20 EUROPOL

20.1 Innledning

Europol er EU-landenes viktigste felles tiltak for å forebygge og bekjempe alvorlig organisert kriminalitet. Europol ble vedtatt opprettet i Maastrichttraktaten og etablert på et foreløpig rettslig grunnlag i 1993, mens forhandlingene om Europolkonvensjonen fortsatt pågikk. Konvensjonen trådte i kraft 1. oktober 1998 og det forventes nå at Europol vil bli operativt fra 1. juli i år. Bare EU-land kan være parter i Europolkonvensjonen og medlem av Europol. Etter konvensjonen kan imidlertid Europol inngå ulike former for samarbeid og kontakter med tredjeland og organisasjoner, herunder samarbeidsavtaler. Europol ventes å få myndighet til å forhandle slike avtaler, i praksis antagelig fra høsten 1999. Regjeringen har besluttet å tilkjennegi overfor EU-landene at en fra norsk side ønsker å innlede forhandlinger om en tredjelandsavtale om samarbeid med Europol. Det vil bli tatt kontakt med Island for å sondere om også Island ønsker å delta i slike forhandlinger. I det følgende gis en kortfattet redegjørelse om Europol og mulig tilknytning for Norge. Det vil bli gitt en bredere redegjørelse i stortingsmeldingen om internasjonalt politisamarbeid som er planlagt lagt frem høsten 1999.

20.2 Begrunnelse

Når Europol blir operativt, vil et nærmere samarbeid med denne institusjonen kunne være svært viktig både i det europeiske og i det internasjonale politisamarbeidet. Det har vært en økning i organisert kriminalitet, og denne kriminaliteten blir stadig mer alvorlig. Mye av den organiserte kriminaliteten er internasjonal. For å bekjempe denne kriminaliteten fordres det derfor samarbeid med myndighetene i andre land og med internasjonale organisasjoner. Europol må forventes å bli en dynamisk og viktig instans i arbeidet mot internasjonal organisert kriminalitet. Det er grunn til å tro at organisasjonen vil få økende betydning både EU-landene imellom og internasjonalt. USA, Sveits og Canada er blant de land som har bedt om et nærmere samarbeid med Europol. På operativt nivå vil norsk politi kunne ha nytte av et mer formalisert samarbeid med Europol med sikte på etterforskning av saker med internasjonale forgreninger. Det er også ønskelig å kunne dra direkte nytte av Europols analysekapasitet og innsamlet informasjon.

De nordiske EU-landene legger økende vekt på samarbeidet gjennom Europol, også på områder som tradisjonelt er meget viktig innenfor det nordiske politisamarbeidet. Det gjelder for eksempel forskjellige narkotikaprosjekter. Det er viktig å bevare det tette nordiske samarbeidet på dette området. Formalisert norsk tilknytning til Europol vil gjøre det enklere å bevare den nordiske enheten når det gjelder politisamarbeid.

Europol legger stor vekt på at det inngås avtaler med tredjeland og organisasjoner. Den internasjonale kriminaliteten er ikke avgrenset til EU-landene. Europolkonvensjonen åpner i artikkel 42 for samarbeid med tredjeland «i det omfang det er nødvendigt for at gennemføre de opgaver, der er fastsat i artikel 3» (Europols formålsparagraf). Over 40 land har så langt signalisert interesse for et nærmere samarbeid, blant dem EUs søkerland. Som nevnt over forventes det at Europol vil få myndighet til å forhandle frem avtalene. Det er utarbeidet en strategi for samarbeid med tredjeland og organisasjoner, og en modellavtale. Modellavtalen er nå til godkjenning i Europols styre og skal så legges frem for EUs råd. EUs råd vil også ta stilling til hvilke land man skal inngå avtaler med, og i hvilken rekkefølge. Rådet har allerede besluttet å forberede forhandlinger med Interpol, med sikte på å styrke samarbeidet mellom Europol og Interpol og således oppnå bedre koordinering og ansvarsfordeling. Ved å tilkjennegi at man ønsker forhandlinger vil Norge trolig kunne oppnå å bli prioritert sammen med søkerlandene.

20.3 Formål og kompetanse

Formålet med Europol er å styrke og effektivisere EU-landenes rettshåndhevelsesmyndigheter og samarbeidet mellom dem, med hensyn til å forebygge og bekjempe terrorisme, illegal handel med narkotika og andre former for alvorlig internasjonal kriminalitet. Det er en forutsetning at en kriminell struktur eller organisasjon er involvert i den aktuelle kriminaliteten, og at to eller flere av medlemsstatene er berørt. Europols mandat omfatter i dag illegal handel med narkotika, illegal handel med kjernefysisk materiale, menneskesmugling, illegal handel med forsvunne kjøretøy, handel med mennesker, terrorisme og hvitvasking av penger i forbindelse med disse typene forbrytelser. Ytterligere områder vil kunne bli bekjempelse av penge- og kredittkortforfalskning og miljøkriminalitet.

