Til lovens tittel

Departementet mener lovens tittel bør være lov om statens embets- og tjenestemenn. Selv om man ikke har embetsmenn andre steder enn i staten har departementet kommet til at uttrykket staten bør inngå i lovens tittel for å gjøre det klart at den ikke gjelder for kommunale tjenestemenn.

Til § 1 Lovens virkeområde

Bestemmelsen om lovens virkeområde fastslår at loven gjelder for arbeidstakere ansatt i statens tjeneste og er en videreføring av gjeldende rett. Ansatte i staten er enten embetsmenn eller tjenestemenn, og er nærmere definert i bestemmelsens tredje ledd. Loven gjelder ikke for politisk ledelse i departementene, dvs. statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, samt politisk ledelse ved Statsministerens kontor. Bestemmelsene om kunngjøring av embeter og stillinger i § 5 og ansettelse i § 6 gjelder ikke for tjenestemenn som ansettes ved Stortinget, Riksrevisjonen, Sametinget eller hos Stortingets ombudsmenn. Når det foreligger særlige grunner kan Kongen bestemme at arbeidstakere i staten, eller grupper av arbeidstakere, ikke skal omfattes av loven. Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler som regulerer rettsstillingen til disse arbeidstakere.

Til § 2 Forbud mot gaver i tjenesten mv.

Tjenestemannsloven § 20 inneholder et forbud mot at embets- eller tjenestemenn for seg eller andre mottar gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse, som er egnet til, eller av giveren er ment, å påvirke hans tjenestlige handlinger. Bestemmelsen inneholder i tillegg forbud mot å motta slike ytelser dersom dette er forbudt ved reglement. I paragrafens annet ledd vises det til at en overtredelse av forbudet kan medføre ordensstraff eller avskjed.

Det foreslås at bestemmelsen videreføres i ny embets- og tjenestemannslov. Ordlyden tilpasses den foreslåtte nye ordning med hensyn til reglementer i statlige virksomheter. Det bør nå vises til at en overtredelse av forbudet kan medføre oppsigelse eller avskjed. Oppsigelse av tjenestemenn vil kunne foretas med hjemmel i arbeidsmiljølovens bestemmelser. Avskjed vil kunne gis enten med hjemmel i arbeidsmiljøloven for tjenestemenn eller i embets- og tjenestemannsloven for embetsmenn. Da ordensstraffer ikke lenger skal kunne gis verken til embets- eller tjenestemenn, foreslås dette alternativet fjernet.

Til § 3 Reglementer

Det foreslås en betydelig forenklet ordning for reglementer. De tidligere personalreglementer vil ikke videreføres i ny lov. I den nye embets- og tjenestemannsloven vil det likevel vises til reglement i enkelte av bestemmelsene. Når loven bestemmer at noe kan bestemmes i reglement, skal slikt reglement heretter fastsettes av virksomheten. Forslag til nytt reglement og endringer i et bestående reglement skal legges frem for de tjenestemannsorganisasjoner som har forhandlingsrett etter tjenestetvistloven, til uttalelse. Dersom disse organisasjonene ikke aksepterer virksomhetens forslag, skal endelig reglement eller reglementsbestemmelse legges frem for Kongen som avgjør saken. Det tas sikte på å delegere Kongens myndighet til de enkelte fagdepartementer for så vidt gjelder etatene (departementenes underliggende virksomheter). Det er altså bare i tilfeller hvor det er uenighet om forhold som etter embets- og tjenestemannsloven skal omtales i reglementet, at overordnet myndighet (fagdepartementet) skal få seg spørsmålet forelagt. Bare der hvor det er uenighet på disse punkter, vil overordnet myndighet få avgjørelseskompetanse. Andre spørsmål i reglementet fastsettes i den enkelte virksomhet, og uenighet om disse spørsmål avgjøres av virksomheten etter at de forhandlingsberettigede organisasjoner har avgitt uttalelse.

Det er videre foreslått at Kongen skal fastsette reglement for tjenesten i regjeringens kontorer. Kongen kan i slikt reglement bestemme at uttalelsesretten etter § 6 tredje ledd kan legges til et kollegialt organ bestående av representanter for arbeidsgiver og for de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner. Før Kongen eventuelt benytter denne myndighet, legges det til grunn at spørsmålet tas opp med hovedsammenslutningene i staten og de øvrige forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner.

Til § 4 Kvalifikasjonsprinsippet

Forslaget innebærer at et prinsipp som rettskildemessig i dag har formell lovs trinnhøyde blir lovfestet. Det er foreslått lovfestet både selve prinsippet om at den best kvalifiserte søker til en aktuell stilling skal ansettes (første ledd), og videre hvilke momenter som det i første rekke skal legges vekt på i kvalifikasjonsvurderingen (annet ledd). Hvilken søker som er best kvalifisert til en stilling skal i første rekke vurderes ut fra søkerens utdanning, yrkeserfaring og personlig skikkethet. Med utdanning menes her eksamener eller annen formell utdannelse fra ulike typer skoler, høyskoler, universitet og andre lærersteder. Med yrkeserfaring siktes til relevant yrkeserfaring og annen praksis. Relevant yrkeserfaring vil normalt være erfaring etter endt utdanning, men også annen praksis vil kunne være av betydning. Personlig skikkethet, personlige egenskaper og lignende betegnelser er begreper som vil ha et mer vagt innhold. Med dette menes at søkeren skal vise seg personlig skikket, eller egnet til stillingen, og inneha de rette personlige egenskaper for å kunne fylle stillingen. Ved vurderingen av om en søker er personlig skikket til stillingen, må ansettelsesmyndigheten sørge for å ha tilstrekkelig grunnlag til å foreta denne vurderingen. Dersom ansettelsesmyndigheten ikke har tilstrekkelig kunnskap om enkelte søkere fra tidligere, må slik kunnskap skaffes til veie gjennom intervju og ved å kontakte referanser.

