5 Oversikt over reglene om ekstraordinære etterforskningsmetoder i enkelte andre land

5.1 Danmark

I Danmark har politiet adgang til å avlytte telefonsamtaler eller annen tilsvarende telekommunikasjon ( telefonavlytting), og til å avlytte andre samtaler eller uttalelser ved bruk av tekniske hjelpemidler ( romavlytting). Dessuten kan politiet uten innehaverens tillatelse innhente opplysninger om hvilke telefoner eller andre tilsvarende kommunikasjonsapparater som settes i forbindelse med en bestemt telefon eller et annet kommunikasjonsapparat (kontroll av trafikkdata). Sammen med reglene om postkontroll, kalles disse formene for tvangsmidler for «indgrep i meddelelsehemmeligheden». Reglene er inntatt i retsplejeloven kapittel 71 (§§ 780-791).

Etter retsplejeloven § 781 stk 1 nr 3 kan telefonavlytting, romavlytting og kontroll av trafikkdata bare foretas når etterforskningen angår visse nærmere angitte lovovertredelser, eller en straffbar handling som etter loven kan straffes med fengsel i seks år eller mer. For romavlytting kreves det dessuten at mistanken gjelder en forbrytelse som har medført eller som kan medføre fare for liv eller velferd eller for tap av betydelige samfunnsverdier, jf retsplejeloven § 781 stk 5. Telefonavlytting og kontroll av trafikkdata kan dessuten foretas ved enkelte andre positivt angitte lovovertredelser, jf retsplejeloven § 781 stk 2 og 3.

Inngrepet må antas å være av avgjørende betydning for etterforskningen, jf § 781 stk 1 nr 2. I tillegg er det lovfestet et detaljert forholdsmessighetskrav: Inngrepet kan ikke foretas dersom det etter sitt formål, sakens betydning og den krenkelse og ulempe som inngrepet må antas å innebære for de som rammes, ville være et uforholdsmessig inngrep, jf retsplejeloven § 782 stk 1. Under ingen omstendigheter kan kommunikasjon mellom den mistenkte og hans advokat, forsvarer, leger eller prest avlyttes, jf retsplejeloven § 782 stk 2.

Etter den danske grunnloven § 72 kan ransaking, beslag eller inngrep i meddelelseshemmeligheten bare foretas med rettens kjennelse, med mindre annet er foreskrevet i lov. At beslutning om inngrep i meddelelseshemmeligheten skal tas av retten, er dessuten fastslått i retsplejeloven § 783 stk 1. Etter retsplejeloven § 783 stk 3 kan avgjørelsen imidlertid treffes av politiet dersom formålet med inngrepet vil forspilles ved å avvente rettens kjennelse. I så fall må saken snarest mulig og senest innen 24 timer forelegges retten med spørsmål om å godkjenne og eventuelt opprettholde inngrepet.

Lengden av en tillatelse til inngrep i meddelelseshemmeligheten skal være så kort som mulig og må ikke overstige fire uker, jf retsplejeloven § 783 stk 2. Den kan forlenges med inntil fire uker om gangen. Tillatelsen kan til enhver tid omgjøres av retten, jf retsplejeloven § 783 stk 1.

Et særtrekk ved den danske ordningen er regelen i retsplejeloven § 784 om at retten skal oppnevne en advokat til å ivareta den mistenktes interesser. Advokaten skal underrettes og har rett til å være til stede ved alle rettsmøtene i saken. Han har rett til å gjøre seg kjent med det materialet som politiet har skaffet og, med visse unntak, til å få utlevert en gjenpart av materialet. Han skal også gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelser i anledning av inngrepet. Oppnevningen er personlig, og den oppnevnte advokaten kan ikke møte ved annen advokat eller fullmektig. Advokaten kan ikke gi de mottatte opplysninger til andre, og kan heller ikke uten politiets samtykke sette seg i forbindelse med den mistenkte. I saker som gjelder rikets sikkerhet, oppnevnes det en advokat fra en særlig krets av advokater.

Når inngrepet er avsluttet, skal underretning snarest mulig, og senest innen 14 dager etter at lengstefristen for tillatelsen er utløpt, gis til de berørte personene. Underretning om telefonavlytting og kontroll av trafikkdata skal gis til innehaveren av den berørte telefon, og underretning om romavlytting gis til den som har rådighet over det berørte lokalet, jf retsplejeloven § 788 stk 1 og 2. Har den som underretning skal gis til, vært mistenkt i saken, skal han også få opplysning om dette og om hvilken lovovertredelse mistanken gjelder, jf retsplejeloven § 788 stk 1. Underretning kan imidlertid unnlates eller utsettes dersom den vil kunne skade etterforskningen, eller omstendighetene for øvrig taler imot å gi underretning, jf retsplejeloven § 788 stk 4.

Opplysninger som innhentes ved inngrep i meddeleseshemmeligheten og som angår den lovovertredelse som dannet grunnlaget for inngrepet, kan benyttes som bevis i retten.

