Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 1 gir visse innledende bestemmelser, blant annet om lovens virkeområde og legaldefinisjoner. §§ 1-2 til 1-5 er fullt ut i samsvar med de tilsvarende bestemmelsene i forslaget til lov om aksjeselskaper. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

Avgrensingen av allmennaksjelovens virkeområde i § 1-1 må ses i sammenheng med avgrensingen av virkeområdet for aksjeloven, jf § 1-1 tredje ledd nr 1 i dette lovutkastet, som unntar allmennaksjeselskaper fra sitt virkeområde. For nærmere detaljer vises til merknaden til § 1-1 i Aksjelovutvalgets forslag til lov om allmennaksjeselskaper.

Kapittel 2. Stiftelse av allmennaksjeselskap

Stiftelsesreglene for allmennaksjeselskaper er i hovedtrekk de samme som er foreslått for stiftelse av aksjeselskap i kapittel 2 i forslaget til aksjeloven. Utover de endringer som er foreslått i aksjelovens stiftelseskapittel, er departementets forslag til kapittel 2 i lov om allmennaksjeselskaper nærmest identisk med Aksjelovutvalgets utkast. Regler om omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap er likevel flyttet til kapittel 15 i forslaget til lov om aksjeselskaper. Når det gjelder enkelte bestemmelser i forslaget skal bemerkes:

Gjeldende § 2-2 annet ledd første punktum fastsetter at dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og formue ved likvidasjon. Bestemmelsen er videreført i aksjelovutkastet § 2-2 annet ledd, men er ikke tatt inn i allmennaksjelovutkastet fordi utvalget mener at det i praksis vil være uaktuelt at et allmennaksjeselskap har et slikt formål. Norges Registrerte Revisorers Forening ber om at en tilsvarende bestemmelse tas inn i forslaget til lov om allmennaksjeselskaper, og viser til at flere «lokale tiltak som bygging av bomveier og oppføring av grendehus m.v. har vært organisert ved innhenting av kapital fra allmennheten». Justisdepartementet går også inn for å videreføre bestemmelsen, jf annet ledd i § 2-2.

§ 2-6 inneholder regler om uavhengig sakkyndig redegjørelse om tingsinnskudd mv og viderefører gjeldende lov § 2-4 a. Bestemmelsen svarer til aksjelovforslaget § 2-6, bortsett fra at redegjørelsen i allmennaksjeselskap skal utarbeides av en eller flere uavhengige sakkyndige, mens det i aksjeselskap er stifterne som skal sørge for at redegjørelsen utarbeides (men bekreftes av statsautorisert eller registert revisor).

I Aksjelovutvalgets lovutkast er det sagt at en statsautorisert revisor skal brukes som uavhengig sakkyndig. I motivene til bestemmelsen er det derimot sagt at «i likhet med gjeldende lov § 2-4 a første ledd er det etter loven bare registrert eller statsautorisert revisor som godkjennes som uavhengig sakkyndig», se utredningen side 207.

Justisdepartementet går inn for at både registrert og statsautorisert revisor etter loven kan brukes som uavhengig sakkyndig, og viser for øvrig til det som er sagt i spesialmerknaden til kapittel 7 i lov om allmennaksjeselskaper om slike selskapers adgang til å velge registrert revisor.

Kapittel 3. Selskapskapitalen

Kapittel 3 inneholder regler om selskapets bundne egenkapital, regler om utdeling, en bestemmelse om visse avtaler mellom selskapet og en aksjeeier og en ny bestemmelse om konserninterne transaksjoner. Kapitlet svarer i hovedsak til kapittel 6 del I, § 1-3 første og annet ledd, § 1-9, § 1-10 og § 14-7 i Aksjelovutvalgets utkast. Kapittel 3 i forslag til lov om allmennaksjeselskaper svarer med enkelte mindre unntak til kapittel 3 i forslaget til lov om aksjeselskaper. For det første er det en forskjell i § 3-5, som har sin bakgrunn i annet selskapsdirektiv artikkel 17. Videre er det foreslått en forskjell i § 3-8 som har sin bakgrunn i at allmennaksjelselskap regelmessig vil ha større aksjekapital enn et aksjeselskap. Disse forskjellene er i samsvar med Aksjelovutvalgets utredning. Dessuten er det en forskjell ved at det i § 3-5 tredje punktum i forslaget til lov om aksjeselskaper er tatt inn en bestemmelse om at selskapets handleplikt også inntrer dersom det må antas at egenkapitalen er blitt mindre enn ti prosent av balansesummen. Denne bestemmelsen har sammenheng med departementets forslag om å oppheve reglene om reservefondet, se kapittel 5.6 i de alminnelige motiver. En tilsvarende regel er likevel ikke tatt inn i forslaget til lov om allmennaksjeselskaper, fordi departementet mener at det ikke er behov for å erstatte reservefondet med slike strenge regler når det gjelder disse selskapene.

Det vises ellers til merknadene til kapittel 3 i aksjeloven.

Kapittel 4. Aksjeeierne, overgang av aksjer mv

Kapitlet regulerer aksjeeiernes rettsstilling, samt omsetning av aksjer, visse forhold ved omsetningsbegrensninger og regler om innløsning av aksjer. Kapitlet svarer i hovedsak til kapittel 3 i Aksjelovutvalgets utkast. For mer prinsipielle betraktninger vises til kapittel 8 i de alminnelige motiver. Det vises også til kapittel 4 i forslaget til lov om aksjeselskaper.

Departementet går inn for at allmennaksjeselskaper skal ha fri adgang til å fastsette omsetningsbegrensninger i vedtektene, se kapittel 8.5 i de alminnelige motiver. På dette punktet avviker forslaget fra Aksjelovutvalgets utkast.

til § 4-1 Likhetsgrunnsetningen/aksjeklasser

Paragrafen svarer til § 3-1 i gjeldende lov og til §§ 1-5 og 2-3 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-2 Innføring i aksjeeierregisteret som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter

Bestemmelsen svarer til § 3-14 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-3 Aksjer i sameie

Bestemmelsen svarer til § 3-2 annet ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-4 Krav til aksjeeierregister

Bestemmelsen svarer til § 3-1 første og annet ledd og § 3-2 første ledd i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-5 Innsynsrett i aksjeeierregisteret

Paragrafen svarer til § 3-1 tredje ledd i Aksjelovutvalgets forslag, men det er foreslått en innholdsmessig endring. Det vises til kapittel 8.6 i alminnelige motiver.

til § 4-6 Opplysningsplikt ved vedtektsendringer

Bestemmelsen svarer til § 3-4 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-7 Eierskifte

§ 4-7 svarer til § 3-5 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-8 Kapitalforhøyelse

§ 4-8 svarer til § 3-6 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-9 Aksjebevis

Bestemmelsen svarer til § 3-7 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-10 Forvalterregistrering

Bestemmelsen svarer til §§ 3-8 og 3-9 i Aksjelovutvalgets forslag. Departementet har ikke foreslått innholdsmessige endringer i bestemmelsen i forhold til gjeldende lov, se nærmere kapittel 8.7 i de alminnelige motiver. Av den grunn er Aksjelovutvalgets § 3-10 ikke fulgt opp i departementets forslag.

til § 4-11 Tegningsrettsregister

§ 4-11 svarer til §§ 3-11 og 3-12 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-12 Særlig meldeplikt for styret, ledende ansatte mv

Bestemmelsen svarer til § 3-15 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-13 Legitimasjons- og rettsvernsregler ved eierskifte

Bestemmelsen svarer til § 3-16 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-14 Tegningsrett til aksjer

§ 4-14 svarer til § 3-17 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-15 Adgangen til å omsette aksjer

Paragrafen slår fast prinsippet om at aksjene i et allmennaksjeselskap kan omsettes fritt. Videre følger det av bestemmelsen at det kan fastsettes omsetningsbegrensninger i vedtektene eller i aksjonæravtale. Bestemmelsen svarer til Aksjelovutvalgets § 3-13. Det er imidlertid en materiell forskjell mellom bestemmelsene, siden Aksjelovutvalget har foreslått at allmennaksjeselskaper bare skal ha adgang til å fastsette samtykkeklausuler og visse former for eierbegrensninger i vedtektene. Departementet går inn for samme løsning som den som er foreslått for aksjeselskapene, nemlig at det skal være fri adgang til å fastsette omsetningsbegrensninger i vedtektene, se nærmere kapittel 8.5 i de alminnelige motiver. Se også merknaden til § 4-15 i forslaget til aksjelov.

