14 Vertikal integrasjon

14.1 Gjeldende rett

Gjeldende medieeierskapslov regulerer ikke vertikal integrasjon, men er begrenset til å regulere horisontal integrasjon, det vil si eierskap på tvers av og innenfor de mediemarkedene som er definert i loven. Mao regulerer loven selve utgivervirksomhetene, og ikke andre virksomheter i verdikjeden, f.eks. trykk, distribusjon osv. I vurderingen av om inngrep skal gjøres overfor et horisontalt erverv innen de definerte markedene, kan imidlertid eierskap i andre ledd i verdikjeden (vertikal integrasjon) tillegges vekt.

14.2 Ekspertgruppens forslag og høringsnotatet

Etter ekspertgruppens vurdering bør ikke medieeierskapsloven utvides til å omfatte vertikal integrasjon. I høringsnotatet sluttet departementet seg til ekspertgruppens vurdering. Departementet la til grunn at innføring av regler om vertikal integrasjon i mediemarkedet vil være en inngripende regulering, særlig gjelder dette en regulering i form av forhåndsdefinerte grenser for vertikale erverv. Departementet viste også til at innføring av hjemmel til inngrep mot adferd i etterkant vil kunne være mer målrettet og mindre inngripende.

Departementet var enig i gruppens vurdering av at den teknologiske utviklingen har ført til mer konkurranse og større mangfold i mediemarkedene. Departementet viste særlig til ekspertgruppens redegjørelse for digitaliseringen av kringkastingsnettene og utviklingen av innholdstjenester over Internett. Departementet mente det bør utvises varsomhet med å gripe inn i slike dynamiske og innovative markeder ved å innføre særlige regler om vertikal integrasjon. Utviklingen de senere årene med økt tilbud og konkurranse mellom aktører og plattformer taler også imot å innføre særskilt regulering av vertikal integrasjon på mediemarkedet, ut over den reguleringen som allerede gjelder etter blant annet konkurranseloven og ekomloven. Departementet foreslo derfor ikke å utvide medieeierskapsloven til å omfatte vertikal integrasjon.

14.3 Høringsinstansenes syn

Både Egmont, Schibsted Media Group, Telenor og Medietilsynet støtter departementets forslag om at vertikal integrasjon ikke skal reguleres særskilt. Egmont påpeker at påvirkningsmakt på meningsbærende medier kan utøves på andre måter enn gjennom eierskap, og at det er viktig å unngå at den sektorspesifikke reguleringen skaper et tilsynsvakuum på de markeder som grenser opp til den regulerte sektoren. Telenor peker på at kontroll med fysiske distribusjonsnett har liten betydning for posisjonen i mediemarkedet, og at en slik regulering ville virket mot sin hensikt og kunne medført konkurransevridninger til ulempe for norsk aktører. Medietilsynet peker på at en slik regulering ville kunne ha store regulatoriske kostnader i et mediemarked som stadig er i endring. Det legges imidlertid til grunn at tilsynet fortsatt kan legge vekt på vertikal integrasjon som et moment i den konkrete vurderingen av horisontale erverv. NHST Media Group mener at gjeldende konkurranselov fanger opp vertikal integrasjon, og at det derfor ikke er særlig behov for å kopiere dette inn i flere lover.

LO viser til at vertikal integrasjon ikke er foreslått regulert, og peker på at utviklingen må følges slik at ikke sentralisering av trykkerivirksomhet eller andre funksjoner virker utestengende for dagens og eventuelle nye aktører i mediemarkedet.

Norsk Journalistlag mener at det er viktig å få inn en bestemmelse om vertikal integrasjon, og uttaler følgende:

«Loven må som en «føre-var-lov» forhindre at aktører som oppnår portvaktfunksjoner og eierkontroll i andre ledd i verdikjedene i mediemarkedene, utnytter sin posisjon til skade for konkurrenter. Denne typen integrasjon trenger ikke ha noen negative konsekvenser. Utfordringen oppstår i det en aktør knytter denne posisjonen til å favorisere eget eller andre leverandørers innhold. I alle grader av integrering ligger således en mulighet for påvirkning. Det er etter NJs oppfatning da avgjørende å ha en klar og tydelig lov- bestemmelse som kan forhindre de negative effektene ved en eventuell vertikal integrasjon, ved at aktører stenges ute og at konkurransesituasjonen i markedet derved reduseres.»

Berner Gruppen mener (i vedlegg til høringsuttalelsen, innspill til Medieeierskapsutredningen av 17. januar 2012 fra Dagbladet) at også vertikal integrasjon bør reguleres, og viser til at slik integrasjon kan ha dramatisk effekt på mediemangfoldet:

«Når det gjelder vertikal integrasjon mener vi at dette også må tydeliggjøres i medieeierskapsloven fordi konsekvensen av en slik integrasjon styrt av aktører med dominerende markedsmakt kan ha dramatisk effekt på mediemangfoldet. Loven må sikre mindre aktører tilgang på f.eks. trykk og distribusjon på like vilkår, samtidig som man forhindrer utestengelse og misbruk av markedsmakt. Når den vertikale integrasjonen går veldig langt og et fåtall aktører kontrollerer helt avgjørende deler av verdikjeden, er det også en sterkt medvirkende årsak til at nyetableringer uteblir. Nye aktører slipper ikke inn på markedet.»

14.4 Departementets vurdering

Flertallet av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet slutter seg til departementets forslag om å ikke innføre regler om vertikal integrasjon nå.

Departementet opprettholder vurderingen fra høringsnotatet om at medieeierskapsloven ikke utvides til å omfatte vertikal integrasjon, og viser til at innføring av regler om vertikal integrasjon i mediemarkedet vil være en inngripende regulering, særlig hvis det skal innføres en regulering i form av forhåndsdefinerte grenser for vertikale erverv. Departementet viser her til ekspertgruppens vurdering av at det i markedet for innholdstjenester over Internett er forventet at det vil skje store og raske endringer i årene som kommer, og at ulike aktører vil konkurrere ved blant annet å anskaffe og tilby unikt innhold. Departementet slutter seg også til ekspertgruppens vurdering av at det bør vises varsomhet mot å gripe inn i slike dynamiske og innovative markeder ved særlige regler om vertikal integrasjon. Mediemarkedet er også allerede underlagt en regulering etter blant annet konkurranseloven og ekomloven. Videre kan Medietilsynet legge vekt på vertikal integrasjon som et moment i den konkrete vurderingen av horisontale erverv.

Selv om departementet ikke går inn for å utvide medieeierskapsloven til å omfatte vertikal integrasjon nå, tilsier den raske utviklingen og endringene av teknologi og marked at utviklingen fortsatt bør følges nøye. Særlig for å vurdere om aktører som oppnår portvaktfunksjoner utnytter disse til skade for konkurrenter, og om eksisterende regelverk i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til mediemangfold og ytringsfrihet. Dersom utviklingen tilsier at det kan være behov for særlige regler om vertikal integrasjon, vil departementet vurdere spørsmålet på nytt.