2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Innledning
Et lovutvalg la i mai 2005 frem utredningen NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet med forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Utredningen ble sendt ut på en bred høring av Justis- og politidepartementet høsten 2005. Ansvaret for å følge opp utredningen ble våren 2006 overført fra Justis- og politidepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Som en konsekvens av at det i utredningen ble foreslått plikt til universell utforming av bygg og anlegg mv., ble arbeidet med oppfølgingen sett i sammenheng med forslag til ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven, jf. forslag i NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II. I spørsmålet om plasseringen av bestemmelsene om universell utforming av bygg, anlegg og opparbeidede uteområder, gikk departementet etter en nærmere vurdering inn for at Kommunal- og regionaldepartementet skal følge opp forslaget om universell utforming i arbeidet med ny bygnings- og gjennomføringsdel av plan- og bygningsloven.
Videre ble det i departementets arbeid avklart et behov for å utrede krav til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og transport. Fornyings- og administrasjonsdepartementet igangsatte i desember 2006 en utredning av konsekvensene ved innføring av tidsfrister for krav om universell utforming av ny og eksisterende IKT, se kapittel 2.4.
Departementet fikk også innpill om at det burde være en rapporteringsplikt i tilknytning til den foreslåtte aktivitetsplikten i lovforslaget § 3. Et forslag om aktivitets- og rapporteringsplikt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og i diskrimineringsloven ble sendt på høring, se kapittel 2.4.
2.2 NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet
2.2.1 Utvalgets sammensetning og mandat
Ved kgl.res. 29. november 2002 ble et lovutvalg oppnevnt for å utrede styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede. Utvalget hadde følgende sammensetning:
Professor dr. juris Aslak Syse, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo (utvalgsleder)
Forbundsleder Gunnar Buvik, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Selvstendig næringsdrivende Guro Fjellanger
Pasientombud og rådgiver Atle Larsen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
Advokat Sunniva Berntsen, KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon)
Lagdommer Hedda Remen, Borgarting lagmannsrett
Fagsjef Sissel Stenberg, Politisk sekretariat i Stavanger kommune
Advokat Elisabeth Lea Strøm, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Professor dr. polit Jan Tøssebro, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Advokat Susanne Moshuus (KS) avløste advokat Sunniva Berntsen, da hun sluttet i sin stilling i KS 11. juli 2003. På grunn av deltakelse på hovedkurset ved Forsvarets høgskole, deltok Elisabeth Lea Strøm ikke i utvalgets arbeid fra 5. januar til 17. juni 2004.
Utvalget fikk følgende mandat:
«Utvalget skal utarbeide forslag til en ny lov eller forslag til endringer i eksisterende lovgivning eller begge deler som kan styrke det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede. Formålet er å fremme full deltakelse i samfunnet og likestilling mellom funksjonshemmede og andre borgere.
Utvalget skal legge til grunn menneskesynet og verdigrunnlaget slik det er formulert i St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma (1998-2001) og utredningen NOU 2001: 22 Fra bruker til borger - En strategi mot nedbygging av funksjonshemmende barrierer. I tillegg forutsettes utvalget å sette seg inn i regjeringens stortingsmelding om mål, strategier og tiltak for funksjonshemmede som skal fremmes våren 2003.
Utvalgets forslag må ta sikte på å gi funksjonshemmede en reell styrking av vernet mot diskriminering. Utvalget må ta stilling til hvem som skal gis rettigheter og plikter, herunder om det på flere områder enn etter gjeldende rett bør gis individuelle rettigheter til den enkelte funksjonshemmede. Utvalget må drøfte ulike sanksjonsmuligheter og ta stilling til bevisbyrderegler og ansvarsformer ved eventuelle sivilrettslige sanksjoner. Utvalget skal vurdere om særskilte organer bør ha ansvar for en effektiv oppfølging av regelverket. Utvalgets lovforslag skal utformes i tråd med anbefalingene i Justisdepartementets hefte Lovteknikk og lovforberedelse, 2000.
Utvalget skal påse at lovforslagene ligger innenfor rammen av Norges folkerettslige forpliktelser, bl.a. den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 14 slik den er tolket av Den europeiske menneskerettsdomstol, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 2 og 26, FN-konvensjonen om økonomiske og sosiale rettigheter artikkel 2 og relevant regelverk innenfor EØS. Utvalget bør også kartlegge lovgivningen mot diskriminering av funksjonshemmede i andre land, og det arbeidet som foregår på dette feltet i internasjonale organisasjoner, herunder arbeidet med en FN-konvensjon for personer med funksjonshemninger.
Utvalget skal utrede de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser som forslagene kan medføre. Økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes opp mot forventet effekt av hvert enkelt tiltak. Utvalget skal avgi minst ett forslag som baseres på uendret ressursbruk.»
Fristen for å levere utvalgets innstilling var opprinnelig satt til utgangen av 2004, men ble utsatt til mai 2005. Bakgrunnen for forlengelsen var behovet for å se utvalgets forslag i sammenheng med lovforslaget om felles håndhevingsapparat for diskrimineringssaker, som ble lagt frem 17. desember 2004, jf. Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven). Utvalget overleverte sin innstilling til justis- og politiministeren 18. mai 2005.
2.2.2 Hovedpunkter i NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet
Utvalget har i utredningen lagt fram forslag om en sivilrettslig lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Som begrunnelse for forslaget viser utvalget til Manneråkutvalgets beskrivelser av situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i NOU 2001: 22 Fra bruker til borger, som anbefalte at det ble utformet en ikke-diskrimineringslov.
Utvalget beskriver gjeldende rett og vernet mot diskriminering på andre grunnlag enn nedsatt funksjonsevne. Arbeidsmiljøloven er det eneste eksemplet på sivilrettslig lovgivning som uttrykkelig gir vern mot diskriminering på grunn av «funksjonshemming». Vernet er begrenset til arbeidslivets område. Skiftet i perspektiv ved tilnærmingen til mennesker med nedsatt funksjonsevne, fra veldedighets- og omsorgstenkning til rettighetstenkning, er beskrevet.