til § 4-16 Styrets beslutning

Bestemmelsen svarer til § 3-19 i Aksjelovutvalgets forslag. Første ledder omformulert noe som en følge av departementets forslag om at det skal være fri adgang til å fastsette omsetningsbegrensninger i vedtektene.

til § 4-17 Virkningen av at samtykke blir nektet

Bestemmelsen svarer til § 3-20 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 4-18 Vedtektsbestemmelser om at en erverver eller eier av en aksje skal ha visse egenskaper

Som en følge av Aksjelovutvalgets forslag om at det ikke skal være fri adgang til å fastsette omsetningsbegrensninger i vedtektene, er det ikke foreslått noen tilsvarende bestemmelse i Aksjelovutvalgets forslag til lov om allmennaksjeselskaper. En tilsvarende bestemmelse er imidlertid foreslått for aksjeselskapene, jf Aksjelovutvalgets forslag til lov om aksjeselskaper § 3-14 annet ledd. Se også departementets forslag til aksjelov § 4-18.

til § 4-19 Forkjøpsrett

Det er ikke foreslått noen tilsvarende bestemmelse av Aksjelovutvalget, se alminnelige motiver kapittel 8.5. Bestemmelsen er i samsvar med forslaget til lov om aksjeselskaper § 4-19. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

til § 4-20 Varsel til rettighetshaverne

Det er ikke foreslått noen tilsvarende bestemmelse av Aksjelovutvalget, se alminnelige motiver kapittel 8.5. Bestemmelsen er i samsvar med forslaget til lov om aksjeselskaper § 4-20. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

til § 4-21 Når foreligger forkjøpsrett

Det er ikke foreslått noen tilsvarende bestemmelse av Aksjelovutvalget, se alminnelige motiver kapittel 8.5. Bestemmelsen er i samsvar med forslaget til lov om aksjeselskaper § 4-21. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

til § 4-22 Hvem har forkjøpsrett

Det er ikke foreslått noen tilsvarende bestemmelse av Aksjelovutvalget, se alminnelige motiver kapittel 8.5. Bestemmelsen er i samsvar med forslaget til lov om aksjeselskaper § 4-22. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

til § 4-23 Utøvelse av forkjøpsrett

Det er ikke foreslått noen tilsvarende bestemmelse av Aksjelovutvalget, se alminnelige motiver kapittel 8.5. Bestemmelsen er i samsvar med forslaget til lov om aksjeselskaper § 4-23. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

til § 4-24 Innløsning av små aksjeposter

Bestemmelsen svarer til § 3-22 i Aksjelovutvalgets forslag. For mer prinsipielle merknader, se kapittel 10.4 i de alminnelige motiver. Departementet har ellers foreslått en endring i forhold til utvalgets forslag når det gjelder fastsettelse av løsningssummen. Aksjelovutvalget foreslo i § 3-22 fjerde ledd en bestemmelse om at dersom det oppstår tvist om løsningssummen, skal selskapet sørge for at denne fastsettes ved skjønn etter aksjenes virkelige verdi. I merknaden til bestemmelsen på side 215 i utredningen heter det at bestemmelsen innebærer at det bare er hvor det er oppstått uenighet mellom selskapet og aksjeeieren om løsningssummen, at den skal fastsettes ved skjønn, og at aksjeeiere som har forholdt seg passive, skal anses for å ha akseptert tilbudet. Etter departementets syn bør det stilles strengere krav til underretningen til aksjeeierne og fristen for å komme med innsigelser dersom man skal ha en regel om passivitetsvirkninger. Departementet foreslår derfor at det i stedet for regelen i utvalgets fjerde ledd tas inn en henvisning til annet til fjerde ledd i § 4-25, se merknaden til den tilsvarende § 4-26 i forslaget til lov om aksjeselskaper.

til § 4-25 Tvungen overføring av aksjer i datterselskap mv

Bestemmelsen svarer til §§ 14-1 til 14-3 i Aksjelovutvalgets forslag, og stemmer med § 4-26 i forslaget til lov om aksjeselskaper.

Kapittel 5. Generalforsamlingen

Kapittel 5 inneholder regler om generalforsamling i allmennaksjeselskap. Kapitlet avløser reglene om generalforsamling i kapittel 9 i gjeldende lov. Kapitlet er i hovedsak i samsvar med kapittel 5 i aksjelovforslaget. De forskjellene som finnes i forslaget har blant annet sammenheng med at det for allmennaksjeselskapene ikke er foreslått bestemmelser om adgang for generalforsamlingen til å treffe vedtak utenfor møte.

Kapitlet stemmer også i hovedsak med kapittel 4 i Aksjelovutvalgets utkast til allmennaksjeselskapslov. En lovteknisk forskjell er likevel at departementet har plassert reglene om bedriftsforsamling i de relevante paragrafer, slik systematikken er etter gjeldende lov, se nærmere alminnelige motiver kapittel 3.4. I Aksjelovutvalgets forslag er de fleste bestemmelsene om bedriftsforsamling samlet i et eget kapittel til slutt i loven.

til § 5-1 Generalforsamlingens myndighet

Bestemmelsen stemmer med § 5-1 i forslaget til aksjelov. En lovteknisk forskjell er unntaksbestemmelsen for selskaper som har bedriftsforsamling, eller hvor det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf annet ledd.I Aksjelovutvalgets forslag er disse reglene plassert i § 13-24.

til § 5-2 Aksjeeiernes møterett. Fullmektig

Bestemmelsen stemmer fullt ut med § 5-2 i forslaget til aksjelov.

til § 5-3 Krav om forhåndsvarsel til selskapet

Bestemmelsen gir allmennaksjeselskaper hjemmel til i vedtektene å fastsette at aksjeeiere som vil delta i generalforsamlingen, skal meddele dette til selskapet innen en bestemt frist, og svarer til § 4-3 i Aksjelovutvalgets utkast til lov om allmennaksjeselskaper. Bestemmelsen har ingen parallell i forslaget til aksjelov.

til § 5-4 Stemmerett. Inhabilitet

Bestemmelsen svarer til § 5-3 i forslaget til aksjelov. En forskjell mellom de to bestemmelsene er at det for aksjeselskapene er foreslått en fri adgang til å vedtektsfastsette stemmerettsbegrensninger, mens det for allmennaksjeselskapene er foreslått at stemmerettsbegrensninger bare kan utgjøre halve aksjekapitalen, hvis ikke selskapet får godkjennelse fra departementet. Se nærmere kapittel 7 i de alminnelige motiver.

Aksjelovutvalgetforeslo i § 1-6 fjerde ledd en bestemmelse som ga departementet adgang til å kreve overfor selskapene at stemmerettsbegrensninger skal endres for at Norge skal kunne oppfylle forpliktelser etter internasjonale avtaler. Begrunnelsen var den usikkerhet som gjør seg gjeldende om hvorvidt det innen EU vil bli fastsatt regler som begrenser adgangen til å ha aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt, se nærmere side 206 i utredningen. Departementet har ikke fulgt opp forslaget. Etter departementets syn må disse problemene håndteres på det tidspunktet det eventuelt vedtas slike regler innen EU. Departementet finner også grunn til å bemerke at det på nåværende tidspunkt virker tvilsomt om EU vil vedta det foreliggende forslaget til regler om stemmerettsbegrensninger. Departementet kan videre ikke se at den formelle adgangen til å gjennomføre endringer i stemmerettsreglene i samsvar med eventuelle nye krav etter EØS-avtalen vil stille seg vesentlig annerledes om man vedtar en bestemmelse som foreslått i § 1-6 fjerde ledd, enn om man ikke gjør det. Departementet legger dessuten til at bestemmelsen uansett ikke løser de problemene som eventuelt vil oppstå for selskapene dersom det må stilles nye krav i samsvar med EU-reglene.

til § 5-5 Ledelsens rett og plikt til å være til stede på generalforsamlingen

Bestemmelsen stemmer med § 5-4 i forslaget til aksjelov.

til § 5-6 Ordinær generalforsamling

Bestemmelsen stemmer fullt ut med § 5-5 i forslaget til aksjelov.

til § 5-7 Ekstraordinær generalforsamling

Bestemmelsen stemmer med ett unntak fullt ut med § 5-6 i forslaget til aksjelov. I annet ledd er terskelen for aksjeeiere til å kreve ekstraordinær generalforsamling senket til aksjeeiere som representerer minst en tjuedel av aksjekapitalen. I forslaget til aksjelov er grensen en tidel. Oslo Børs stiller seg positivt til forslaget.

til § 5-8 Myndighet til å innkalle til generalforsamling

Bestemmelsen svarer til § 5-8 i forslaget til aksjelov.

til § 5-9 Stedet for generalforsamlingen

Bestemmelsen stemmer fullt ut med § 5-9 i forslaget til aksjelov.

til § 5-10 Krav til innkallingen

Bestemmelsen angir hvilke krav som stilles til innkallingen til generalforsamlingen, og svarer til § 5-10 i forslaget til aksjelov.

