12 Internkontroll

12.1 Gjeldende rett

Internkontroll er regulert i mineralloven § 61 som lyder:

«Departementet kan gi forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes».

Bestemmelsen ble inntatt i loven etter forslag fra tidligere Bergvesenet, som mente at:

«ved å innføre bestemmelse om at Bergvesenet skal påse at enhver drift på forekomster av mineralske råstoffer nevnt i loven skjer på en bergmessig måte samt at Bergvesenet kan gi de nødvendige pålegg for å sikre dette kan kontrollvirksomheten bli så omfattende at det vil være nødvendig med et internkontrollsystem».1

Departementet sluttet seg til forslaget og uttalte at:

«Regler om internkontroll vil kunne være et nyttig styringsverktøy i tilsynsarbeidet gjennom at tiltakshavere selv etter fastsatte rutiner sikrer at bestemmelser og plikter overholdes. Dette vil kunne forbedre og forenkle tilsynsarbeidet for Direktoratet.»

Internkontroll er ment som et verktøy som skal bidra til systematisk forbedring i virksomhetene. Et internkontrollsystem skal inneholde sentrale rutiner for drift og virksomhetsstyring. Dette skal bidra til utvikling og overføring av kompetanse, stabile driftssystemer og dermed bidra positivt til kvalitet på virksomhetenes produkter. Systematisk drift og styring vil medføre at det vil være enklere å ha oversikt med og dermed overholdelse av lover og regler som er gjeldende for den enkelte virksomhet.

12.2 Departementets forslag

I høringsnotatet foreslo departementet endringer i § 61 om internkontroll som i større grad peker på virksomhetenes ansvar for å etterleve regelverket og etablere systemer for egenkontroll. Hjemmelen for departementet til å fastsette forskrift ble foreslått videreført.

Bakgrunnen for forslaget var at det med fordel kan komme tydeligere frem at det er bedriftene selv som har ansvaret for å etablere og gjennomføre kontrolltiltak og sørge for at de etterlever de krav som fremgår i mineralloven og forskrift til mineralloven.

12.3 Høringsinstansenes syn

Norsk friluftsliv, Trøndelag fylkeskommune og Oslo kommune støtter forslaget.

Miljødirektoratet mener at endringsforslaget fremstår som overflødig da dette direkte følger av de enkelte kravene i lov og forskrift.

Klima- og miljødepartementet skriver at all mineralvirksomhet (forutsatt at virksomheten sysselsetter arbeidstaker) som reguleres av forurensingsloven skal ha internkontroll, jf. internkontrollforskriften § 2. Disse virksomhetene er derfor kjent med dette arbeidet.

Omya Hustadmarmor AS er positive til å ha internkontroll, men ser at det er et behov for å opprettholde eller øke bergfaglig tilsyn, og at det er viktig at internkontrollen ikke blir en unnskyldning for å redusere tilsynsaktivitet.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) mener at det er vanskelig å se behov for den foreslåtte endringen og mener at dette allerede følger av gjeldene lovtekst. De mener at lovforslaget § 60 første og andre ledd bør utgå. JD er elles enige i at det kan være hensiktsmessig med fastsetting av forskriftsbestemmelser om internkontroll.

Arctic Mineral Resources (AMR) er enige i at man bør lovfeste virksomhetenes aktivitetsplikt i ny bestemmelse om internkontroll. Videre påpeker AMR at dersom det skal gjøres endringer i § 65 bør disse reflektere de nye reglene foreslått i forvaltningsloven.

12.4 Departementets vurdering

I forslaget er det gjort tilføyelser for å synliggjøre at plikten til å etterleve regelverk og etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak ligger hos virksomhetene. Det er også foreslått tilføyelser som enda klarere peker på at virksomhetene har en aktivitetsplikt og skal påse at relevant regelverk og eget internkontrollsystem etterleves.

Departementet vurderer at forslaget støtter opp om hensynet til forutsigbarhet og likebehandling. Krav om internkontroll er gjeldende for bygg- og anleggsbransjen og øvrig industriell virksomhet som det er naturlig å sammenligne med, og etter departementets vurdering medfører det ikke en urimelig byrde å innføre et krav om internkontroll etter mineralloven.

