13 Endring av sosialtjenesteloven § 9-2 om fylkesnemndas sammensetning

13.1 Ansettelse av fylkesnemndsledere

13.1.1 Gjeldende rett og forslaget i høringsnotatet

I følge sosialtjenesteloven § 9-2 skal departementet oppnevne en leder med juridisk utdanning og erfaring, samt ved behov, en stedfortreder med samme kvalifikasjoner. I forarbeidene til bestemmelsen, bl.a. i NOU 1985:18 Lov om sosiale tjenester m.v., ble det lagt til grunn at vervet som leder av fylkesnemnda ikke ville være mer omfattende enn at oppgavene kunne dekkes innenfor en bistilling.

I forbindelse med iverksettelsen av sosialtjenesteloven og barnevernloven viste nye beregninger at de oppgaver og det ansvar som ble tillagt fylkesnemndene ville være mer omfattende enn at arbeidsoppgavene kunne utføres innenfor en bistilling. Ved opprettelsen av fylkesnemndene ble det derfor tilsatt en eller flere fylkesnemndsledere i full stilling ved hver fylkesnemnd. En ordning med å oppnevne en leder og en stedfortreder er derfor aldri blitt praktisert. Hvis det ved den enkelte nemnd er behov for ekstrahjelp løses det i de fleste tilfellene med hjelp fra andre ledere fra andre fylkesnemnder. Behov utover dette dekkes opp ved at departementet bl.a. oppnevner ekstraordinær fylkesnemndsleder i enkeltsaker.

For å bringe bestemmelsens ordlyd i tråd med praksis, foreslo Barne- og familiedepartementet i høringsnotatet at bestemmelsens første ledd endres i tråd med ovennevnte.

13.1.2 Høringsinstansenes syn

Til sammen er det 17 høringsinstanser som har uttalt seg til forslaget om endringer i sosialtjenesteloven § 9-2 første ledd. Ingen av høringsinstansene hadde innvendinger mot forslaget.

13.2 Oppnevning av alminnelige og sakkyndige medlemmer i fylkesnemnda og krav til medlemmene

13.2.1 Gjeldende rett og forslaget i høringsnotatet

Etter sosialtjenesteloven § 9-2 bokstav b og c skal departementet oppnevne medlemmer til henholdsvis et sakkyndig og et alminnelig utvalg i fylkesnemndene. Oppnevning av utvalgene gjelder for fire år om gangen.

Det følger av sosialtjenesteloven § 9-2 annet ledd at det skal innhentes forslag til det alminnelige utvalget fra fylkeskommunen før oppnevningen skjer. Det følger videre av lovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 29 (1990-91), at medlemmene til fylkesnemndas alminnelige utvalg skal hentes fra «det vanlige domsmannsutvalget for sivile saker».

Med virkning fra 1. januar 2004 overtok staten ansvaret for de oppgaver fylkeskommunen inntil da hadde ansvaret for etter barnevernloven. Blant annet med bakgrunn i dette, la departementet i høringsnotatet til grunn at det er lite hensiktsmessig at fylkeskommunen fortsatt skal ha oppgaven med å innhente forslag til alminnelige medlemmer i fylkesnemnda.

Departementet la videre til grunn at det for øvrig er behov for å videreføre ordningen med å innhente medlemmer til det alminnelige utvalget fra domsmannsutvalget. Konsekvensen av at medlemmene hentes fra dette utvalget er at det dermed indirekte er blitt stilt krav til bl.a. vandel og egnethet. Med bakgrunn i fylkesnemndenes funksjon og ansvar, foreslo departementet i høringsnotatet å lovfeste den allerede etablerte praksis som også er forutsatt i tidligere lovforarbeider. Det ble videre vist til at vervet som medlem fortsatt bør være basert på frivillighet, og at den enkelte må spørres på forhånd. Departementet la i høringsnotatet til grunn at det i fremtiden vil bli innhentet lister direkte fra Domstoladministrasjonen slik det ble gjort ved oppnevningen høsten 2004. Departementet fant imidlertid ikke grunn til å foreslå å lovfeste Domstoladministrasjonens plikt til å bistå med innhenting av lister. Departementet forutsatte at det videre arbeidet med sammensetning av utvalgene, basert på listene fra Domstoladministrasjonen, vil kunne organiseres innenfor den nye statlige barnevernsmyndigheten. Dette vil kunne skje etter delegasjon og nærmere instruks fra departementet.

Som nevnt ovenfor oppnevner departementet også medlemmer til sakkyndig utvalg i fylkesnemnda. Oppnevning av sakkyndige medlemmer skjer etter søknad fra den enkelte. I forbindelse med søknads- og oppnevningsprosessen stilles det krav til relevant kompetanse. Departementet har imidlertid ikke stilt krav til vandel ved for eksempel å be om å få tilsendt en tilfredsstillende politiattest i forbindelse med oppnevningen.