Det har vært hevdet at lovbestemte rettigheter for enkelte arbeidstaker- eller søkergrupper kan innebære en omgåelse av kvalifikasjonsprinsippet. Departementet er ikke uten videre enig i dette. Det sentrale spørsmål i denne sammenheng blir etter departementets mening når en stilling i en statlig virksomhet er ledig. Foreligger det for eksempel intern fortrinnsrett i virksomheten til en ubesatt stilling, er ikke denne stilling å anse som ledig. Det samme vil gjelde for en deltidsansatt som har rett til å øke stillingsprosenten. Kvalifikasjonsprinsippet vil kun gjelde der en stilling rettslig sett er å anse som ledig.

Til § 5 Kunngjøring av embeter og stillinger

Lovforslaget vedrørende kunngjøring av embeter og stillinger er i hovedsak en videreføring av gjeldende rettstilstand. Ledige embeter og stillinger skal kunngjøres offentlig med mindre noe annet er fastsatt i forskrift eller tariffavtale. Med offentlig kunngjøring menes at embetet eller stillingen skal kunngjøres ledig i Norsk Lysingsblad i samsvar med § 2 i lov 11. oktober 1946 om Norsk Lysingsblad.

Etter gjeldende tjenestemannslov kunne unntak fra offentlig kunngjøring fastsettes i reglement for virksomheten. Lovforslaget åpner for at det i reglement kan bestemmes at ledige stillinger som ikke er embeter og andre stillinger som ikke er lederstillinger bare kan kunngjøres internt i virksomheten. Slikt unntak fra offentlig kunngjøring kan imidlertid ikke fastsettes som en alminnelig ordning. Hva som menes med lederstillinger er omtalt ovenfor under punkt 8.4.

Lovforslaget inneholder også unntak fra hovedregelen om offentlig kunngjøring for en begrenset periode for virksomheter som er under omstilling. Perioden må ikke overstige ett år. Hva det innebærer at en virksomhet er under omstilling er det redegjort nærmere for under punkt 8.4 ovenfor.

Lovforslaget inneholder også i tredje ledd særlige regler om kunngjøring av stillinger i utenrikstjenesten. Slike bestemmelser kan fastsettes i reglement. Bakgrunnen for forslaget er at man i utenrikstjenesten har et særlig behov for fleksible ordninger.

Til § 6 Ansettelse

Lovutkastets § 6 første ledd omhandler saksbehandlingen ved utnevnelse og konstituering av embetsmenn. Bestemmelsen regulerer også saksbehandlingsreglene ved fast eller midlertidig beskikkelse av tjenestemenn i statsråd. Forslaget er en videreføring av gjeldende rett.

Det samme gjelder forslaget til ansettelse av øverste leder av en virksomhet. Forslaget er forøvrig i samsvar med ansettelsesprosedyren i nåværende lov.

Lovforslagets § 6 tredje ledd, om at øvrige tjenestemenn skal ansettes av arbeidsgiver i den enkelte statlige virksomhet, innebærer at ordningen med ansettelsesråd ikke videreføres i ny lov.

Lovforslaget innebærer at det ikke lenger skal utarbeides en innstilling med prioriterte søkere før ansettelsesvedtak treffes. Arbeidsgiver skal imidlertid utarbeide et forslag til ansettelse som skal legges frem for de som har uttalerett i saken. Forslaget kan inneholde flere søkere i prioritert rekkefølge

Reglementsbestemmelser kan gå ut på at oppnevnte personer i de berørte tjenestemannsorganisasjoner med forhandlingsrett gis uttalerett på forslaget til ansettelse som arbeidsgiver legger frem.

Lovforslaget er heller ikke til hinder for at de berørte forhandlingsberettigede organisasjoner som sådan får uttaleretten. Med berørt siktes det til at organisasjonen har medlemmer i den kategori stilling som er kunngjort ledig. Nærmere regler om dette gis i reglement.

Til § 7 Adgang til konstitusjon m.m.

Det foreslås at dagens regler om konstitusjon av embetsmenn videreføres i ny embets- og tjenestemannslov. De bestemmelsene som i dag er tatt inn i tjenestemannsloven § 3 nr. 1 første til tredje ledd er derfor foreslått videreført i den nye lovens § 7 første til tredje ledd. Adgangen til å utnevne fylkesmenn på åremål, foreslås dermed også videreført i den nye loven.

