7 Aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt
7.1 GJELDENDE RETT
Aksjeloven § 9-3 første ledd første punktum slår fast prinsippet om at hver aksje som utgangspunkt gir én stemme på generalforsamlingen. Dette utgangspunktet kan fravikes ved vedtektsbestemmelse om at visse aksjer ikke skal gi stemmerett eller skal ha begrenset stemmevekt. En slik stemmerettsbegrensning er imidlertid gyldig bare dersom antallet aksjeeiere i vedkommende aksjeklasse er lavere enn 20. Kongen (Nærings- og energidepartementet) kan gi dispensasjon fra bestemmelsen.
Justisdepartementet utarbeidet i 1986 et høringsnotat om stemmerettsløse aksjer og aksjer med begrenset stemmevekt. Forslaget gikk ut på at det i selskapets vedtekter skulle være adgang til å bestemme at inntil 50 prosent av aksjene ikke skulle ha stemmerett eller skulle ha begrenset stemmevekt. Videre skulle det være en ubegrenset adgang til å ha aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt dersom antallet aksjeeiere i vedkommende aksjeklasse var lavere enn 20. Høringsinstansene var stort sett positive til forslaget. Av ulike grunner ble forslaget imidlertid ikke fulgt opp.
Aksjeloven inneholder ingen begrensning av det høyeste stemmetall noen aksjeeier kan avgi. Slike begrensninger er imidertid vanlig i vedtektsbestemmelser. Loven inneholder ingen begrensninger med hensyn til hvilket innhold slike vedtektsbestemmelser kan ha.
7.2 AKSJELOVUTVALGETS FORSLAG
På side 67-68 i utredningen drøfter Aksjelovutvalget om de gjeldende begrensningene i adgangen til å utstede stemmerettsløse aksjer eller aksjer med begrenset stemmevekt bør opprettholdes:
«Spørsmålet om det bør kunne utstedes stemmerettsløse aksjer eller aksjer med begrenset stemmevekt er utførlig behandlet i Ot prp nr 36 (1993-94) s 102 flg. Spørsmålet har - som det fremgår av proposisjonen - en side som gjelder forholdet til EU's regelverk. Både av denne og andre grunner antar utvalget at spørsmålet står i noe forskjellig stilling for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.
Gjeldende aksjelov § 9-3 gir adgang til å utstede aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt dersom antallet aksjeeiere i den aksjeklasse det gjelder er under 20 eller selskapet gis dispensasjon av Nærings- og energidepartementet. Det er opplyst at departementet regelmessig gir slik dispensasjon når aksjene med stemmerettsbegrensninger ikke utgjør mer enn 50 prosent av aksjekapitalen, se Ot prp nr 36 (1993-94) s 104. I proposisjonen s 102 opplyses det også at det i 1986 ble arbeidet med et lovforslag som så å si ville lovfeste denne praksis.
EU's foreløpige holdning til dette spørsmål, som vil kunne få betydning for allmennaksjeselskapene, ligger nær opp til det foreløpige lovforslaget fra 1986. I Ot prp 36 (1993-94) s 102 uttales det:
«EFs forslag til femte selskapsdirektiv art 33 har regler om adgangen til å ha aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt. Utgangspunktet er at aksjeeierne skal ha stemmerett på generalforsamlingen i forhold til aksjeinnehavet. Medlemsstatene kan imidlertid innenfor visse rammer tillate stemmerettsløse aksjer eller aksjer med begrenset stemmevekt. Disse aksjene må i så fall gis spesielle økonomiske preferanser, og de kan ikke representere mer enn 50 prosent av aksjekapitalen.
Femte selskapsdirektiv er som nevnt bare på forslagsstadiet, og omfattes derfor ikke av EØS-avtalen. Det hersker fortsatt stor usikkerhet innen EU om hvordan den endelige utformingen av direktivet vil bli. Det er også uklart når direktivforslaget eventuelt vil bli vedtatt.»
Arbeidet innenfor EU synes i hovedsak å ha vært avgjørende når departementet i Ot prp nr 36 (1993-94) s 104-105 gikk inn for inntil videre å videreføre gjeldende lovbestemmelser på området:
«Departementet er etter dette enig med Aksjelovgruppen i at man foreløpig bør opprettholde gjeldende lovs regler om stemmerettsbegrensninger. Det er knyttet så mange usikkerhetsfaktorer til EUs behandling av femte direktiv at det på det nåværende tidspunkt vil være lite hensiktsmessig å foreslå lovendringer. Departementet vil også bemerke at behovet for lovendringer ikke synes å være særlig påtrengende; dispensasjonspraksis på området er som nevnt forholdsvis liberal. Departementet er imidlertid enig i at det kan være grunn til å se nærmere på reglene, og vil komme tilbake til saken når det er mer avklart hva som vil skje innenfor EU.