Dernest redegjør utvalget for vernet mot slik diskriminering etter internasjonal rett. En oversikt over relevant EU-rett er også presentert. Utvalget gjør rede for vernet mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne i Sverige, Finland, Irland, Storbritannia, USA, Canada og Australia. Det gis en oversikt, samt en kort komparativ oppsummering av sentrale og visse globale trekk i dette diskrimineringsvernet.
Utvalget mener at det er behov for diskrimineringslovgivning for å styrke likeverdet til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalget redegjør for sitt verdigrunnlag og for forståelsen av visse sentrale begreper. Likeverd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er den overordnede målsettingen for utvalgets arbeid. Ifølge utvalget bør det primære vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne være forankret i sivilrettslig lovgivning fremfor i Grunnloven eller straffeloven.
Utvalget foreslår at loven skal innholde forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Videre foreslår utvalget at loven skal ha et forbud mot trakassering, et forbud mot å gi instruks om å diskriminere eller trakassere, et forbud mot gjengjeldelse og mot medvirkning til diskriminering.
Utvalget foreslår en plikt til generell tilrettelegging/universell utforming. Utvalget foreslår også en plikt til individuell tilrettelegging på områdene arbeid, skole og utdanning, i egne bestemmelser i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Forslaget tar utgangspunkt i at diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne skal være forbudt og at manglende tilrettelegging skal anses som diskriminering når en person med nedsatt funksjonsevne rammes av den mangelfulle tilretteleggingen. Det skal ifølge utvalget ikke anses som diskriminering dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov og forskrift om innholdet i plikten til universell utforming.
Utvalgets flertall foreslår også en plikt til universell utforming av eksisterende og nye bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. For eksisterende bygninger foreslår utvalget tidsfrist til 1. januar 2019 og for nye bygninger mv. til 1. januar 2009. På denne måten presiserer utvalget at manglende tilgjengelighet er et problem og må ansees som diskriminering. Et mindretall foreslår å innføre tidsfrister på universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samt for samferdsel.
En juridisk betenkning om universell utforming som rettslig begrep er innhentet fra advokat Nicolai V. Skjerdal og utgjør et vedlegg til utredningen.
Utvalget foreslår at delt bevisbyrde skal gjelde i diskrimineringssaker. Utvalget foreslår særlige regler om erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning).
Norge har hittil ikke ratifisert tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som inneholder et generelt forbud mot diskriminering. Utvalget foreslår at det nedsettes et eget lovutvalg for å vurdere å samle de ulike diskrimineringsgrunnlagene i en felles lov. Utvalget påpeker at et slikt utvalg også vil kunne vurdere om en ratifisering er hensiktsmessig i et bredere perspektiv. I spørsmål som er felles for flere diskrimineringsgrunnlag, legger utvalget betydelig vekt på hensynet til harmoni med gjeldende diskrimineringsvern.
Utvalgets flertall går inn for at Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal håndheve diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette innebærer blant annet at ombudet skal ha en lovhåndheverrolle og en pådriverrolle og at nemnda vil få kompetanse til å pålegge stansing, retting mv. ved brudd på loven. Utvalget foreslår også endringer i andre lover. Blant forslagene er en lovfesting i sosialtjenesteloven om rett til personlig assistanse og rett til meningsfull dagaktivitet, at universell utforming inntas i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse og at det inntas et forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne i boliglovene.
2.2.3 Høringen – høringsinstanser
Justis- og politidepartementet sendte 7. juli 2005 utredningen på høring med frist til 31. desember 2005 til følgende høringsinstanser:
Departementene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Sametinget
Sysselmannen på Svalbard
Barneombudet
Likestillingsombudet
Senter mot etnisk diskriminering (SMED)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Arbeidsdirektoratet
Avinor
Deltasenteret
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Domstoladministrasjonen
Forbrukerrådet
Forsvarsbygg
Husbanken
Jernbaneverket
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM)
Norges byggstandardiseringsråd
Norsk designråd
Norsk form
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Rikstrygdeverket
Senter for seniorpolitikk
Sosial- og helsedirektoratet
Standard Norge
Statens byggtekniske etat
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens kartverk
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statsbygg
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Arbeidsforskningsinstituttet
FAFO
Forskningsparken Ås
Forsvarets forskningsinstitutt
Norges Byggforskningsinstitutt
Norsk institutt for by- og regionforskning
NOVA
Polarinstituttet
Senter for menneskerettigheter
SINTEF
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR)
Transportøkonomisk institutt
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim
Akademikerne
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske lægeforening
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Norsk polyteknisk forening
Norsk psykologforening
Norske arkitekters landsforbund
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Amnesty International, Norge
Forum for kommunale planleggere
Kirkerådet
Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)
Landsforeningen ungdom og fritid
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Norges automobilforbund
Norges idrettsforbund
Norsk forening for bolig- og byplanlegging
Norsk Kommunalteknisk Forening
Norsk kulturarv
Norsk Pensjonistforbund
Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL)
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) med medlemsorganisasjoner:
ADHD-foreningen
Afasiforbundet
Autismeforeningen i Norge
Cerebral Parese-Foreningen
Dysleksiforbundet i Norge
Forbundet Tenner og Helse
Foreningen for Blødere i Norge
Foreningen for Fragilt X-syndrom
Foreningen for hjertesyke barn