Etter retsplejeloven § 789 kan overskuddsinformasjon, det vil si informasjon som angår en lovovertredelse som ikke dannet grunnlag for inngrepet, alltid benyttes i etterforskningen av vedkommende lovovertredelse, jf retsplejeloven § 789 stk 1. I tillegg kan all overskuddsinformasjon om lovovertredelser som kunne ha dannet grunnlag for inngrepet, brukes som bevis i retten, jf retsplejeloven § 789 stk 2. Informasjon om lovovertredelser som ikke kunne ha dannet grunnlag for inngrepet, kan som hovedregel ikke benyttes som bevis i retten. Etter retsplejeloven § 789 stk 3 kan retten bestemme at slik overskuddsinformasjon likevel skal kunne benyttes som bevis så lenge saken angår en lovovertredelse som etter loven kan medføre fengsel i minst ett år og seks måneder. Det kreves dessuten at andre etterforskningsskritt ikke vil være egnet til å sikre bevis i saken, og at retten finner det ubetenkelig å benytte informasjonen som bevis.

Opptak, utskrifter m v skal tilintetgjøres hvis ingen siktes for den lovovertredelse som dannet grunnlaget for inngrepet, hvis forfølgningen frafalles, eller hvis opptakene eller utskriftene viser seg ikke å ha etterforskningsmessig betydning, jf retsplejeloven § 791 stk 1 og 4. Retten kan bestemme at materialet skal beholdes eller at tilintetgjøring skal utsettes dersom materialet fortsatt er av etterforskningsmessig betydning, jf retsplejeloven § 791 stk 2.

Etter en lovendring i 1997 har Danmark også uttrykkelig regler om hemmelig ransaking. Som hovedregel skal den hvis bolig eller rom skal ransakes, eller andre personer som treffes på stedet, gjøres kjent med at det skal foregå en ransaking og begrunnelsen for den, og skal få anledning til å være til stede. Etter retsplejeloven § 799 kan imidlertid retten gjøre unntak fra disse reglene hvis det er av avgjørende betydning for etterforskningen at ransakingen foretas uten at den mistenkte eller andre gjøres kjent med den. Adgangen til hemmelig ransaking er begrenset til etterforskning av drap og omsetning av narkotika, samt forsettlige forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og mot statsforfatningen og de øverste statsmyndighetene. Det er ikke adgang til å foreta hemmelig ransaking av bolig eller rom som huser en person som er utelukket fra eller fritatt for å avgi forklaring som vitne i saken.

Som hovedregel må beslutning om hemmelig ransaking treffes av retten. Politiet kan imidlertid treffe beslutningen hvis formålet med ransakingen ville forspilles om man skulle vente på rettens beslutning, jf retsplejeloven § 799 stk 2, jf § 783 stk 3. I så fall skal politiet snarest mulig og senest innen 24 timer etter at ransakingen har funnet sted forelegge saken for retten med spørsmål om etterfølgende godkjenning.

Det skal oppnevnes en advokat til å vareta interessene til den som den hemmelige ransakingen er rettet mot, jf retsplejeloven § 799 stk 2, jf §§ 784 og 785. Etter at ransakingen har funnet sted skal det gis underretning til den eller de som råder over lokalene, jf retsplejeloven § 799 stk 2 jf § 788. Er vedkommende mistenkt i saken, skal han underrettes om dette og om hvilken lovovertredelse mistanken gjelder. Retten kan bestemme at underretning skal unnlates eller utsettes dersom den vil være til skade for etterforskningen, eller dersom omstendighetene for øvrig taler imot å gi slik underretning.

Politiets bruk av agenter og politiets adgang til å foreta infiltrasjon er regulert i retsplejeloven §§ 754 a til e. Etter retsplejeloven § 754 a kan agenter brukes bare ved etterforskning av grovt skattesvik samt lovovertredelser som etter loven kan straffes med fengsel i seks måneder eller mer. I tillegg kreves det en særlig bestyrket mistanke om at lovovertredelsen er i ferd med å bli begått, og at andre etterforskningsskritt ikke vil være egnet til å sikre bevis i saken.

Det er bare polititjenestemenn som kan brukes som agenter, jf retsplejeloven § 754 b stk 2. Politiet har ikke adgang til å bruke privatpersoner som agenter. «Meddelere» og lokkeduer anses imidlertid ikke som agenter. Den danske høyesterett har dessuten lagt til grunn at en privatperson som medvirket i forbindelse med en kontrollert leveranse av narkotika ikke var omfattet av reglene (UfR 1997:82).

Beslutning om bruk av agenter treffes som hovedregel av retten, jf retsplejeloven § 754 c stk 1. Beslutningen kan imidlertid treffes av politiet dersom formålet med operasjonen ville forspilles om man skulle vente på rettens beslutning, jf retsplejeloven § 754 c stk 3. I så fall skal politiet snarest mulig og senest innen 24 timer etter at operasjonen ble innledet, forelegge saken for retten med spørsmål om etterfølgende godkjenning og eventuelt om å opprettholde operasjonen. Dersom det i etterkant av operasjonen reises tiltale for lovovertredelsen, skal det, med visse unntak, gis underretning til forsvareren, jf retsplejeloven § 754d.

