16 Fritt sykehusvalg

16.1 Gjeldende rett

Etter lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-4 har pasienter rett til å velge på hvilket sykehus mm behandlingen skal foregå. Da loven trådte i kraft i 2001, omfattet retten til fritt sykehusvalg kun offentlige sykehus, herunder poliklinikker som er administrativt knyttet til sykehus, og distriktspsykiatriske sentre. Begrepet ”offentlig sykehus” omfattet også privat eide sykehus som var omfattet av regionale helseplaner. Det vil si sykehus som inngikk i det offentlige tjenestetilbudet og var med på å oppfylle fylkeskommunenes ansvar for å sørge for sykehustjeneste til befolkningen. Det dreide seg i hovedsak om relativt store, private institusjoner som var eid av ideelle organisasjoner og som hadde bidratt med helsetjenester til befolkningen, til dels langt bakover i tid. De øvrige private sykehusene, de såkalte kommersielle virksomhetene, som blir drevet med sikte på at driften skal gå med overskudd til fordel for private eiere, var opprinnelig ikke omfattet av ordningen med fritt sykehusvalg. De ble innlemmet i ordningen i 2004. Dermed fikk pasienter rett til å velge mellom å bli behandlet på et offentlig eller privat sykehus for det offentliges regning. Forutsetningen for at pasienten skal kunne velge det private sykehuset, er at det har avtale med et regionalt helseforetak. Senere er også institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk blitt innlemmet i ordningen. I den gjeldende bestemmelsen i § 2-4 første ledd annet punktum er ordlyden som følger:

”Det er en forutsetning at institusjonen eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett.”

Det vil si at alle privat eide institusjoner må ha avtale med regionalt helseforetak for å kunne gjøres til gjenstand for pasientens frie sykehusvalg.

For å sikre at pasientene får rett til å velge alle de aktuelle institusjonene uansett i hvilken helseregion pasienten bor, krever ikke pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 at den private institusjonen har avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Det er tilstrekkelig at den private institusjonen har avtale med ett av de regionale helseforetakene.

16.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet har erfart at det er en del usikkerhet om hvorledes bestemmelsen er å forstå med hensyn til hvilke private sykehus som kan velges.

De regionale helseforetakene vil i en del situasjoner ha et særskilt behov for å kunne kjøpe spesialisthelsetjenester fra private institusjoner. Det kan for eksempel ha oppstå akutt behov for behandling som ikke omfattes av det regionale helseforetakets rammeavtaler. En eller flere pasienter kan få behov for raskere behandling enn forutsatt. Eller behandlingsfristen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 er i ferd med å gå ut for en eller flere pasienter. I slike tilfeller kan situasjonen være at behandlingen må forbeholdes konkrete pasienter. Da lovendringen ble foretatt, fryktet man at dersom enhver avtale et regionalt helseforetak inngår med private institusjoner skulle være åpne for fritt sykehusvalg, ville det kunne hindre at slike spesielle situasjoner løses ved såkalte ”spot kjøp”. For å sikre at muligheten for kjøpsavtaler som ikke gir rett til fritt sykehusvalg fortsatt skulle være til stede, ble det tatt inn en særskilt forutsetning for pasienters rett til fritt sykehusvalg i § 2-4. Bestemmelsen krever at det fremgår uttrykkelig av avtalen med den private institusjonen at avtalen gir rett til fritt sykehusvalg, jf. teksten ”som gir pasienten en slik valgrett.”

Departementet har erfart at den siste delen av formuleringen av bestemmelsen har vært vanskelig å forstå. Dette har medført at det er inngått avtaler som ikke eksplisitt nevner retten til fritt sykehusvalg og at en del pasienter dermed kan ha mistet retten til fritt å velge privat institusjon. For å sikre pasienters rett til å benytte fritt sykehusvalg i samsvar med forutsetningen i § 2-4, foreslo derfor departementet i høringsnotatet at dette klargjøres bedre i lovteksten. Departementet foreslo at forbeholdet oppheves og at bestemmelsen kun inneholder et krav om at institusjoner må ha rammeavtale med regionalt helseforetak for å være innlemmet i ordningen med fritt sykehusvalg. I tillegg ble det foreslått at å stille krav til formuleringen av avtalen mellom regionalt helseforetak og privat virksomhet om at det skal fremgå klarere av avtalen at pasientene har lik rett til fritt sykehusvalg uansett hvor i landet de bor.

16.3 Høringsinstansenes syn

En pasientforening har støttet departementets forslag. De regionale helseforetakene har støttet den første delen av forslaget, det om å stryke den delen av lovteksten som sier:

”som gir pasienten en slik valgrett”.

De regionale helseforetakene mener for øvrig at det kan skape nye misforståelser dersom det stilles nye tekstlige krav til innholdet i avtalen.

De øvrige høringsinstansene har ikke merknader til forslaget.

16.4 Departementets vurdering

I og med at alle høringsinstansene støtter forslaget om å endre teksten i bestemmelsen slik at grunnlaget for misforståelsene faller bort, foreslås denne tekstlige endringen. Dette vil ventelig føre til at flere pasienter får utøve sin rett til fritt sykehusvalg.

På grunnlag av høringen har departementet kommet til at det ikke er hensiktsmessig å stille nye krav til teksten i avtalene mellom regionale helseforetak og private sykehus i det dette kan skape nye misforståelser og fordi det dessuten kan synes uheldig å regulere avtalers innhold så detaljert i en lovtekst.