12 Fortrinnsrett - gjeldende rett og forholdet til ny arbeidsmiljølov
12.1 Fortrinnsrett til ny tilsetting i egen virksomhet (intern fortrinnsrett) - tjenestemannsloven § 13 nr. 1
Tjenestemannsloven inneholder en bestemmelse som sier at før en tjenestemann blir sagt opp, skal tjenestemannen om mulig tilbys annen passende stilling i virksomheten dersom vedkommende har minst ett års sammenhengende tjeneste. Dette gjelder dersom årsaken til oppsigelsen vil være at stillingen blir inndratt eller arbeidet er falt bort, dersom vedkommende på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste eller dersom vedkommende ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen. I tillegg gjelder dette før en tjenestemann, som er ansatt i ledende stilling ved anlegg eller virksomhet av forretningsmessig art, sies opp på grunn av virksomhetens eller tjenestemannens forhold. Bestemmelsen kalles i staten «intern fortrinnsrett» og utgjør i realiteten arbeidsgivers omplasseringsplikt før oppsigelse. Bestemmelsen gjelder tilsvarende ved avskjed av embetsmenn, uansett tjenestetid. De aktuelle avskjedsgrunner er at vedkommende på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste eller vedkommende ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen. Andre avskjedsgrunner gir derimot ingen intern fortrinnsrett for embetsmenn.
I forskrift til tjenestemannsloven er det gitt nærmere bestemmelser både om denne «interne» fortrinnsretten og den «eksterne» som omtales i punkt 12.2 nedenfor.
Tjenestemannslovens system avviker noe fra den ordning man finner i det øvrige arbeidsliv, og som er regulert i arbeidsmiljøloven. Etter arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 er arbeidsgivers omplasseringsplikt direkte knyttet til saklighetskravet ved oppsigelse og betegnes ikke i loven som intern fortrinnsrett. Denne bestemmelsen gjelder oppsigelser som skyldes driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak. Den pålegger arbeidsgiver å foreta en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker.
12.2 Ekstern fortrinnsrett etter tjenestemannsloven § 13 nr. 2
I tjenestemannsloven er det videre sagt at dersom tjenestemannen likevel blir sagt opp av årsaker som nevnt i § 13 nr. 1, skal vedkommende så vidt mulig tilbys annen passende stilling i staten. Rett til ny stilling har bare fast tjenestemann som har vært ansatt sammenhengende i minst to år, eller midlertidig tjenestemann med sammenhengende tjeneste i minst fire år. Også denne «eksterne fortrinnsretten» gjelder tilsvarende for embetsmenn uansett tjenestetid. I praksis vil man ikke bli tilbudt en stilling i staten, men vedkommende må selv være aktiv og søke på stillinger som blir kunngjort ledige.
Fortrinnsretten i staten gjelder generelt (både «internt» og «eksternt») bare dersom tjenestemannen har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen. Dersom manglende kvalifikasjoner kan rettes ved hensiktsmessig tilleggsutdanning, kan vedkommende likevel ansettes på vilkår av at tilleggsutdanningen tas innen en fastsatt frist. Dersom tjenestemannen får tilbud om ny, passende stilling og det ikke er akseptert innen 14 dager, faller fortrinnsretten endelig bort.
I forskrift til tjenestemannsloven er det bestemt at fortrinnsrett etter lovens § 13 ikke gjelder til embeter eller til stilling som besettes av Kongen i statsråd. Den gjelder heller ikke til ledende stillinger ved anlegg eller ved virksomheter av forretningsmessig art. Det samme gjelder til utdanningsstillinger. Spesielt viktig i praksis er det at fortrinnsrett ikke kan gjøres gjeldende til høyere lønnede stillinger enn den vedkommende må fratre.
Fortrinnsrett kan heller ikke gjøres gjeldende av tjenestemenn som er ansatt i utdanningsstillinger, midlertidig tilsatt undervisnings- og forskningspersonale som er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert, vikarer som har mindre enn fire års sammenhengende tjeneste eller kontraktsbefal og vervede mannskaper i Forsvaret.