Departementet foreslo i høringsnotatet at det stilles krav til vandel også til de sakkyndige medlemmene i fylkesnemnda, og viste til at det er hensiktmessig å regulere dette nærmere i en forskrift. Der kan det tas inn bestemmelser om bl.a. vandel og faglig kompetanse. Departementet foreslo derfor en forskriftshjemmel som etter forslaget også skal omfatte alminnelige medlemmer. Det ble i denne forbindelse vist til at det kan være ønskelig å stille andre krav til alminnelige medlemmer i fylkesnemnda enn til meddommere i domstolen. Departementet har bl.a. lagt til grunn ved oppnevning av alminnelige medlemmer at ansatte i den kommunale barnevern- og sosialtjeneste eller den statlige Barne-, ungdoms og familieetaten er utelukket fra å sitte i det alminnelige medlemsutvalget.

13.2.2 Høringsinstansenes syn

Når det gjelder forutsetningen i høringsnotatet om å innhente lister fra domsmannsutvalget fra Domstoladministrasjonen, er det bare Domstoladministrasjonen selv som har uttalt seg om dette. De er av den oppfatning at prinsippene bak opprettelsen av Domstoladministrasjonen ikke er forenlig med at de skal ha en servicefunksjon for andre organer, og da heller ikke for fylkesnemndene. Det bemerkes blant annet at bakgrunnen for opprettelsen av Domstoladministrasjonen er å synliggjøre og bidra til å sikre domstolenes uavhengighet.

Når det gjelder departementets forslag om en forskriftshjemmel om krav til sakkyndige og alminnelige medlemmer, er det ingen av høringsinstansene som har uttalt seg mot dette forslaget.

13.3 Oppdeling av fylkesnemndas alminnelige medlemsutvalg i underutvalg

13.3.1 Gjeldende rett og forslaget i høringsnotatet

Etter § 9-2 første ledd bokstav c skal departementet oppnevne et alminnelig medlemsutvalg for hver fylkesnemnd. Mange av de alminnelige medlemsutvalgene dekker et stort geografisk område. I flere fylkesnemnder avholdes forhandlingsmøtene på ulike steder i det geografiske området den enkelte fylkesnemnd dekker, det vil si utenfor fylkesnemndas faste kontorsted. I den enkelte sak skal fylkesnemnda settes sammen av lederen og to medlemmer fra hvert av utvalgene, herunder det alminnelige. Utvelgelsen skal skje etter tilfeldighetsprinsippet. Dette innebærer at det kan bli trukket ut alminnelige medlemmer som bor langt fra det stedet forhandlingsmøtet holdes. I slike tilfeller påløper det kostnader for staten i forbindelse med reise, kost og overnatting for medlemmene. Slike utgifter kan reduseres dersom de alminnelige medlemsutvalgene deles opp i mindre utvalg. Fordi det har vært reist spørsmål om en slik oppdeling av utvalgene er i samsvar med lovens ordlyd, foreslo departementet en uttrykkelig bestemmelse som tillater dette.

13.3.2 Høringsinstansenes syn

Solør tingrett er den eneste høringsinstansen som har uttalt seg på dette punktet. I uttalelsen reises det spørsmål om det i praksis er et problem med lange reiseavstander. Det påpekes videre at den foreslåtte lovteksten er snau, og at det tydeligere må fremgå at utvalget kan deles i undergrupper som dekker ulike deler av fylkesnemndas geografiske virkeområde.

13.4 Departementets vurdering

Høringsinstansene har i liten grad hatt innvendinger mot noen av forslagene i § 9-2 første og annet ledd, og departementet vil på denne bakgrunn i det vesentligste opprettholde disse slik de er foreslått i høringsnotatet.

Når det gjelder Domstoladministrasjonens innvending mot å bistå i innhentingen av lister til det alminnelige utvalget, vil departementet vise til at denne bistanden ikke innebærer mer enn at Domstoladministrasjonen på forespørsel oversender lister som allerede er samlet inn. Ettersom fylkesnemndenes alminnelige utvalg skal bestå av et utvalg av de personene som finnes i domstolsutvalget, mener departementet at det vil være en mer effektiv bruk av ressurser at ikke både Domstoladministrasjonen og Barne- og familiedepartementet må innhente lister fra den enkelte kommune. Det er også slik at fylkesnemndene for sosiale saker oppnevner sine utvalg mer enn et halvt år etter at domstolene velger sine meddommere og lagrettemedlemmer. Departementet opprettholder på denne bakgrunn sitt standpunkt om at departementet bør kunne innhente medlemslistene direkte fra Domstoladministrasjonen og legger til grunn at lovfesting ikke er nødvendig.

Departementet er enig med Solør tingrett i at høringsnotatets forslag til lovtekst om oppdeling i flere alminnelige utvalg, fremstår som noe uklar. Departementet foreslår derfor at lovteksten presiseres på dette punkt, slik at det fremgår at det oppnevnes ett alminnelig utvalg, men at dette kan deles opp i underutvalg som dekker ulike deler av den enkelte nemnds geografiske virkeområde.

Av praktiske årsaker, vil departementet også foreslå en endring i sosialtjenesteloven § 9-2 nåværende tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan Kongen bestemme at flere fylker skal ha felles nemnd. Departementet vil foreslå at denne myndigheten legges til departementet, jf. utkastet til fjerde ledd.

Det vises til utkastet til sosialtjenesteloven § 9-2.