Foreningen for Kroniske Smertepasienter
Foreningen for Muskelsyke
Foreningen for Søvnsykdommer
Hørselshemmedes Landsforbund
Interesseforeningen for LMBB-syndrom
Klinefelterforeningen i Norge
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Landsforeningen Alopecia Areata
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
Landsforeningen for Huntingtons sykdom
Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde (LSHDBL)
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri
Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Leverforeningen
Marfanforeningen
Mental Helse Norge
MOMENTUM
Morbus Addison Forening
Multippel Sklerose Forbundet i Norge
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Diabetesforbund
Norges Døveforbund
Norges Fibromyalgi Forbund
Norges Migreneforbund
Norges Myalgisk Encefalopati Forening
Norges Parkinsonforbund
NORILCO
Norsk Cøliakiforening
Norsk Dysmeliforening
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
Norsk Forening for Analatresi
Norsk Forening for Cystisk Fibrose
Norsk Forening for Ehlers-Danlos Syndrom
Norsk Forening for Nevrofibromatose
Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta
Norsk Forening for Tuberøs Sklerose
Norsk Hemokromatoseforbund
Norsk Immunsviktforening
Norsk Interesseforening for Kortvokste
Norsk Interesseforening for Stamme (NIFS)
Norsk Keratoseforening
Norsk Landsforening for Laryngectomerte
Norsk Lymfødemforening
Norsk Porfyriforening
Norsk Psoriasisforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk Thyreoideaforbund (tidligere Norsk Hypothyreoseforening)
Norsk Tourette Forening
Ryggforeningen i Norge
Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen
Rådgivning Om Spiseforstyrrelser (ROS)
Støtteforeningen for Kreftsyke Barn
Turner Syndrom foreningen Norge
Vestlandske blindeforbund
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) med medlemsorganisasjoner:
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Foreningen Norges Døvblinde
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Aniridi Norge
ASSISTANSE
AURORA- Støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer
Cochleaklubben (Foreldreforeningen for cochleaimplanterte)
Cri du chat-foreningen
DEBRA Norge
Den Norske PKU-forening
Foreldreforeningen for døvblinde
Foreningen DiGeorge Syndrom
Foreningen for brystkreftopererte
Foreningen for Cornelia de Langes syndrom
Foreningen for Galaktosemi
Foreningen for gynekologisk kreftrammede
Foreningen for Rubinstein Taybi Syndrom
Interessegruppa for kvinner med Spiseforstyrrelser
KABB, Kristent arbeid blant blinde og svaksynte
Knappen foreningen
Kreftforeningen
Krigsinvalideforbundet
Landsforbundet for synshemmede
Landsforeningen for Prader Willi syndrom
Landsforeningen We Shall Overcome
Leppe-/ganespalte foreningen
Myalgisk Encefalopati Nettverket i Norge
Norsk Craniofacial Forening
Norsk Dystoniforening
Norsk Forening for Albinisme
Norsk Forening for Angelmanns syndrom
Norsk Forening for Blæreextrofi og Epispadi
Norsk Forening for personer med urologiske sykdommer
Norsk Forening for Rett Syndrom
Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte
Norsk Forening for Williams Syndrom
Norsk Forening for Øsofagusatresi
Norsk Forum for Konduktiv Pedagogikk
Norsk Intravenøs Forening
Norsk Leddgiktforbund
Norsk OCD forening, Ananke
Norsk Sarkidiose Forening
Norsk Spielmeyer-Vogt Forening
Prostatakreftforeningen
Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge
Synshemmede akademikeres forening
TMD-foreningen
Trafikk- og Ulykkesskaddes Landsforbund
ULOBA BA Andelslag for Borgerstyrt Personlig Assistanse
Departementet har mottatt høringsuttalelser fra følgende instanser:
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Moderniseringsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Vestfold
Akershus fylkeskommune
Aust-Agder fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede i Hordaland
Nord-Trøndelag fylkeskommune ved rådet for funksjonshemmede
Nordland fylkeskommune
Fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede i Nordland
Oppland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune ved rådet for funksjonshemmede
Telemark fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune ved rådet for funksjonshemmede
Vestfold fylkeskommune
Østfold fylkeskommune ved rådet for funksjonshemmede
Asker kommune ved rådet for funksjonshemmede
Agdenes kommune
Aurskog-Høland kommune ved rådet for funksjonshemmede
Averøy kommune ved rådet for funksjonshemmede
Bamble kommune ved rådet for funksjonshemmede
Bergen kommune
Flora kommune
Frosta kommune
Frogn kommune ved rådet for funksjonshemmede
Frøya kommune
Giske kommune
Gloppen kommune
Hamar kommune
Hå kommune
Karmøy kommune
Klæbu kommune
Kongsberg kommune
Kristiansand kommune
Kvam herad
Kåfjord kommune
Lier kommune
Lørenskog kommune
Malvik kommune
Mandal kommune
Mandal kommunale råd for funksjonshemmede
Melhus kommune
Meråker kommune
Mosvik kommune
Namsos kommune
Narvik kommune
Nedre Eiker kommune
Nore og Uvdal kommune
Orkdal kommune
Oslo kommune
Bydel Frogner ved rådet for funksjonshemmede
Rennebu kommune
Randaberg kommune
Risør kommune
Rygge kommune ved rådet for funksjonshemmede
Rælingen kommune ved rådet for funksjonshemmede
Røyrvik kommune
Sande kommune ved rådet for funksjonshemmede
Samnanger kommune
Sarpsborg kommune
Sel kommune ved rådet for funksjonshemmede
Skedsmo kommune
Ski kommune
Sola kommune
Stange kommune
Stavanger kommune
Tjeldsund kommune
Tranøy kommune ved rådet for funksjonshemmede
Trondheim kommune
Vanylven kommune
Vestvågøy kommune
Øvre Eiker kommune
Barneombudet
Forbrukerrådet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingsombudet
Aetat Arbeidsdirektoratet
Arbeidstilsynet
Avinor
Deltasenteret
Direktoratet for naturforvaltning
Domstoladministrasjonen
Husbanken
Høyesteretts kontor
Jernbaneverket
Norges Designråd
Norsk form, Senter for design, arkitektur og bygningsmiljø
Offentlig utvalg for blindeskrift (UOB)
Petroleumstilsynet
Regjeringsadvokaten
Rikstrygdeverket
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Sosial- og helsedirektoratet
Standard Norge
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens seniorråd
Statens råd for funksjonshemmede
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statsbygg
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR)
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Bergen
Universitet i Oslo