Det er foreslått et eksplisitt unntak for embetsmenn fra forslagene til ny arbeidsmiljølov §§ 14-9 - 14-11. Årsaken til unntaket fra arbeidsmiljøloven § 14-9 er at forslaget til ny embets- og tjenestemannslov inneholder egne bestemmelser om midlertidighet for embetsmenn, som skal videreføre dagens rettstilstand for embetsmenn. Unntaket for bestemmelsen om åremål (§ 14-10) skyldes at adgang til å utnevne embetsmenn på åremål må fastsettes i lov. Når det gjelder virkningene av ulovlig midlertidig ansettelse (§ 14-11), kan ikke virkningen av ulovlig midlertidig ansettelse eller ulovlig bruk av innleie bli at en domstol kan avsi dom for at et fast arbeidsforhold foreligger, verken for embetsmenn eller tjenestemenn som Kongen beskikker. Bakgrunnen for dette er konstitusjonelle årsaker. I forslaget til ny embets- og tjenestemannslov er det derfor også foreslått unntak for embetsmenn fra bestemmelsen i ny arbeidsmiljølov (§ 14-14) om virkningene av ulovlig innleie av arbeidstaker. Det samme gjelder unntak for tjenestemenn som Kongen beskikker. Disse tjenestemenn unntas fra bestemmelsene om virkningene av ulovlig midlertidig ansettelse (§ 14-11) og ulovlig innleie av arbeidstaker (§ 14-14). Se merknader til § 17.

Til § 8 Særregler om midlertidighet

Det foreslås at den någjeldende bestemmelse i tjenestemannsloven § 3 nr. 3 første punktum, om at Kongen ved forskrift fastsetter nærmere regler om utnevning av embetsmenn i åremålsstilling, videreføres i forslaget til ny § 8. Formuleringen i bestemmelsen forutsetter at Kongen utøver denne myndighet.

Til § 9 Plikt til å overta annen stilling - embetsmann

Etter gjeldende § 12 første punktum i tjenestemannsloven er embetsmann ved regjeringens kontorer forpliktet til å finne seg i endringer i arbeidsoppgaver og omorganisering av virksomheten. Lovforslaget viderefører denne rettstilstanden. Selv om ordlyden i bestemmelsen er justert noe i forhold til dagens ordlyd, understreker departementet at intensjonen er å videreføre dagens rettstilstand.

Det samme gjelder rettstilstanden etter någjeldende § 12 annet punktum med ett unntak. Etter dagens lovbestemmelse må vilkårene for avskjed være til stede for at arbeidsgiver skal kunne pålegge embetsmannen å overta en annen stilling. Etter lovforslagets § 9 første ledd vil en embetsmann kunne pålegges å overta en annen stilling eller stå til rådighet for spesielle oppdrag selv om vilkårene for avskjed ikke er til stede. Det er etter lovforslaget heller ikke nødvendig at den nye stillingen er likeverdig slik kravet er i dag. Grunnvilkåret er imidlertid at omplasseringen av embetsmannen er saklig ut fra virksomhetens behov og arbeidsgivers disposisjoner. Den enkelte embetsmanns arbeidsavtale vil også være et moment i den samlede vurdering av om vilkårene i lovforslagets § 9 første ledd er oppfylt.

Lovforslaget § 9 første ledd gjelder ikke uavsettelige embetsmenn eller avsettelige embetsmenn utenfor regjeringens kontorer. Dette er i samsvar med dagens rettstilstand.

Departementet legger til grunn at de øvrige bestemmelser i någjeldende § 12 ikke har noen selvstendig rettslig betydning og foreslår at de ikke videreføres.

Lovforslaget for embetsmenn i § 9 annet ledd viderefører dagens § 12A uten realitetsendringer. Dersom de avtalefestede krav til resultater ikke innfris, kan vedkommende embetsmann omplasseres i samsvar med bestemmelsen, selv om dette ikke lenger direkte fremgår av ordlyden.

Til § 10 Opphør av konstitusjon

I § 7 nr. 1 i tjenestemannsloven finnes en bestemmelse om opphør av midlertidig tjeneste for embetsmenn, dvs. opphør av konstitusjon. I tråd med prinsippet om at bestemmelser som regulerer embetsmenn skal videreføres i den nye loven, foreslår departementet at dagens lovbestemmelse videreføres i ny lov § 10. Paragrafen undergis en mindre språklig justering, uten at dette medfører noen realitetsendring. Regler om opphør av midlertidig tjeneste for statens tjenestemenn, jf. nå bestemmelsen i tjenestemannsloven § 7 nr. 2, vil heretter finnes i ny arbeidsmiljølov.

Til § 11 Suspensjon av embetsmann

Tjenestemannsloven § 16 inneholder en bestemmelse om suspensjon av embets- eller tjenestemenn. I arbeidsmiljøloven finnes ikke en tilsvarende bestemmelse for det øvrige arbeidsliv. Det er derimot foreslått å ta inn en bestemmelse om suspensjon i ny arbeidsmiljølov § 15-13. Denne bestemmelsen vil på enkelte punkter fravike fra bestemmelsen i tjenestemannsloven § 16. Også når det gjelder suspensjon, foreslår departementet at dagens rettstilstand for embetsmenn videreføres i ny § 11. Bestemmelsens ordlyd er noe endret, uten at dette skal medføre realitetsendringer. Henvisningene til andre lovbestemmelser er også endret som følge av den nye lovs oppbygning. Regler om suspensjon for statens tjenestemenn vil heretter finnes i ny arbeidsmiljølov.