5.2 Sverige

I Sverige står reglene om telefonkontroll av rättegångsbalken kapittel 27 om beslag, hemlig teleavlyssning mm. Loven sondrer mellom hemmelig teleavlytting («hemlig teleavlyssning») og hemmelig teleovervåkning («hemlig teleovervåkning»). Hemmelig teleavlytting innebærer at telekommunikasjon som sendes til eller fra et telefonnummer, en kode eller annen teleadresse, i hemmelighet avlyttes eller tas opp gjennom et teknisk hjelpemiddel for gjengivelse av innholdet i kommunikasjonen, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 18 første ledd. Hemmelig teleovervåkning går ut på at det i hemmelighet innhentes opplysninger om telekommunikasjon som har blitt ekspedert eller bestilt til eller fra en bestemt teleadresse, eller at slik kommunikasjon blir hindret i å nå fram, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 19 første ledd.

Hemmelig teleavlytting kan foretas ved etterforskning av straffbare handlinger som har en minstestraff på fengsel i to år eller mer, og ved etterforskning av forsøk og forskjellige former for medvirkning til slike handlinger, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 18 annet ledd.

Hemmelig teleovervåkning kan foretas ved etterforskning av straffbare handlinger, samt forsøk og forskjellige former for medvirkning til straffbare handlinger, som har en minstestraff på fengsel i seks måneder eller mer, og ved etterforskning av visse brudd på narkotikalovgivning uansett strafferammen, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 19 annet ledd.

For både hemmelig teleavlytting og hemmelig teleovervåkning kreves det skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som nevnt ovenfor. Dessuten må kontrollen være et nødvendig etterforskningskritt, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 20 første ledd første punktum. Dette innebærer at ordinære og mindre inngripende etterforskningsmetoder må være forsøkt, eller at de anses åpenbart utilstrekkelige.

Kontrollen kan bare rettes mot telefon som den mistenkte besitter eller ellers kan antas å ville bruke, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 20 første ledd annet punktum. Man kan således ikke avlytte eller overvåke telefoner som den mistenkte antas å ringe til. Man kan heller ikke foreta hemmelig avlytting av telefonsamtale eller annen telekommunikasjon mellom den mistenkte og hans forsvarer, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 22. Hvis det under en avlytting kommer frem at det dreier seg om en slik samtale, skal avlyttingen avbrytes og eventuelle opptak eller utskrifter av samtalen tilintetgjøres i den grad de omfattes av forbudet.

Dessuten gjelder det et proporsjonalitetsprinsipp, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 1 tredje ledd: Hemmelig teleavlytting eller hemmelig teleovervåkning skal bare iverksettes dersom begrunnelsen for kontrollen står i forhold til det inngrepet eller den ulempen for øvrig som kontrollen innebærer for den mistenkte eller annen motstridende interesse.

Beslutning om telefonkontroll treffes av domstolene etter begjæring fra påtalemyndigheten, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 21 første ledd. Etter rättegångsbalkens regler har ikke påtalemyndigheten adgang til å beslutte iverksettelse av telefonkontroll i påvente av kjennelse fra retten. En beslutning om å tillate telefonkontroll skal angi hvilken teleadresse og hvilket tidsrommet kontrollen skal gjelde. Tidsrommet skal ikke være lengre enn nødvendig, og kan ikke overstige én måned om gangen, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 21 annet ledd. Viser det seg at det ikke lenger er grunn for en beslutning om telefonkontroll, skal påtalemyndigheten eller retten umiddelbart heve den, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 23.

Opptak eller utskrift av en avlyttet samtale skal granskes så snart som mulig. De delene som er av betydning for etterforskningen, skal bevares inntil etterforskningen er avsluttet eller henlagt eller, dersom tiltale blir reist, saken blir rettskraftig avgjort. Deretter skal de tilintetgjøres, jf rättegångsbalken kapittel 27 § 24.

Hemmelig telefonavlytting og hemmelig teleovervåkning kan også besluttes med hjemmel i lov om «särskilda bestemmelser om tvångsmedel i vissa brottmål» fra 1952. Etter denne loven kan det besluttes bruk av telefonavlytting i saker om rikets sikkerhet, uten krav til minimumsstraff på to års fengsel. Dette gjelder blant annet for kapring, sjø- eller luftsabotasje, sabotasje, grov mishandling, spionasje og ulovlig frihetsberøvelse.

Etter svensk rett kan opplysninger fra telefonkontroll brukes som bevis under hovedforhandling. Det er heller ingen begrensninger for bruken av overskuddsinformasjon.

