18 Administrative og økonomiske konsekvenser

En del av forslagene gjelder lovfesting av etablert praksis og får derfor heller ingen praktiske konsekvenser i driften av virksomhetene. Som eksempel kan nevnes at nyetablering av revisjonsutvalg og internrevisjon ville fått økonomisk konsekvenser i form av godtgjørelse/ lønn. I og med at organene allerede er etablert og har vært i virksomhet i 5-6 år, vil ikke lovfesting av plikten til å drive internrevisjon nå medføre verken administrative eller økonomiske konsekvenser for foretakene.

De øvrige forslagene til lovendringer får i hovedsak konsekvenser av prosessuell karakter. De eneste forslagene som vil kunne få særlige praktiske konsekvenser for virksomhetene er at det forelås å åpne for at helseforetak kan ha flere eiere og at helseforetak skal kunne etablere eller skille ut virksomhet og organisere den som helseforetak.

Også i dag kan flere foretak eie virksomhet som yter spesialisthelsetjeneste sammen, men den må organiseres som ansvarlig selskap. Om helseforetak har en eller flere eiere antas ikke i seg selv å få administrative eller økonomisk konsekvenser for virksomheten. Om de økonomiske rammebetingelsene for virksomhet som organiseres som helseforetak er forskjellig fra de som gjelder for virksomhet som organiseres som ansvarlig selskap, vil avhenge av om virksomheten skilles ut fra eksisterende spesialisthelsetjeneste. Dersom virksomheten skilles ut fra eksisterende spesialisthelsetjeneste, antas det at de ansatte gjennom virksomhetsoverdragelse vil få videreført sine rettigheter innenfor avtaleverket, herunder til pensjonsordning. Dersom den flereide virksomheten nyetableres, er det ikke noe rettslig hinder for at organisering som ansvarlig selskap kan føre til at de ansatte kommer inn under annet avtaleverk og at de heller ikke får de samme pensjonsrettighetene som offentlig ansatte har, slik som de ansatte i helseforetakene har. Dermed vil det å velge å etablere ny virksomhet som ansvarlig selskap kunne få økonomiske konsekvenser.

Dersom et helseforetak ved forslaget til lovendring får adgang til å etablere eller skille ut deler av virksomheten som yter spesialisthelsetjeneste, og organisere den som eget helseforetak, vil rammebetingelsene være de samme som om virksomheten forble i, eller ble lagt inn i, det eiende helseforetaket og således uten administrative eller økonomiske konsekvenser sett i forhold til dagens organisering.

Dersom foretak ved forslaget til lovendring får adgang til å etablere eller skille ut deler av virksomheten som ikke yter spesialisthelsetjeneste, og organisere den som eget helseforetak, vil rammebetingelsene for virksomheten kunne bli forskjellig fra virksomhet som i dag må organiseres som aksjeselskap. De ansatte vil antagelig få de samme rettighetene, herunder til pensjon enten virksomheten skilles ut eller nyetableres.

Det er ikke mange aksjeselskap som i dag er fullt ut eid av foretak og som det etter forslaget kan bli adgang til å omdanne til helseforetak. Det kan gjelde Helseforetakenes innkjøpsservice AS og Helse Vest IKT AS der de ansatte i dag har ytelsesbasert pensjon i KLP. De øvrige aksjeselskaper Radiumhospitalets parkeringsselskap AS, Sørlandet sykehus Parkering AS, Barnehagebygg AS, Sykehotell AS og Trøndelag ortopediske verksted AS er det antagelig mindre aktuelt å omdanne til helseforetak.

I Luftambulansetjenesten ANS og Pasientreiser ANS har også de ansatte ytelsesbasert pensjon i KLP.

I og med at det foreslås at det skal være valgfritt for foretakene om de vil benytte den utvidede muligheten for å organiseres virksomhet som helseforetak eller om de velger at aktuell virksomhet fortsatt skal være organisert som ansvarlig selskap eller aksjeselskap, vil de kunne vurdere den ønskede fordelen ved å omdanne virksomheten opp mot de mulige administrative og økonomiske konsekvensene.