4 Oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse

4.1 Gjeldende rett

Barnevernloven § 4-16 pålegger barneverntjenesten en fortløpende plikt til å følge med i hvordan det går med barn og foreldre når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. Oppfølgingsansvaret gjelder så lenge vedtaket består.

Oppfølgingsansvaret i forhold til biologiske foreldre som har del i foreldreansvaret omfatter etter gjeldende rett et ansvar for en fortløpende vurdering av foreldrenes situasjon etter omsorgsovertakelsen, herunder om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede. Barneverntjenesten skal sikre at plasseringen utenfor hjemmet ikke gjøres lengre enn det som er riktig sett ut fra hva som er best for barnet. I de tilfeller barneverntjenesten mener at vilkårene ikke lenger er til stede, vil barneverntjenesten ha en selvstendig plikt til å fremme forslag for fylkesnemnda for sosiale saker om å oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven § 4-21.

Bestemmelsen innebærer også at barneverntjenesten har et selvstendig ansvar for å hjelpe foreldrene til å komme i en slik posisjon at de igjen kan makte omsorgen for barnet. Dette er forutsatt i forarbeidene i Ot.prp. nr. 44 (1991-92) Om lov om barneverntjenester s. 47 og Innst. O. nr. 80 (1991-92) s. 25. Bestemmelsen bygger på en erkjennelse av at foreldrene er i en vanskelig situasjon når barn blir tatt under omsorg og plassert utenfor hjemmet. Oppfølgingsansvaret vil for eksempel kunne gå ut på å hjelpe foreldrene med å komme i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, for eksempel psykiatrien, familievernet og sosialtjenesten.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

Barne- og familiedepartementet viste i høringsnotatet 15. oktober 2004 til NOU 2000:12 Barnevernet i Norge (Befringutvalget) der utvalget mener det er en vanlig oppfatning at foreldrene til barnet ofte er den parten som får minst hjelp i saker der de blir fratatt omsorgen for barnet, og at konsekvensen av dette kan bli at det som var tenkt som en midlertidig plassering, blir varig. Utvalget foreslo derfor at det i barnevernloven § 4-16 om oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse, blir presisert at barneverntjenesten skal ha et selvstendig ansvar for å sørge for at foreldrene får nødvendig hjelp og støtte til å bedre sin livssituasjon. I forbindelse med høringen av utvalgets forslag støttet 34 av høringsinstansene forslaget, mens 11 instanser var i mot. Flere høringsinstanser den gang pekte på foreldrenes behov for bedre oppfølging etter omsorgsovertakelsen. Det ble bl.a. vist til at det må settes mer fokus på foreldrenes ressurser og på et mer systematisk oppfølgingsarbeid. Det ble imidlertid også vist til at det kan være store konflikter mellom barneverntjenesten og foreldrene, og at andre instanser enn barneverntjenesten derfor kan være bedre egnet til å ivareta foreldrene etter omsorgsovertakelsen.

I høringsnotatet 15. oktober 2004 viste departementet til at både St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet og Innst. S. nr. 121 (2002-2003) understreker viktigheten av at barneverntjenesten etter en omsorgsovertakelse støtter opp om de foreldrene som ønsker hjelp. Det fremgår av stortingsmeldingen at departementet vil foreslå en presisering i § 4-16 for å klargjøre det ansvaret barnevernet har for å følge opp foreldrene etter en omsorgsovertakelse.

På denne bakgrunn ga departementet i høringsnotatet uttrykk for at oppfølgingen av foreldre etter en omsorgsovertakelse burde vært bedre, og at det bør rettes mer søkelys på denne oppgaven. Departementet mente det er uheldig om foreldre med foreldreansvar opplever at de ikke får den støtte de trenger etter at barnet er tatt under omsorg. Departementet foreslo derfor en endring i § 4-16 for å presisere det ansvaret barneverntjenesten har for å følge opp disse foreldrene etter en omsorgsovertakelse.

4.3 Høringsinstansenes syn

I alt 53 høringsinstanser har uttalt seg til forslaget. 52 av høringsinstansene støtter i det vesentligste departementets forslag om å presisere barneverntjenestens ansvar for oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse. 1 instans er uenig i forslaget.

