19 Merknader til de ulike bestemmelsene

19.1 Merknader til forslaget til endringer i helseforetaksloven

Merknad til § 2:

Endringen i tredje ledd definerer helseforetak til virksomhet som kan eiers av flere eiere, det vil si flere regionale helseforetak eller helseforetak. Dersom helseforetak har flere eiere, kan ingen av eierne være kommuner eller private.

Merknad til ny § 2 a:

Første ledd første punktum klargjør hvilken rolle de regionale helseforetakene har i helseforetaksmodellen, at de sørger for regional iverksettelse av eierens, statens, helsepolitikk. Det fremgår at regionale helseforetaks rolle er av overordnet karakter. De har ikke som oppgave å yte spesialisthelsetjenester. Det fremgår av § 9 at det er helseforetakenes rolle.

Første ledd annet punktum viser at de regionale helseforetakenes overordete rolle omfatter et helhetlig ansvar for er å planlegge iverksettelsen av helsepolitikken innenfor sitt ansvarsområde og at de skal gjøre det gjennom å eie, organisere og styre helseforetakene, herunder samordne og prioritere mellom virksomhetene. Det sektoransvaret som er pålagt de regionale helseforetakene fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a.

Første ledd tredje punktum synliggjør at de regionale helseforetakenes ansvar ikke bare består av å styre de helseforetakene de eier, men at det totalansvaret de har for å sørge for et tilbud av spesialisthelsetjenester, også omfatter å velge om de kun skal sørge for tjenestene gjennom helseforetakenes virksomhet eller om de også skal inngå avtale med andre offentlige eller private virksomheter. Denne bestemmelsen pålegger ikke regionale helseforetak å inngå avtaler med andre offentlige eller private virksomheter. Den viser kun at det inngår i regionale helseforetaks ansvar å foreta denne vurderingen når den foretar den overordede planleggingen av spesialisthelsetjenesten.

Bestemmelsen pålegger ikke regionale helseforetak nytt ansvar eller nye oppgaver.

Merknad til § 7:

Endringen i første ledd annet punktum er en konsekvens av at det forelås å åpne for at flere foretak kan eie helseforetak sammen. Alle eierne blir ansvarlig for helseforetakets forpliktelser og må avtale hvorledes ansvaret skal fordeles mellom dem.

Merknad til § 7:

Endringen i annet ledd annet og tredje punktum er en konsekvens av at det forelås å åpne for at flere foretak kan eie helseforetak sammen. Fordringshaver kan velge å rette kravet mot en av eierne, men eierne må avtale hvorledes forpliktelsene skal fordeles innad mellom dem til slutt.

Merknad til § 9:

Endringene i første ledd annet punktum er en konsekvens av at det åpnes for at flere foretak kan eie helseforetak sammen.

Endringene i annet ledd er en konsekvens av at det åpnes for at flere foretak kan eie helseforetak sammen. Dessuten fastsetter de prinsippet om at styrene i foretak som eier helseforetak sammen, har ansvar for å opprette en selskapsavtale. En slik avtale kan for eksempel inneholde helseforetakets navn, angivelse av eiere, helseforetakets formål, helseforetakets vedtekter, antall styremedlemmer som den enkelte eier kan velge, eiernes innskuddsplikt, eiernes plikt til eventuelt å tildele helseforetaket midler/inntekter, den enkelte eiers eierandel i helseforetaket og den enkelte eiers ansvar for helseforetakets forpliktelser.

Merknad til § 10 nr. 7:

Endringen i nummer 7 i § 10 fastslår at eiers, statens, bestemmelser om et regionalt helseforetaks adgang til å ta opp lån, skal fremgå av vedtektene og er en konsekvens av endringen av § 33.

Merknad til § 11 nr. 2:

Endringen i nummer 2 i § 11 er en konsekvens av at det forelås å åpne for at flere foretak kan eie helseforetak sammen.

Merknad til § 11 nr. 8:

Endringen i nummer 8 i § 11 fastslår at eiers, det regionale helseforetakets, bestemmelser om et helseforetaks adgang til å ta opp lån, skal fremgå av vedtektene og er en konsekvens av endringen av § 33.

Merknad til § 14:

Endringen i annet ledd annet punktum er en konsekvens av at det forelås å åpne for at flere foretak kan eie helseforetak sammen.

Merknad til § 16:

Bestemmelsen fastsetter den formelle rammen for departementets eierstyring av de regionale helseforetakene og de regionale helseforetakenes og helseforetakenes eierstyring av helseforetakene. Endringene i første ledd er en konsekvens av at det åpnes for at flere foretak kan eie helseforetak sammen.