Universitetet i Oslo, Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
Advokatforeningen
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Ergoterapeutforbund (NETF)
Norske Arkitekters landsforbund (NAL)
Norske Landskapsarkitekters forening (NLA)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Døveprosten, Den norske kirke
Den norske kirke, Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd
Friluftslivets fellesorganisasjon
Menneskerettsalliansen
A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF)
Norsk Pensjonistforbund
OBOS
Samskipnadsrådet
Afasiforbundet i Norge
Autismeforeningen i Norge
Borgerettsstifelsen Stopp Diskriminering
Cerebral Parese-foreningen (CP-foreningen)
Dysleksiforbundet i Norge
Foreningen for Muskelsyke
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
HivNorge
Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)
Interessegruppe for synshemmede EDB-brukere
ISSAC Norge
KABB, Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte
Kreftforeningen
Landsforbundet for Synshemmede
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT)
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
Mental Helse Norge
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)
Norges Blindeforbund
Norges Diabetesforbund (NDF)
Norges Døveforbund (NDF)
Norges Handikapforbund (NHF)
Norsk Lymfødemforening (NLF)
Norsk Psoriasisforbund
Norsk Revmatikerforbund (NRF)
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
Ryggforeningen i Norge
Samarbeidsutvalget av funksjonshemmedes organisasjoner
Synshemmede Akademikeres Forening (SAF)
ULOBA BA Andelslag for Borgerstyrt Personlig Assistanse
Vestlandske Blindeforbund
2.2.4 Generelle synspunkter fra høringsinstansene
Departementet mottok 180 høringsuttalelser, hvorav 173 var realitetsuttalelser. De aller fleste høringsinstansene støtter forslaget om en egen sivilrettslig lov om forbud mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Det blir fremhevet at utvalgets forslag vil bidra til et styrket vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Blant høringsinstanser som støtter forslaget er Justis- og politidepartementet, Miljøverndepartementet, Moderniseringsdepartementet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Kristiansand kommune, NHO, KS, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Statens råd for funksjonshemmede, Deltasenteret, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsutvalget av funksjonshemmedes organisasjoner.
Utvalgets forslag om generell tilrettelegging/universell utforming får bred støtte fra høringsinstansene, deriblant Justis- og politidepartementet, Moderniseringsdepartementet, Statens råd for funksjonshemmede, Deltasenteret, en rekke kommuner og organisasjonene for personer med nedsatt funksjonsevne.
Mange av høringsinstansene har uttalt seg til forslaget om tidsfrister for universell utforming av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. Det er delte meninger blant høringsinstansene om innføring av tidsfrister for krav om universell utforming av eksisterende bygninger. Blant annet støtter Statens råd for funksjonshemmede og organisasjonene for personer med nedsatt funksjonsevne forslaget. Fra noen kommuner påpekes det at krav om oppgradering av eksisterende bygninger mv. ikke kan innføres uten at det samtidig tilføres økonomiske ressurser. Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, KS, NAVO og NHO m.fl. går inn for at kravene på disse områdene skal fremgå av plan- og bygningsloven, og ikke av en særlov om diskriminering. Det er vist til sektoransvarsprinsippet og at det er uheldig å få parallelle saksbehandlingsløp etter to lover samtidig.
Et flertall av høringsinstansene støtter mindretallets forslag om at det bør innføres tidsfrister for krav om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og for samferdselsområdet.
Utvalgets forslag om at det bør nedsettes et lovutvalg for å utrede en samlet lov om forbud mot diskriminering på tvers av de ulike diskrimineringsgrunnlagene, støttes av en rekke høringsinstanser, deriblant Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Moderniseringsdepartementet, NHO, KS, Regjeringsadvokaten, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Statens råd for funksjonshemmede, Statens seniorråd og Deltasenteret.
Flere av høringsinstansene støtter også forslaget om at Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal håndheve diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Blant de instansene som støtter forslaget er Justis- og politidepartementet, Deltasenteret, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sosial- og helsedirektoratet, Statens råd for funksjonshemmede og flere organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne.
2.3 Utredning om tidsfrister for krav til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og transport
Mindretallsforslaget om innføring av tidsfrister for krav om universell utforming av IKT og samferdselstiltak ble ikke utredet av utvalget. Utvalget utredet derfor heller ikke administrative og økonomiske konsekvenser av å innføre en slik plikt.
Rapporten Full deltakelse for alle, utviklingstrekk 2001-2006, som er en evaluering av status for politikken for funksjonshemmede fem år etter at NOU 2001: 22 Fra bruker til borger ble lagt frem, har påpekt manglende måloppnåelse og målekriterier på IKT- området. Rapporten avdekker også at det ikke er samsvar mellom mål og virkelighet når det gjelder tilgjengelighet i transportsektoren.
2.3.1 Tidsfrister for krav om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
2.3.1.1 Bakgrunn
I høringen var det var bred støtte til mindretallsforslaget om tidsfrister for universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
I St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle, går Regjeringen inn for å lovfeste tidsfrister for universell utforming av IKT.
NTNU Samfunnsforskning utredet på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet tidsfrister for krav om universell utforming av IKT. Rapporten Konsekvensanalyse av tilgjengelighetskrav til IKT i forslag til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov ble levert i mars 2007.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendte i juli 2007 på høring et forslag om at krav om tidsfrister for universell utforming av ny IKT forankres i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Høringsfristen utløp 1. oktober 2007.