I SOU 1998: 46 «Om buggning och andra hemliga tvångsmedel» (Buggningsutredningen) er det foreslått en rekke endringer i reglene om telefonkontroll. Blant annet er det foreslått å åpne for å avlytte telefoner som den mistenkte antas å ville ringe til. Videre foreslås det å senke grensen for når telefonavlytting skal kunne foretas. Etter forslaget skal telefonavlytting kunne anvendes ved etterforskning av lovbrudd som har en minimumsstraff på ett år eller mer og ved etterforskning av straffbart forsøk og medvirkning til slike lovbrudd. Det er ikke foreslått endringer i reglene om når hemmelig teleovervåkning skal kunne skje.

Det foreslås samtidig å innføre en ordning med oppnevnelse av advokat («ombud») for den mistenkte, etter mønster av den danske ordningen.

Buggningsutredningen inneholder også forslag om nye typer etterforskningsmetoder. Etter gjeldende svensk rett er romavlytting ikke tillatt. Buggningsutredningen foreslår å åpne for hemmelig romavlytting ved etterforskning av lovbrudd som har en minimumsstraff på 4 år, ved etterforskning av alvorlige brudd på narkotikalovgivningen og ved etterforskning av straffbart forsøk og medvirkning til slike lovbrudd. Forslaget er kombinert med strenge rettssikkerhetsgarantier. Blant annet skal beslutningen bare kunne treffes av retten, og en tillatelse til å foreta romavlytting skal ikke kunne overstige to uker.

Videre foreslås det å åpne for hemmelig kameraovervåkning ved bruk av fjernstyrte TV-kameraer og lignende, på de samme vilkår som for hemmelig telefonavlytting.

Dessuten foreslås det regler om en form for infiltrasjon, som i Buggningsutredningen kalles for «annan teknisk avlyssning». Dette innebærer at det tas lydopptak av samtale eller private forhandlinger hvor en person som har kjennskap til opptaket, på oppdrag av lederen for etterforskningen deltar i samtalen eller forhandlinger, uten den andres medvitende. Vilkårene er de samme som for hemmelig teleovervåkning. I dag er ikke infiltrasjon som etterforskningsmetode lovregulert, men det finnes klare retningslinjer som avgrenser infiltrasjon mot ulovlig provokasjon.

Etter forslaget åpnes det for at påtalemyndigheten i nødstilfeller skal kunne fatte beslutning om hemmelig teleavlytting, hemmelig teleovervåkning, hemmelig kameraovervåkning og annen teknisk avlytting. Beslutning om hemmelig romavlytting skal imidlertid bare kunne treffes av retten.

De svenske reglene om husransaking er utformet slik at det ikke er noe krav om at den hvis lokaler ransakes eller en av hans husstand eller en annen person som opptrer på hans vegne, er til stede under ransakingen, jf rättegångsbalken kapittel 28 § 7. Reglene åpner således for hemmelig husransaking. Har vedkommende eller en av hans husstand eller en annen person som opptrer på hans vegne, ikke vært til stede under ransakingen, skal han imidlertid bli underrettet om ransakingen så snart dette kan skje uten skade for etterforskningen.

5.3 Finland

Finland har regler om telefonkontroll i tvångsmedelslagen kapittel 5a om «teleavlyssning, teleövervakning och teknisk observasjon».

Teleavlytting vil si at en kommunikasjon som sendes til eller fra en bestemt teleapparat gjennom telenettet, i hemmelighet avlyttes eller opptas for å undersøke innholdet i kommunikasjonen, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 1 nr 1. Adgangen til å bruke teleavlytting er begrenset til etterforskning av nærmere angitte alvorlige forbrytelser, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 2. Dette gjelder grove forbrytelser mot rikets selvstendighet og sikkerhet, drap, grov frihetsberøvelse, grovt ran, grov utpressing, grovt heleri og yrkesmessig heleri, sabotasje, grovt åger, grov pengefalsk, grov miljøskade, grovt narkotikabrudd, samt straffbart forsøk på disse forbrytelser. Grovt narkotikabrudd er det praktisk sett viktigste alternativet.

Teleavlytting kan foretas av telekommunikasjoner som den mistenkte sender fra et teleapparat som han besitter eller som han kan antas å ville bruke, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 2. Videre er det adgang til å avlytte telekommunikasjoner som sendes til et slikt teleapparat og som er beregnet for den mistenkte. Det er ikke adgang til å avlytte telefoner mv som den mistenkte antas å ville ringe til.

Teleovervåkning går ut på å innhente hemmelige identifikasjonsopplysninger om en telekommunikasjon som er sendt fra eller mottatt av et teleapparat som er koblet til et telenett, eller å stenge et teleapparat for kommunikasjon, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 1 nr 2.

Teleovervåkning kan foretas når det er skjellig grunn til mistanke om en handling som kan medføre straff av fengsel i fire måneder eller mer, eller enkelte nærmere angitte handlinger, blant annet narkotikabrudd, eller forsøk på slike lovbrudd, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 3. Teleovervåkningen kan i så fall rettes mot et teleapparat som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke.

Teknisk observasjon omfatter «teknisk avlyssing», «optisk övervakning» og «teknisk spårning».