I forhold til forslaget til aksjelov er det to forskjeller: For det første skal innkalling til generalforsamlingen være sendt senest to uker før møtet skal holdes, jf annet ledd. I forslaget til aksjelov er fristen én uke. Oslo Børs uttaler at de støtter denne fristutvidelsen.

Etter tredje ledd er det et uttrykkelig krav om at innkallingen også skal angi hvem styret har utpekt til å åpne generalforsamlingen eller hvem som skal åpne generalforsamlingen etter bestemmelse i vedtektene.

til § 5-11 Aksjeeieres rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen

Bestemmelsen stemmer fullt ut med § 5-11 i forslaget til aksjelov.

til § 5-12 Åpning av møtet, møteleder

Bestemmelsen stemmer med to unntak med § 5-12 i forslaget til aksjelov. I første ledd annet punktum er det tatt inn en regel om hvem skal åpne generalforsamlingen i selskaper som har bedriftsforsamling. Bestemmelsen stemmer med gjeldende lov § 9-11 tredje ledd første punktum. Etter annet ledd er aksjeeiere som representerer mer enn en tjuedel av aksjekapitalen, gitt hjemmel til å kreve at skifteretten skal utpeke den som skal åpne generalforsamlingen. Det er også et vilkår at kravet settes frem senest sju dager før generalforsamlingen holdes. Innholdsmessig stemmer annet ledd med § 4-11 annet ledd i Aksjelovutvalgets utkast.

til § 5-13 Fortegnelse over aksjeeierne på møtet

Bestemmelsen svarer innholdsmessig fullt ut til § 5-13 i forslaget til aksjelov.

til § 5-14 Saker utenfor dagsordenen

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-14 i forslaget til aksjelov.

til § 5-15 Ledelsens opplysningsplikt

Første ledd stemmer med § 5-15 i forslaget til aksjelov. Annet ledd avviker noe fra forslaget til aksjelov, idet plikten til å sende svaret til hver enkelt aksjeeier ikke gjelder ubetinget. På den annen side bør svaret uansett holdes tilgjengelig for aksjeeierne på selskapet kontor.

til § 5-16 Protokoll

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-16 i forslaget til aksjelov.

til § 5-17 Alminnelig flertallskrav

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-17 i forslaget til aksjelov.

til § 5-18 Vedtektsendring

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-18 i forslaget til aksjelov.

til § 5-19 Kvalifisert flertallskrav

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-19 i forslaget til aksjelov.

til § 5-20 Krav om enstemmighet mv

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-20 i forslaget til aksjelov.

til § 5-21 Misbruk av generalforsamlingens myndighet

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-21 i forslaget til aksjelov.

til § 5-22 Myndighet til å reise søksmål om ugyldighet

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-22 i forslaget til aksjelov.

til § 5-23 Frist for å reise søksmål

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-23 i forslaget til aksjelov.

til § 5-24 Dom om ugyldighet

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-24 i forslaget til aksjelov.

til § 5-25 Forslag om gransking

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-25 i forslaget til aksjelov.

til § 5-26 Skifterettens avgjørelse

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-26 i forslaget til aksjelov.

til § 5-27 Granskingsberetningen

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 5-27 i forslaget til aksjelov.

Kapittel 6. Selskapets ledelse

Kapitlet svarer i hovedsak til kapittel 6 i forslaget til aksjelov. Enkelte forskjeller mellom forslagene har sin bakgrunn i at et allmennaksjeselskap alltid skal ha et styre med minst tre medlemmer og alltid ha en daglig leder. Dette gjelder §§ 6-1, 6-2, 6-3 og 6-12 første ledd. Videre er det et krav om at styret skal fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet (forslaget § 6-12 annet ledd), og krav om hyppigere rapportering fra daglig leder til styret (forslaget § 6-15).

Det er dessuten en forskjell at reglene om bedriftsforsamling er plassert i de relevante paragrafer i kapitlet, se nærmere alminnelige motiver kapittel 3.4. I forslaget til lov om aksjeselskaper er reglene om bedriftsforsamling i hovedsak tatt ut, og erstattet med en henvisning til bedriftsforsamlingsreglene i allmennaksjeselskapsloven, jf forslaget til aksjelov § 6-35. §§ 6-35 til 6-40 har etter dette ikke noen direkte parallell i forslaget til lov om aksjeselskaper. Bestemmelsene svarer med tre unntak til §§ 8-18 til 8-22 i gjeldende lov:

I § 6-35 første ledd er det foreslått å sløyfe regelen om at terskelen for når selskapet skal ha bedriftsforsamling, skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av selskapets ansatte de tre siste år, se merknaden til § 13-1 i forslaget til lov om aksjeselskaper på side 187 i Aksjelovutvalgets utredning. Det er også foreslått en endring i forskriftshjemmelen i sjette ledd, se også her den nevnte merknaden i Aksjelovutvalgets utredning. Dessuten er det i § 6-36 annet ledd foreslått at botidskravet for bedriftsforsamlingens medlemmer opphører, jf merknaden til lov om aksjeselskaper § 13-8 på side 188 i Aksjelovutvalgets utredning.

For øvrig vises det til merknadene til kapittel 6 i aksjelovforslaget.

Kapittel 7. Revisor

Kapittel 7 inneholder regler om revisjon i aksjeselskap, og stemmer med to unntak fullt ut med kapittel 7 i aksjelovutkastet.

Etter gjeldende aksjelov § 10-2 første ledd kan revisor i allment aksjeselskap være registrert eller statsautorisert. Denne valgfriheten er imidlertid av mindre betydning fordi slike selskaper i praksis ofte vil være omfattet av gjeldende lov § 10-3 første ledd. Denne bestemmelsen fastsetter at selskap som de tre siste regnskapsår har hatt flere enn 200 ansatte, har aksjer eller obligasjoner som er notert på børsen, eller som er tegnet etter offentlig tegningsinnbyding, har plikt til å ha minst én statsautorisert revisor. Blant annet på denne bakgrunn mener Aksjelovutvalgetat det for allmennaksjeselskaper generelt bør stilles krav om at revisor skal være statsautorisert (utredningen side 221-222):

«Utvalgets utkast til allmennaksjelov retter seg mot selskaper som henvender seg til allmennheten for å dekke sitt kapitalbehov og som det derfor knytter seg allmenne interesser til. Samtidig forutsetter utvalget at de selskaper som velger å organisere seg som allmennaksjeselskaper vanligvis vil drive virksomhet av en viss størrelse hvor revisjonen kan være vanskelig. Utvalget mener derfor at det for allmennaksjeselskaper generelt bør stilles krav om at revisor skal være statsautorisert. Utvalget ser ikke dette som noen vesentlig endring i forhold til gjeldende lov fordi utvalget antar at de fleste selskaper det vil være aktuelt å organisere som allmennaksjeselskap, vil omfattes av gjeldende lov § 10-3 første ledd.

Utvalget viderefører forøvrig dispensasjonshjemmelen i gjeldende lov § 10-3 annet ledd som gir Kongen myndighet til å gjøre unntak fra kravet om at revisor skal være statsautorisert. Unntak kan gjøres ved forskrift eller i det enkelte tilfelle.»

Bare to av høringsinstansene har merknader til dette forslaget. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening støtter forslaget, mens Norges Registrerte Revisorers Forening går imot at allmennaksjeselskaper ikke skal ha adgang til å ha registrert revisor. Etter Justisdepartementets syn er det mye som kan tale for at det innføres som et generelt krav at allmennaksjeselskaper skal ha en statsautorisert revisor. Også på dette punktet fremtrer det imidlertid som mest naturlig å avvente behandlingen av Revisorlovutvalgets utredning. I lovforslaget § 7-2 er derfor innholdet i gjeldende §§ 10-2 og 10-3 videreført.