2.3.1.2 Hovedinnholdet i høringsnotatet
Departementenes høringsforslag går ut på at all ny IKT rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 1. januar 2011. Eksempler på IKT som omfattes er internettsider, minibanker og billettautomater. Kravet om universell utforming skal ifølge høringsforslaget gjelde for neste utgave eller løsningsversjon etter denne fristen. Det legges opp til en slik tidsfrist for at det i forkant av fristens utløp skal være tilstrekkelig tid til å utarbeide standarder, retningslinjer og forskrifter.
Videre foreslås det at håndhevingen av de nye kravene legges til et nytt forvaltningsorgan under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Klagebehandlingen vil kunne legges til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eventuelt en klagenemnd som kan bli opprettet for dette formålet. Det foreslås en hjemmel til å fastsette pålegg om retting mv. mot en virksomhet, og at pålegg kan følges opp med tvangsmulkt. I høringsnotatet blir det også bedt om synspunkter på hvorvidt det bør være en dispensasjonsadgang. Det foreslås at domstolenes overprøvingsadgang i saker om reaksjoner i forbindelse med håndheving og i dispensasjonssaker begrenses til å prøve rettsanvendelsen.
2.3.1.3 Høringen – høringsinstanser
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendte 4. juli 2007 forslaget på høring med frist til 1. oktober 2007 til følgende høringsinstanser:
Departementene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Sametinget
Sysselmannen på Svalbard
Barneombudet
Forbrukerombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Avinor
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Deltasenteret
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
DSS
Fiskeridirektoratet
Forbrukerrådet
Husbanken
Jernbaneverket
Justervesenet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Lotteritilsynet
Luftfartstilsynet
Mattilsynet
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet NSM
Nasjonalbiblioteket – NB Stab
Norsk designråd
Offentlig utvalg for blindeskrift
Patentstyret
Politidirektoratet
Post- og teletilsynet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksarkivet
Riksrevisjonen
Seniornett
Senter for seniorpolitikk
Sjøfartsdirektoratet
Skattedirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet
Standard Norge
Statens bygningstekniske etat
Statens helsetilsyn
Statens innkrevingssentral
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning
Statens lånekasse for utdanning
Statens medieforvaltning
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statens pensjonskasse
Statens strålevern
Statistisk sentralbyrå
Statsbygg
Statskonsult
Toll- og avgiftsdirektoratet
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Økokrim
Arbeidsforskningsinstituttet
FAFO
Forskningsparken Ås
Forsvarets forskningsinstitutt
Institutt for rettsinformatikk (UIO)
Kompetansesenteret for IT i helsesektoren KITH
Norges Forskningsråd
Norsk Form, Senter for design, arkitektur og bygningsmiljø
Norsk institutt for by- og regionforskning
NOVA
NTNU
Senter for menneskerettigheter
SINTEF
SINTEF Byggforsk
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Transportøkonomisk Institutt
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
VOX - nasjonalt senter for voksnes læring
Abelia
Akademikerne
Bank ID samarbeidet
Den norske advokatforening
Den Norske Dataforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
NITO
Norges Juristforbund
Norsk Bedriftsforbund
Norsk polyteknisk forening
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen
Teknologi Bedriftenes Landsforening (TBL)
UNIO
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Accenture
Bankenes Standardiseringskontor
BBS
Buypass AS
Cisco Systems Norge
Det Norske Veritas
DNB Nor ASA
EDB Business Partner
eForum i Standard Norge
Ementor Norge AS
Ergo Group As
Fokus Bank ASA
Høykom
IBM-Norge
IKT- Norge
Innovasjon Norge
Kartagena AS
Media LT
Microsoft Norge
Netcom As
Nordea ASA
Norge.no
Norges Bank
Norges geologiske undersøkelser
Norsik AS
Norsk Akkreditering
Norsk eiendomsinformasjon
Norsk Regnesentral
Norsk Rikskringkasting (NRK)
Norsk Tele- og informasjonsbrukerforening (Nortib)
Norsk Tipping A/S
NTV Norges Televisjon
TV2
TV 3 AS
TV Norge
Norstella
Posten Norge
Samordnet opptak
Sem Stenersen Procom
Software Innovation
Spama
Sparebank 1 Gruppen
Steria AS
Storebrand AS
Strålfors AS
Telefunkforum
Telenor ASA
Terra-Gruppen AS
Thales
Unibridge
Unikey AS
UNINETT AS
ZebSign
Amnesty International, Norge
Menneskerettsalliansen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) med medlemsorganisasjoner:
ADHD-foreningen
Afasiforbundet
Autismeforeningen i Norge
Cerebral Parese-Foreningen
Dysleksiforbundet i Norge
Forbundet Tenner og Helse
Foreningen for Blødere i Norge
Foreningen for Fragilt X-syndrom
Foreningen for hjertesyke barn
Foreningen for Kroniske Smertepasienter
Foreningen for Muskelsyke
Foreningen for Søvnsykdommer
Hørselshemmedes Landsforbund
Interesseforeningen for LMBB-syndrom
Klinefelterforeningen i Norge
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Landsforeningen Alopecia Areata
Landsforeningen for Huntingtons sykdom
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri
Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Leverforeningen
LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
LSHDBL Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde
Marfanforeningen
Mental Helse Norge
MOMENTUM
Morbus Addison Forening
Multippel Sklerose Forbundet i Norge
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Diabetesforbund
Norges Døveforbund
Norges Fibromyalgi Forbund
Norges Migreneforbund
Norges Myalgisk Encefalopati Forening
Norges Parkinsonforbund
NORILCO
Norsk Cøliakiforening
Norsk Dysmeliforening
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
Norsk Forening for Analatresi
Norsk Forening for Cystisk Fibrose
Norsk Forening for Ehlers-Danlos Syndrom
Norsk Forening for Nevrofibromatose
Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta
Norsk Forening for Tuberøs Sklerose
Norsk Hemokromatoseforbund
Norsk Immunsviktforening
Norsk Interesseforening for Kortvokste
