1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmer Justisdepartementet forslag til lov om erstatning ved pasientskader. Lovforslaget bygger på utredningen fra Lødruputvalget om erstatning ved pasientskader NOU 1992: 6.

Justisdepartementet har kommet til at alminnelig erstatningsrett ikke gir tilstrekkelig vern for personer som skades ved ytelse av helsetjenester. Mange pasienter unnlater å kreve erstatning selv om vilkårene for å få det er oppfylt, jfr NOU 1992: 6 s 59. To forhold har bidratt til dette. Dels har det i praksis vist seg å være vanskelig for skadelidte å bevise at vilkårene for å kreve erstatning er oppfylt, og dels er det ofte en langvarig og ressurskrevende prosess å føre en sak om pasientskadeerstatning for domstolene.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen å styrke det erstatningsrettslige vernet for personer som pådrar seg skader som omfattes av lovens virkeområde. Det foreslås både materielle og prosessuelle regler som gjør det lettere å få tilkjent erstatning enn etter alminnelige erstatningsrettslige regler.

Lovforslaget bygger i stor utstrekning på den midlertidige erstatningsordningen for pasientskader som har virket siden 1 januar 1988.

Når det gjelder de materielle vilkår for erstatning, er utkastet særlig utformet med sikte på å avbøte ulempene med uaktsomhetsansvar i pasientskadesaker. Det foreslås at uaktsomhetsansvaret suppleres med objektiviserte regler, dvs regler som ikke krever at pasienten må bevise at noen i helsevesenet kan bebreides for at skaden har inntrådt. Ansvarsgrunnlagene omtales i kapittel 11 i proposisjonen. For øvrig bygger vilkårene for erstatning i utkastet stort sett på gjeldende rett.

Når det gjelder erstatningsutmålingen, foreslås en særregel om en nedre beløpsmessig grense for hvilke krav som erstattes. For øvrig skal de alminnelige reglene om utmålingen av erstatningens størrelse gjelde.

De prosessuelle reglene opprettholder nemndsystemet i den midlertidige pasientskadeordningen. Et særskilt organ, Norsk Pasientskadeerstatning, skal avgjøre erstatningskravene i offentlig sektor i første instans. I privat sektor behandles kravet i første omgang av vedkommende forsikringsselskap.

Førsteinstansvedtakene kan påklages til Pasientskadenemnda. Domstolsprøving av erstatningskravet kan bli aktuelt istedenfor eller i tillegg til behandling i nemndsystemet. Den nærmere utformingen av nemndsystemet kommenteres i kapittel 15 i proposisjonen.

Finansieringen behandles i kapittel 14. Som for den midlertidige ordningen er ordningen etter loven tenkt finansiert ved tilskudd fra det offentlige, etter nærmere bestemmelse av Kongen. Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter ved lovfestingen. Utenfor offentlig helsevesen finansieres pasientskadeerstatningene ved pliktig forsikring.

Justisdepartementet vil understreke at de materielle og prosessuelle reglene om pasientskadeerstatning må ses i sammenheng. Det er vesentlig at både erstatningsvilkårene og forvaltningen av regelverket bidrar til at alle som har krav på erstatning, faktisk får det. Det er den samlede virkning av de materielle og prosessuelle reglene som avgjør om ordningen med pasientskadeerstatning vil gi skadelidte et bedret erstatningsrettslig vern sammenlignet med alminnelig erstatningsrett.

Loven foreslås å gjelde i riket, men med hjemmel for Kongen til å bestemme at loven også skal komme til anvendelse på helsetjenester i utlandet med særskilt norsk tilknytning.

Pasientskadeloven har flere berøringspunkter med de foreslåtte fire nye helselovene (pasientrettighetsloven, helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykiatriloven). Disse proposisjonene ble fremmet av Sosial- og helsedepartementet 13 november 1998. Lovutkastet i proposisjonen her bygger likevel på gjeldende rett. Det er mulig at loven her vil tre i kraft før de nye helselovene. Pasientskadeloven må imidlertid harmoniseres med helselovgivningen senere. Det kan mest hensiktsmessig skje ved at det fremmes en proposisjon med de nødvendige lovendringene når den nye helselovgivningen er vedtatt, og ikke senere enn at endringene kan tre i kraft fra det tidspunktet pasientskadeloven og helselovgivningen begynner å virke samtidig.