For øvrig er den eneste forskjellen mellom forslaget til allmenaksjeselskapslov og aksjelovforslaget at det i allmennaksjeselskaper er tilstrekkelig at aksjeeiere som representerer minst en tjuedel av aksjekapitalen begjærer at skifteretten oppnevner en revisor i tillegg til selskapets øvrige revisorer, jf forslaget § 7-4 annet ledd. I aksjeselskaper må et slikt krav fremmes av aksjeeiere med en tidel av selskapets aksjekapital. Forskjellen er i samsvar med § 8-4 i Aksjelovutvalgets utkast.

Kapittel 8. Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler

Kapittel 8 inneholder regler om utbytte og annen anvendelse av selskapets midler. Kapitlet svarer med enkelte mindre unntak fullt ut med kapittel 8 i forslaget til aksjelov. I samsvar med Aksjelovutvalgets utkast er det foreslått enkelte mindre forskjeller i §§ 8-4 og 8-8. Disse forskjellene har sin bakgrunn i at et allmennaksjelselskap regelmessig vil ha større aksjekapital og/eller flere eiere enn et aksjeselskap.

Det er foreslått en del endringer i reglene om adgangen til å utdele utbytte i forhold til gjeldende lov. § 8-1 i allmennaksjeselskapsloven svarer i hovedsak til § 8-1 i lov om aksjeselskaper. Det vises derfor til merknaden til denne bestemmelsen. Det er likevel noen mindre forskjeller i de to bestemmelsene. I allmennaksjeselskapsloven er det foreslått en adgang til å utdele utbytte selv om vilkårene i § 8-1 annet ledd ikke er til stede, dersom man følger reglene om kreditorvarsel i §§ 12-4 og 12-6. Dette har også fått konsekvenser for utformingen av definisjonen av fri egenkapital i tredje ledd, selv om denne innholdsmessig er den samme som § 8-1 tredje ledd i lov om aksjeselskaper.

Videre er dispensasjonsadgangen i § 8-10 annet ledd - som en følge av bestemmelsene i annet selskapsdirektiv artikkel 23 - mer begrenset enn dispensasjonshjemmelen etter den tilsvarende bestemmelsen i forslaget til lov om aksjeselskaper § 8-10 annet ledd.

Kapittel 9. Egne aksjer

Kapitlet inneholder blant annet regler om et allmennaksjeselskaps adgang til å erverve egne aksjer, og stemmer innholdsmessig fullt ut med kapittel 9 i lov om aksjeselskaper. Det vises derfor til spesialmerknadene til denne loven. Det er likevel en mindre forskjell mellom de to lovforslagene: fordi det i forslaget til lov om allmennaksjeselskaper ikke er foreslått regler om innløsning og utløsning av aksjeeiere (se aksjelovutkastet §§ 4-24 og 4-25), inneholder ikke § 9-6 første ledd en henvisning til slike regler.

Kapittel 10. Forhøyelse av aksjekapitalen

Reglene om kapitalforhøyelse er i hovedtrekk de samme som reglene i kapittel 10 i forslaget til lov om aksjeselskaper. Utover de endringer departementet har foreslått i aksjelovens regler om kapitalforhøyelse, er departementets forslag om kapitalforhøyelse i lov om allmennaksjeselskaper innholdsmessig i overensstemmelse med Aksjelovutvalgets forslag. (Se likevel merknaden til § 10-7 nedenfor.) Det vises derfor til spesialmerknadene til aksjeloven og til Aksjelovutvalgets utredning side 159-160, side 163-169 og side 222-224.

Nedenfor omtales kun særskilte forhold for allmennaksjeselskapene som er tatt opp av høringsinstansene.

til § 10-1 Beslutning av generalforsamlingen

Denne paragrafen gir regler om generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse.

Etter annet ledd nr 3 skal generalforsamlingen angi i sin beslutning hvilket beløp som skal betales for hver aksje. Det er imidlertid foreslått en adgang til å gi styret fullmakt til senere å fastsette tegningskursen innenfor en øvre og nedre grense som skal fastsettes av generalforsamlingen.

Norske Finansanalytikeres Forening uttaler:

«I § 9-8, nr 3 åpnes det for at tegningskursen kan fastsettes av styret innen en øvre og nedre grense gitt i fullmakt fra generalforsamlingen. Dette lovforslaget gjør det lettere for norske selskaper å gjennomføre emisjonen etter praksis fra utlandet med «bookbuilding» og NFF støtter forslaget fullt ut.»

Også departementet slutter seg til bestemmelsen.

Oslo Børs uttaler om den samme bestemmelsen:

«I henhold til første ledd nr. 3 kan fastsettelse av tegningskursen overlates til styret innenfor et nærmere angitt intervall, f.eks. gjennom book-building eller auksjonsfastsettelse. Etter ordlyden er det imidlertid ikke klart om styrets beslutning om bruk av fullmakten kan fattes etter at tegningen har funnet sted eller om vedtaket må fattes før tegningen formelt gjøres.»

Etter departementets syn må det avgjørende være om det kan gis en eksakt angivelse av hvordan kursen skal beregnes. Dersom dette er mulig, er det etter departementes mening ikke noe i veien for at kursen fastsettes etter tegningen. En beregningsmetode som går ut på at helt vilkårlige forhold skal være utslagsgivende for kursfastsettelsen. kan likevel ikke aksepteres.

til § 10-7 Tegning

Denne paragrafen bestemmer blant annet hvordan tegningen skal foregå og stiller krav til tegningsmaterialet. I tilknytning til sin uttalelse om § 10-1 annet ledd nr 3 (jf merknaden til § 10-1) uttaler Oslo Børs:

«Forøvrig bør det av § 9-14 annet ledd fremgå som et krav at tegningsmaterialet skal angi hvordan fastsettelsen av det beløp som skal betales for hver aksje skjer.»

Departementet er enig i uttalelsen, og har tatt inn en slik bestemmelse i annet ledd annet punktum.

til § 10-20 Generalforsamlingens beslutning om fondsemisjon

Bestemmelsen svarer til § 10-20 i forslaget til lov om aksjeselskaper. Første ledd første punktum har regler om hvilke midler som kan benyttes til fondsemisjon. Adgangen til overføring fra reservefond etter gjeldende lov § 4-10 første ledd er tatt ut som en følge av departementets forslag om å oppheve reglene om reservefond, se nærmere kapittel 5.6 i de alminnelige motiver. Annet punktum er nytt, og har sammenheng med den nye definisjonen av fri egenkapital i § 8-1 tredje ledd. Denne definisjonen gjelder i utgangspunktet tilsvarende, men regelen innebærer at selskapet kan foreta en fondsemisjon ved overføring fra «fri» egenkapital, selv om selskapets egenkapital etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen. En slik adgang er ikke foreslått for aksjeselskapene.

Kapittel 11. Finansielle instrumenter

I dette kapitlet er det gitt en lovregulering av enkelte finansielle instrumenter. Kapitlet avløser gjeldende kapittel 5, som gir regler om visse særlige låneformer. Nytt i forslaget er at det lovreguleres en adgang for allmennaksjeselskapene til å utstede såkalte tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter. En slik adgang er det ikke foreslått for aksjeselskapene. Se kapittel 11 i utkastet til lov om aksjeselskaper.

Samtlige av de høringsinstanser som uttaler seg, er positive til forslaget om lovreguleringen av nye finansielle instrumenter. Dette gjelder Norges Bank, Norske Finansanalytikeres Forening, Norges Fondsmeglerforbund og Den Norske Advokatforening. Norges Fondsmeglerforbund uttaler for eksempel:

«Lovutvalget har videreført det tidligere forslag om at allmennaksjeselskapene skal kunne utstede tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter (warrants). Tillatelse til bruk av denne type finansielle instrumenter er helt nytt i norsk rett. Norske aksjeselskaper vil gjennom denne adgangen få rammebetingelser som i større grad er i tråd med internasjonal praksis.