Tilføyelsen av et nytt annet ledd fastsetter at det ikke er nødvendig å avholde ett foretaksmøte for hvert foretak, verken for regionale helseforetak eller helseforetak. Dog må det avholdes separate foretaksmøter for helseforetak med flere eiere.

Endringen av tredje ledd viser uttrykkelig at eier også kan tildele foretak midler utenom foretaksmøte, ikke bare sette vilkår for tildelingen, slik bestemmelsen er formulert etter gjeldende rett. Det vil i praksis si at tildelingen og fastsettelse av vilkår kan skje ved skriftlig beslutning gjennom et oppdragsdokument. Dessuten viser bestemmelsen at dette også gjelder regionale helseforetak som eier, ikke bare departementet. Dette er en synliggjøring av gjeldende rett og delvis gjeldende praksis.

Nytt fjerde ledd fastsetter at departementet ved årets begynnelse, i tillegg til de vilkår som settes i oppdragsdokumentet, skal fastsette resultatkrav til regionale helseforetak, både økonomiske og organisatoriske krav, og at det skal skje i foretaksmøte.

Merknad til ny § 16 a:

Bestemmelsen fastslår at departementet skal følge opp foretakene ved løpende rapporteringsmøter, særlig på økonomi, men også på aktivitet, ventetid og kvalitet. Bestemmelsen gir ikke departementet anledning til å foreta styring av foretakene gjennom disse møtene, kun motta informasjon om oppfølgningen av krav stilt i oppdragsdokument og foretaksmøter. Bestemmelsen synliggjør departementets ansvar for å holde seg orientert om virksomheten i foretakene. Dersom informasjonen som innhentes tilsier at departementet gir foretakene pålegg eller instruksjon, må dette skje i foretaksmøte.

Merknad til § 18 nytt tredje ledd:

Tredje ledd klargjør at det er anledning til å holde foretaksmøte uten at de som skal være til stede, er samlet i samme rom.

Merknad til § 19 nytt første ledd:

Det nye første leddet synliggjør at foretaksmøte er eiers møte ved at eier selv er møteleder. Eier kan imidlertid overlate møteledelsen til styrets leder dersom eier selv ønsker det.

Andre ledd viderefører gjeldende bestemmelse for så vidt gjelder foretakmøte for helseforetak. Det skal fortsatt ledes av styrets leder.

Det nåværende annet ledd er blitt tredje ledd.

Merknad til § 21:

Ved vedtagelsen av lov 19. desember 2003 nr. 120 om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper, lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper og i enkelte andre lover (likestilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper mv.) ble det tilføyd en bestemmelse i helseforetaksloven § 21 første ledd om at reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret også skal gjelde for styret i helseforetak. Ved en feiltakelse ble bestemmelsen plassert som nytt annet punktum i første ledd i stedet for som tredje punktum. Endringen av rekkefølgen mellom punktumene har ingen innholdsmessig betydning.

Merknad til ny § 21 a:

Bestemmelsen lovfester en revisjonsordning som hittil har vært pålagt ved eierstyring. Gjennom lovfesting blir revisjonsutvalget en obligatorisk del av helseforetaksmodellen. Revisjonsutvalget velges av og blant styrets medlemmer. Også ansattes representanter kan velges som medlem av revisjonsutvalget. Begge kjønn skal være representert. Minst ett av utvalgsmedlemmene skal ha kunnskap om regnskap eller revisjon. Dette kravet medfører at minst ett medlem av styret i regionalt helseforetak må ha slik kunnskap.

Revisjonsutvalget utfører sitt arbeid på vegne av styret i regionalt helseforetak og har både det regionale helseforetaket og helseforetakene det eier som arbeidsområde. Leder for internrevisjonen som er pålagt i § 37 a skal styret tilsette selv, ikke revisjonsutvalget.

Merknad til § 22:

Bestemmelsen i annet led annet punktum er en lovforankring av gjeldende vedtekter og endrer ikke de ansattes styrerepresentanters rett til å delta i styremøter.

Gjennom henvisningen i § 23 tredje ledd annet punktum får endringen også virkning for ansattes styrerepresentanter i helseforetak.

Merknad til § 25:

Eier kan etter gjeldende rett foreta de endringene i styrets sammensetning av eiervalgte styremedlemmer som er ønskelig som følge av en omorganisering.

Bestemmelsen i nytt tredje ledd åpner for at nytt valg og suppleringsvalg også kan fortas når det gjelder de styremedlemmene som er valgt av og blant de ansatte. Forskriftshjemmelen gir mulighet for å regulere dette nærmere i valgforskriften. Det kan være behov for å regulere i hvilke tilfeller omorganisering skal utløse valg og hvem som skal avgjøre om det skal foretas nytt valg.

