5 Lovens formålsbestemmelse
5.1 Gjeldende rett
Medieeierskapslovens formål er ifølge § 1 å «fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud».
Av Ot.prp. nr. 30 (1996-97) Om lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting fremgår det at det sentrale formålet er å fremme «de reelle ytringsmuligheter»:
«Av disse er det sentrale formålet med loven å fremme de reelle ytringsmuligheter. Det er imidlertid nær sammenheng mellom dette og de to øvrige elementene i formålet. Et erverv av eierandel vil innebære en risiko for å påvirke de reelle ytringsmuligheter snarere enn ytringsfriheten som sådan. For å betone sammenhengen med ytringsfriheten som idé og grunnleggende prinsipp er imidlertid dette særskilt nevnt i formålsbestemmelsen. Det er også en nær sammenheng mellom de reelle ytringsmuligheter og det faktiske mangfold i massemedia. Alternativet ’et allsidig medietilbud’ er derfor tilføyd ved siden av hovedalternativet, de reelle ytringsmuligheter.»
Departementet legger til grunn at «reelle ytringsmuligheter» refererer både til ytringsmulighetene for den enkelte og til ytringsmulighetene samlet sett, dvs. muligheten for å få et mangfold av ytringer fram i offentligheten. Like sentralt er medienes funksjon som kilder til nyheter og informasjon, jf. alternativet «et allsidig medietilbud». Effekten av eierkonsentrasjon på de «reelle ytringsmuligheter» og «et allsidig medietilbud» ligger dermed i at konsentrasjon kan redusere bredden i det innholdstilbudet som er tilgjengelig og de reelle mulighetene til å ytre seg i offentligheten gjennom de redigerte kanalene.
Det fremkommer videre av forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 81 (2003-2004), at det også er et mål å sikre mot eierposisjoner som kan misbrukes og utnyttes for å fremme eiernes egen politiske eller økonomiske agenda:
«Kontroll over nyhendeformidlinga gir stor potensiell påverknadskraft over opinionen. Demokratiomsyn tilseier at denne påverknadskrafta ikkje bør vere konsentrert hos ein eller nokre få aktørar.»
Dette har også en kobling til målet om å fremme de «reelle ytringsmuligheter», jf. at man kan tenke seg tilfeller hvor det kan være i en eiers politiske eller økonomiske interesse å stenge enkeltstemmer ute.
5.2 Ekspertgruppens forslag og høringsnotatet
Ekspertgruppen skulle ifølge mandatet «ta utgangspunkt i medieeierskapslovens formål», og har derfor ikke konkret vurdert behovet for endringer i lovens målformulering. I høringsnotatet la departementet til grunn at lovens målformulering er dekkende for de politiske målene på området og gikk derfor ikke inn for noen endringer på dette punktet.
5.3 Høringsinstansenes syn
De fleste høringsinstansene stiller seg bak lovens formålsbestemmelse og støtter forslaget om å videreføre denne.
5.4 Departementets vurdering
Som nevnt skal loven ikke først og fremst verne den formelle/materielle ytringsfriheten (dvs. friheten fra forhåndssensur eller rettslig ansvar), men den reelle ytringsfriheten. En viktig forutsetning for reell ytringsfrihet er et mangfold av frie og uavhengige massemedier. Massemediene kan i denne sammenheng anses som en infrastruktur for formidling av informasjon og ytringer til offentligheten. Kontrollen over denne infrastrukturen gir mediene en kanalvokterfunksjon – bl.a. ved at de setter dagsorden og påvirker hva som skal bringes fram for offentligheten.
Som nevnt under drøftelsen av grunnlaget for loven, jf. kap. 3, legger departementet derfor til grunn at lovens formål i praksis inneholder to hovedelementer:
For det første skal loven sikre et mangfold av ytringer og informasjon i offentligheten (jf. «de reelle ytringsmuligheter» og «et allsidig medietilbud»). Gjennom å sette begrensninger for konsentrasjon av eierskap sikrer loven kvantitativt mangfold i mediemarkedet. Slikt mangfold, i betydningen mangfold av medieaktører og eiere, er i denne sammenheng først og fremst et virkemiddel for å sikre publikum et mangfoldig innholdstilbud og tilgang til et mangfold av uavhengige ytringskanaler.
For det andre skal loven sikre mot eierposisjoner som kan utnyttes for å fremme eiernes egen politiske eller økonomiske agenda. Dette kan knyttes til alle tre alternativer i formålsbestemmelsen, og til den demokratiske begrunnelsen for ytringsfriheten (jf. Grl. § 100 første ledd «…Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse»). Det er ellers dette som ligger i betegnelsen av loven som en «føre var»-lov. Loven har et langsiktig perspektiv, der det må tas hensyn til at mediemarkedet stadig blir mer internasjonalt og at eierskap i store mediekonsern raskt kan endre seg. (F.eks. kan man derfor ikke ta for gitt at framtidige eiere vil respektere prinsipper om redaksjonell uavhengighet.)
Departementet viser for øvrig til ekspertgruppens gjennomgang av lovformålet i rapportens pkt. 4.2 – 4.4.
Selv om denne todelingen av formålet ikke gjenspeiles direkte i dagens målformulering, legger departementet til grunn at lovens § 1 i praksis er dekkende for de politiske målene på området. Departementet går derfor ikke inn for noen endringer på dette punktet.