Tradisjonelt har markedets aktører sett positivt på enhver utvidelse på instrumentsiden. Det er dog ikke sikkert at fremveksten av flere nye instrumenter har ubetingede positive konsekvenser for markedet som sådan. Et av hovedproblemene i dagens marked er mangelen på likviditet. Fra flere hold blir det hevdet at fremveksten av nye finansielle instrumenter vil kunne bidra til å øke likviditeten i markedet. Spørsmålet som melder seg i denne sammenheng er om den økte likviditet kan utligne den fragmentering i enkeltselskapers verdipapirer som følger av de nye instrumentene. Uavhengig av effekten er det imidlertid positivt at det nå foreslås utvidet adgang til bruk av finansielle instrumenter. Denne adgangen gir markedet selv muligheten til å vurdere den optimale kombinasjon av finansielle instrumenter.»

til § 11-1 Adgangen til å ta opp lån hvor fordringen gir rett til å kreve utstedt aksjer

Bestemmelsen svarer til § 11-1 i forslaget til lov om aksjeselskaper. En forskjell mellom bestemmelsene er at det ikke er foreslått noe forbud for allmennaksjeselskapene mot at det gis adgang til å skille tegningsretten fra fordringen, jf Aksjelovutvalgets forslag § 9-29 annet ledd.

til § 11-2 Beslutning av generalforsamlingen

Bestemmelsen svarer innholdsmessig fullt ut til § 9-31 i Aksjelovutvalgets forslag. Se også § 11-2 i forslaget til lov om aksjeselskaper. Det er noen forskjeller mellom disse bestemmelsene på grunn av forbudet mot at aksjeselskaper innbyr allmennheten til tegning, jf annet ledd i aksjelovforslaget.

I annet ledd nr 9 er det tatt inn en regel om at generalforsamlingens beslutning skal angi fristen for å bruke retten til å tegne aksjer, og at denne fristen ikke kan være lenger enn fem år fra beslutningen ble truffet. En slik frist gjelder ikke etter gjeldende lov. Departementet har imidlertid ikke sett behov for noen overgangsregel om dette, siden bestemmelsen må forstås slik at den bare retter seg mot beslutninger som treffes etter lovens ikrafttredelse.

til § 11-3 Styrets forslag

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 9-32 i Aksjelovutvalgets forslag. Se også den tilsvarende § 11-3 i forslaget til aksjelov.

til § 11-4 Aksjeeiernes fortrinnsrett

Bestemmelsen svarer til § 9-30 første ledd i Aksjelovutvalgets forslag. Se også § 11-4 i forslaget til aksjelov.

til § 11-5 Tegning av lån, innføring i tegningsrettsregister

Bestemmelsen svarer til § 9-33 første ledd og henvisningen til § 9-5 i § 9-30 første ledd i Aksjelovutvalgets forslag. Se også § 11-5 i forslaget til aksjelov.

til § 11-6 Melding til Foretaksregisteret om beslutningen om låneopptaket mv

Bestemmelsen svarer til § 9-33 annet til fjerde ledd i Aksjelovutvalgets forslag. Se også § 11-6 i forslaget til aksjelov.

til § 11-7 Gjennomføring av kapitalforhøyelsen ved utstedelse av nye aksjer

Bestemmelsen svarer til i hovedsak til annet, tredje og fjerde ledd i § 9-34 i Aksjelovutvalgets forslag. Se også § 11-7 i forslaget til aksjelov.

til § 11-8 Generalforsamlingens beslutning om tildeling av styrefullmakt

Bestemmelsen svarer i det vesentlige til § 9-35 i Aksjelovutvalgets forslag. Se også § 11-8 i forslaget til aksjelov.

til § 11-9 Styrets beslutning om låneopptak i henhold til fullmakt mv

Bestemmelsen svarer i hovedsak til § 9-36 i Aksjelovutvalgets forslag. Se også § 11-9 i forslaget til aksjelov.

til § 11-10 Beslutning av generalforsamlingen om utstedelse av tegningsrettsaksjer

§ 11-10 gir selskapet adgang til å utstede såkalte tegningsrettsaksjer. Dette er et finansielt instrument som ikke er regulert i gjeldende lov. Det er ikke foreslått noen tilsvarende bestemmelse i forslaget til aksjelov. Bestemmelsen svarer imidlertid til § 9-37 første og annet ledd og § 9-38 i Aksjelovutvalgets forslag.

Bestemmelsen gjelder tegningsretter som utstedes i forbindelse med nytegning av aksjer. § 11-10 må derfor ses i sammenheng med reglene om nytegning i kapittel 10.

til § 11-11 Fortrinnsrett, tegningsrettsregister, meldig til Foretaksregisteret

Bestemmelsen svarer til § 9-37 tredje ledd og §§ 9-39 og 9-40 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 11-12 Beslutning av generalforsamlingen om utstedelse av frittstående tegningsretter

§ 11-12 gir adgang for selskapet til å utstede såkalte frittstående tegningsretter. Tilsvarende regler finnes ikke i gjeldende lov. Det er heller ikke foreslått regler om frittstående tegningsretter i forslaget til lov om aksjeseselskaper. Bestemmelsen svarer til § 9-41 første ledd, § 9-42 annet ledd, § 9-43 og § 9-44 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 11-13 Fortrinnsrett, tegningsrettsregister, melding til Foretaksregisteret mv

Bestemmelsen svarer til § 9-41 annet ledd, § 9-42 første ledd og §§ 9-45 og 9-46 i Aksjelovutvalgets forslag.

til § 11-14 Lån med særlige vilkår

Bestemmelsen svarer fullt ut til § 11-10 i forslaget til lov om aksjeselskaper. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Kapittel 12. Nedsetting av aksjekapitalen

Kapittel 12 omhandler kapitalnedsetting, og svarer med to unntak fullt ut til kapittel 12 i forslaget til aksjelov. For det første er det i § 12-6 nr 4 tatt inn en regel om registrering av utdelinger i Verdipapirsentralen, jf kapittel 8.3 i de alminnelige motiver.

For det andre er det visse forskjeller i § 12-7 om vedtektsbestemt innløsning av aksjer. Annet ledd nr 3, om at et beløp tilsvarende de innløste aksjenes pålydende skal avsettes til overkursfondet, har sin bakgrunn i annet selskapsdirektiv artikkel 36 nr 1 bokstav d, men bør ikke gjøres gjeldende for aksjeselskaper. Motsatt er det i allmennaksjeselskaper ikke rom for en bestemmelse om at styret i enkelte tilfeller kan gjennomføre kapitalnedsettingen og nødvendige vedtektsendringer, jf forslaget til aksjelov § 12-7 tredje ledd.

For øvrig vises det til spesialmerknadene til kapittel 12 i forslaget til ny aksjelov.

Kapittel 13. Fusjon (sammenslåing av selskaper)

Kapittel 13 inneholder regler om fusjon der ett eller flere av selskapene er et allmennaksjeselskap.

Reglene innebærer i det vesentlige en videreføring av reglene i gjeldende aksjelov §§ 14-9 til 14-22, slik disse ble tilføyd ved lov 22 desember 1995 nr 80. Oppbygningen av reglene er likevel noe endret. Forslaget bygger på Aksjelovutvalgets forslag til lov om allmennaksjeselskaper kapittel 10, men er endret på enkelte punkter.

Departementets alminnelige merknader til fusjonreglene finnes i kapittel 11 i de alminnelige motiver. Som det går frem av drøftelsen her, går departementet inn for at man fortsatt bør benytte begrepet fusjon som betegnelse på den form for sammenslåing som er særskilt regulert i kapitlet her.

til § 13-1 Hvilke selskaper omfattes

§ 13-1 erstatter gjeldende lov § 14-9 og er i det vesentlige i samsvar med Aksjelovutvalgets forslag § 10-1. Bestemmelsen fastlegger kapitlets virkeområde, og avgrenser dette mot de tilsvarende reglene om fusjon i kapittel 13 i forslaget til aksjelov.

Det følger første ledd at reglene om fusjon av selskaper i allmennaksjeloven gjelder i alle tilfeller hvor et allmennaksjeselskap deltar i fusjonen.

Annet ledd erstatter gjeldende lov § 14-10 siste ledd. Første punktum gjelder det tilfellet at det overtakende selskapet er et aksjeselskap som i forbindelse med fusjonen skal omdannes til et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen er identisk med forslaget til aksjelov § 13-1 annet ledd, og fastsetter at i tillegg til kapittel 13 i allmennaksjeloven, gjelder også reglene om omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap i lov om aksjeselskaper §§ 15-1 flg.

Annet punktum gjelder den omvendte situasjonen, dvs at det overtakende selskapet er et allmennaksjeselskap som i forbindelse med fusjonen skal omdannes til et aksjeselskap. I tillegg til reglene i kapittel 13, gjelder da også reglene om omdanning av et allmennaksjeselskap til aksjeselskap i allmennaksjeloven § 15-1 flg.

til § 13-2 Fusjonsreglenes virkeområde

Paragrafen fastlegger de nærmere vilkårene for at en sammenslåing vil være omfattet av reglene om fusjon i kapittel 13.