Teknisk avlytting vil si at samtaler eller annen muntlig kommunikasjon som ikke er beregnet for utenforstående, og som avlytteren ikke deltar i, hemmelig avlyttes eller tas opp ved hjelp av tekniske hjelpemidler, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 1 nr 3 bokstav a. Metoden kan anvendes når noen med skjellig grunn er mistenkt for en handling eller forsøk på en handling som kan medføre fengsel i fire år eller mer, eller for et narkotikalovbrudd eller forsøk på et narkotikalovbrudd uansett strafferammen, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 4.

Optisk overvåkning går ut på at en bestemt person eller et bestemt sted som en mistenkt fortløpende eller gjentatte ganger kan antas å oppholde seg, fotograferes eller observeres i hemmelighet med kikkert, kamera, videokamera eller lignende teknisk hjelpemiddel eller metode, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 1 nr 3 bokstav b. Metoden kan anvendes når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som kan medføre fengsel i mer enn seks måneder. Rettes overvåkningen mot en person som er i fengsel, kreves skjellig grunn til mistanke om en handling eller forsøk på en handling som kan medføre fengsel i mer enn fire år, eller et narkotikalovbrudd eller forsøk på narkotikalovbrudd. Overvåkningen kan rettes mot den mistenkte selv eller mot et bestemt sted hvor han kan antas å befinne seg.

Teknisk sporing vil si at et kjøretøy eller en gjenstand spores ved bruk av radiosender som festes til kjøretøyet eller gjenstanden eller ved bruk av lignende teknisk hjelpemiddel eller metode, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 1 nr 3 bokstav c. Teknisk sporing kan foretas på de samme vilkår som optisk overvåkning. Sporingen kan rettes mot det kjøretøyet som den mistenkte bruker, eller mot den gjenstand som utgjør formålet for lovbruddet, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 4 tredje ledd.

I utgangspunktet kan teknisk avlytting og optisk overvåkning bare brukes mot den mistenkte når han befinner seg på offentlig sted. Tekniske innretninger for avlytting kan således ikke plasseres på private områder. Etter en lovendring i 1998 åpnes det imidlertid for teknisk avlytting og optisk overvåkning av hotellrom, lagerrom eller annet rom som ikke er beregnet for fastboende, selv om disse er å betrakte som private områder. Etter lovendringen kan metodene også brukes mot en mistenkt som avtjener straff i straffeanstalt eller lignende, når vedkommende befinner seg i sin celle eller i anstaltens områder for øvrig, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 4 fjerde ledd. Samtaler mellom den innsatte og hans leger, pleier, psykolog eller sosialarbeider kan imidlertid ikke avlyttes eller overvåkes, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 10.

Felles for teleavlytting, teleovervåkning og teknisk observasjon er at det er forbudt å avlytte og overvåke visse samtaler, blant annet samtaler mellom den mistenkte og hans advokat eller prest, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 10. Videre må de opplysningene som kan innhentes ved vedkommende metode, kunne antas å ha særlig vekt for etterforskningen av lovbruddet. Dessuten gjelder det et generelt proporsjonalitetsprinsipp for tvangsmidler i tvångsmedelslagen kapittel 7 § 1 a: et tvangsmiddel etter loven skal bare anvendes i den utstrekningen det fremstår som forsvarlig under hensyn til den straffbare handlingens alvor, betydning av at handlingen etterforskes, hvilket inngrep i den mistenktes eller andres rettigheter som anvendelsen av tvangsmiddelet innebærer og omstendighetene omkring saken for øvrig.

Tillatelse til teleavlytting og teleovervåkning må gis av retten, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 5 første ledd. Beslutningen kan således ikke treffes av påtalemyndigheten. Beslutningen om teknisk observasjon treffes derimot av etterforskningslederen, som må underrette høyere politimyndighet om beslutningen innen 24 timer, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 5 annet ledd. Beslutning om teknisk avlytting og optisk overvåkning må imidlertid treffes av retten i tilfeller hvor den som skal avlyttes eller overvåkes er i straffeanstalt, og i tilfeller hvor avlyttings- eller overvåkningsutstyret skal plasseres i et kjøretøy som mistenkte bruker eller i et rom som han antas å ville besøke.

Tillatelse til teleavlytting og teleovervåkning og beslutning om teknisk observasjon kan gjelde for høyst en måned av gangen, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 7 første og annet ledd. Dersom formålet med tvangsmiddelet er oppnådd før fristen går ut, skal bruk av tvangsmiddelet opphører, og melding om dette gis til retten eller overordnet politimyndighet, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 11 første ledd. Når tvangsmidlet er opphørt, skal den mistenkte underrettes om bruk av tvangsmiddelet, med mindre retten finner at slik underretning bør utsettes eller unnlates, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 11 annet ledd.