Til § 12 Avskjed av embetsmann

Regler om avskjed av embetsmenn finnes i dag bl. a. i tjenestemannsloven § 10 nr. 3, jf. nr. 2 bokstavene a) og b), og § 15. Paragraf 15 regulerer også adgangen til å avskjedige statens tjenestemenn. I forslaget til § 12 i ny lov er det foreslått å videreføre gjeldende regler om avskjed av embetsmenn som i dag står i tjenestemannsloven. Bestemmelsene samles i paragrafen, slik at ny § 12 første ledd bokstavene a og b tilsvarer dagens bestemmelser i tjenestemannsloven § 10 nr. 3, jf. nr. 2 bokstavene a) og b). Någjeldende regler i tjenestemannsloven § 15 første ledd foreslås videreført i ny § 12 første ledd bokstavene c og d. Bestemmelsen i § 15 annet ledd foreslås satt inn i ny § 10 annet ledd. Tjenestemannsloven inneholder i dag flere regler knyttet til klageadgang og retten til å reise søksmål. For oversiktens skyld, og av redigeringsmessige årsaker, har departementet funnet det fornuftig å sette inn søksmålsfristen ved tvist om avskjed i ny § 12 tredje ledd. Søksmålsfristen er åtte uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket kommer frem til embetsmannen. Dersom embetsmannen bare krever erstatning er søksmålsfristen seks måneder. Disse frister gjelder søksmål fra avsettelig embetsmann nevnt i Grunnloven § 22 første ledd. I søksmål om avskjed av uavsettelig embetsmann nevnt i Grunnloven § 22 annet ledd gjelder tvistemålslovens alminnelige bestemmelser. I § 12 fjerde ledd er det tatt inn henvisninger til foreslåtte bestemmelser i ny arbeidsmiljølov som skal gjelde ved søksmål fra avsettelig embetsmann. Dette omfatter § 15-14 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd.

Disse bestemmelsene fastsetter for det første at retten, etter påstand fra arbeidsgiver, i særlige tilfelle kan bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Dette gjelder dersom retten i utgangspunktet har funnet at avskjeden savner grunnlag. På bakgrunn av innspill fra Regjeringsadvokaten har departementet ikke henvist til den foreslåtte bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 15-14 tredje ledd første punktum. Denne bestemmelsen sier at dersom retten finner at avskjeden er urettmessig, skal avskjeden kjennes ugyldig. Årsaken til at det ikke henvises til denne bestemmelsen, er at både forarbeider og rettspraksis knyttet til tjenestemannsloven, avklarer omfanget av domstolenes prøvelsesrett når det gjelder avskjedsvedtak. Domstolenes prøvelsesrett er begrenset på samme måte som for forvaltningsvedtak ellers, og det er ikke departementets mening å endre denne rettstilstanden i forhold til de forvaltningsvedtak som treffes av Kongen i statsråd, med hjemmel i forslaget til embets- og tjenestemannslov § 12. Prøvelsesretten knyttet til embetsmenn vil dermed fortsatt være begrenset til å prøve lovligheten av de vedtak som treffes av Kongen i statsråd. Det henvises heller ikke til forslaget til ny arbeidsmiljølov § 15-14 tredje ledd tredje punktum, da denne bestemmelsen omhandler oppsigelse, mens embetsmenn ikke kan sies opp fra sine embeter.

For det andre henviser forslaget til embets- og tjenestemannsloven § 12 fjerde ledd til forslaget til ny arbeidsmiljølov § 15-14 fjerde ledd. Denne bestemmelsen gir arbeidstakeren rett til å kreve erstatning dersom en avskjed er urettmessig. Embetsmenn bør gis tilsvarende rett, dersom en avskjed finnes å være i strid med gjeldende rett.

I forslaget til § 12 fjerde ledd henvises det videre til ny arbeidsmiljølov §§ 17-1 og 17-7. Paragraf 17-1 gjelder tvister om arbeidsforhold. Paragraf § 17-7 gjelder oppnevning av meddommere. Disse bestemmelsene skal gjelde tilsvarende ved søksmål fra embetsmann som nevnt i Grunnloven § 22 første ledd.

Retten til å forklare seg muntlig for vedkommende departement dersom departementet vil fremme forslag om avskjed er foreslått videreført for embetsmenn. Det samme gjelder retten til å kreve bevisopptak, se merknadene til § 13.

Embetsmenn gis etter forslaget samme vern mot avskjed pga. sykdom, svangerskap (og etter fødsel eller adopsjon) og ved militærtjeneste mv. , som øvrige arbeidstakere er foreslått gitt vern mot oppsigelse i arbeidsmiljøloven, se forslag til §§ 15-8 - 15-10 i denne loven. Embetsmenn sikres dette vernet ved en henvisning i § 12 femte ledd i ny embets- og tjenestemannslov.

