2 Høringsrapporten

2.1 Om høringen

Høringsbrev om ny embets- og tjenestemannslov datert 7. juli 2004 med høringsfrist l. november 2004 ble sendt nedenfornevnte adressater. Høringsbrevet inneholdt forslag om opphevelse av ventelønnsordningen. Departementets høringsbrev inneholdt ikke forslag om overgangsordninger. Forslag til overgangsordninger ble sendt på høring 4. oktober 2004 med høringsfrist 4. desember 2004.

Høringsbrevet er i det følgende også omtalt som «høringsrapporten,» eller «rapporten». Rapporten ble sendt til:

Statsministerens kontor

Samtlige departement med underliggende virksomheter

Riksrevisjonen

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Regjeringsadvokaten

LO Stat

YS Stat

Akademikerne

Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon

NITO

Norges Farmaceutiske Forening

NHO

HSH

Arbeidsgiverforeningen NAVO

Kommunenes Sentralforbund

Oslo Kommune

Stortinges administrasjon

Sametinget

Den Norske Advokatforening

2.2 Høringsrapportens forslag

Arbeidslivslovutvalget har i NOU 2004:5 fremmet forslag til ny lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern. Loven skal erstatte gjeldende arbeidsmiljølov og omfatte stillingsvernsreglene for tjenestemenn. Tjenestemannslovens stillingsvernsregler for tjenestemenn foreslås opphevet.

Blant annet som følge av utvalgets forslag til endring av oppsigelsesbestemmelsene i tjenestemannsloven, besluttet daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet å sende ut et forslag til ny embets- og tjenestemannslov som inneholdt følgende forslag:

• Ansettelsesprosedyren i staten forenkles. Kravet om to-trinnsbehandling ved ansettelse videreføres ikke.

• Det såkalte kvalifikasjonsprinsippet lovfestes, dvs. det ulovfestede prinsippet om at den best kvalifiserte søker til en ledig stilling skal ansettes.

• Bestemmelsen om prøvetid i tjenestemannsloven § 8 oppheves og erstattes av prøvetidsbestemmelsen i ny arbeidsmiljølov.

• Stillingsvernsreglene i tjenestemannsloven §§ 9, 10 og 11 oppheves for tjenestemenn og harmoniseres med bestemmelser om oppsigelse i ny arbeidsmiljølov.

• Tjenestemannsloven § 14 om ordensstraff foreslås opphevet både for embetsmenn og tjenestemenn.

• Avskjedsbestemmelsen i tjenestemannsloven § 15 oppheves for så vidt angår tjenestemenn og erstattes av avskjedsbestemmelsen i ny arbeidsmiljølov.

• Tjenestemannsloven §§ 12 og 12 A om arbeidstakers plikt til å finne seg i endring i arbeidsoppgaver, herunder omorganisering av virksomheten, ble foreslått opphevet for tjenestemenn. Departementet ba om høringsinstansenes syn på om bestemmelsene skulle videreføres for enkelte grupper embetsmenn.

• Bestemmelsen i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 om fortrinnsrett til ny ansettelse i egen virksomhet videreføres for tjenestemenn i ny arbeidsmiljølov.

• Bestemmelsen i tjenestemannsloven § 13 nr. 2-5 om fortrinnsrett til ny ansettelse i annen statlig virksomhet videreføres for tjenestemenn i ny arbeidsmiljølov.

• Lovgrunnlaget for ventelønn i tjenestemannsloven § 13 nr. 6 foreslås opphevet.

I høringsrapporten ble høringsinstansene gjort oppmerksom på at de ikke skulle avgi ny uttalelse vedrørende de forslagene som ble behandlet i NOU 2004:5.

2.3 Høringssvar

Departementet mottok høringssvar fra følgende:

Aetat

Akademikerne

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeidsgiverforeningen NAVO

Arbeidstilsynet

Barne- og familiedepartementet

Datatilsynet

Domstoladministrasjonen

Finansdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet

Forskerforbundet

Forsvarsdepartementet

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Hordaland

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Helse- og omsorgsdepartementet

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Stavanger

Høgskolen i Telemark

Jernbaneverket

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Likestillingsombudet

LO Stat

Luftfartstilsynet

Lånekassen

Miljøverndepartementet

Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)

Norges Handelshøyskole

Norges Landbrukshøgskole

Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nærings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Oljedirektoratet

Oslo Kommune

Regjeringsadvokaten

Riksrevisjonen

Samferdselsdepartementet

Senter mot etnisk diskriminering

Sjøfartsdirektoratet

Skattedirektoratet

Statens forvaltningstjeneste

Statens innkrevingssentral

Statens Pensjonskasse

Statens vegvesen - Vegdirektoratet

Statistisk sentralbyrå

Statsbygg

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Bergen

Universitetet i Tromsø

Universitets- og høgskolerådet

Utdannings- og forskningsdepartementet

Utdanningsforbundet

Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon (UHO)

Utenriksdepartementet

Vox

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat (YS Stat)

2.4 Høringsinstansenes syn - hovedsynspunkter

Totalt kom det inn 62 høringssvar vedrørende lovforslaget. Det var kun få høringsinstanser som ikke hadde merknader. Fire departementer: Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet hadde ingen konkrete merknader til høringsforslaget. Moderniseringsdepartementet anser disse høringssvarene som en tilslutning til de fremsatte forslag. Når det gjelder forslagene om opphevelse av vartpengeordningen samt overgangsregler ved opphevelse av ventelønnsordningen, har disse vært undergitt egne høringer. Nærmere om disse høringene, se henholdsvis punktene 17. og 5.6 nedenfor.