Opplysningene som kommer frem ved teleavlytting, teleovervåkning og teknisk observasjon, skal så snart som mulig undersøkes av etterforskningslederen eller den som han utpeker, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 12. Opplysninger som har betydning for den handling som er under etterforskning, kan brukes som bevis under hovedforhandlingen. Overskuddsinformasjon skal i utgangspunktet tilintetgjøres. I den grad overskuddsinformasjonen gjelder et lovbrudd som kan begrunne avlytting, overvåkning eller observasjon, eller trengs for å forhindre en forbrytelse mot den offentlige myndighet og den alminnelige orden, kan opplysningen oppbevares, jf tvångsmedelslagen kapittel 5a § 13.

De finske reglene om ransaking forutsetter at den ransakingen foretas hos eller, dersom han ikke er til stedet, et medlem av hans husstand, skal få anledning til å overvære ransakingen og til å tilkalle vitner. Har det ikke vært noen til stede under ransakingen, skal den som ransakingen er foretatt hos, uten opphold underrettes om forretningen, jf tvångsmedelslagen kapittel 5 § 4. Det er altså ikke adgang til hemmelig ransaking i Finland.

5.4 Storbritannia

I Storbritannia sondres det mellom «interception of communications» (blant annet hemmelig teleavlytting), «provision of call associated data» (hemmelig teleovervåkning) og «surveillance» (blant annet sporing og kamera- og videoovervåkning). Hemmelig teleavlytting er regulert i Interception of Communications Act 1985, som ble innført etter at Den europeiske menneskerettsdomstolen i Malone-dommen (1984) 7 EHHR 14 fant at det var i strid med lovkravet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8 at den dagjeldende praksis for teleavlytting ikke var lovfestet. Loven er i hovedsak en kodifisering av tidligere praksis.

Hemmelig teleovervåkning anses etter engelsk rett ikke som et inngrep (interception) i en telekommunikasjon, og omfattes således ikke av Interception of Telecommunications Act. Reglene om hemmelig teleovervåkning er i stedet regulert i Telecommunications Act 1984 § 45. Det er gitt regler om overvåkning med kamera og video og sporing ved bruk av tekniske hjelpemidler i The Security Service Act 1989 og The Intelligence Service Act 1994 til bruk for sikkerhetstjenesten. Politiets bruk av slike etterforskningsmidler er derimot ikke lovregulert, men omfattes av retningslinjer utstedt av Home Office. Det er imidlertid vedtatt en ny lov, Police Act 1997, som vil erstatte de gjeldende retningslinjene. Police Act 1997 er foreløpig ikke trådt i kraft.

Interception of Communications Act 1985

Begrepet «interception of communications» er ikke nærmere definert i loven. Det omfatter den forsettlige innhenting av innholdet i en kommunikasjon som sendes med post eller gjennom et offentlig telenett. I det følgende benyttes uttrykket «inngrep». I praksis er teleavlytting den vanligste form for «interception».

Etter loven § 1 er det forbudt å gjøre inngrep i kommunikasjon som sendes ved post eller gjennom et offentlig telenett, med mindre det er rimelig grunn til å tro at avsenderen eller mottakeren av kommunikasjonen har samtykket til inngrepet, eller det er gitt tillatelse til det. Etter § 2 kan tillatelse til å gjøre inngrep i kommunikasjon under nærmere vilkår gis av Secretary of State, i praksis innenriks- eller utenriksministeren eller ministrene for Skottland og Nord-Irland. Tillatelsen skal som hovedregel undertegnes av ministeren personlig, jf § 4(1). Haster det, kan tillatelsen med ministerens samtykke undertegnes av en annen høytstående embetsmann.

Tillatelse skal ikke gis med mindre det anses nødvendig (a) av hensyn til rikets sikkerhet, (b) for å avverge eller avdekke en alvorlig forbrytelse, eller (c) for å beskytte rikets økonomiske interesser, jf loven § 2(2). I vurderingen av om tillatelsen anses nødvendig, skal det tas hensyn til om opplysningene som man tar sikte på å innhente ved inngrepet, med rimelighet kunne innhentes på annen måte, jf § 2(3). En forbrytelse er en «alvorlig forbrytelse» i lovens forstand dersom den innebærer bruk av vold, har ført til en betydelig økonomisk vinning, ble utøvet av et stort antall personer som hadde et felles formål, eller dersom forbrytelsen er av en slik art at en person over 21 år uten tidligere straffedommer som ble dømt for forbrytelsen, med rimelighet kunne forventes en dom på fengsel i tre år eller mer, jf § 10(3).

Loven § 3 angir hvilke kommunikasjoner som det skal kunne gjøres inngrep i. Inngrep kan bare gjøres i kommunikasjoner som sendes til eller fra en eller flere adresser (postadresse, telefon- eller telefaksnummer) som er nevnt i tillatelsen. Det kreves videre at det er sannsynlig at adressen(e) som nevnes i tillatelsen, brukes til å sende kommunikasjoner til eller fra en bestemt person eller til eller fra et bestemt sted.