Til § 13 Saksbehandlingsregler

Av lovforslagets § 24 nr. 2 fremgår det at vedtak om suspensjon som treffes av et statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt organ er unntatt fra reglene om forhåndsvarsel i forvaltningsloven § 16 og klage i §§ 28-34. Dette innebærer at selv om en avgjørelse om suspensjon etter § 15-13 i forslaget til ny arbeidsmiljølov er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 annet ledd, kan vedtaket ikke påklages. Etter lovforslaget er også vedtak om suspensjon unntatt fra plikten til å gi forhåndsvarsel. Tjenestemenn vil etter harmonisering med den nye arbeidsmiljøloven følge denne lovs saksbehandlingsregler i saker om oppsigelse, suspensjon og avskjed. Forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel og klage vil ikke gjelde.

Bestemmelsen i lovforslagets § 13 omhandler kun saksbehandlingsregler for embetsmenn. Første ledd første punktum viderefører retten en embetsmann har til å forklare seg muntlig for den myndighet som fremmer en avskjedssak, jf. tjenestemannsloven § 18. Første ledd annet punktum viderefører retten en embetsmann har til å få et forhåndsvarsel og retten til å uttale seg skriftlig innen en fastsatt frist, før slikt vedtak fattes. Denne retten har hittil fulgt av forvaltningsloven § 16.

Som følge av at det foreslås å unnta vedtak om oppsigelse, avskjed og suspensjon fra reglene om forhåndsvarsel i forvaltingsloven § 16, er det nødvendig med et særlig lovgrunnlag for å videreføre embetsmannens rett til å uttale seg i slike saker. Bestemmelsen foreslås videreført for embetsmenn i lovutkastet § 13 første ledd annet punktum. Etter tjenestemannsloven § 18 nr. 3 kan en embetsmann kreve bevisopptak som nevnt i domstolloven § 43, når spørsmål om avskjed er tatt opp av den myndighet som avgjør eller forbereder saken. Denne retten videreføres i ny lov § 13 annet ledd. Departementet legger til grunn at bevisopptaket må kreves og gjennomføres innen rimelig kort tid.

Til § 14 Nærmere regler om avskjed av embetsmann i medhold av § 12 første ledd bokstav a eller b

Forslaget til § 14 viderefører bestemmelser som i dag finnes i tjenestemannsloven § 19.

På samme måte som nå, vil et vedtak om avskjed av embetsmann i medhold av forslaget til § 12 første ledd bokstav a eller b ikke kunne iverksettes før to uker etter at underretning om vedtaket er kommet frem til embetsmannen. Dette tilsvarer dagens § 19 nr. 3 bokstav b) tredje punktum.

Dersom embetsmannen i dette to ukers tidsrommet reiser søksmål eller skriftlig varsler arbeidsgiver om at søksmål vil bli reist, kan vedtak om avskjed som hovedregel ikke iverksettes før saken er rettskraftig avgjort. Denne bestemmelsen kan nå leses ut av § 19 nr. 3 bokstav d), jf. bokstav c) første ledd, og er foreslått videreført i § 14 annet ledd.

Etter krav fra arbeidsgiver kan likevel retten bestemme at embetsmannen skal fratre under sakens behandling dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes i denne perioden. Etter forslaget skal retten samtidig fastsette frist for iverksettelsen av vedtaket. Denne bestemmelsen finnes i dag i § 19 nr. 3 bokstav d), jf. bokstav c) tredje ledd, og er foreslått videreført i § 14 tredje ledd.

I forslagets § 14 fjerde ledd er det tatt inn bestemmelser om retten til å fortsette i stillingen under ankebehandling. Slik dagens ordning er, har embetsmenn som blir avskjediget av årsaker som nevnt i tjenestemannsloven § 10 nr. 3, jf. nr. 2, rett til å stå i stilling til det foreligger rettskraftig dom eller kjennelse. Dette tilsvarer dagens ordning ved oppsigelser av statens tjenestemenn. Før denne ordningen ble innført ved en lovendring av tjenestemannsloven i 1993, var ordningen at embets- og tjenestemenn som var suspendert, kunne stå i stillingen inntil avskjedssaken var endelig avgjort, uansett avskjedsgrunn. Lovendringen i 1993 hadde sin bakgrunn i at man ønsket å tilnærme tjenestemannslovens system til arbeidsmiljøloven.

Etter forslaget til ny arbeidsmiljølov, vil ordningen nå bli endret for statens tjenestemenn i saker om oppsigelse, slik at retten til å stå i stilling ikke vil gjelde under ankebehandling dersom dommen fastslår at oppsigelsen er gyldig. Det samme vil gjelde andre arbeidstakere som omfattes av arbeidsmiljøloven. Embetsmenn som blir avskjediget av årsaker som nevnt i forslagets § 12 første ledd bokstav a og b, som tilsvarer tjenestemannsloven § 10 nr. 3, jf. nr. 2, bør også underlegges samme ordning. Det er funnet hensiktsmessig å formulere en egen bestemmelse om dette i forslaget til ny embets- og tjenestemannslov § 14 fjerde ledd, for å unngå den uklarhet og mangel på oversikt som forskjellige henvisninger til arbeidsmiljøloven kan skape.

Til § 15 Vedtaksmyndighet - embetsmann og tjenestemann som ansettes av Kongen

Bestemmelsen om vedtaksmyndighet er en videreføring av tjenestemannsloven § 17 nr. 1 og 2. Første ledd sier på hvilken måte en embetsmann kan avskjediges. Bestemmelsen videreføres av opplysningshensyn. Det anses som en fordel å ha alle bestemmelsene samlet i en lov, slik at bruker av loven ikke må forholde seg til flere rettskilder som både Grunnloven og embets- og tjenestemannsloven.

