1 Proposisjonens hovedinnhold

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i helseforetaksloven. I tillegg foreslås en endring i pasient- og brukerrettighetsloven. Den 1. januar 2012, var det ti år siden staten overtok sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten og eierskapet til virksomhetene som ble organisert som foretak. I de ti årene som har gått, er det foretatt større og mindre endringer i organiseringen av spesialisthelsetjenesten uten at det har vært nødvendig med lovendringer. I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) fremgår følgende:

”Det er snart ti år siden helseforetaksmodellen ble gjennomført. På grunnlag av de erfaringene som er gjort til nå, vil det bli gjort en gjennomgang med sikte på mulige forbedringer i modellen og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder vurdering av styringspraksis, og regional og lokal forankring. Det tas sikte på at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden.”

I innstillingen til meldingen viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til Soria Moria II erklæringen som slår fast at spesialisthelsetjenesten er et statlig ansvar og at det vesentlige av tjenestene bør utføres gjennom de statlige eide helseforetakene. Flertallet mener at eierstyringen av foretakene som hovedregel bør konsentreres om overordnede forhold, men slår fast at dagens helseforetaksmodell ikke setter noen begrensning på eiers rett til å styre. Det vil alltid være politisk myndighet som har øverste beslutningskompetanse og ansvar for hvilke saker som skal styres politisk. Komiteen støtter at det skal gjøres en gjennomgang og en evaluering med sikte på forbedringer av helseforetaksmodellen og nødvendige endringer/tilpasninger i lovverket. Komiteen mener det er nødvendig at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden. Komiteen mener at det i denne gjennomgangen og evalueringen må legges vekt på rolle, størrelse, befolkningsgrunnlag, funksjon og hvordan styrene fungerer, styrenes legitimitet, samt regional og lokal forankring.

Departementet mener at det på to områder er spesielt behov for å fremskaffe et bedre faktagrunnlag før det foretas en nærmere vurdering av om det bør foretas mer omfattende endringer av modellen. Det er ønskelig med en ekstern, uavhengig kartlegging av de regionale helseforetakenes roller, funksjon og ressursbruk innenfor systemet før det tas standpunkt til det regionale nivåets fremtidige rolle. Styrene har ansvaret for oppnåelsen av de helsepolitiske målsettingene som settes for foretakene. Styrene skal bidra til å skape legitimitet for de regionale helseforetakene og helseforetakene som selvstendige virksomheter.

Det er inngått avtale med Agenda Kaupang som skal gjennomføre en evaluering av rolle og funksjon for de regionale helseforetakene og helseforetakene. Hensikten er å belyse om styrene faktisk bidrar til å fylle rollene de var tiltenkt i modellen og hvilken merverdi dette gir i et styringsmessig perspektiv. I denne sammenheng er det aktuelt å vurdere styrenes sammensetning og om prosessen for utnevning av flere aktive politikere bidrar til økt legitimitet og bedre lokal og regional forankring. Videre er det inngått avtale med BDO AS om å foreta en kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk. Evalueringene skal etter planen ferdigstilles i løpet av juni 2012.

Det har blant annet kommet frem påstander i den offentlige debatten om at de regionale helseforetakene bør nedlegges og at helseforetaksmodellen bør endres til en modell med ett foretaksnivå. Det har også blitt stilt spørsmål ved om helseforetakene bør ha egne styrer. Når det er gjennomført ekstern kartlegging av de regionale helseforetakenes roller og funksjon innenfor systemet og evaluering av styrene for foretakene, kan det være aktuelt å vurdere enkelte endringer i modellen. Det foreslås ingen omfattende strukturelle endringer eller andre større endringer i helseforetaksmodellen i denne lovproposisjonen.