Merknad til ny § 26 a:

Bestemmelsen i første ledd om åpne styremøter gjelder når styret behandler saker i egenskap av å være styre for regionalt helseforetak eller helseforetak, og gjelder ikke når eier utøver myndighet i foretaksmøter. I bestemmelsen fastslås hovedregelen om møteoffentlighet i regionale helseforetak og helseforetak. At møter holdes for åpne dører, innebærer at alle som ønsker det, kan være til stede og overhøre møtene, men uten tale-, forslags- eller stemmerett. Det er også alminnelig adgang til å referere fra åpne møter. Lovens regel om åpne styremøter viker for lovbestemt taushetsplikt. Hvis det foreligger lovbestemt taushetsplikt i tilknytning til en sak, betyr det at styret ikke bare har en rett, men også en plikt, til å holde den delen av møtet som behandler denne saken for lukkede dører.

Bestemmelsen i annet ledd fastsetter at det er styret selv som treffer vedtak om å lukke hele eller deler av møtet. At styret vedtar om hele eller deler av møtet skal lukkes, betyr ikke at man står fritt med hensyn til behandlingen av en anmodning om lukking. Det alminnelige utgangspunkt er at når et styremedlem ber om at diskusjonen om hvorvidt dørene skal lukkes, skjer for lukkede dører, skal dette ønsket imøtekommes. Det skal alltid foretas en konkret vurdering av om det foreligger et reelt og saklig behov for å lukke hele eller deler av styremøtet. At dørene er lukket, innebærer at bare de som har oppgaver i forbindelse med behandlingen av den aktuelle saken, har adgang. Dette betyr at det i tillegg til styremedlemmer, er adgang til å tillate at for eksempel ansatte i administrasjonen i foretaket, som har oppgaver i forbindelse med fremlegging eller iverksetting av den aktuelle sak, kan være til stede. Det vil ikke være anledning til å la utenforstående overvære eller ta del i lukkede deler av styremøtene. Hvis styret ønsker at bestemte personer eller grupper skal få legge frem sitt syn på spørsmål knyttet til den aktuelle saken, kan dette skje i forkant av eller i etterkant av selve møtet.

Etter bestemmelsen i annet ledd nr. 1 kan hensynet til personvern gå lengre enn reglene om lovbestemt taushetsplikt krever. Det kan for eksempel være behov for å lukke dørene i saker hvor det er nærliggende å anta at det vil bli ført en nærgående debatt om enkeltpersoners egenskaper og bakgrunn, for eksempel når styret i regionalt helseforetak vurderer kandidaters personlige egnethet i forbindelse med styreutnevnelser til underliggende helseforetak. Med personalsaker menes saker om tilsetting, permisjon, oppsigelse og avskjed og andre spørsmål som angår enkeltpersoners tjenestemessige forhold, for eksempel medarbeidersamtaler styret holder med daglig leder i foretaket. Andre saker om organisasjonsmessige forhold eller saksbehandlingsrutiner faller utenfor denne rammen. Det samme gjelder kritikk av enkeltpersoners tjenestemessige forhold når dette inngår som en del av behandlingen av en annen sak.

Med ”foreberedende stadium i saksbehandlingen” i annet ledd nr. 2 menes at saken er på et tidlig og lite gjennomarbeidet stadium i saksbehandlingen, for eksempel når administrasjonen gjennomfører forberedende faser med blant annet faglige, juridiske og økonomiske utredninger og vurderinger. Dersom saksbehandlingen har kommet så langt at styret skal realitetsvurdere eller ferdigbehandle saken i styremøtet, vil saken ikke være på et forberedende stadium.

Bestemmelsen i annet ledd nr. 3 vil foretaket kunne ha behov for å debattere oppfølgning av lovbrudd i eller mot foretaket og om saken skal anmeldes for lukkede dører. Det samme gjelder debatt om foretaket selv skal ta ut søksmål eller om søksmål rettet mot foretaket. Bestemmelsen verner også om foretakets interesser som part i aktuelle saker for domstolen. Bestemmelsen gjelder ikke når foretaket er involvert i saker for domstolen på annen måte enn som part.

Bestemmelsen i annet ledd nr. 4 verner om den strategiske stillingen til foretaket i lønnsforhandlinger, personalsaker for øvrig og strategiske økonomiske saker. Det er et vilkår at den strategiske stillingen til foretaket kan svekkes i aktuelle eller fremtidige saker. Bestemmelsen omfatter ikke opplysninger om hvilken lønn medarbeideren faktisk har.