Inneholdet i paragrafen er i samsvar med gjeldende lov § 14-10, Aksjelovutvalgets forslag § 10-2 og forslaget til aksjelov § 13-2.

Aksjelovutvalgets forslag inneholdt i tillegg en bestemmelse i § 10-3 som innebar en utvidelse av området for fusjonsreglene i forhold til gjeldende rett. Departementets forslag inneholder ingen tilsvarende bestemmelse, se drøftelsen under 11.3 i de alminnelige motiver.

til § 13-3 Godkjenning av fusjonsplanen

Bestemmelsen stemmer fullt ut til forslaget til aksjelov § 13-3.

til § 13-4 Utstedelse av aksjer i det overtakende selskapet

Bestemmelsen svarer helt ut til forslaget til aksjelov § 13-4.

til § 13-5 Styrebeslutning i det overtakende selskapet

Paragrafen regulerer adgangen til å vedta fusjon i det overtakende selskapet med grunnlag i en styrefullmakt om dette. Paragrafen avløser nåværende lov § 14-10 annet ledd og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-6.

Første ledd svarer fullt ut til forslaget til aksjelov § 13-5.

Annet leddinneholder begrensninger i rekkevidden av styrets fullmakt som ikke har noen parallell i forslaget til aksjelov. Bestemmelsen har sin bakgrunn i tredje selskapsdirektiv artikkel 8 c. Tilsvarende regler er inntatt i gjeldende lov § 14-10 annet ledd annet punktum.

til § 13-6 Fusjonsplanens innhold

Paragrafen gir nærmere regler om innholdet i fusjonsplanen. Forslaget svarer i det alt vesentlige til forslaget til aksjelov § 13-6 og til Aksjelovutvalgets utkast § 10-7. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 14-11 første ledd og § 14-18 første ledd.

Etter § 13-6 første ledd nr 7 skal fusjonsplanen angi «utkast til åpningsbalanse for det overtakende selskapet». Norges Statsautoriserte Revisorers Forening mener at det blant annet er uklart hvilket formål åpningsbalansen har. Departementet skal bemerke at formålet med åpningsbalansen er informasjonshensyn. Når det overtakende selskapet er et eksisterende selskap som er inne i et løpende regnskapsår, vil derfor åpningsbalansen her være noe annet enn åpningsbalansen som skal utarbeides i forbindelse med stiftelsen, jf § 2-8. Når det gjelder forholdet mellom åpningsbalansen og mellombalansene, vises til merknaden til § 13-8.

til § 13-7 Forslag i fusjonsplanen vedrørdende utstedelse av aksjer i det overtakende selskapet mv

Det følger av forslaget § 13-4 at aksjer som det overtakende selskapet skal utstede som vederlag til aksjeeiere i et overdragende selskap, kan utstedes enten etter reglene om kapitalforhøyelse eller etter reglene om stiftelse. Paragrafen her presiserer at den nærmere fremgangsmåten må reguleres i fusjonsplanen.

Paragrafen svarer til forslaget til aksjelov § 13-7 og til Aksjelovutvalgets utkast § 10-8 første og annet ledd.

Departementet har ikke tatt med noen bestemmelse tilsvarende Aksjelovutvalgets utkast § 10-8 tredje ledd om redegjørelse fra revisor som følge av at fusjonen i forhold til det overtakende selskapet vil innebære aksjeinnskudd i annet enn penger. Etter departementets sitt syn bør en slik redegjørelse inngå som en del av den sakkyndige redegjørelsen etter utkastet § 13-10, se § 13-10 tredje ledd.

til § 13-8 Vedlegg til fusjonsplanen

Paragrafen presiserer hvilke vedlegg som skal følge med fusjonsplanen. Bestemmelsen svarer til gjeldende lov § 14-11 siste ledd. I forhold til forslaget til aksjelov § 13-8, er kravene til vedlegg noe utvidet.

Paragrafen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-9 nr 1 til 3. Som følge av at forslaget § 13-7 er noe endret i forhold til Aksjelovutvalgets utkast, se merknadene ovenfor, er det ikke tatt med noen bestemmelse tilsvarende utvalgets utkast § 10-9 nr 4.

Etter nr 3 skal mellombalansen være utarbeidetog revidert etter reglene for årsregnskap. Aksjelovutvalgets formulering, «godkjent», kunne gi inntrykk av et krav om generalforsamlingsbehandling, jf utkastet § 5-5 annet ledd, noe som ville være en upraktisk ordning. Et slikt krav kan heller ikke følge av tredje selskapsdirektiv artikkel 11 nr 2. Oslo Børs mener at kravet om at mellombalansen skal være revidertetter reglene for årsregnskap, er for strengt. Børsen mener at det her må være tilstrekkelig med såkalt «begrenset revisjon», og videre at reviderte halvårsregnskap bør kunne benyttes (jf børsforskriften 17 januar 1994 nr 30 kapittel 6). Departementet ser at enkelte hensyn taler for de løsningene som Oslo Børs tar til orde for. På den annen side kan det synes unødig å belaste lovteksten med unntak som bare vil gjelde i spesielle tilfeller og for spesielle selskaper. Departementet har derfor valgt å ta inn en bestemmelse som gir Kongen hjemmel til å gi en forskrift om at for eksempel børsnoterte selskaper kan bruke reviderte halvårsregnskaper som mellombalanse.

Enkelte høringsinstanser reiser spørsmålet om hva som egentlig er formålet med slike mellombalanser. Justisdepartementet skal bemerke at formålet med vedlegget til fusjonsplanen (mellombalansen inkludert) er å gi aksjeeierne i de fusjonerende selskaper et grunnlag for å gjøre seg opp en mening om fusjonsplanen. Det er derfor verken adgang eller plikt til foreta årsregnskapsdisposisjoner med grunnlag i mellombalansen. Videre bemerkes at uttalelsen i Ot prp nr 36 (1993-94) ikke lenger har gyldighet siden hovedregelen nå vil være at fusjoner skal regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet, jf nærmere kapittel 11.4 i de alminnelige motivene.

til § 13-9 Rapport om fusjonen

Paragrafen pålegger hvert av selskapene å utarbeide en skriftlig rapport om fusjonen og inneholder krav til innholdet i slike rapporter. Paragrafen tilsvarer Aksjelovutvalgets utkast § 10-10, men inneholder noe mer detaljerte krav til rapporten enn det som er foreslått i forslaget til aksjelov § 13-9.

Paragrafen er i det vesentlige i samsvar med gjeldende lov § 14-12 og Aksjelovutvalgets utkast § 10-10.

Den Norske Advokatforening har merknader til kravet om at rapporten skal være utførligog kravene om rettslig begrunnelse. Departementet vil påpeke at de nevnte kravene er nødvendige etter art 9 i i tredje selskapsdirektiv, se også departementets merknader i Ot prp nr 4 (1995-96) side 38.

Landsorganisasjonen i Norge har påpekt at formuleringen av nr 4 i gjeldende lov og utvalgets utkast, kan gi inntrykk av at kravene til redegjørelsen for den betydning fusjonen kan ha for de ansatte i selskapet, er mindre omfattende enn etter forslaget til aksjelov. Departementet har derfor endret formuleringen av nr 4 noe.

til § 13-10 Sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen

Paragrafen innebærer krav om utarbeidelse av en særskilt sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen. Bestemmelsen viderefører i hovedtrekk gjeldende lov § 14-13, se departementets merknader i Ot prp nr 4 (1995-96) side 38 med videre henvisning til departementets merknader i Ot prp nr 36 (1993-94) side 237-238 (§ 14-4).

Innholdet i paragrafen svarer i det vesentlige til Aksjelovutvalgets utkast § 10-11.

til § 13-11 Forholdet til de ansatte og bedriftsforsamlingen

Paragrafen svarer til forslaget til aksjelov § 13-11. Departementet viser til merknadene til denne bestemmelsen.

til § 13-12 Underretning til aksjeeierne

Paragrafen regulerer underretning til aksjeeierne før generalforsamlingen som skal behandle fusjonsplanen, eventuelt før vedtak om fusjon treffes av styret i det overtakende selskapet i medhold av styrefullmakt om dette.