Blant de instansene som i det vesentligste støtter forslaget er Justis- og politidepartementet, Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,de fem regionene i Barne-, ungdoms- og familieetaten, 9 av 10 fylkesmenn som har uttalt seg til forslaget, 15 kommuner, Nordhordland Interkommunale Barnevernteam, Norsk Fosterhjemsforening, Redd Barna, Press - Redd Barna Ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn, Barnevernjuridisk Forum, Organisasjonen for Private Barneverntiltak, Norsk Barnevernsamband, Brukergruppa ved Senter for oppvekst i Drammen kommune, Universitetet i Bergen, Norges Kvinne og Familieforbund, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Høgskulen i Volda, Aksjonsgruppen for barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre, Kirkens Bymisjon, Høgskolen i Østfold, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Fylkesmannen i Vestfold går i mot forslaget.

Flere av instansene som er for forslaget peker på behovet for presisering av gjeldende rett og stiller seg svært positive til forslaget.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet uttaler bl.a.:

«...Selv om det forutsettes i forarbeidene til gjeldende § 4-16 at barnevernet skal ha et selvstendig ansvar for å hjelpe foreldre til å komme i en slik posisjon at de igjen kan makte å ha omsorgen for barnet, er dette et område som etter vår oppfatning ikke er godt nok ivaretatt i dag. En konkretisering av lovteksten av hva som ligger i oppfølgingsansvaret, vil gjøre det lettere å ivareta oppgaven. Konkretiseringen vil - sammen med innføringen av internkontroll - rette økt søkelys på oppgaven og dermed danne grunnlag for en bedre oppfølging av foreldrene.»

Norsk Fosterhjemsforening uttaler bl.a. følgende:

«Å få til en bedre oppfølging av barnets foreldre etter en omsorgsovertakelse er svært ønskelig. NFF vil også understreke foreldres behov for å bli løpende informert om sitt barn og dets situasjon i fosterhjemmet/på institusjon.»

Flere av instansene som er enige i forslaget understreker at oppfølgingen av foreldrene også er viktig av hensyn til ivaretakelsen av det enkelte barn - uavhengig av om barnet blir tilbakeført foreldrene eller ikke. Landsforeningen for barnevernsbarnuttaler bl.a.:

«Lfb vurderer forslaget som svært positivt. Foreningens medlemmer har et sterkt ønske om at biologiske foreldre skal følges bedre opp av barnevernet etter at barn/ungdommer er plassert, og barna ønsker at foreldrene skal få nødvendig hjelp til å mestre eller overkomme sine egne problemer. Mange barn har tunge opplevelser med dårlig samvittighet over å «ha latt foreldre i stikken», og mange synes det er problematisk at de selv får hjelp, hvis foreldrene ikke får det. Samtidig viser ulike undersøkelser at de aller fleste ungdommer på en eller annen måte vender tilbake til sin biologiske familie, slik at enhver bedring som inntrer i foreldrenes livssituasjon på sikt også vil være et gode for barna.»

Justis- og politidepartementet ber om at det også blir sett hen til gruppen innsatte/domfelte. De viser til at foreldre som blir domfelt og innsatt vil kunne oppleve at barneverntjenesten overtar omsorgen for barnet eller barna, og at oppfølging fra barneverntjenesten derfor også er aktuelt i forhold til innsatte/domfelte som har barn.

Noen av instansene mener det bør presiseres at ansvaret for å følge med i foreldrenes utvikling gjelder hele tiden barnet er under omsorg. Barne-, ungdoms- og familieetaten, region vest uttaler bl.a.:

«.....Vi stiller likevel spørsmål ved om den foreslåtte endring er tilstrekkelig.

Det vil fortsatt kunne være for lett å gi opp dersom en ikke får til et samarbeid på et tidlig tidspunkt. Vi mener derfor det kan være behov for å tydeliggjøre og presisere barneverntjenestens ansvar også på lang sikt, og at den går utover det å gi veiledning og eventuell henvisning til andre hjelpeinstanser den første tiden etter omsorgsovertakelse. Vi mener det er behov for å understreke at barneverntjenesten har et ansvar for å undersøke hvordan det går, og eventuelt formidle hjelp, også på senere tidspunkt. Foreldrenes situasjon og samarbeidsvilje kan endres med tiden, og det bør presiseres at ansvaret for å følge med i foreldrenes utvikling gjelder hele tiden barnet er under omsorg. ...»