Norsk Interesseforening for Stamme
Norsk Keratoseforening
Norsk Landsforening for Laryngectomerte
Norsk Lymfødemforening
Norsk Porfyriforening
Norsk Psoriasisforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk Thyreoideaforbund (tidligere Norsk Hypothyreoseforening)
Norsk Tourette Forening
Ryggforeningen i Norge
Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen
Rådgivning Om Spiseforstyrrelser (ROS)
Støtteforeningen for Kreftsyke Barn
Turner Syndrom foreningen Norge
Vestlandske blindeforbund
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) med medlemsorganisasjoner:
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Foreningen Norges Døvblinde
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Aniridi Norge
ASSISTANSE
AURORA- Støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer
Borgerrettstiftelsen Stopp Diskrimineringen
Cochleaklubben (Foreldreforeningen for cochleaimplanterte)
Cri du chat-foreningen
DEBRA Norge
Den Norske PKU-forening
Foreldreforeningen for døvblinde
Foreningen DiGeorge Syndrom
Foreningen for brystkreftopererte
Foreningen for Cornelia de Langes syndrom
Foreningen for Galaktosemi
Foreningen for gynekologisk kreftrammede
HivNorge
Interessegruppa for kvinner med Spiseforstyrrelser
Interessegruppe for synshemmede EDB-brukere
ISSAC Norge
KABB, Kristent arbeid blant blinde og svaksynte
Knappen foreningen
Kreftforeningen
Krigsinvalideforbundet
Landsforbundet for synshemmede
Landsforeningen for Prader Willi syndrom
Landsforeningen We Shall Overcome
Leppe-/ganespalte foreningen
Myalgisk Encefalopati Nettverket i Norge
Norsk Craniofacial Forening
Norsk Dystoniforening
Norsk Forening for Albinisme
Norsk Forening for Angelmanns syndrom
Norsk Forening for Blæreextrofi og Epispadi
Norsk Forening for personer med urologiske sykdommer
Norsk Forening for Rett Syndrom
Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte
Norsk Forening for Williams Syndrom
Norsk Forening for Øsofagusatresi
Norsk Forum for Konduktiv Pedagogikk
Norsk Intravenøs Forening
Norsk Leddgiktforbund
Norsk OCD forening, Ananke
Norsk Spielmeyer-Vogt Forening
Prostatakreftforeningen
Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge
Samarbeidsutvalget av funksjonshemmedes organisasjoner
Synshemmede Akademikeres forening
TMD-foreningen
Trafikk- og Ulykkesskaddes Landsforbund
ULOBA BA Andelslag for Borgerstyrt Personlig Assistanse
Departementet har mottatt høringsuttalelser fra følgende instanser:
Barne- og likestillingsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Akershus fylkeskommune
Finnmark fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Vestfold fylkeskommune
Eidskog kommune
Oslo kommune
Sarpsborg kommune
Vestre Toten kommune
Fylkesrådet for funksjonshemmede i Østfold
Likestillings- og diskrimineringsombudet
ABM utvikling
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Domstolsadministrasjonen
Forbrukerrådet
Jernbaneverket
Konkurransetilsynet
Kriminalomsorgens IT-Tjeneste
Kystverket
Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne
NAV
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
Riksadvokaten
Riksarkivaren
Skattedirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet og Deltasenteret
Statens innkrevingssentral
Statens lånekasse
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Toll- og avgiftsdirektoratet
KITH Informasjonsteknologi for helse og velferd
Norges Forskningsråd
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Universitetet i Bergen
Advokatforeningen
FNH og Sparebankforeningen
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
BBS
Innovasjon Norge
Microsoft Norge
Norge.no
Norges Bank
Norges Televisjon
Posten Norge
Samordnet opptak
TeleFunkForum
Voice ASP
Menneskerettalliansen
Norsk Pensjonistforbund
Seniornett Norge
Dysleksiforbundet
Foreningen for kroniske smertepasienter
Forum for lese– og skrivestøtte
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Hørselshemmedes Landsforbund
Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norges Handikapforbund
Samarbeidsutvalget av funksjonshemmedes organisasjoner
Stopp diskrimineringen
Synshemmede akademikeres forening
Vestlandske blindeforbund
2.3.1.4 Generelle synspunkter fra høringsinstansene
Departementet mottok i alt 81 høringsuttalelser til forslaget. Av disse hadde 14 instanser ingen merknad. Et flertall av høringsinstansene støtter at det skal innføres en plikt til universell utforming av IKT med tidsfrister.
Forslaget om lovforankring i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har bred støtte blant høringsinstansene som har kommentert dette.
I høringen er det merknader til forslaget til definisjon av IKT.
En rekke høringsinstanser har kommentert forslag til virkeområdet og flertallet er uenige i forslaget. De som er uenige i forslaget eller som ønsker tillegg, blant annet FFO, nevner blant annet at arbeid og utdanning må inkluderes i virkeområdet.
Høringsinstansene er delt i synet på de tidsfristene som ble foreslått i høringsutkastet, 1. januar 2011 for ny IKT og 1. januar 2021 for eksisterende IKT. Flere mener fristene er for lange, mens andre igjen mener de er for korte.
At håndhevingen legges til det nye direktoratet for forvaltning og IKT har støtte av et flertall av høringsinstansene. Blant høringsinstansene som går i mot er Statens råd for funksjonshemmede, FFO og flere av organisasjonene for personer med nedsatt funksjonsevne som går inn for at håndhevingen legges til LDO.
Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om dispensasjonsadgang.
2.3.2 Tidsfrister for innføring av krav om universell utforming av transportmidler mv.
Samferdselsdepartementet utredet våren 2007 økonomiske og administrative konsekvenser av å innføre tidsfrister for universell utforming av transportmidler og transportinfrastruktur. Regjeringen har besluttet å innføre krav om at nye transportmidler til bruk for allmennheten skal være universelt utformet. Det tas sikte på at kravene kan tre i kraft samtidig med at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trer i kraft. Disse bestemmelsene skal forankres i sektorlovgivningen.