En tillatelse gjelder som regel i to måneder fra den dagen den ble utstedt, jf § 4(5). Tillatelsen kan imidlertid fornyes. En tillatelse som er begrunnet i hensynet til rikets sikkerhet eller til å beskytte rikets økonomiske interesser, kan forlenges med seks måneder om gangen. En tillatelse som er begrunnet i behovet for å avverge eller avdekke en alvorlig forbrytelse, kan forlenges med en måned om gangen, jf § 4(6). Fornyelse kan bare innvilges av vedkommende minister og må undertegnes av ham personlig, jf § 4(5). Tillatelsen kan inndras før den utløper dersom ministeren finner at grunnlaget for å utstede den ikke lenger foreligger, jf § 4(4).

Tillatelsen kan når som helst endres, blant annet ved å tilføye eller fjerne adresser, jf § 5. Endringer skal som hovedregel foretas av vedkommende minister. Dersom det haster, kan endringen foretas av andre som er gitt fullmakt av ministeren. Endringen skal i så fall gjelde i bare fem virkedager etter den dagen den ble utstedt.

Det er nedsatt et tribunal til å behandle klager fra enkeltpersoner som mener at det er gjort inngrep i kommunikasjoner til eller fra dem, jf § 7. Tribunalet skal undersøke om det er gitt tillatelse til inngrepet, og i så fall om vilkårene er blitt overholdt. Klageren skal underrettes om tribunalets funn. Dersom det finner at vilkårene er brutt, skal tribunalet også skrive en rapport til statsministeren. Tribunalet kan også oppheve tillatelsen, gi ordre om at opptak og utskrifter av samtaler blir tilintetgjort, og bestemme at det skal betales erstatning til klageren.

Det er også oppnevnt et ombud til å føre tilsyn med utøvelsen av ministerens funksjoner i forbindelse med inngrep i kommunikasjoner, og til å bistå tribunalet i dets arbeid, jf § 8.

Etter § 9 er det et absolutt forbud mot å føre bevis eller stille spørsmål i retten som kan antyde at det er utstedt tillatelse til å foreta inngrep i kommunikasjoner. Loven sier ikke uttrykkelig at opplysninger som innhentes på denne måten, ikke kan brukes som bevis i retten, bare at bevis for eller spørsmål om hvordan opplysningene ble innhentet ikke er tillatt. I praksis vil det imidlertid sjelden være mulig å benytte opplysningene som ble innhentet ved avlytting m v uten å avsløre fremgangsmåten ved innhentingen. Dessuten kan retten etter Police and Criminal Evidence Act 1984 § 78 nekte å tillate opplysningene ført som bevis av hensyn til tiltaltes rett til en rettferdig rettergang.

Telecommunications Act 1984 §§ 44 og 45

Telecommunications Act § 45 bestemmer at det er straffbart for en person som er involvert i å drive et offentlig telenett, unntatt i stillingens medfør, forsettlig å oppgi opplysninger om en annens bruk av telekommunikasjoner, med mindre opplysningene oppgis (a) for å forebygge eller avdekke en straffbar handling eller i forbindelse med straffeforfølgning, (b) av hensyn til rikets sikkerhet eller (c) i samsvar med en beslutning av retten.

Beslutning om å iverksette hemmelig teleovervåkning i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger kan treffes av politiet. Opplysninger som innhentes ved hemmelig teleovervåkning kan brukes som bevis i retten. Denne etterforskningsmetoden benyttes ofte av politiet på etterforskningsstadiet.

Overvåkning, teknisk sporing m v

Etter gjeldende rett kan politiet uten tillatelse av retten trenge seg inn i eiendom, biler osv for å plassere teknisk overvåkning- og sporingsutstyr. Slike operasjoner er imidlertid som nevnt omfattet av retningslinjer utgitt av Home Office om bruk av utstyr i politioperasjoner om overvåkning (Guidelines on the Use of Equipment in Police Surveillance Operations). Retningslinjene omfatter skjult bruk av avlyttingsutstyr, slik som mikrofoner og båndspiller, hvor en av deltakerne i samtalen er kjent med at samtalen avlyttes, peiling, og visuell overvåkning ved både åpen og skjult bruk av fjernsynsutstyr, kikkert eller fotoapparat. Politiet treffer selv avgjørelse om bruk av disse metodene, og om det er nødvendig å trenge seg inn i eiendom.

I 1997 vedtok det britiske parlamentet The Police Act 1997, som i del III regulerer adgangen til å trenge seg inn i eiendom for å utøve overvåkning («intrusive surveillance»). Denne delen av loven er foreløpig ikke trådt i kraft (april 1999). Loven vil først kunne tre i kraft når det er utarbeidet en Code of Practice med retningslinjer for politiets virksomhet etter loven.