Paragrafen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-13. Paragrafen svarer videre til forslaget til aksjelov § 13-12, med det unntak at fristen der er satt til to uker, mot en måned i paragrafen her.

Paragrafen viderefører i hovedtrekk gjeldende lov § 14-15 første ledd første punktum og annet ledd. Gjeldende lov § 14-15 første ledd annet punktum åpner for at dokumentene kan legges ut til ettersyn på selskapets kontor i stedet for å sende dem til hver enkelt aksjeeier. I samsvar med Aksjelovutvalgets forslag er denne adgangen ikke videreført i utkastet. Blant høringsinstansene er det bare Den norske Advokatforening som kommenterer dette spørsmålet. Advokatforeningen går inn for at gjeldende ordning opprettholdes. Etter departementet sitt syn bør imidlertid hensynet til aksjeeierne være avgjørende i denne sammenhengen.

til § 13-13 Melding av fusjonsplanen til Foretaksregisteret

Paragrafen gjelder melding av fusjonsplanen til Foretaksregisteret og offentliggjøring av planen. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 14-16 og tilsvarer Aksjelovutvalgets utkast § 10-14, likevel slik at det etter departementets utkast i denne sammenheng vil være tilstrekkelig med én kunngjøring i Norsk Lysingblad og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningsted.

Paragrafen her gjelder melding til Foretaksregisteret førbehandlingen i generalforsamlingen og gjelder bare for allmennaksjeselskaper. Melding etterat planen er godkjent er regulert i § 13-14.

til § 13-14 Melding av fusjonsbeslutningene til Foretaksregisteret

Paragrafen regulerer melding til Foretaksregisteret etter at fusjonsplanen er godkjent av selskapene. Paragrafen er i samsvar med gjeldende lov § 14-17 første ledd og forslaget til lov om aksjeselskaper § 13-13.

til § 13-15 Kreditorvarsel

Paragrafen regulerer Foretaksregisterets kunngjøring av beslutningene om fusjon. Innholdet i paragrafen er i samsvar med gjeldende lov § 14-17 annet ledd, forslaget til aksjelov § 13-14 og Aksjelovutvalgets utkast § 10-16.

til § 13-16 Innsigelse fra kreditorer

Paragrafen regulerer virkninger det får at det fremsettes innsigelser fra kreditorene. Paragrafen avløser gjeldende lov § 14-17 tredje ledd og er i samsvar med forslaget til aksjelov § 13-15 og Aksjelovutvalgets utkast § 10-17.

til § 13-17 Ikrafttredelse av fusjonen

Paragrafen regulerer det nærmere tidspunktet for ikrafttredelse av fusjonen og virkningene av ikrafttredelsen. Paragrafen erstatter gjeldende lov § 14-19 første, annet og fjerde ledd. Forslaget svarer helt ut til forslaget til aksjelov § 13-16.

til § 13-18 Forvaltningen av overdragende selskap

Paragrafen bygger på Aksjelovutvalgets utkast § 10-19 og avløser gjeldende lov § 14-19 tredje, femte og sjette ledd og § 14-18 annet ledd. I forslaget til aksjelov er den tilsvarende bestemmelsen § 13-17.

Første ledd avløser gjeldende lov § 14-19 tredje ledd. Bestemmelsen svarer fullt ut til forslaget til aksjelov § 13-17 første ledd.

Annet ledd avløser gjeldende lov § 14-18 annet ledd. Bestemmelsen svarer fullt ut til forslaget til aksjelov § 13-17 annet ledd.

Tredje ledd svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-19 tredje ledd og avløser gjeldende lov § 14-19 fjerde ledd.

Fjerde ledd første punktum svarer til gjeldende lov § 14-19 femte ledd første punktum og til forslaget til aksjelov § 13-17 tredje ledd. Kravet i gjeldende lov om oppbevaring av det eller de overdragende selskapenes bøker i minst ti åretter fusjonen, foreslås således opprettholdt. Departementet viser til drøftelsen under merknadene til § 13-17 i forslaget til aksjelov.

Fjerde ledd annet punktum viderefører gjeldende lov § 14-19 femte ledd annet punktum og svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 10-19 fjerde ledd annet punktum.

til § 13-19. Særlige rettigheter i et overdragende selskap

Paragrafen regulerer stillingen til personer med særlige rettigheter i det overdragende selskapet. Paragrafen er i samsvar med gjeldende lov § 14-21, forslaget til aksjelov § 13-18 og Aksjelovutvalgets utkast § 10-20.

til §§ 13-20 til 13-23

Under avsnitt V foreslår departementet særregler om søksmål om gyldigheten av beslutning om fusjon av allmennaksjeselskaper. Bestemmelsene svarer helt ut til forslaget til aksjelov §§ 13-19 til 13-22.

til § 13-24 Fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap

Paragrafen inneholder regler om en forenklet fusjon mellom et heleid datterselskap og morselskapet hvor ett eller begge selskapene er allmennaksjeselskaper, og hvor datteraksjeselskapets samlede virksomhet overføres til morselskapet uten vederlag.

Innholdet i paragrafen svarer i det vesentlige til gjeldende lov § 14-22 og Aksjelovutvalgets utkast 14-4. For å oppnå større presisjon har departementet, på samme måte som i utkastet til aksjelov § 13-23, valgt å skrive ut de enkelte reglene i samme grad som det er gjort i gjeldende lov.

Utkastet her inneholder ingen parallell til utvalgets utkast § 14-5 om sammenslåing av to datterselskaper hvor det ene eller begge selskapene er allmennaksjeselskaper. Etter departementets syn må reglene i tredje selskapsdirektiv art 24-26 forstås slik at direktivet ikke tillater forenklede fusjonsregler for fusjon mellom søsterselskaper, se også drøftelsen i Ot prp nr 36 (1993-94) side 240.

Kapittel 14. Fisjon (deling av selskaper)

Kapittel 14 inneholder regler om fisjon når ett eller flere av selskapene er allmennaksjeselskaper.

Forslaget bygger på Aksjelovutvalgets forslag til lov om allmennaksjeselskaper kapittel 11, men er endret på enkelte punkter. Gjeldende lov har ikke særskilte regler om fisjon.

Departementets alminnelige merknader til fisjonreglene finnes i kapittel 11 i de alminnelige motiver. Som det går frem av drøftelsen her, går departementet inn for at man bør benytte begrepet fisjon som betegnelse på den form for deling av selskaper som er særskilt regulert i kapitlet her.

På samme måte som fisjonsreglene i utkastet til lov om aksjeselskaper er fisjonsreglene i utkastet til lov om allmennaksjeselskaper i relativt stor grad utformet som henvisninger til reglene om fusjon, som dermed gis tilsvarende anvendelse. Utformingen av de to kapitlene er derfor svært like. Fordi fusjonsreglene er forskjellige, innebærer imidlertid henvisningsteknikken at også de materielle reglene om fisjon er forskjellige når det er tilsvarende forskjellige bestemmelser i fusjonskapitlene.

til § 14-1 Hvilke selskaper omfattes

Paragrafen fastlegger kapitlets virkeområde, og avgrenser dette mot de tilsvarende reglene om fisjon i kapittel 14 i forslaget til aksjelov. Innholdet i paragrafen svarer til Aksjelovutvalgets utkast § 11-1.

til § 14-2 Fisjonsreglenes virkeområde

Paragrafen svarer helt ut til utkastet til aksjelov § 14-2. Departementet viser til merknadene til denne bestemmelsen.

til §§ 14-3 til 14-11

Paragrafene svarer til de tilsvarende bestemmelsene i utkastet til aksjelov. Som påpekt ovenfor, vil likevel forskjeller i fusjonsreglene i de to lovutkastene innebære tilsvarende forskjeller i reglene om fisjon.

Kapittel 15. Omdanning av allmennaksjeselskap til aksjeselskap

Kapitlet regulerer omdanning av allmennaksjeselskap til aksjeselskap. Kapitlet avløser gjeldende § 14-24, og svarer i hovedsak til §§ 12-21 til 12-25 i Aksjelovutvalgets utkast til lov om allmennaksjeselskaper. Etter departementets syn er det mer hensiktsmessig å plassere omdanningsreglene i et eget kapittel. Til forskjell fra Aksjelovutvalgets utkast inneholder ikke departementets forslag regler om overgangen fra aksjeeierregisteret til aksjeeierbok. Bakgrunnen for dette er at departementet i motsetning til Aksjelovutvalget går inn for at aksjeselskaper skal ha adgang til å registrere sine aksjer i Verdipapirsentralen, jf kapittel 8.3 i de alminnelige motiver. Et allmennaksjeselskap kan derfor på tross av omdanningen ha sine aksjer registrert i Verdipapirsentralen. Ønsker selskapet at aksjene ikke lenger skal være registrert i VPS, gjelder reglene i aksjeloven kapittel 4.