Fortrinnsrett til ny stilling i annen statsetat kan ikke gjøres gjeldende hvis det vil gå mer enn to år før vedkommende må fratre sin stilling. Fortrinnsrett kan gjøres gjeldende så lenge en oppsagt tjenestemann kan få ventelønn og ellers inntil ett år etter at vedkommende må fratre sin stilling.
Det er for øvrig gitt flere detaljerte regler knyttet til fortrinnsrett.
Dersom den lokale tilsettingsmyndigheten ikke vil ansette en søker med fortrinnsrett, men i stedet en annen søker, skal saken avgjøres av Kongen eller den han bestemmer. Dette gjelder også der ansettelsesmyndigheten er fastlagt i egen lov. Med hjemmel i denne bestemmelsen har man opprettet Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten, som er gitt myndighet til å avgjøre med bindende virkning om den overtallige skal ansettes. Dersom det er et departement som har ansettelsesretten skal ikke rådet avgjøre saken, men kun avgi uttalelse. Rådet er sammensatt av like mange representanter fra administrasjonen og fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutningene i staten.
Arbeidsmiljøloven inneholder i § 67 en bestemmelse om fortrinnsrett til ny stilling. Denne bestemmelsen er imidlertid begrenset til stilling i samme virksomhet og oppsigelse som er begrunnet i arbeidsmangel eller konkurs. Denne fortrinnsretten gjelder bare for arbeidstaker som har vært tilsatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de to siste år. Fortrinnsretten gjelder ikke vikarer. Det finnes ikke noe sentralt organ hjemlet i arbeidsmiljøloven som avgjør spørsmål om fortrinnsrett, og det er heller ikke gitt nærmere regler om denne fortrinnsretten i forskrift.
12.3 Fortrinnsrett for embetsmenn
Tjenestemannsloven § 13 nr. 7 bestemmer at reglene i § 13 gjelder tilsvarende for embetsmenn uansett tjenestetid. Embetsmenn kan ikke sies opp fra sine embeter, men kan på bestemte vilkår avskjediges. Som nevnt i punkt 12.1 og 12.2 ovenfor er det bare enkelte avskjedsgrunner som gir embetsmenn fortrinnsrett. Disse avskjedsgrunnene tilsvarer i utgangspunktet de oppsigelsesgrunnene som kan utløse fortrinnsrett for tjenestemenn. Som også nevnt ovenfor kan ikke fortrinnsrett hevdes til embeter. En embetsmann som har fortrinnsrett til ny stilling, kan derfor bare hevde fortrinnsrett til en ordinær tjenestemannsstilling.
12.4 Høringsinstansenes syn
LO-Stat, UHOog YS Statuttaler:
Forslaget i ny embets- og tjenestemannslov om bortfall av Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten innebærer at fortrinnsretten kan bli uten realitet. Det blir ingen overprøvingsmulighet og det kan være at rettigheten heller ikke har vært prøvd av et tilsettingsråd... Med den tid det tar å få behandlet et søksmål i retten representerer dette et betydelig rettssikkerhetsproblem.
Disse hovedsammenslutningene og Norsk Forskerforbundgår også inn for å videreføre gjeldende bestemmelser om fortrinnsrett i tjenestemannsloven.
Akademikerneog Norsk Forskerforbundmotsetter seg også et bortfall av Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten.
Justisdepartementetmener at bestemmelsen om at fortrinnsretten ikke kan benyttes til høyere lønnede stillinger enn den vedkommende må fratre, er en så viktig begrensning av fortrinnsretten at den bør vurderes inntatt i lovteksten.
Øvrige høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, slutter seg til en videreføring av bestemmelsene om fortrinnsrett.
12.5 Departementets vurdering
I forslaget til ny arbeidsmiljølov er det foreslått at arbeidsgivers omplasseringsplikt før oppsigelse skal videreføres i en ny bestemmelse. Statens tjenestemenn vil etter forslaget omfattes av denne bestemmelsen som skal gjelde generelt i arbeidslivet.