Europol bistår medlemslandene gjennom å lette utvekslingen av data (både personlige og ikke-personlige) i samsvar med nasjonal lovgivning, mellom sambandsmenn som medlemslandene har stasjonert ved Europol. Europol utarbeider operative analyser til støtte for etterforskning i medlemslandene og generelle strategiske rapporter, kriminalitetsanalyser og trusselvurderinger på grunnlag av informasjon og etterretningsopplysninger som mottas fra medlemslandene, som er generert ved Europol eller som er samlet inn fra andre kilder. I tillegg kan Europol tilby rådgivende ekspertise og teknisk støtte (som lokaler og datautstyr) i forbindelse med større etterforskningsoperasjoner som involverer kompetente myndigheter i flere medlemsland og krever tett samarbeid og koordinering. Det er et mål for Europol å styrke bevisstheten om betydningen av kriminalanalyse og harmonisering av analysemetoder i medlemslandene. I Amsterdamtraktaten fikk Europol utvidet sin kompetanse noe i forhold til tidligere. I løpet av fem år skal Europol få adgang til å oppfordre politiet i medlemsstatene til å iverksette etterforskning i særlige tilfelle. Derimot er det ingen planer om å videreutvikle Europol til et Europas FBI med operativ politimyndighet.

Europols bemanning er i øyeblikket på ca 155 personer hvorav 41 er sambandsmenn utstasjonert fra de respektive medlemsland. Sambandsmennene kommer fra EU-landenes ulike politikorps, tollmyndigheter, utlendingsmyndigheter m v. Personellet består for øvrig av analytikere, kriminaletterretnings- og andre eksperter, tolker og administrativt personale.

Europols datasystem (The Europol Computer System TECS) er under utvikling og skal være ferdigstilt i år 2001. Det vil bestå av tre komponenter: et informasjonssystem, et analysesystem og et indexsystem. Parallelt med at konvensjonen trådte i kraft ble det etablert et foreløpig system for kriminalanalyse.

Europol er ansvarlig overfor EUs justisråd. Det er også opprettet et styre for Europol hvor alle medlemslandene har en representant. Styret har det overordnete ansvaret for Europols aktiviteter. I tillegg har Europol et kontrollorgan som er sammensatt av personverneksperter fra medlemslandene.

20.4 Europolkonvensjonen

Europol ble opprinnelig foreslått opprettet fra tysk side i 1991, mens det formelle grunnlaget som nevnt ble lagt i Maastrichttraktaten. Det ble tidlig klart at et flertall av EU-landene anså det nødvendig at et samarbeid av typen Europol rettslig sett måtte baseres på en konvensjon. Forhandlingene om Europolkonvensjonen ble påbegynt i 1992, konvensjonen ble undertegnet 26 juli 1995 og trådte i kraft 1 oktober 1998. Konvensjonen har detaljerte bestemmelser om målsetting, oppgaver, oppbygging og samarbeidet med medlemslandene og Europols informasjonssystem. Den mest omfattende delen av konvensjonen gjelder behandling av opplysninger (innsamling, behandling og bruk) og regelverk om databeskyttelse og personvern (underretningsplikt, databeskyttelsesnivå, bestemmelser om registrering, videreformidling av opplysninger til tredjeland, tilgang, retting og sletting, nasjonal kontrollinstanser og felles kontrollorgan).

20.5 Samarbeid med Europol

Modellavtalen som er utarbeidet av Europol, foreslår bestemmelser på en rekke områder. Utover innledende definisjoner slås det fast at hensikten med avtalen er å utvikle og styrke samarbeidet mellom det aktuelle tredjeland og Europol for å bekjempe organisert kriminalitet, gjennom utveksling av informasjon og etterretningsopplysninger og nær kontakt på alle aktuelle nivåer. Kriminalitetsområdene foreslås å være illegal handel med narkotika, illegal handel med kjernefysisk materiale, menneskesmugling, handel med mennesker, stjålne kjøretøy og hvitvasking av penger i forbindelse med slik kriminalitet. Det forutsettes at det aktuelle tredjeland, i likhet med EU-landene, gir en sentral nasjonal politimyndighet kompetanse til å fungere som kontaktpunkt og ivareta det løpende samarbeid. Videre foreslås bestemmelser om utveksling av informasjon og informasjonsbeskyttelse, innsending av informasjon til Europol og betingelser for å motta personlige data fra Europol. Avtalen omfatter også bestemmelser om stasjonering av en eller flere sambandsmenn ved Europol og muligheten for Europol-sambandsmenn i tredjelandet.

Avtalen er et utgangspunkt for forhandlinger fra Europols side. Den avtalen det vil være aktuelt å forhandle frem for Norges del, vil være avhengig av hvilket utgangspunkt Norge velger for forhandlingene og Europols interesser.