For andre virksomheter kan etablering av internkontroll innebære mer arbeid. Denne byrden vil til en viss grad kunne lempes ved at omfanget av internkontrollen er tilpasset virksomhetens kompleksitet og ved at DMF veileder virksomhetene. For små virksomheter med lite risikofylt arbeid, vil ikke internkontrollsystemet være omfattende. For de fleste virksomheter anses begrepet internkontroll å være kjent, i og med at de allerede er omfattet av krav om internkontroll for eksempel på områdene HMS og/eller regnskap.

Det er ulikt hvor god kompetanse de ulike virksomhetene har om regelverk og internkontroll. For virksomheter som omfattes av internkontroll etter plan- og bygningsloven vil krav om internkontroll på minerallovens område innebære relativt lite arbeid. Dette gjelder særlig dersom forskriftskrav om internkontroll etter minerallovgivningen fastsettes etter samme lest som etter plan- og bygningslovgivningen. Disse virksomhetene vil da bare behøve å gjøre små justeringer og bygge videre på eksisterende internkontrollsystem.

Når DMF avdekker manglende etterlevelse av krav i minerallovgivningen, pålegges virksomheten å rette avviket. Dersom forskriftsbestemmelser om internkontroll innføres, kan DMF pålegge virksomheten å innføre rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik på samme måte som gjeldende regler for krav om internkontroll for helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollforskriften). Dette vil ha en positiv effekt for næringen, i tillegg til at DMF i mindre grad behøver å gjenta tilsyn om samme forhold.

Tiltaket vurderes å ha en utviklende effekt for virksomhetene. Driften blir mer målrettet og effektiv, sannsynligheten for at avvik inntreffer reduseres og det kan frigjøre ressurser fra feilretting og korrigering til drift og utvikling. Gode rutiner for internkontroll kan få positiv økonomisk betydning for forsikringspremien og ved forsikringsoppgjør i et skadetilfelle.

Om forskriftsadgang

Departementet foreslår at forskriftsadgangen til internkontroll beholdes, da det etter departementets vurdering er hensiktsmessig at kravet presiseres nærmere i forskriftsbestemmelser slik at internkontrollen kan tilpasses den enkelte virksomheten og de forhold som er aktuelle.

I forarbeidene til mineralloven skriver departementet at forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) kan være et utgangspunkt for en forskrift om internkontroll etter forslag til ny minerallov.2

Departementet anbefaler at det ses hen til senere innført krav om internkontroll etter plan- og bygningsloven.3 Avhengig av type foretak lister SAK 10 § 10-1 opp fire eller åtte punkter med rutiner, som det kreves at foretakene etablerer i sitt internkontrollsystem for å sikre etterlevelse etter plan- og bygningsloven. Departementet vurderer at de samme rutinene kan være relevante å kreve etter mineralloven. Mange virksomheter som driver uttak av mineraler, særlig byggeråstoff, har også annen virksomhet som er underlagt krav om internkontroll etter plan- og bygningsloven (SAK 10 §§ 10-1 og 10-2). Det vil være besparende for disse om de kan bygge videre på eksisterende internkontrollsystem når de skal etablere internkontroll etter mineralloven. Internkontrollforskriften er mer generell og omfattende i formen, fordi den skal passe til mange andre type virksomheter.

DMF har etter mineralloven § 43 andre ledd, andre punktum og etter den alminnelige vilkårslæren mulighet til å fatte vedtak med vilkår om internkontrollrutiner. Med konkrete forskriftsbestemmelser om systematiske kontrolltiltak vil det være mer forutsigbart og forståelig for virksomhetene hva som kreves av dem for å drive etter regelverket.

På denne bakgrunn vurderer departementet at det bør igangsettes et arbeid med å utarbeide forskriftsbestemmelser om internkontroll. Internkontrollen bør angi hvilke kontrollrutiner som kreves og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre disse.4 Departementet anbefaler at forskriftsbestemmelsene følger mal for internkontroll etter plan- og bygningsloven, se SAK 10 §§ 10-1 og 10-2. Krav om internkontroll bør tilpasses den enkelte virksomhet, og bestemmelsene gjelde så langt de er relevant for virksomheten. Dette vil være i samsvar med likebehandlings- og effektivitetshensyn.

Departementet viser til lovforslaget.