19 Økonomiske og administrative konsekvenser

Opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn § 13 nr. 6 innebærer at statlige virksomheter ikke vil pådra seg fremtidige ventelønnsutgifter.

Det ble i 2004 utbetalt ca. 450,5 mill. kroner i ventelønn fra Aetat, mens det ble krevd inn ca.74,4 mill. kroner i refusjon fra de virksomhetene ventelønnsmottakerne er sagt opp fra. Utbetalingene vil gradvis minske frem til endelig bortfall av ordningen.

Dersom tjenestemannsloven erstattes av ny embets- og tjenestemannslov 1. januar 2006, og ventelønnsordningen dermed oppheves fra samme dato, vil utbetaling av ventelønn senest bortfalle i 2021. Med de foreslåtte overgangsregler vil det også innvilges ventelønn det første året etter at ordningen oppheves. Departementet legger imidlertid til grunn at relativt få virksomheter vil omfattes av disse unntaksreglene. Derfor er det rimelig grunn til å anta at nytilgangen av ventelønnsmottakere vil være lavere enn dem som forlater ordningen som følge av nytt arbeid, uførepensjon, alderspensjon eller utløpt maksimalperiode. Det antas derfor at det vil bli en netto innsparing allerede det første året etter at ventelønnsordningen er opphevet.

De fleste som ville hatt rett til ventelønn, vil ha rett til dagpenger. Innsparingene på utbetalinger til ventelønn som skyldes at færre innvilges slik ytelse, vil til en viss grad medføre økte utgifter til dagpenger da arbeidsløse fra staten kan ha rett til dette. Økte utgifter til dagpenger vil imidlertid ikke overstige innsparingene på ventelønn.

Det er imidlertid et vesentlig poeng at dagpengeordningens innretning, med kortere maksimalperioder, gir et sterkere insentiv for å søke nytt arbeid. Det må videre forventes at statlige virksomheter og den enkelte arbeidstaker, i større grad enn det har vist seg i tidligere omstillingsprosesser, må rette fokus mot at eldre arbeidstakere unngår overtallighet.

På sikt vil det naturlig nok være en administrativ forenkling ved at Aetat Arbeidsdirektoratet kan forvalte én ordning i stedet for to, for inntektssikring av arbeidsføre arbeidssøkere (dagpenger), uavhengig av hvilken sektor den enkelte kommer fra når han eller hun blir arbeidsledig. Som nevnt under punkt 5.6.2, tar departementet pga. den relativt lange avviklingsfasen også sikte på at forvaltningen av ordningen i større grad vil kunne integreres i Aetats struktur og systemer i denne perioden. Det legges derfor til grunn at det vil skje en administrativ forenkling og innsparing på både kort og lang sikt.

Selv om det ikke er mulig å tallfeste, legger departementet til grunn at såfremt ny ansettelsesordning blir vedtatt vil dette frigjøre ressurser i statlige virksomheter som kan utføre andre arbeidsoppgaver. Dette vil innebære en administrativ og økonomisk innsparing. Den økonomiske effekten av dette vil imidlertid først vise seg når den nye ordningen har virket i noen tid.

Statlige virksomheter vil dessuten ved ikrafttredelse av lov om embets- og tjenestemenn måtte registrere samlet tjenestetid for de tjenestemenn som er ansatt etter någjeldende tjenestemannslov. Dette fordi man etter ny lovs ikrafttredelse vil operere med to sett oppsigelsesfrister. Se lovforslagets § 19.