14 Andre endringer

14.1 Taushetsplikt

14.1.1 Gjeldende rett

Som forvaltningsorganer er Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling underlagt forvaltningslovens regler om taushetsplikt.

Likestillingsloven har imidlertid også en egen regel om taushetsplikt for den som utfører tjeneste eller arbeid for Klagenemnda eller Likestillingsombudet (§ 16). Denne bestemmelsen ble tatt inn i likestillingsloven da loven ble vedtatt fordi forvaltningsloven dengang ikke inneholdt noen generell bestemmelse om taushetsplikt for den offentlige forvaltning. En arbeidsgruppe under Justisdepartementet hadde imidlertid på dette tidspunktet allerede utformet et forslag til en slik generell bestemmelse om taushetsplikt. Likestillingsloven § 16 ble utformet etter modell av dette forslaget, men det går fram av forarbeidene at denne bestemmelsen var å anse som midlertidig. 1 I 1978 trådte forvaltningslovens bestemmelse om taushetsplikt i kraft, og gjelder alle som utfører arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan jf. forvaltningsloven § 13.

Ordlyden i likestillingsloven § 16 har klare likhetstrekk med ordlyden i forvaltningsloven § 13 første ledd. Forvaltningsloven § 13 inneholder imidlertid presiseringer som ikke kommer fram i likestillingsloven § 16. I tillegg inneholder forvaltningsloven §§ 13a-13e en rekke begrensninger og presiseringer av taushetsplikten. Disse begrensningene framgår heller ikke av likestillingsloven, som fortsatt lyder slik den gjorde da loven ble vedtatt.

Forvaltningsloven § 13 f første ledd bestemmer at forvaltningsloven §§ 13-13e gjelder «...som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov». Da det ikke er gitt regler i eller i medhold av likestillingsloven som bestemmer noe annet gjelder forvaltningslovens regler om taushetsplikt uinnskrenket for Likestillingsombudets og Klagenemndas virksomhet. Dette er også i samsvar med lovens forarbeider hvor det ble framhevet at likestillingsloven § 16 var ment å være en midlertidig bestemmelse inntil de generelle regler om taushetsplikt i forvaltningsloven trådte i kraft. 2

14.1.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å oppheve likestillingsloven § 16. Det ble videre foreslått å opprettholde den generelle henvisningen til forvaltningslovens regler i forskriften for Likestillingsombudets og Klagenemdas virksomhet. 3

14.1.3 Høringsinstansenes syn

Alle med unntak av én høringsinstans var positive til forslaget om å oppheve taushetspliktsregelen i likestillingsloven. Norske kvinnelige akademikere mente imidlertid at likestillingsloven § 16 bør suppleres med de presiseringene som finnes i forvaltningsloven §§ 13b-13e. De mente at departementets forslag vil resultere i usynliggjøring av viktig informasjon for alminnelige brukere (ikke-profesjonelle) av lovverket. Det var også flere andre som påpekte behovet for å ha en tydelig henvisning til forvaltningslovens regler om taushetsplikt av hensyn til brukervennligheten. Dette gjelder blant annet Juridisk rådgivning for kvinner og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.

14.1.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet mener at forvaltningslovens taushetspliktsregler er tilstrekkelige, og foreslår at likestillingsloven § 16 oppheves. Det legges avgjørende vekt på hensynet til forenkling av regelverket, herunder å unngå dobbeltregulering. Dette er også i tråd med forutsetningene i lovens forarbeider, hvor det ble framhevet at taushetspliktsbestemmelsen i likestillingsloven skulle falle bort dersom alminnelige regler om taushetsplikt i forvaltningsloven ble vedtatt. 4 Departementet finner det heller ikke nødvendig å innta en henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt i likestillingsloven. Selv om det finnes noen lover som har henvisninger til forvaltningslovens taushetspliktsregler framstår ikke rettsusikkerheten som svært stor på de områder hvor en slik henvisning er utelatt.

Henvisningen til forvaltningslovens taushetspliktsregler foreslås imidlertid opprettholdt i Forskrift om organisasjon og virksomhet for Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling av 15. mars 1979 nr. 2 § 28.

14.2 Kompetansesenter for likestilling endrer navn

14.2.1 Bakgrunn

Da Likestillingsrådet ble omorganisert i august 1997 ble det nye navnet «Kompetansesenter for likestilling». Styret besluttet imidlertid at Likestillingssenteret skulle være kortnavnet, og det er dette navnet som er blitt brukt i praksis. Likestillingssenteret tok derfor i april 2000 initiativ overfor Barne- og familiedepartementet til formelt å endre navnet til «Likestillingssenteret». Senteret synes at betegnelsen «Kompetansesenter for likestilling» er problematisk i bruk. Spesielt har betegnelsen vært oppfattet som tungvint overfor pressen. Senteret har i tillegg mottatt henvendelser hvor det er blitt benyttet uriktige betegnelser. Likestillingssenteret framhever også at betegnelsen «kompetansesenter» etter hvert er blitt svært utbredt, hvilket medfører at det er blitt vanskeligere å skille ulike kompetansesentre fra hverandre.

14.2.2 Departementets vurderinger og forslag

Departementet ser positivt på at Kompetansesenteret for likestilling endrer navn til «Likestillingssenteret». Det legges avgjørende vekt på at betegnelsen «Likestillingssenteret» allerede er innarbeidet og ser ut til å fungere godt i praksis. Likestillingssenteret spiller en viktig rolle i arbeidet for likestilling, og det er av stor betydning at det ikke knytter seg usikkerhet til det navnet som senteret bruker. Departementet foreslår derfor at «Kompetansesenter for likestilling» endrer navn til «Likestillingssenteret».

Navneendringen innebærer at ordlyden i likestillingsloven § 9 må endres. Det samme gjelder Forskrift om vedtekter for Kompetansesenter for likestilling av 18. juli 1997.