I bestemmelsens annet ledd videreføres Kongens adgang til å delegere sin myndighet til å gi embetsmann avskjed etter søknad eller ved oppnådd aldersgrense og vedta opphør av suspensjon eller konstitusjon. Det samme gjelder suspensjon av tjenestemenn som er beskikket av Kongen.

Til § 16 Fortrinnsrett

Tjenestemannsloven § 13 inneholder bestemmelser om fortrinnsrett til ny stilling og ventelønn. Fortrinnsrett etter tjenestemannsloven vil si både «intern fortrinnsrett», dvs. arbeidsgivers omplasseringsplikt før oppsigelse og «ekstern fortrinnsrett», dvs. den rett en statlig arbeidstaker har til ny stilling i staten etter å ha blitt sagt opp fra sin tidligere stilling av årsaker som er nærmere spesifisert i paragrafen. Bestemmelsen inneholder også vilkårene for å bli tilstått ventelønn. I § 13 nr. 7 er det sagt at reglene i paragrafen gjelder tilsvarende for embetsmenn uansett tjenestetid.

Retten til ventelønn er foreslått opphevet både for embets- og tjenestemenn. Regler om fortrinnsrett for tjenestemenn er foreslått videreført i forslaget til ny arbeidsmiljølov, jf. § 15-7 annet ledd for det som i staten har vært kalt «intern fortrinnsrett». I tillegg er det foreslått regler om fortrinnsrett til ny ansettelse i § 14-2. I denne paragrafens niende ledd er det foreslått at for arbeidstakere i staten skal fortrinnsretten gjelde også i annen virksomhet i staten. Dette tilsvarer dagens ordning med «ekstern fortrinnsrett» etter tjenestemannsloven. Det er også foreslått en forskriftshjemmel om vilkår for og utøvelse av fortrinnsrett.

Paragrafene i ny arbeidsmiljølov om oppsigelse, avskjed, fortrinnsrett til ny ansettelse og fortrinnsrett for deltidsansatte vil ikke komme til anvendelse for embetsmenn. Embetsmenn kan ikke sies opp, og det foreslås at dagens bestemmelser om fortrinnsrett for embetsmenn ved avskjed videreføres i ny embets- og tjenestemannslov. Fortrinnsrett vil etter forslaget således inntre i saker hvor embetsmannen blir avskjediget fordi vedkommende på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste, eller ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen. Som i dag vil fortrinnsretten både være «intern», dvs. arbeidsgiver vil ha en omplasseringsplikt før avskjed, og «ekstern», dvs. embetsmannen vil ha fortrinnsrett til ny stilling i staten dersom vedkommende likevel blir avskjediget.

Etter dagens ordning er det fastsatt en rekke bestemmelser om fortrinnsrett i forskrift. Det foreslås at Kongen i forskrift fortsatt skal ha rett til å gi nærmere regler om fortrinnsrett for embetsmenn. Imidlertid bør enkelte av de bestemmelser som i dag er regulert i forskrift, tas inn i lovteksten, både fordi disse bestemmelsene er helt sentrale og fordi det letter oversikten. Det forelås derfor at de ytre grensene for den «eksterne» fortrinnsrettens varighet fastsettes i loven. Dette vil være fra avskjedstidspunktet og inntil ett år etter fratreden. Fortrinnsretten vil naturlig nok falle bort dersom embetsmannen får tilbud om ny, passende stilling før det er gått ett år. Det foreslås også at man i lovteksten presiserer at fortrinnsretten ikke gjelder konstituert embetsmann, og at den heller ikke gjelder til nytt embete eller til stilling som besettes av Kongen i statsråd. Som i dag vil fortrinnsretten bare gjelde der hvor embetsmannen har de nødvendige faglige og personlige egenskapene for stillingen.

Det er dessuten foreslått at man tar inn en bestemmelse i loven hvor det gjøres uttrykkelig unntak fra de foreslåtte bestemmelsene i ny arbeidsmiljølov §§ 14-2, 14-3 og 14-4. Dette gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser om fortrinnsrett til ny ansettelse, fortrinnsrett for deltidsansatte og virkninger av brudd på reglene om fortrinnsrett.

Til § 17 Midlertidig ansettelse og innleie

I lovforslagets § 7 femte ledd er det foreslått unntak for embetsmenn fra bestemmelsen i ny arbeidsmiljølov (§ 14-14) om virkningene av ulovlig innleie av arbeidstaker. Tilsvarende skal gjelde for tjenestemenn som Kongen beskikker. Dette fremgår av lovforslagets § 17 annet ledd.

I § 17 første ledd slås det fast at bestemmelsen om virkningen av ulovlig midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-11 ikke gjelder tjenestemannsstillinger der Kongen i statsråd har ansettelsesmyndigheten.

Til § 18 Vedtaksmyndighet

Bestemmelsen må ses i sammenheng med lovforslagets § 6 som fastsetter hvem som har kompetanse til å ansette en arbeidstaker i staten. Etter § 6 annet ledd skal øverste leder for en virksomhet ansettes av Kongen i statsråd, med mindre denne myndighet er delegert til vedkommende departement, eller et kollegialt styre for en virksomhet eller gruppe av virksomheter. Samme myndighet har også kompetanse til å si opp, suspendere eller avskjedige en tjenestemann etter § 18 første ledd.