Bestemmelsen i annet ledd nr. 5 gjelder uavhengig av hvilken konkurranseform som er blitt benyttet. Bestemmelsen er avgrenset i tid og gjelder derfor bare frem til valget av leverandør er gjort, som er et tidligere tidspunkt enn tidspunktet for undertegning av kontrakten.

Etter bestemmelsen i tredje ledd må styret vurdere konkret om det foreligger et reelt og saklig behov for å lukke hele eller deler av møtet på møtetidspunktet. Dersom det er vurdert å være et reelt og saklig behov for dette før tidspunktet for møtet, men behovet for å lukke møtet er bortfalt på møtetidspunktet, skal saken(e) behandles for åpne dører.

Merknad til § 30:

De seks nummererte eksemplene som er tatt inn i første ledd klargjør, men endrer ikke, det materielle innholdet i bestemmelsen.

Nytt annet ledd er det tidligere siste punktum i første ledd og kun en teknisk endring.

Annet ledd er blitt tredje ledd. Endringene i teksten er kun en språklig forenkling som ikke endrer innholdet i bestemmelsen.

Merknad til § 31:

Endringen annet ledd første punktum er en konsekvens av at det forelås å åpne for at flere foretak kan eie helseforetak sammen.

Merknad til § 33:

Endringen i første ledd annet punktum medfører at eiers vilkår for at foretaket skal få adgang til å ta opp lån, skal fremgå av vedtektene.

Merknad til § 37:

Endringen i fjerde ledd er en oppretting av en skrivefeil.

Merknad til ny § 37 a:

I første ledd pålegges regionale helseforetak å ha internrevisjon som størst mulig grad skal være uavhengig. Internrevisjonen skal ha det regionale helseforetaket og helseforetakene det eier som virkeområde.

Etter annet ledd skal internrevisjonen ha en rolle på vegne av styret med å påse at helseforetakene har etablert god internkontroll og risikostyring. Internrevisjonen skal arbeide systematisk for å bistå styret i dets tilsynsansvar og skal rapporterer til styret.

Etter tredje ledd skal internrevisjonen arbeide etter anerkjente faglige standarder for internrevisjon.

Fjerde ledd slår fast at internrevisjonen kan kreve innsyn i helseforetakenes virksomhet og i alle opplysninger den trenger for å utføre de revisjonsoppgavene den er pålagt i loven og av styre. Det gjelder også innsyn i pasientopplysning og pasientjournaler. Innsynsretten er begrenset av et nødvendighetskrav.

Merknad til § 41:

Bestemmelsen i første ledd annet punktum pålegger både regionale helseforetak og helseforetak en plikt til samhandling med andre virksomheter. Det klargjøres dermed at bestemmelsen er i samsvar med og ikke i strid med den nylig vedtatte bestemmelsen i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e som pålegger regionale helseforetak plikt til å legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i helseregionen og med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere om å tilby tjenester omfattet av loven. De skal også sørge for at det inngås samarbeidsavtaler med kommunene i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1.

Merknad til § 42:

I første ledd annet punktum er det tatt inn en presisering av at virksomhet som eies av ett eller flere foretak og som yter spesialisthelsetjeneste, må organiseres som helseforetak.

I annet ledd annet punktum er det tatt inn et unntak fra kravet om organisering som helseforetak i første ledd, for virksomhet som yter spesialisthelsetjeneste og som eies av flere foretak. Det vil si flere regionale helseforetak eller helseforetak eller både regionale helseforetak og helseforetak. Slike flereide virksomheter kan også, som i dag, organiseres som ansvarlig selskap.

Etter tredje ledd annet punktum kan virksomhet som ikke yter spesialisthelsetjenesten, med støttetjenester som er nødvendig og sentrale for spesialisthelsetjenesten, organiseres som helseforetak. Virksomhet som verken yter spesialisthelsetjeneste eller slike støttefunksjoner, må organiseres med begrenset ansvar.

Merknad til § 48:

Endringen i første ledd er en konsekvens av at det forelås å åpne for at flere foretak kan eie helseforetak sammen.

Merknad til § 50:

Endring i første og fjerde ledd klargjør utrykkelig at bestemmelsen regulerer omorganisering, omdanning, av all offentlig eid virksomhet til regionale helseforetak og helseforetak. I tredje ledd er henvisningen til rettsgebyrloven § 24 tatt ut fordi § 24 er blitt opphevet. Endringen i siste ledd er en språklig klargjøring og medfører ingen materiell endring.

19.2 Merknader til forslaget til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Merknad til § 2-4:

Endringene i første ledd annet punktum utvider pasientenes rett til fritt sykehusvalg til også å omfatte private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak men der denne rettigheten ikke fremgår av avtalen.