Kapittel 16. Oppløsning og avvikling

Kapitlet stemmer innholdsmessig fullt ut med kapittel 16 i lov om aksjeselskaper. Bestemmelsene i § 16-9 tredje ledd og § 16-10 tredje ledd annet punktum finnes likevel bare i utkastet til lov om allmennaksjeselskaper fordi disse har plikt til å registrere sine aksjer i Verdipapirsentralen, se nærmere kapittel 8.3 i de alminnelige motiver. De samme reglene vil imidlertid også gjelde for aksjeselskaper som har valgt registrering i VPS, jf henvisningen i forslaget til lov om aksjeselskaper § 4-4.

Kapittel 17. Erstatning mv

Kapitlet svarer fullt ut til kapittel 17 i lov om aksjeselskaper. En mindre forskjell er likevel at § 17-1 i forslaget til lov om allmennaksjeselskaper nevner uavhengige sakkyndige. Dette har sammenheng med forslaget § 2-6 annet ledd. Det vises ellers til merknadene til kapittel 17 i forslaget til lov om aksjeselskaper.

Kapittel 18. Rettergangsregler mv

Kapitlet har regler om rettergang mv og avløser kapittel 16 i gjeldende lov. Det er ikke foreslått innholdsmessige endringer, med unntak av de endringer som følger av at reglene om representantskapet er foreslått sløyfet, se kapittel 6.5 i de alminnelige motiver. Departementet har heller ikke foreslått innholdsmessige endringer i forhold til Aksjelovutvalgets lovforslag. Kapitlet er identisk med kapittel 18 i forslaget til lov om aksjeselskaper, se merknadene til dette kapitlet.

Kapittel 19. Straff

Kapitlet svarer fullt ut til kapittel 19 i forslaget til lov om aksjeselskaper, likevel slik at det er tatt inn regler om uavhengige sakkyndiges straffansvar. Det vises til merknadene til kapitlet i forslaget til lov om aksjeselskaper.

Kapittel 20. Særlige selskaper

Kapittel 20 gir enkelte særregler for statsallmennaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper, og stemmer med to unntak fullt ut til kapittel 20 i forslaget til aksjelov. Det vises derfor til spesialmerknadene i aksjelovutkastet. Begge unntakene gjelder skipsallmennaksjeselskaper og stemmer med Aksjelovutvalgets utkast:

For det første foreslår departementet at allmennaksjeselskaper ikke skal ha adgang til å vedtektsfeste at et ansvarlig selskap eller fysisk person skal være styremedlem. Dette innebærer altså at styret må velges direkte av generalforsamlingen med vanlig flertall. For det andre har ikke skipsallmennaksjeselskaper adgang til å ha et styre på én eller to medlemmer, dvs at slike selskaper alltid må ha et styre på minst tre medlemmer.

Kapittel 21. Ikrafttredelses- og overgangsregler

Kapitlet inneholder ikrafttredelses- og overgangsregler, og svarer til §§ 21-1 og 21-2 i forslaget til lov om aksjeselskaper. Det vises til merknadene til disse paragrafene. Når det gjelder § 21-2 nr 1, vises likevel til Aksjelovutvalgets § 17-3 første ledd, som bestemmelsen fullt ut er i samvar med. § 21-2 nr 9 har ingen parallell i forslaget til lov om aksjeselskaper eller i Aksjelovutvalgets forslag. Bestemmelsen gir allmennaksjeselskaper som ved lovens ikrafttredelse ikke er registrert i Verdipapirsentralen, en frist på ett år til å registrere sine aksjer.

§ 21-2 nr 21 er i samsvar med utvalgets § 17-3 femtende ledd, og gir en regel om rett til innløsning av verdipapirer som gir rett til å tegne aksjer ved kapitalforhøyelse. En tilsvarende bestemmelse var foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 20-2 nr 20. Bestemmelsen var begrunnet slik på side 258 i proposisjonen:

«Bakgrunnen for bestemmelsen er at det forekommer at aksjeselskaper har utstedt ihendehaverpapirer som gir fortrinnsrett til tegning av aksjer ved kapitalforhøyelser. Slike rettigheter er det ikke adgang til å utstede etter gjeldende lov og heller ikke etter utkastet. Et eksempel er Norsk Hydro a.s, som i tiden før aksjeloven av 1910 utstedte såkalte stiftersertifikater og tegningssertifikater.

For et selskap som har utstedt den nevnte typen tegningsretter, kan det være ønskelig å innløse rettighetene. Tegningsrettene er i strid med prinsippet i gjeldende aksjelov § 4-2 første ledd og utkastet § 11-4 første ledd om at aksjeeierne i alminnelighet skal ha førsteretten til å tegne de aksjer som utstedes ved en nyemisjon. Tegningsrettene er også i strid med ordningen etter aksjeloven om at aksjer og beslektede rettigheter skal lyde på navn og være registrert i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret eller et tilsvarende rettighetsregister. Usikkerhet med hensyn til om rettighetene vil bli benyttet, kan også virke forstyrrende ved nyemisjoner i selskapet.

Ved Høyesteretts dom inntatt i Rt 1991 s 1439 er det fastslått at nåværende aksjelov ikke gir tilstrekkelig hjemmel for at et selskap kan innløse tegningsrettene ved en ensidig beslutning. Dersom det ikke utformes særregler, må det antas at heller ikke utkastet ville gi slik hjemmel.

Departementet foreslår derfor at det gis en uttrykkelig hjemmel for at et selskap kan innløse tegningsretter som er knyttet til ihendehaverpapirer, når det dreier seg om rettigheter som ikke ville kunne utstedes etter utkastet, jf § 11-4 første ledd. Forslaget går ut på at selskapet må betale erstatning til rettighetsinnehaverne tilsvarende rettighetenes verdi på det tidspunktet innløsningsretten gjøres gjeldende.»

Oslo Børs uttaler at bestemmelsen reiser en rekke spørsmål, blant annet om bestemmelsens forhold til Grunnloven § 97 og 105. Videre heter det at man burde ha drøftet spørsmål knyttet til varslingsregler eller eventuell preklusjonsfrist. Dessuten bemerker Oslo Børs at plasseringen av bestemmelsen er lite heldig, og at det «er noe overraskende å finne en bestemmelse av såvidt omfattende og prinsipielt materielt innhold i den avsluttende bestemmelsen om overgangsregler.»

Etter departementets syn er det vanskelig å se at bestemmelsen skulle reise problemer i forhold til Grunnloven, i og med at innløsningssummen skal fastsettes etter verdipapirenes virkelige verdi. På dette punktet skiller ikke bestemmelsen seg fra andre bestemmelser som gir hjemmel for et selskap til å innløse aksjer eller andre verdipapirer, se for eksempel utkastet § 4-25.

Når det gjelder plasseringen, vil departementet bemerke at bestemmelsen retter seg mot en form for tegningsretter som det ikke er adgang til å utstede etter gjeldende aksjelov, og som det heller ikke vil være adgang til å utstede etter den nye loven. Etter det departementet kjenner til finnes det heller ikke mange eksempler i praksis på at det er utstedt slike tegningsretter. De beste grunner taler derfor for en plassering i overgangsreglene, slik det er foreslått av utvalget.

Når det gjelder regler om varsling, har departementet tatt inn en regel om at rettighetshavere med kjent adresse skal varsles om beslutningen om innløsning. Ofte vil selskapet ikke kjenne til hvem som er rettighetshavere, fordi det dreier seg om ihendehaverpapirer, og fordi selskapet ikke har noe register over rettighetshaverne. Noen ubetinget varslingsplikt i form av skriftlig underretning kan det derfor ikke være aktuelt å innføre. Departementet har imidlertid tatt inn en bestemmelse om at beslutningen skal kunngjøres i to landsdekkende aviser.

Videre foreslår departementet en bestemmelse om at det samlede innløsningsbeløpet skal settes inn på en særskilt konto, og at foreldelsesfristen skal regnes etter foreldelsesloven § 4 første ledd, det vil si 20 år.