2.4 Utredning om innføring av aktivitets- og rapporteringsplikt i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og i diskrimineringsloven
2.4.1 Bakgrunn
Utvalget foreslår en aktivitetsplikt for offentlige myndigheter, offentlige og private arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. For offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner foreslår utvalget en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig innenfor sine virkefelt for å fremme lovens formål. For arbeidsgivere i offentlig og privat sektor foreslår utvalget en plikt til å arbeide aktivt for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet.
Utvalget som utredet lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. foreslo innføring av en aktivitets- og rapporteringsplikt i NOU 2002: 12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering. Forslaget ble ikke fulgt opp av daværende regjering i Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven).
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga ECON i oppdrag å utrede samfunnsøkonomisk nytte og kostnader ved innføring av aktivitets- og rapporteringsplikt i diskrimineringsloven og i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Rapport 2007-027 Aktivitetsplikt mot diskriminering.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte et forslag om innføring av en aktivitets- og rapporteringsplikt i diskrimineringsloven og rapporteringsplikt i tilknytning til aktivitetsplikten i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov på høring 17. september 2007 med høringsfrist 1. november 2007. Departementet besluttet en kortere høringsfrist enn tre måneder med begrunnelse i at forslagene i hovedsak tidligere har vært på høring.
2.4.2 Hovedinnholdet i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet å innføre en aktivitets- og rapporteringsplikt i diskrimineringsloven og i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov etter mønster av plikten i likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene) § 1a. I høringsnotatet ble det foreslått at offentlige myndigheter, arbeidsgivere i offentlig og privat sektor og arbeidslivets organisasjoner skal ha plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme formålet i diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Departementet foreslo å unnta private bedrifter med under 50 ansatte fra aktivitets- og rapporteringsplikten. Det ble videre foreslått en plikt til å rapportere om planlagte og gjennomførte tiltak knyttet til aktivitetsplikten i årsberetning eller årsbudsjett. Rapporteringsplikten ble foreslått hjemlet i diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, samt i regnskapsloven og kommuneloven.
2.4.3 Høringen – høringsinstanser
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 17. september 2007 forslaget på høring med frist til 1. november 2007 til følgende høringsinstanser:
Departementene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Sametinget
Sysselmannen på Svalbard
Forbrukerombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Direktoratet for arbeidstilsynet
Datatilsynet
Deltasenteret
Forbrukerrådet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)
Nasjonal dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne
Offentlig utvalg for blindeskrift
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Senter for seniorpolitikk
Sosial- og helsedirektoratet
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR)
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Arbeidsforskningsinstituttet
FAFO
Institutt for samfunnsforskning
IMER-Bergen
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
NTNU - Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap
Senter for menneskerettigheter
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statskonsult
Statistisk sentralbyrå
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Tromsø (UiT)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Akademikerne
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Hovedorganisasjonen for Universitets- og høyskoleutdanning (UNIO)
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Spekter (tidl. NAVO)
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Amnesty International, Norge
Landsrådet for Norges ungdomsorganisasjoner, LNU
Norsk Pensjonistforbund
Menneskerettsalliansen
Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD)
Antirasistisk Senter
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Kristent interkulturelt arbeid
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Primærmedisinsk verksted (PMV)
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
MIRA Ressurssenter
African Youth in Norway
SOS-rasisme
Kompetansesenter for urfolks rettigheter
Den norske Helsingforskomiteen
Human Rights Service
Norske Samers Riksforbund
Samenes Landsforbund
Norske reindriftsamers landsforbund
Nordisk Sameråd
Nordisk samisk institutt
Det mosaiske trossamfunn i Oslo
Det mosaiske trossamfunn i Trondheim
Norske Kveners Forbund
Taternes Landsforening
Foreningen Rome
Landsforeningen for romanifolket
International Romani Union
Skogsfinske interesser i Norge
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) med medlemsorganisasjoner:
ADHD-foreningen
Afasiforbundet
Autismeforeningen i Norge
Cerebral Parese-Foreningen
Dysleksiforbundet i Norge
Forbundet Tenner og Helse
Foreningen for Blødere i Norge
Foreningen for Fragilt X-syndrom
Foreningen for hjertesyke barn
Foreningen for Kroniske Smertepasienter
Foreningen for Muskelsyke
Foreningen for Søvnsykdommer
Hørselshemmedes Landsforbund
Interesseforeningen for LMBB-syndrom
Klinefelterforeningen i Norge
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Landsforeningen Alopecia Areata
Landsforeningen for Huntingtons sykdom
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri
Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Leverforeningen
LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
LSHDBL Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde
Marfanforeningen
Mental Helse Norge
MOMENTUM
Morbus Addison Forening
Multippel Sklerose Forbundet i Norge
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Diabetesforbund
Norges Døveforbund
Norges Fibromyalgi Forbund
Norges Migreneforbund
Norges Myalgisk Encefalopati Forening
Norges Parkinsonforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
NORILCO
Norsk Cøliakiforening
Norsk Dysmeliforening
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
Norsk Forening for Analatresi
Norsk Forening for Cystisk Fibrose
Norsk Forening for Ehlers-Danlos Syndrom
