seg mot husleietap fritt bør kunne erverve avtalepant i egne aksjer. OBOS fremhever at det på dette punktet bør være like regler for borettslag og boligaksjeselskaper, jf borettslagsloven § 14.
9.4 DEPARTEMENTETS VURDERING
Departementet går inn for at aksjelovens regler om egne aksjer endres i tråd med Aksjelovutvalgets forslag, se nærmere lovforslagene kapittel 9.
Argumentet om at handel med egne aksjer gir selskapene mulighet til å drive kurspleie, bør etter departementets syn ikke være avgjørende i forhold til de alminnelige reglene i aksjeloven. Kurspleie er noe som i første rekke knytter seg til de børsnoterte selskapene, og som eventuelt kan begrunne særregler for slike selskaper. I forhold til innsidehandelproblematikken ligger det dessuten et visst vern i reglene om innsidehandel i verdipapirhandelloven §§ 6 flg og avtaleloven §§ 33 og 36. I utkastet til ny verdipapirhandellov er disse reglene foreslått videreført og utbygget ytterligere, jf NOU 1996: 2 Verdipapirhandel §§ 2-1 og 2-2.
Som nevnt av enkelte høringsinstanser reiser erverv og salg av egne aksjer spørsmål i forhold til behovet for beskyttelse av mindretallsaksjeeierne, og for så vidt også i forhold til forskjellsbehandling mellom de enkelte aksjeeiere. Utgangspunktet her vil være den aksjerettslige likhetsgrunnsetningen om at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Erverv eller salg av egne aksjer kan etter omstendighetene være brudd på denne likhetsgrunnsetningen. Videre vil både styret og generalforsamlingen være forhindret fra å treffe noe vedtak eller på annen måte foreta noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere en urimelig fordel på andre aksjeeieres bekostning, jf §§ 5-21 og 6-28 i begge lovforslag. Spørsmålet er om det er behov for ytterligere regulering utover dette.
Etter departementets syn vil det føre for langt å kreve at selskapet ved erverv av egne aksjer må gi samtlige aksjeeiere det samme tilbudet, jf forslaget fra Advokatforeningen. En slik regel vil i mange tilfeller gjøre adgangen til å erverve egne aksjer helt upraktisk. Tilsvarende gjelder forslaget fra Oslo Børs om at aksjeeierne skal ha en tilsvarende fortrinnsrett ved salg av egne aksjer som den de har ved nytegning av aksjekapital. Selv om en slik regel prinsipielt sett kan ha en del for seg, vil det bare være unntaksvis at beholdningen av egne aksjer lar seg fordele til aksjeeierne i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet. Departementet er likevel blitt stående ved at generalforsamlingen i sin fullmakt til styret må ta stilling til på hvilke måter styret skal kunne erverve aksjer i selskapet, og hvordan et eventuelt salg skal skje, jf forslaget § 9-4 tredje ledd. En slik bestemmelse vil ikke innebære noe nytt i forhold til den alminnelige likhetsgrunnsetningen fordi generalforsamlingen, hvis den finner det hensiktsmessig, kan si at styret står helt fritt med hensyn til erversmåter og salg. I så fall er det styrets ansvar å sikre at likebehandlingsprinsippet etterleves. Bestemmelsen vil imidlertid sikre at generalforsamlingen tar stilling til disse spørsmålene.
Når det gjelder forslaget fra OBOS om at boligaksjeselselskaper for å sikre seg mot husleietap fritt bør kunne erverve avtalepant i egne aksjer, har departementet ikke fulgt opp forslaget i denne proposisjonen. Etter departementets syn er det behov for ytterligere utredninger av spørsmålet, og det kan dessuten reises spørsmål om det lovteknisk er mest hensiktsmessig å plassere en slik regel i borettslagsloven.