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er enig i forslaget, men viser til at det i de tilfellene hvor oppfølgingen fra barneverntjenesten skal gå ut på å formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser, er viktig å tydeliggjøre både for barneverntjenesten og foreldrene at utveksling av opplysninger bare kan skje på grunnlag av informert samtykke fra foreldrene. Fylkesmannen uttaler bl.a. følgende:

«...Det er etter Fylkesmannens vurdering viktig å tydeliggjøre både for barneverntjenesten og foreldrene at utveksling av taushetsbelagte opplysninger må basere seg på informert samtykke fra foreldrene. Dette innebærer at foreldrene forutsettes å ha fått informasjon om hvilke opplysninger som gis, hvilke instanser som skal kontaktes og eventuelle konsekvenser av dette. ...»

Oslo kommune kan ikke se at det er holdepunkter for en avgrensing i gjeldende rett til at bestemmelsen kun gjelder for foreldre med foreldreansvar, og at forslaget til endring bare skal gjelde denne gruppen foreldre.

Noen av instansene som er for forslaget gir uttrykk for at barneverntjenestens forpliktelse til å følge opp foreldrene bør bli enda større. Landsforeningen for barnevernsbarnuttaler om dette følgende:

«...Lfb vil imidlertid anbefale at lovendringen gis en noe mer presis form, ved at plikten til å ta kontakt og tilby bistand rammes inn av krav til en plan som må utarbeides, med konkrete punkter som viser til hvilken type hjelp og bistand som synes relevant, samt hvordan barneverntjenesten kan bidra til å opprette kontakt/henvise til relevante instanser. På denne måten vil barneverntjenesten måtte konkretisere egne faglige vurderinger av hvilken bistand foreldrene kan trenge, og man vil på denne måten sikre at foreldrene på en bedre måte kan forstå og forholde seg til forslag og tilbud om videre bistand. ...»

Flere av instansene som er enige i forslaget om å presisere barneverntjenestens ansvar for oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse mener at forslaget gjør det nødvendig å tilføre barneverntjenesten økonomiske ressurser.

Fylkesmannen i Vestfold, som er i mot forslaget, uttaler bl.a. følgende:

«Fylkesmannen mener at barneverntjenestens plikt til å tilby foreldre oppfølging etter en omsorgsovertakelse er tilstrekkelig ivaretatt i gjeldende lov. De fleste foreldre har mottatt tilbud om hjelp over lengre tid før en omsorgsovertakelse. Andre aktuelle hjelpeinstanser har i tillegg ofte bistått foreldrene. I forbindelse med midlertidige plasseringer vil en fortsatt oppfølging av foreldrene være en faglig forutsetning. I en del saker kan det være et konfliktfullt forhold mellom barneverntjenesten og foreldrene i etterkant av en omsorgsovertakelse. Dette kan begrense barneverntjenestens mulighet til kontakt.

Presiseringen bærer preg av detaljstyring og synes unødvendig og kan gi inntrykk av å dreie fokus over mot foreldrenes behov for oppfølging framfor barnet.»

4.4 Departementets vurdering

En omsorgsovertakelse er et svært inngripende vedtak både for barnet og dets foreldre. I en slik situasjon skal ikke bare barnets behov ivaretas, men også foreldrenes så langt det er mulig. Departementet opprettholder derfor forslaget om å presisere i § 4-16 barneverntjenestens ansvar for å følge opp foreldre etter en omsorgsovertakelse. Forslaget innebærer at barneverntjenesten får en plikt til å innføre rutiner som sikrer at foreldrene kort tid etter omsorgsovertakelsen gis tilbud om veiledning og oppfølging. Barneverntjenesten må også etablere rutiner som sikrer oppfølgingen der foreldrene har ønsket at barneverntjenesten skal ha en slik oppgave. Oppfølgingsansvaret vil, som etter gjeldende rett, gjelde så lenge vedtaket om omsorgsovertakelse består.