Med annen myndighet etter lovforslagets § 18 annet ledd menes overordnet myndighet. Dette vil omfatte både overordnet nivå innenfor en virksomhet og overfor overordnet forvaltningsorgan.

Etter § 6 tredje ledd ligger ansettelsesmyndigheten i andre tilfeller hos virksomheten selv. Det samme skal gjelde vedtak om at en arbeidstaker skal sies opp, gis avskjed eller suspenderes etter bestemmelsen i § 18 annet ledd. Kongen skal imidlertid kunne delegere denne myndigheten til vedkommende fagdepartement, eller til et kollegialt styre for en virksomhet, eller gruppe av virksomheter. Det forutsettes i bestemmelsens tredje ledd at man i den enkelte virksomhet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen i reglement, herunder hvem som skal ha avgjørelsesmyndigheten i forhold til ulike typer vedtak.

Til § 19 Overgangsregler - oppsigelsesfrister

Oppsigelsesreglene i forslaget til ny arbeidsmiljølov varierer fra l måned til 6 måneder. Hovedfristen er én måned, mens den etter fem års ansettelsestid forlenges til to måneder. For arbeidstakere som er over 60 år og har 10 års tjenestetid er fristen seks måneder ved oppsigelse fra virksomhetens side.

Ved oppsigelse grunnet virksomhetens forhold er oppsigelsesfristene i tjenestemannsloven tre måneder. Den er seks måneder når tjenestetiden er mer enn 2 år.

Lovforslaget inneholder forslag til overgangsregler som viderefører oppsigelsesfristene i tjenestemannsloven for de tjenestemenn som på lovens iverksettelsestidspunkt tilfredsstiller kravene til tjenestetid, og som senere blir sagt opp grunnet virksomhetens forhold. Det materielle rettsspørsmål om oppsigelsen er saklig skal imidlertid vurderes etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Moderniseringsdepartementet er enig med Arbeidslivslovutvalget og Arbeids- og sosialdepartementet i viktigheten av at man etablerer overgangsordninger ved vedtakelsen av ny lov om embets- og tjenestemenn. Dette vil sikre ansatte tjenestemenn de rettigheter de hadde på ansettelsestidspunktet. Departementet legger forøvrig til grunn at Grunnloven § 97 setter forbud mot at klart urimelige eller urettferdige lovendringer gis tilbakevirkende kraft. Harmoniseringen innebærer at stillingsvernet for tjenestemenn vil bli det samme som for arbeidstakere i privat og kommunal sektor. De oppsigelsesfristene som gjaldt ved ansettelse videreføres for de tjenestemenn som er ansatt på det tidspunkt någjeldende tjenestemannslov oppheves.

Til § 20 Overgangsregler - ventelønn

Ved opphevelsen av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) faller lovgrunnlaget for ventelønn bort. Det er derfor nødvendig med en egen hjemmel for at ventelønn skal kunne utbetales i en avviklingsfase.

Paragraf 20 første ledd gir hjemmel for fortsatt utbetaling av ventelønn til de som ville vært ventelønnsberettigede ved opphevelsen av tjenestemannsloven. For å få et objektivt konstaterbart skjæringstidspunkt for innvilgelse av nye stønader, legges fratredelsestidspunktet til grunn. En person som fratrer sin stilling siste virkedag før tjenestemannloven oppheves, vil derfor kunne tilstås stønad, selv om søknaden behandles etter at loven er opphevet.

Ventelønn skal kunne mottas ut i fra de maksimalperioder som gjelder ved opphevelse av tjenestemannsloven, i samsvar med forskrift til tjenestemannsloven.

Paragraf 20 annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilståelse av ventelønn for nye tilfeller etter opphevelse av tjenestemannsloven. Det åpnes for at to hovedgrupper av arbeidstakere kan tilstås ventelønn.

Ved utskilling av statlig virksomhet, f. eks. ved omdanning til aksjeselskap, har det ved flere anledninger blitt gitt rettigheter til ventelønn for de ansatte i en periode etter utskillingstidspunktet. I de senere år har slike særlige bestemmelser blitt gitt en varighet på tre år fra utskillingstidspunktet. Dette vil imidlertid fremgå av den enkelte særlov. Paragraf 20 annet ledd presiserer at de som omfattes av slik særlig lovgivning kan forholde seg til den respektive særlov i dennes virkeperiode. I praksis kan dette bety at en ansatt i en virksomhet som er omfattet av en slik lovbestemmelse kan tilstås ventelønn ved fratredelse f. eks. i februar 2007, dersom den enkelte lov tilsier det. Ventelønn fastsettes da på vanlig måte i ett til tre år, men med mulighet for fornyelse etter de maksimalperioder som gjelder ved opphevelse av tjenestemannsloven, dvs. maksimalt 12 år, jf. det som er sagt ovenfor om videreføring av maksimalperioder.