I forslaget er det foreslått en bestemmelse om fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet for en arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. På samme måte som for andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven, vil denne bestemmelsen gis anvendelse også for statens tjenestemenn. Det er også foreslått en bestemmelse som fastsetter at for ansatte i staten gjelder denne fortrinnsretten også i annen virksomhet i staten, dvs. tilsvarende den «eksterne fortrinnsretten» som man har i dag. I tillegg er det sagt at det kan gis forskrift om hvordan fortrinnsretten skal utøves i staten. Det vises til proposisjonen om arbeidsmiljøloven.
Paragrafene om oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett til ny ansettelse etter ny arbeidsmiljølov vil ikke komme til anvendelse for embetsmenn. Embetsmenn kan ikke sies opp og øvrige bestemmelser for embetsmenn er ikke undergitt en spesiell drøftelse i denne omgang. Tjenestemannslovens bestemmelser for embetsmenn knyttet til arbeidsgivers omplasseringsplikt (»intern fortrinnsrett») og fortrinnsrett til ny stilling i staten (»ekstern fortrinnsrett») er derfor foreslått videreført i utkastet til ny embets- og tjenestemannslov i en ny, felles bestemmelse. Denne er noe omformulert da den ikke lenger skal omfatte tjenestemenn og fordi enkelte bestemmelser som i dag er fastsatt i forskrift, er foreslått tatt inn i lovteksten. Dette omfatter bestemmelsen om at fortrinnsrett ikke kan hevdes til nytt embete eller stilling som besettes av Kongen i statsråd. Det er også foreslått at hjemmelen for Kongen til å gi nærmere regler om fortrinnsrett for embetsmenn i forskrift, videreføres i ny lov.
Departementet kan ikke gi sin tilslutning til forslaget om at det i lovteksten bør fremgå at det skal kunne kreves fortrinnsrett til høyere lønnet stilling. Prinsippet er i forvaltningspraksis blitt gjenstand for omfattende tolkning, blant annet i forhold til stillingsandel. I sin årsmelding for 1985 (side 27-29) har Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) uttalt at dette forholdet synes å være av en slik art, at klargjøring bør tas inn i selve forskriften for å sikre den nødvendige autoritet. Departementet vil vurdere om slike forhold bør presiseres nærmere i forskriften.
Det er ikke foreslått noen hjemmel for et nytt sentralt organ tilsvarende Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten, i utkastet til ny arbeidsmiljølov eller i ny embets- og tjenestemannslov. Dette medfører at det blir den enkelte statlige virksomhet som får ansvaret for å følge gjeldende regler om fortrinnsrett, på samme måte som virksomheter utenfor statlig sektor.
12.6 Moderniseringsdepartementets lovforslag
Departementets lovforslag:
§ 16 Fortrinnsrett for embetsmann
(1) Før en embetsmann blir avskjediget fordi vedkommende
på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste eller
ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen,
skal embetsmannen om mulig tilbys annen passende stilling i virksomheten. Virksomheten kan fastsette en frist for å melde fra om tilbudet aksepteres.
(2) Dersom embetsmannen likevel blir avskjediget, har vedkommende fortrinnsrett til ansettelse i annen stilling i staten.
(3) Fortrinnsrett til annen stilling i staten gjelder fra avskjedstidspunktet og inntil ett år etter fratreden. Dersom embetsmannen ikke har akseptert tilbud om ansettelse i en passende stilling senest 14 dager etter at tilbudet er mottatt, faller fortrinnsretten endelig bort.
(4) Fortrinnsrett etter første til tredje ledd gjelder uansett tjenestetid. Fortrinnsretten gjelder ikke for konstituert embetsmann og gjelder heller ikke til embete eller stilling som besettes av Kongen i statsråd. Fortrinnsretten gjelder bare der embetsmannen har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen.
(5) Arbeidsmiljøloven §§ 14-2, 14-3 og 14-4 gjelder ikke for fortrinnsrett for embetsmenn.
(6) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fortrinnsrett for embetsmenn.