Etter barnvernloven § 4-16 gjelder barneverntjenestens oppfølgingsansvar der omsorgen for barnet er overtatt. Hensikten med forslaget har vært å presisere gjeldende bestemmelse om oppfølging av foreldrene. Barneverntjenestens oppfølgingsansvar vil gjelde alle foreldre etter en omsorgsovertakelse, herunder foreldre som er domfelte og innsatte og foreldre som er innlagt ved en behandlingsinstitusjon.

I den første kontakten som barneverntjenesten tar initiativ til, må hensikten være å få brakt på det rene om foreldrene ønsker den hjelpen barneverntjenesten kan tilby. På bakgrunn av foreldrenes ønsker skal barneverntjenesten foreslå aktuelle tiltak og eventuelt instanser som kan gi hjelp.

Det vil variere hvilket hjelpebehov foreldre har etter en omsorgsovertakelse av barnet. Det vil også variere hva de selv ønsker hjelp fra barneverntjenesten til. Noen foreldre kan ønske samtaler med barneverntjenesten om omsorgsovertakelsen og forholdene knyttet til den. Selv om foreldrene har vært representert av advokat under saken, kan de ha behov for en nærmere orientering om innholdet av omsorgsovertakelsen og konsekvensene den får for dem. Andre foreldre kan ha mer omfattende hjelpebehov. De kan for eksempel ha problemer knyttet til psykiatri eller rus. Noen trenger hjelp til å komme i gang med en utdannelse eller arbeid. Andre trenger informasjon om trygdeytelser og om hva sosialtjenesten kan tilby av hjelp.

Som vist vil foreldrenes behov ofte være sammensatte og omfattende. En god og helhetlig oppfølging krever derfor at flere etater og hjelpeinstanser involveres og gjør sin del. Barneverntjenestens oppgave vil, etter departementets forslag, være å veilede foreldrene om aktuelle instanser og tiltak, og dersom foreldrene ønsker det, formidle kontakt. Aktuelle instanser å formidle kontakt til kan være sosialtjenesten, psykiatrien, rusomsorgen, familievernkontoret, arbeidskontoret, trygdekontoret, m.v. I formidlingen av kontakt kan det ligge en anbefaling eller en oppfordring til andre hjelpeinstanser om å bistå foreldrene.

Departementet understreker at det er foreldrenes ønsker som vil danne grunnlaget for oppfølgingen fra barneverntjenesten. Det forutsettes derfor at formidling av kontakt til andre hjelpeinstanser bare kan skje i et nært samarbeid med foreldrene, og bare opplysninger foreldrene selv har samtykket til, kan oversendes annen hjelpeinstans.

Formålet med barneverntjenestens hjelp varierer fra sak til sak, og er avhengig av innholdet i fylkesnemndas vedtak. I noen saker vil utgangspunktet for hjelpen være å gi foreldrene en reell mulighet til å komme i en slik posisjon at de igjen kan ha omsorgen for barnet. I andre saker er en tilbakeføring til foreldrene ikke realistisk. Her vil veiledningen og oppfølgingen fra barneverntjenesten kunne ha et annet innhold. Dersom fylkesnemnda for eksempel har lagt til grunn at plasseringen vil bli langvarig, kan formålet med barneverntjenestens oppfølging og veiledning være å legge forholdene til rette for at samværet mellom barnet og foreldrene kan gjennomføres på en god måte. Noen foreldre kan også ha behov for veiledning i å utforme den nye rollen som foreldre til et barn de ikke lenger har omsorgen for. Hensikten med barneverntjenestens veiledning kan også være av mer generell karakter og ha som formål å bedre foreldrenes livssituasjon. Mange foreldre vil kunne ha behov for å bli holdt informert og orientert om sitt barns situasjon i fosterhjemmet eller på institusjonen. Foreldrenes behov og situasjon kan også endres med tiden, og barneverntjenestens oppfølging må derfor tilpasses foreldrenes ønsker og situasjon til enhver tid. Barne- og familiedepartementet vil etter dette foreslå en bestemmelse i samsvar med forslaget i høringsnotatet, jf. utkastet til § 4-16.