Norsk Forening for Nevrofibromatose
Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta
Norsk Forening for Tuberøs Sklerose
Norsk Hemokromatoseforbund
Norsk Immunsviktforening
Norsk Interesseforening for Kortvokste
Norsk Interesseforening for Stamme
Norsk Keratoseforening
Norsk Landsforening for Laryngectomerte
Norsk Lymfødemforening
Norsk Porfyriforening
Norsk Psoriasisforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk Thyreoideaforbund (tidligere Norsk Hypothyreoseforening)
Norsk Tourette Forening
Ryggforeningen i Norge
Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen
Rådgivning Om Spiseforstyrrelser (ROS)
Støtteforeningen for Kreftsyke Barn
Turner Syndrom foreningen Norge
Vestlandske blindeforbund
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) med medlemsorganisasjoner:
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Foreningen Norges Døvblinde
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Aniridi Norge
ASSISTANSE
AURORA- Støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer
Borgerettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen
Cochleaklubben (Foreldreforeningen for cochleaimplanterte)
Cri du chat-foreningen
DEBRA Norge
Den Norske PKU-forening
Foreldreforeningen for døvblinde
Foreningen DiGeorge Syndrom
Foreningen for brystkreftopererte
Foreningen for Cornelia de Langes syndrom
Foreningen for Galaktosemi
Foreningen for gynekologisk kreftrammede
Foreningen for Rubinstein Taybi Syndrom
Interessegruppa for kvinner med Spiseforstyrrelser
KABB, Kristent arbeid blant blinde og svaksynte
Knappen foreningen
Kreftforeningen
Krigsinvalideforbundet
Landsforbundet for synshemmede
Landsforeningen for Prader Willi syndrom
Landsforeningen We Shall Overcome
Leppe-/ganespalte foreningen
Myalgisk Encefalopati Nettverket i Norge
Norsk Craniofacial Forening
Norsk Dystoniforening
Norsk Forening for Albinisme
Norsk Forening for Angelmanns syndrom
Norsk Forening for Blæreextrofi og Epispadi
Norsk Forening for personer med urologiske sykdommer
Norsk Forening for Rett Syndrom
Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte
Norsk Forening for Williams Syndrom
Norsk Forening for Øsofagusatresi
Norsk Forum for Konduktiv Pedagogikk
Norsk Intravenøs Forening
Norsk Leddgiktforbund
Norsk OCD forening, Ananke
Norsk Sarkidiose Forening
Norsk Spielmeyer-Vogt Forening
Prostatakreftforeningen
Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge
Samarbeidsutvalget for funksjonshemmedes organisasjoner
Synshemmede akademikeres forening
TMD-foreningen
Trafikk- og Ulykkesskaddes Landsforbund
ULOBA BA Andelslag for Borgerstyrt Personlig Assistanse
Departementet har mottatt høringsuttalelser fra følgende instanser:
Barne- og likestillingsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Akershus fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Oppland fylkeskommune
Østfold fylkeskommune
Lier kommune
Lørenskog kommune
Oslo kommune
Sarpsborg kommune
Skien kommune
Sysselmannen på Svalbard
Politidirektoratet
Politiets utlendingsenhet
Helgeland politidistrikt
Oslo politidistrikt
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Datatilsynet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)
Luftfartstilsynet
Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne
Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek
Sosial- og helsedirektoratet
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Universitetet i Bergen
NTNU v/Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske revisorforening
KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Finansnæringens Arbeidsgiverforening
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Primærmedisinsk verksted
Statistisk Sentralbyrå
Foreningen for kroniske smertepasienter
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Norges Astma- og allergiforbund
Norges Handikapforbund
Samarbeidsutvalget av funksjonshemmedes organisasjoner
Stopp Diskrimineringen
Synshemmede akademikeres forening
2.4.4 Generelle synspunkter fra høringsinstansene
Departementet mottok i alt 67 høringsuttalelser til forslaget. Av disse hadde 21 ingen merknad.
Et stort flertall av høringsinstansene støtter forslaget om innføring av aktivitets- og rapporteringsplikt i de to lovene. Det vises bl.a. til at et lovforbud mot diskriminering ikke er tilstrekkelig for å sikre lovens formål og behovet for å harmonisere regelverket for ulike diskrimineringsgrunnlag. Blant dem som støtter forslaget, er det også bred enighet om at en aktivitetsplikt uten rapporteringsplikt vil ha liten effekt. Arbeidsgiverforeningen Spekter, Finansnæringens Arbeidsgiverforening, Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH), KS og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er blant dem som går imot forslaget. Disse viser til at virksomhetene pålegges mer byråkrati og mer kostnader uten at ECONs rapport sannsynliggjør at dette vil ha den ønskede effekt, jf. Rapport 2007-027 Aktivitetsplikt mot diskriminering.
I høringen er det delte syn på forslaget om at private bedrifter med under 50 ansatte skal unntas fra aktivitets- og rapporteringsplikten. En rekke høringsinstanser mener at alle bedrifter, uansett størrelse, som i likestillingsloven, bør omfattes. Det vises også til at ulik grense vil skape problemer når diskrimineringsvernet skal samles i en lov. Høringsinstanser som støtter departementets forslag er blant annet Datatilsynet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), KS, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, Oppland Fylkeskommune, Oslo Kommune og Sosial- og helsedirektoratetet. IMDi viser blant annet til at byrdene for små virksomheter knyttet til rapportering vil bli uforholdsmessig store i forhold til eventuell likestillingsmessig gevinst.
Forslaget om at det skal rapporteres om gjennomførte og planlagte tiltak i årsberetning eller årsbudsjett, og ikke på arbeidsstyrkens sammensetning får bred støtte i høringen. Både hensynet til personvern og problemer med praktisk gjennomføring vektlegges av høringsinstansene.
Det er også støtte i høringen for at rapporteringsplikten skal hjemles i regnskapsloven og kommuneloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet med flere vektlegger hensynet til oversiktelighet, brukervennlighet og etterlevelse for dem som skal utarbeide årsberetninger etter disse regelsettene. Den Norske Revisorforening, Finansnæringens Arbeidsgiverforening, HSH og NHO er blant dem som er kritiske til forslaget, og de viser blant annet til at rapporteringskravene ikke naturlig hører hjemme i årsberetninger eller årsbudsjett som er ment for andre formål.