16 Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for det offentlige

Lovforslaget delegerer deler av den nærmere regelverksfastsettelsen til Medietilsynet, noe som vil medføre økt ressursbehov i tilsynet. Det vil også bli behov for ekstern bistand, bl.a. knyttet til brukerundersøkelser ved fastsettelse av de geografiske markedene. Videre er det grunn til å anta at lovendringene vil medføre mer kompliserte og skjønnsmessige vurderinger for Medietilsynet i enkeltsaker.

En effektiv forvaltning av ny lov antas videre å kreve systematisk innhenting og bearbeiding av medieeierskapsinformasjon mv. i større grad enn i dag. Eksempelvis vil det at Medietilsynet skal legge til grunn konkurranselovens ervervsbegrep ved tilordning av oppslutning, sannsynligvis øke behovet for innhenting av informasjon fra bransjens aktører. Videre gjelder dette informasjon om elektroniske massemedier, samt eventuell bruk av konsentrasjonsindekser og andre verktøy for å beregne ulike uttrykk for mediekonsentrasjon. Medietilsynet besitter i dag ikke datasystemer (fagregistre) til å ivareta dette behovet på en tilfredsstillende måte og vil derfor ha behov for utvikling av nye elektroniske fagsystemer.

De økonomiske konsekvensene for Medietilsynet vil bli dekket innenfor Kulturdepartementets gjeldende budsjettrammer. Det vises til at Medietilsynets driftsbudsjett er økt med 1,9 mill. kroner i 2013, bl.a. begrunnet med de foreslåtte endringene i medieeierskapsloven. I tillegg er tilsynet gitt en engangsbevilgning på 2 mill. kroner til utvikling av nye datasystemer.

Konsekvenser for næringslivet

For bransjen er det først først og fremst forslagene knyttet til elektroniske medier som vil ha konsekvenser. Forslaget innebærer inntil videre at elektronisk mediebruk vil bli regnet inn i markedene for hhv. dagspresse, radio og fjernsyn på nasjonalt nivå, og dagspressemarkedet på regionalt nivå. Forslaget kan dermed innebære snevrere rammer enn i dag for aktører som er svært store innenfor elektroniske medier (selv om det her også må tas hensyn til at markedene som eierposisjonene beregnes innenfor, vil bli tilsvarende større). De nærmere konsekvensene vil bl.a. avhenge av regler om beregning av markedsandeler osv., som vil bli fastsatt av Medietilsynet i forskrift. Endringen vil videre innebære at tilsynet vil kunne gripe inn mot eierskap i elektroniske medier.

Enhver begrensning i adgangen til oppkjøp og sammenslåinger vil kunne hindre forretningsmessige disposisjoner som isolert sett er bedriftsøkonomisk rasjonelle. Eierskapsgrenser kan i konkrete tilfeller også gjøre det vanskeligere for medieselskap å trekke til seg nye eiere og risikokapital.