Paragraf 20 tredje ledd gir departementet hjemmel til å bestemme at ansatte i enkelte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn også dersom fratredelse skjer etter opphevelse av tjenestemannsloven. Med «departementet» menes det departement som har det faglige ansvar for ventelønnsordningen, og adgangen er begrenset til ett år etter tjenestemannslovens opphevelse. Bestemmelsen er utformet med tanke på at enkelte statlige virksomheter kan sies å ha fått rammebetingelser for omstillingsprosesser som vil vare ut over det tidspunkt tjenestemannsloven oppheves, og at disse rammebetingelser ble gitt før ventelønnsordningen ble foreslått opphevet.

Paragraf 20 fjerde ledd presiserer at det er tjenestemannslovens regler, slik de lyder på opphevelsestidspunktet, som skal være grunnlag for eventuell innvilgelse av ventelønn for de ovenfor omtalte grupper også etter opphevelse av tjenestemannsloven.

Paragraf 20 femte ledd gir hjemmel for en nærmere regulering av ventelønnsordningen, jf. pkt. 5.6.2, i den relativt lange avviklingsfase som loven legger opp til. Departementet tar i lovforslaget sikte på å videreføre dagens maksimalperioder.

Det kan, i tillegg til maksimalperioder, bl. a. bli nødvendig å regulere midlertidig bortfall av ventelønn, beregningsgrunnlaget, avkortning ved delvis arbeid, samt justeringer av reglene i avviklingsfasen med dagpengeordningen m.m.

Til § 21 Overgangsregler - vartpenger

Etter lovforslaget vil medlemmer i Statens Pensjonskasse, som ved opphevelse av § 24 tredje ledd i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse har rett til vartpenger, kunne oppebære denne ytelsen i den tid retten består.

Til § 22 Overgangsregler - personalreglementer

Personalreglementer som er gitt med hjemmel i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. fortsetter å være gyldige inntil de blir opphevet eller avløst av nytt reglement for virksomheten, men ikke ut over to år etter denne lovs ikrafttreden.

Til § 23 Ikrafttredelse

Det foreslås at loven skal tre i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Dette er foreslått for at ny arbeidsmiljølov og ny embets- og tjenestemannslov skal kunne tre i kraft fra samme tidspunkt.

Fra samme tidspunkt vil lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) oppheves. I tillegg vil en rekke andre lover endres fra samme tidspunkt, slik som omtalt nedenfor. Det er også foreslått overgangsregler for ventelønn, vartpenger, stillingsvern og personalreglementer.

Stortinget har i vedtak av 4. mars 2005 bedt regjeringen «etter at lovforslag på grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU 2004: 5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler om bruk av åremål og midlertidige ansettelser».For å unngå at dagens regler på dette området oppheves ved ikrafttredelse av en ny embets- og tjenestemannslov og før det har skjedd en vurdering i samsvar med Stortingets vedtak, foreslås en fullmakt for Kongen til å bestemme at gjeldende regler om midlertidig ansettelse og opphør av midlertidig tjeneste i tjenestemannsloven §§ 3 og 7 med forskrifter fortsatt skal gjelde i en begrenset periode ved ansettelser i undervisnings-, forsker- og utdanningsstillinger ved universiteter og høyskoler.

Til § 24 Endringer i andre lover

Riksrevisjonenber om at det som følge av den nye embets- og tjenestemannsloven fremmes forslag om en endring av lov om Riksrevisjonen § 5 annet ledd og at bestemmelsen gis følgende ordlyd:

Bestemmelsene i lov om embets- og tjenestemenn § 3 om kunngjøring av stillinger og § 6 om ansettelse gjelder så langt de passer.

Forsvarsdepartementetviser til at lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret henviser i §§ 4, 8 og 13 til tjenestemannsloven. Disse henvisningene bør derfor endres til tilsvarende bestemmelser i den nye embets- og tjenestemannsloven.

Statens Pensjonskasseviser til at bestemmelsen i § 20 første ledd bokstav f) i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse kan oppheves. Bestemmelsen sier at den tid et medlem har ventelønn eller vartpenger, regnes som pensjonsgivende tjenestetid. I overgangsreglene må det likevel tas inn bestemmelser om at de personer som mottar disse ytelsene etter overgangsbestemmelsene, sikres at tiden regnes som pensjonsgivende tjenestetid i Statens Pensjonskasse.

Som en følge av forslaget om opphevelse av vartpengeordningen, må også andre bestemmelser i lov om Statens Pensjonskasse endres. Paragraf 24 tredje ledd, som er hjemmel for å gi vartpenger samt hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om vartpenger, oppheves. I § 27 annet ledd tredje punktum finnes en bestemmelse om uførepensjon til medlemmer av Pensjonskassen som er permittert eller har vartpenger etter lovens § 24 tredje ledd. Bestemmelsen må endres slik at den heretter bare omtaler medlemmer som er permittert.

Utdannings- og forskningsdepartementetviser til at dagens universitets- og høgskolelov (lov 12. mai 1995 nr. 22) viser til tjenestemannsloven i §§ 29, 33, 34 og 35. Disse henvisningene må endres, med mindre universitets- og høgskoleloven er opphevet før den nye embets- og tjenestemannsloven trer i kraft. I § 29 må det presiseres at embets- og tjenestemannsloven gjelder, med de særregler som følger av universitets- og høgskoleloven.