Loven legger opp til at det skal kreves tillatelse av en «authorising officer» til å trenge seg inn i privat eiendom for å tilrettelegge for overvåkning i tilfeller hvor det ikke er gitt samtykke av rette vedkommende. «Authorising officer» er nærmere definert i loven, jf § 93(5), og omfatter politimestrene og andre høyere politimyndighet. I nødstilfeller kan tillatelse gis av underordnet politimyndighet, jf § 94. Tillatelse skal kunne gis hvor inngrepet anses nødvendig fordi det er sannsynlig at det vil ha særlig verdi for å avverge eller avdekke en alvorlig forbrytelse, og det som inngrepet tar sikte på å oppnå, ikke med rimelighet kan oppnås på annen måte, jf § 93(2). Loven bruker samme definisjon på «alvorlig forbrytelse» som i Interception of Communications Act 1984 § 10(3). Tillatelsen skal som regel gis skriftlig, og er gyldig i tre måneder. Er tillatelsen gitt muntlig, eller er den gitt av underordnet politimyndighet, vil den kun gjelde i tre døgn.

Etter § 91 skal det utnevnes en Chief Commissioner (ombud) og et antall Commissioners som skal føre tilsyn med at inngrep i privat eiendom utøves i samsvar med loven. Blir en tillatelse utstedt, fornyet eller tilbakekalt, skal det gis melding til en commissioner som skal undersøke den uten opphold. I visse tilfeller skal inngrepet, med mindre det haster, ikke gjennomføres før tillatelsen er godkjent av en commissioner, jf § 97. Dette gjelder blant annet når eiendommen brukes som bolig eller soverom i et hotel, eller det er sannsynlig at inngrepet vil medføre at noen person får kjennskap til fortrolig personlige opplysninger, fortrolig journalistiske materiale eller materiale som er beskyttet ved «legal privilege», for eksempel opplysninger som angår forholdet mellom en advokat og hans klient, jf § 98.

Loven inneholder en klageprosedyre for den som mener at det er gjort inngrep i strid med loven, jf § 102 og schedule 7. Klagen går til Commissioner, med videre klageadgang til Chief Commissioner. Commissioner kan blant annet oppheve en tillatelse og gi order om at opplysninger som ble innhentet ved inngrepet, blir tilintetgjort. Han kan også bestemme at det skal betales erstatning.

Hemmelig ransaking

Reglene om ransaking i Storbritannia åpner for hemmelig ransaking. Det finnes regler om ransaking i forskjellige lover. Som regel kreves det tillatelse fra retten. I enkelte tilfeller, blant annet når noen er arrestert for en såkalt «arrestable offence», kan ransaking etter nærmere vilkår foretas uten rettens tillatelse. Uansett hjemmelen for ransakingen, er fremgangsmåten nærmere regulert i en «Code of Practice». Her er det foreskrevet at politiet først skal forsøke å oppnå kontakt med beboeren eller en annen person som har rett til å gi adgang til eiendommen. Politiet skal forklare hjemmelen for ransakingen og be om beboerens samtykke. Dette gjelder imidlertid ikke når det er kjent at beboeren og andre personer som har rett til å gi adgang til eiendommen, er fraværende, eller når det er rimelig grunn til å tro at formålet med ransakingen ville forspilles eller det vil medføre fare for politiet eller andre personer å varsle beboeren eller en annen person som har rett til å gi adgang til eiendommen. Når beboeren ikke har vært til stede ved ransakingen, bestemmer retningslinjene at en kopi av tillatelsen og visse andre detaljer «bør» plasseres på et synlig sted på eiendommen. Det er altså adgang til å fravike dette kravet.

Agenter

Bruk av agenter ( agents provocateurs) er tillatt innenfor visse rammer i Storbritannia. Home Office har utgitt retningslinjer som skal bistå politiet i å sondre mellom akseptabel samarbeid med mistenkte personer og uakseptabel tilskyndelse til straffbare handlinger.

Det er på det rene at tiltalte ikke kan påberope som straffrihetsgrunn at han ble lokket til å begå en straffbar handling, eller at han ikke ville ha begått den straffbare handling hvis det ikke hadde vært for en agents innvirkning. Retten kan imidlertid av hensyn til tiltaltes rett til en rettferdig rettergang nekte å tillate bevis som er innhentet ved bruk av lokkemidler, agents provocatuer eller lureri, jf Police and Criminal Evidence Act 1984 § 78.

Bruken av agenter har blitt kritisert av retten. Den omstendighet at tiltalte har blitt lokket til å begå en straffbar handling kan være en formildende faktor under straffutmålingen. Når det gjelder profesjonelle kriminelle har imidlertid retten funnet at tilskyndelse til å begå straffbare handlinger er en yrkesrisiko, som ikke kan være formildende.

5.5 Enkelte andre land

I Nederland kan telefonkontroll brukes i etterforskning av alle saker hvor strafferammen overstiger fire års fengsel. Det er egne regler for telefonkontroll i saker som gjelder rikets sikkerhet.

Om franskrett uttaler Metodeutvalget (s 91):

«I Frankrike er det en generell adgang til å anvende telefonkontroll som etterforskingsmiddel for forbrytelser med strafferamme på 2 års fengsel eller høyere. I tillegg kan statsministeren gi tillatelse til å benytte telefonkontroll for sikkerhetsformål som er nærmere angitt til saker hvor det er behov for å beskytte den nasjonale sikkerhet, Frankrikes økonomiske og vitenskapelige ressurser, eller for å bekjempe organisert kriminalitet.»