De forslagene til endringer i helseforetaksloven som foreslås i denne proposisjonen, er basert på praktiske erfaringer med helseforetaksmodellen så langt. Det har blitt foretatt noen endringer i modellen over tid uten at det har vært nødvendig å foreta lovendringer. Departementet foreslår at disse endringene blir tatt inn i loven slik at den kan gi et mer helhetlig bilde av helseforetaksmodellen. Det foreslås i tillegg en utvidelse av de organisatoriske valgmulighetene slik at spesialisthelsetjenesten i større grad kan organiseres innenfor helseforetaksmodellen. Departementet foreslår også at den nasjonale styringen av spesialisthelsetjenesten i større grad synliggjøres i helseforetaksloven. Ingen av de endringene som foreslås nå, er avhengige av resultatene av den omtalte evalueringen.

I proposisjonen punkt 2 omtales høringen og i punkt 3 redegjøres det kort for bakgrunnen for og målsettingen med at spesialisthelsetjenesten er organisert i helseforetak. Videre beskrives hovedprinsippene i helseforetaksmodellen slik den er regulert i helseforetaksloven, med særlig vekt på styringssystemet. Deretter beskrives den nasjonale, politiske styringen av foretakene gjennom blant annet statens lovgivningsmyndighet, budsjettmyndighet og eierstyring.

I proposisjonen punktene 4 til 17 omtaler departementet forslagene til lovendringer. I punkt 4 foreslås det å synliggjøre statens styring av foretakene ved å lovfeste at departementet skal avholde foretakmøte i januar/februar hvert år der økonomiske og organisatoriske krav og rammer fastsettes. Videre foreslås å formalisere departementets ansvar for å holde seg orientert om økonomien og andre viktige styringsdata i foretakene ved innkalling av skriftlig informasjon og innkalling til rapporteringsmøter utenom foretaksmøte. I punkt 5 foreslås det å konkretisere hva som er saker av vesentlig betydning i § 30. I punkt 6 foreslås at eier skal lede foretaksmøtene selv. I punkt 7 foreslås å åpne for at eier i visse tilfeller kan holde felles foretaksmøte for flere foretak. I punkt 8 foreslås at helseforetaksloven skal åpne for at virksomhet som er knyttet til spesialisthelsetjenesten i større utstrekning enn i dag skal kunne organiseres innenfor helseforetaksmodellen. Det foreslås herunder å åpne for at foretak som ønsker å eie virksomhet som yter spesialisthelsetjeneste sammen, skal kunne organisere den som helseforetak. Videre foreslås at virksomhet som ikke i seg selv yter spesialisthelsetjeneste, men som er en nødvendig og sentral forutsetning for at det kan ytes spesialisthelsetjeneste, skal kunne organiseres som helseforetak. I punkt 9 foreslås at også kommunal virksomhet skal kunne omdannes til foretak etter prinsippene for virksomhetsoverføring i helseforetaksloven § 50. I punkt 10 foreslås at private tjenesteyteres rolle i spesialisthelsetjenesten skal synliggjøres i loven. I punkt 11 foreslås at de regionale helseforetakene skal pålegges å etablere internrevisjon og at intern revisjonens adgang til å få innsyn i taushetsbelagte opplysninger skal reguleres i helseforetaksloven. I punkt 12 foreslås at regulering av foretakenes adgang til å ta opp lån skal foretas i vedtektene. I punkt 13 foreslås å lovfeste at styremøter som hovedregel skal være åpne med unntak for lovfestet taushetsplikt og opplysninger som kan unntas offentlighet. Det forelås i punkt 14 å lovfeste at foretaksmøter skal kunne holdes som telefon- og videomøter. I punkt 15 foreslås det å forankre i loven gjeldende vedtektsregulering av deltagelse i styremøter for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte. I proposisjonen punkt 16 foreslås å endre pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 slik at ordningen med fritt sykehusvalg også omfatter de aktuelle private tjenesteyterne når de har avtale med et regionalt helseforetak, uansett om dette fremgår av avtalen eller ikke. I punkt 17 foreslås å åpne for at det kan foretas nytt valg eller suppleringsvalg av styremedlemmer etter en omorganisering. Dessuten foreslås at dette skal kunne reguleres nærmere i forskrift.

I proposisjonen punkt 18 omtales økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene.

I punkt 19 omtales merknader til de ulike bestemmelsene.