Et særlig spørsmål reiser seg likevel i forhold til de private aksjeselskapene. EFs forslag til femte selskapsdirektiv retter seg bare mot offentlige aksjeselskaper, og man står derfor fritt når det gjelder utformingen av reglene om stemmerettsbegrensninger for private aksjeselskaper. Nærings- og energidepartementet og Aksjelovgruppen for små og mellomstore bedrifter mener som nevnt at private aksjeselskaper bør ha en ubegrenset adgang til å utstede aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt.
Departementet mener likevel at man heller ikke når det gjelder private aksjeselskaper, bør foreslå lovendringer nå. Etter departementets syn kan det være grunn til å se reglene om stemmerettsbegrensninger for private aksjeselskaper og offentlige aksjeselskaper i sammenheng, selv om det bare er de sistnevnte selskapene som eventuelt vil bli omfattet av EF-reglene. Ut fra et regelforenklingssynspunkt er det lite heldig med vilkårlige forskjeller i reglene for private og offentlige aksjeselskaper, og dette kan bli resultatet dersom endringene gjennomføres i to omganger. Noe annet er at andre hensyn muligens kan tilsi en forskjellig regulering for de to aksjeselskapsformene.»
Aksjelovutvalget går inn for å oppheve eller modifisere de gjeldende begrensningene i adgangen til å utstede stemmerettsløse aksjer eller aksjer med begrenset stemmevekt. Utvalget mener at det her bør gjelde forskjellige regler for de to selskapsformene. Utvalget behandler først allmennaksjeselskapene:
«Når det gjelder utformingen av reglene for allmennaksjeselskaper antar utvalget at en ved å bygge både på det foreløpige lovarbeidet fra 1986 og Nærings- og energidepartementets dispensasjonspraksis vil komme frem til en generelt akseptabel løsning. En antar derfor at også et allmennaksjeselskap bør gis adgang til å vedtektsfeste stemmeretts/stemmevektsbegrensninger for inntil halvparten av aksjekapitalen (utkastet § 1-6 annet ledd). En tilsvarende løsning er det som nevnt også arbeidet med innenfor EU selv om holdningen der også synes å være at aksjer omfattet av slike begrensninger bør gis ulike økonomiske preferanser som kompensasjon. Utvalget antar at spørsmål om det til aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt bør knyttes slike fordeler, er et spørsmål som en bør kunne overlate til markedet å avgjøre i forbindelse med den enkelte emisjon. Emisjoner av aksjer i allmennaksjeselskaper vil forøvrig også i de aller fleste tilfeller være gjenstand for kontroll fra børsens side i henhold til reglene i lovgivningen om verdipapirhandelen.»
For aksjeselskaper foreslår utvalget at det overhodet ikke skal være noen begrensninger (utredningen side 68):
«Utvalget legger til grunn at det for aksjeselskaper ikke vil være aktuelt med strengere regler på dette området enn de regler som foreslås for allmennaksjeselskaper. Spørsmålet er om aksjeselskaper bør gis en videre adgang til å gjøre bruk av aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt enn det som følger av utvalgets forslag til allmennaksjeloven § 1-6.
Dette spørsmål har utvalget først og fremst vurdert med henblikk på den forholdsmessig store gruppen av selskaper som har de særtrekk som omhandles i Justiskomitèens innstilling, se foran avsnitt 1.2. Slike selskaper vil normalt ha færre enn 20 aksjeeiere, og de vil således etter gjeldende rett ha full frihet til gjennom vedtektene å inndele aksjene i selskapet i aksjeklasser med ulik stemmerett. Utvalget kan i og for seg ikke se at det skulle knytte seg særlig store betenkeligheter til bruk av tilsvarende ordninger selv om aksjeeierantallet skulle være noe høyere. En minner om at aksjeselskaper ikke vil kunne henvende seg til allmennheten for å innhente aksjekapital. Dette vil i praksis innebære at i de aller fleste aksjeselskaper må antallet aksjeeiere bli begrenset.
I Ot prp nr 36 (1993-94) s 103-104 drøftes spørsmålet prinsipielt:
«Som argument mot stemmerettsløse aksjer fremheves vanligvis at risiko og innflytelse i selskapet bør henge sammen. En vid adgang til å utstede stemmerettsløse aksjer kan gi en maktkonsentrasjon i selskapet hvor de personer som har den avgjørende innflytelsen, ikke har en tilsvarende del av den økonomiske risikoen. ....
Gode grunner kan likevel tale for en viss utvidelse av adgangen til å utstede aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt. Ved å utstede slike aksjer har selskapet mulighet til å øke egenkapitalandelen uten at dette påvirker styringen av selskapet tilsvarende. Departementet viser her til næringslivets behov for å ha et bredt register å spille på når det gjelder finansieringsformer, og behovet for fleksibilitet når det gjelder organisering.»
