5 Saker av vesentlig betydning

5.1 Gjeldende rett

De tjenestene som de regionale helseforetakene skal sørge for til befolkningen i regionen, sykehustjenester og annen spesialisthelsetjeneste, er avgjørende for borgernes velferd og de disponerer store samfunnsressurser. Derfor legger helseforetaksloven til rette for en større grad av nærhet mellom eier og foretakene og en tettere styring av foretakene enn det som er vanlig ved styringen av fristilte, egne rettssubjekter. Det er derfor fastsatt i helseforetaksloven § 30 at en del viktige saker ikke kan avgjøres av styret for de regionale helseforetakene, men må undergis politisk behandling og derfor avgjøres av departementet i foretaksmøte. Dette gjelder saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet, saker som er av vesentlig betydning for løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver, saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning og saker som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Dette vil ofte være saker som har stor politisk interesse og som får betydelig politisk og mediemessig oppmerksomhet.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

Bestemmelsen i § 30 er meget generelt formulert. Dette har skapt en del usikkerhet om hvorvidt aktuelle saker skal vedtas av departementet i foretaksmøte eller ikke. Dette har særlig vært tilfelle med saker som dreier seg om strukturelle forhold, blant annet endringer i sykehusstrukturen og endring av antallet helseforetak.

Som eksempel på saker som kan bli omfattet av § 30, ble det i forarbeidene til helseforetaksloven blant annet nevnt vedtak som kan endre virksomhetens karakter, omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen, omfattende endringer i tjenestetilbudet og nedleggelse av sykehus. Andre avgjørelser som i enkelte tilfeller bør avgjøres av noen som er politisk ansvarlig for den nasjonale helsepolitikken, kan være endringer i antall helseforetak og vesentlige endringer i sykehusenes opptaksområder. På bakgrunn av disse erfaringene foreslo departementet i høringsnotatet at bestemmelsen omformuleres for å bli noe mer konkret og ved at de nevnte beslutningene tas inn som eksempler på saker som skal behandles av departementet i foretaksmøte.

5.3 Høringsinstansenes syn

Forholdsvis mange høringsinstanser har uttalt seg om de foreslåtte endringene i helseforetaksloven § 30.

Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbund støtter en klargjøring av hva som regnes som saker av vesentlig betydning i § 30 og mener at dette bidrar til å understreke betydningen av en nasjonal og helhetlig helsepolitikk. Landsorganisasjonen i Norge (LO) støtter forslaget og mener at det vil tydeliggjøre departementets ansvar for viktige politiske beslutninger om organisering av sykehussektoren. Foreningen for Kroniske Smertepasienter mener det bør komme tydeligere frem at det er statlig nivå som har det avgjørende ordet når det gjelder nedlegging av helseforetak. Oslo universitetssykehus HF etterlyser en ytterligere klargjøring i hva som konkret ligger i denne bestemmelsen.

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser på den annen side til sin høringsuttalelse til Nasjonal helse- og omsorgplan der de påpekte behovet for å gi helseforetakene tilstrekkelig autonomi og myndighet til å kunne gjennomføre nødvendig omstillinger og strukturendringer. Spekter mener at forslaget ikke er i samsvar med de prinsipielle vurderingene som opprinnelig ble lagt til grunn for helseforetaksmodellen.

De regionale helseforetakene mener at den gjeldende § 30 gir en mer fleksibel løsning enn endringsforslaget. Hvilke saker eier ønsker å få seg forelagt, kan endre seg over tid idet saker som i dag anses som relevante og viktige for den politiske styringen over tid muligens ikke er det. Disse høringsinstansene mener også at det ikke er samsvar mellom forslaget og helseforetaksloven § 9 som gir styret i det regionale helseforetaket formell vedtakskompetanse til å etablere helseforetak og herunder også kompetanse til å avgjøre hvorvidt det bør etableres nye helseforetak.

5.4 Departementets vurdering

Bestemmelsen i helseforetaksloven § 30 om at saker av vesentlig betydning skal vedtas i foretaksmøte for de regionale helseforetakene, er generelt formulert. Dette har skapt usikkerhet om rekkevidden av bestemmelsen i en del saker. Fordelen ved i større grad å konkretisere hvilke saker bestemmelsen i § 30 gjelder for, vil kunne være å fjerne usikkerhet om dette spørsmålet tidligere i prosessen i konkrete saker. De høringsinstansene som støtter forslaget om konkretisering gjennom lovendring, peker også på at større grad av konkretisering bidrar til å synliggjøre det nasjonale beslutningsnivåets rolle i den helhetlige helsepolitikken i loven.

Foretakene behandler et vidt spekter av saker av svært forskjellig karakter. Hvilke saker som for eksempel anses av vesentlig samfunnsmessig betydning, vil derfor kunne variere. Slike saker bør oftest avgjøres av noen som er politisk ansvarlig for den nasjonale helsepolitikken. På bakgrunn av erfaringene har departementet kommet til at det kan være hensiktsmessig at bestemmelsen omformuleres for å bli noe mer konkret og foreslår at de beslutningene som er nevnt i høringsnotatet, tas inn som eksempler på saker som skal behandles i foretaksmøte, men uten at bestemmelsen får karakter av å være uttømmende. Det er viktig at vi har en hensiktsmessig struktur når det gjelder antall helseforetak og tilstrekkelig pasientgrunnlag innenfor helseforetakenes opptaksområde. Det foreslås derfor å lovfeste at bl.a. endringer i antall helseforetak og helseforetakenes geografiske opptaksområde, skal vedtas av foretaksmøte.

Etter høringen har departementet blitt stående ved forslaget i høringsnotatet om at § 30 omformuleres for å bli noe mer konkret og ved at det tas inn eksempler på saker som skal behandles av departementet i foretaksmøte.