Finansdepartementetsynes i hovedsak at forslaget til ny embets- og tjenestemannslov er godt i forhold til målsettingen om å oppnå en større grad av forenkling, delegering av myndighet og harmonisering med regelverket i det øvrige arbeidsliv.

Alle de fire hovedsammenslutningene har i høringssvarene bedt om at det nedsettes et partssammensatt utvalg supplert med eksperter for å vurdere statstjenestemennenes samlede lønns- og arbeidsvilkår . Deretter ønsker de at det skal nedsettes et lovutvalg.

Enkelte høringsinstanser foreslår større endringer. Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet mener at en ny lov bør være en ren embetsmannslov. Også enkelte ikke-statlige høringsinstanser har vanskelig for å se behovet for en egen lov for statsforvaltningen.

Forslagene om å forenkle ansettelsesordningen i staten har fått støtte fra de fleste statlige høringsinstanser. Enkelte av disse understreker sterkt behovet for en forenkling. LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat (YS Stat), Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon (UHO) og Akademikerne går imot forenklingen av ansettelsesordningen og den formelle begrensning av tjenestemennenes medbestemmelse som ble foreslått i høringsbrevet.

De samme hovedsammenslutningene er imot en opphevelse av ventelønnsordningen. Av de øvrige høringsinstansene har de fleste ingen merknader. Aetat Arbeidsdirektoratet, Forsvarsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet støtter forslaget om en opphevelse. Høgskolen i Oslouttaler at de er prinsipielt uenig i at den særlige ventelønnsordningen for statstjenestemenn skal tas bort.

Flere av høringsinstansene har fremmet forslag til justeringer av lovteksten. Dette gjelder blant annet Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet og Likestillingsombudet som har påpekt at uttrykket «tjenestemann» bør vurderes byttet ut med et kjønnsnøytralt ord.

LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat (YS Stat)og Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon (UHO) har i felles høringsuttalelse gitt uttrykk for at de hadde ønsket en større delaktighet i forberedelsen av lovforslaget:

Hovedsammenslutningene konstaterer at departementets forarbeider og forslag til ny embets- og tjenestemannslov er fragmentarisk og til dels motstridende. Det er ikke foretatt en helhetlig vurdering av embets- og tjenestemennenes rolle og funksjon i forvaltningen. (...) Ved utarbeidelsen av høringsforslaget har departementet heller ikke hatt noen form for dialog med de ansattes organisasjoner.

Akademikerne er heller ikke tilfreds med saksforberedelsen og uttaler:

Akademikerne mener at den prosess og det forslag departementet nå har lagt frem er preget av betydelige mangler. Vi savner en helhetlig vurdering av embets- og tjenestemennenes rolle og funksjon i forvaltningen og en helhetlig vurdering av tjenestemannslovens bestemmelser i relasjon til de totale lønns- og arbeidsvilkår i staten. Det er helt klart tariffpartene i det statlige tariffområdet som må ha ansvaret for en slik helhetlig vurdering. Akademikerne tar sterk avstand fra at lovendringer på tjenestemannslovens område fremmes før partene har gjort et slikt arbeid. Uavhengig av prosessen med Arbeidslivsloven er det derfor vår oppfatning at tjenestemannslovens bestemmelser må videreføres som i dag frem til partene har gjort et slikt arbeid.

Flere høringsinstanser mener det er betenkelige at statsansattes rettigheter svekkes gjennom en harmonisering, samtidig som det ikke gjennomføres en forbedring på områder hvor statsansatte i dag har dårligere vilkår enn ansatte i privat sektor. NITOuttaler:

Gjennomsnittslønnen for NITOs medlemmer i det statlige avtaleområdet er i dag omkring 80000 kroner lavere enn for NITOs medlemmer i NHO-området. NITO kan ikke akseptere en utvikling hvor en slik harmonisering utelukkende skal bestå i å svekke de statsansattes opparbeidede rettigheter og ikke samtidig medføre en forbedring av vilkårene på områder hvor statsansatte i dag har dårligere vilkår enn ansatte i privat sektor.

Utdannings- og forskningsdepartementet understreker at ny embets- og tjenestemannslov og ny arbeidsmiljølov kun kommer til anvendelse i den utstrekning det ikke er fastsatt særregler i lov om universiteter og høgskoler. Det vises til at det er foreslått særregler i Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) i lov om universiteter og høyskoler, og at uttalelsen er avgitt under forutsetning av at lovforslaget blir vedtatt.