Utvalget kan i hovedsak slutte seg til dette, men vil understreke at de grunner som taler for å utvide adgangen til å gjøre bruk av aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt, gjør seg sterkere gjeldende for aksjeselskaper enn for allmennaksjeselskaper. En slik adgang vil gjøre det lettere for slike selskaper å skille mellom eierstruktur og kapitalinnhenting, bl a slik at stemmevektsreglene kan tilpasses situasjonen i det enkelte selskap. En minner også om at slike bestemmelser ofte også tas i bruk ved generasjonsskifter.
Alt i alt mener utvalget etter dette at det ikke vil være forbundet med særlig store betenkeligheter å ta bort vilkåret i gjeldende aksjelov § 9-3 om at aksjeeierantallet ikke må overstige 20.»
Utvalget foreslår at det fortsatt skal være full vedtektsfrihet når det gjelder å fastsette begrensninger av det høyeste stemmetall noen aksjeeier kan avgi mv.
7.3 HØRINGSINSTANSENES SYN
Av høringsinstansene støtter Næringslivets Hovedorganisasjon uttrykkelig Aksjelovutvalgets forslag om at loven i større grad bør åpne for aksjer uten eller med begrenset stemmevekt. Også Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Norske Sivilingeniørers Forening støtter forslaget, men disse høringsinstansene fremhever særlig betydningen av at slike vedtektsbestemmelser ikke lenger er betinget av at antallet aksjeeiere i vedkommende aksjeklasse er lavere enn 20.
Finansdepartementet uttaler seg om allmennaksjeselskapene, og støtter forslaget under den forutsetning at stemmerettsbegrensninger som omfatter det vesentligste av selskapets aksjekapital skal godkjennes av departementet.
Norges Fondsmeglerforbund går derimot imot utvalgets forslag. Forbundet uttaler:
«Utgangspunktet i gjeldende norsk rett er at en aksje gir en stemme. En utvidet adgang til å utstede aksjer uten eller med begrenset stemmerett vil bidra til å utvanne dette hovedprinsipp. Når det gjelder allmennaksjeselskaper kan vi ikke se at en slik utvidelse er tilstrekkelig begrunnet. Henvisningen til at forslaget er i samsvar med gjeldende praksis tilsier i seg selv ikke at en slik utvidet adgang bør innføres. Behovet for aksjer med begrenset eller ingen stemmerett er hovedsakelig relatert til selskapenes behov for fleksibilitet med hensyn til egenkapitalfinansieringen uten at dette samtidig påvirker styringen av selskapet. Når det nå foreslås at selskapene skal få en utvidet adgang til å utstede andre finansielle instrumenter, jfr. utredningens kapittel 9 pkt. 9.3 vil behovet for utstedelse av aksjer uten eller med begrenset stemmevekt antagelig bli redusert, og vi er fortsatt av den oppfatning at prinsippet om «en aksje en stemme» må tillegges større vekt, særlig hva angår allmennaksjeselskaper.»
Den Norske Bankforening fremhever at:
«kombinasjonen av stemmerettsbegrensninger, eierbegrensninger og samtykke vil kunne virke negativt på muligheten for å innhente ny egenkapital til selskapet. Begrensninger i aksjenes omsettelighet vil også ha en negativ effekt på aksjene som panteobjekt og ha konsekvenser for selskapets tilgang på fremmedkapital.»
Når det gjelder adgangen til å fastsette stemmerettsbegrensninger knyttet til person, støtter Næringslivets Hovedorganisasjon utvalgets forslag om at gjeldende rett på dette punktet bør videreføres. På den annen side går Finansdepartementet og Den Norske Bankforening imot at stemmerettsbegrensninger knyttet til person skal være tillatt i allmennaksjeselskaper. Finansdepartementet begrunner sitt standpunkt uttrykkelig med at «eiernes muligheter for innflytelse gjennom stemmeflertall i selskapenes styrende organer er vesentlig for næringslivets tilpasningsevne».
7.4 DEPARTEMENTETS VURDERING
Etter Justisdepartementets syn er spørsmålet om aksjer med begrenset stemmevekt eller uten stemmevekt, forholdsvis komplisert. Etter en viss tvil er departementet likevel kommet til at de beste grunner taler for Aksjelovutvalgets forslag, og departmentet kan i hovedsak vise til den begrunnelse som utvalget har gitt. Det vises til § 5-3 i forslaget til lov om aksjeselskaper og § 5-4 i forslaget til lov om allmennakjseselskaper.
Når det gjelder adgangen til å fastsette stemmerettsbegrensninger knyttet til person, er departementet enig i at det kan reises innvendinger mot vedtektstbestemmelser som begrenser det høyeste stemmetallet enkelte aksjeeiere kan avgi. Dette gjelder særlig for allmennaksjeselskapene. Etter departementets syn bør likevel gjeldende rett videreføres, og viser til at Aksjelovutvalget ikke har foreslått endringer på dette punktet. De fleste høringsinstansene har derfor ikke hatt foranledningen tíl å uttale seg om spørsmålet. Det kan derfor være vanskelig å overskue konsekvensene av en slik endring.