12 Endring av barnevernloven § 9-5 om statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen

12.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett har statlig regional barnevernmyndighet ansvaret for å etablere og drive barneverninstitusjoner, jf. § 5-1. Statlige myndigheter har også ansvaret for å finansiere tilbudene. Etter barnevernloven § 9-5 har imidlertid kommunene et delbetalingsansvar ved at en kommune som har søkt om inntak for et barn i institusjon skal yte delvis refusjon av oppholdsutgiftene til statlig regional barnevernmyndighet. I henhold til § 9-5 skal satsene for den kommunale egenandelen fastsettes i forskrifter gitt av Barne- og familiedepartementet.

12.2 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for forslaget

Selv om satsene for den kommunale egenandelen i henhold til § 9-5 skal fastsettes i forskrift, blir størrelsen på satsene i praksis fastsatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. Departementet la i høringsnotatet til grunn at det er unødig tungvindt at satsene deretter formelt skal fastsettes av departementet gjennom en formell forskriftsendring. Departementet foreslo på denne bakgrunn at bestemmelsen endres slik at kravet om at satsene skal fastsettes i forskrifter bortfaller.

Slik gjeldende bestemmelse er utformet er det uklart om den gir hjemmel til å regulere annet enn satsens størrelse, jf. første punktum i gjeldende bestemmelse. Når det gjelder satser for kommunal refusjon ved inntak i institusjon med tilknyttet spesialisttjeneste, er det imidlertid klart at forskriftshjemmelen går lenger, jf. annet punktum. Både når det gjelder institusjoner med og uten tilknyttede spesialisttjenester er det imidlertid behov for at forskriften nærmere regulerer enkelte spørsmål utover selve refusjonssatsens størrelse. Dette gjelder bl.a. hvilke utgifter som omfattes av lovens begrep «oppholdsutgifter», og fra hvilke tidspunkter refusjonen løper. Departementet foreslo på denne bakgrunn at bestemmelsen endres slik at det klart fremgår at forskriftshjemmelen omfatter slike spørsmål.

12.3 Høringsinstansenes syn

28 høringsinstanser har uttalt seg til forslaget om endring av § 9-5. Et stort flertall av instansene, 22, støtter forslaget, mens 5 går i mot og en instans ikke har noen klar konklusjon. Få av de høringsinstansene som støtter forslaget har kommentert det nærmere utover å gi sin tilslutning. Blant de instansene som går i mot forslaget er 4 kommuner. Uenigheten ser ut til å være begrunnet i en antagelse om at endringen vil kunne føre til at den kommunale egenandelen vil øke, og/eller at en forskriftsendring er tidkrevende og derfor vil kunne sikre kommunene mer innflytelse og tid til å forberede seg på eventuelle økninger i satsens størrelse.

12.4 Departementets vurdering

Som nevnt under pkt. 12.2 har satsene for de kommunale egenandelene blitt fastsatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. Den foreslåtte endringen har derfor som formål å bringe bestemmelsen i samsvar med gjeldende og langvarig praksis. Departementet vil derfor foreslå at bestemmelsen blir endret i samsvar med forslaget i høringsnotatet slik at det klart fremgår av ordlyden i bestemmelsen at satsene fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. Departementet vil videre foreslå at siste punktum i bestemmelsen endres slik at det klart fremgår at hjemmelen til å gi forskrifter også omfatter andre forhold knyttet til refusjonsordningen enn satsens størrelse. Det vises til utkastet til § 9-5.