13 Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner

13.1 Endring og tilbakekall av tillatelse

13.1.1 Gjeldende rett

Endring og tilbakekallelse av tillatelser etter mineralloven er regulert i mineralloven § 65 som lyder:

«Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven eller forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake dersom

• a) det foreligger grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven,

• b) innehaveren av tillatelsen ikke etterkommer pålegg etter § 62,

• c) tillatelsen er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning,

• d) vesentlige forutsetninger som lå til grunn for å gi tillatelsen er bortfalt, eller

• e) det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.

Endring og tilbakekall av tillatelse etter første ledd kan gjøres tidsbegrenset. Tidsbegrenset endring og tilbakekall kan gjøres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres.

Ved avgjørelser etter paragrafen her skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som det må påregnes at en endring eller et tilbakekall vil påføre innehaveren av tillatelsen, og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet for øvrig vil medføre.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om endring og tilbakekall av tillatelser.»

13.1.2 Departementets forslag

I høringsnotatet foreslo departementet endringer i § 65 første ledd ved at bokstav b og e ble tatt ut. Det ble også foreslått å fjerne bestemmelsens andre ledd. Bakgrunnen for forslaget var å forenkle bestemmelsen og unngå overlapp med annet regelverk.

13.1.3 Høringsinstansenes syn

Trøndelag fylkeskommune og Oslo kommune støtter forslaget.

Klima- og miljødepartementet (KLD) skriver at det bør tas inn et grunnlag for endring av tillatelsen for å kunne stille krav til bruk av mer miljøvennlige teknikker dersom det er tilgjengelig på markedet. KLD tenker da særlig på teknologi som kan gjøre det mulig å minimere avfallsmengden, gi bedre muligheter for tilbakefylling o.l. De viser til at det etter forurensingsloven § 18 første ledd 3) kan en tillatelse endres dersom ny teknologi gjør det mulig å minske forurensingene i vesentlig grad. Dersom et slikt omgjøringsgrunnlag tas inn bør det etter KLDs vurdering også stilles krav om at det skal tas hensyn til kostnadene dette vil påføre bedriften.

Videre viser KLD til at tillatelser gitt i medhold av forurensingsloven kan endres eller tilbakekalles når det har gått ti år etter at den ble gitt. Bestemmelsen gir forurensningsmyndigheten en mulighet til å ha en ny gjennomgang av tillatelsen og oppdatere den i tråd med utviklingen. KLD mener at det bør vurderes å gi DMF en tilsvarende hjemmel.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skriver at det kan synes som at henvisningen i nåværende første ledd bokstav b til manglende etterlevelse av pålegg etter § 62 bør stå. Det fremstår også som klargjørende for brukerne av loven at det vises til at adgang til omgjøring også kan følge av ellers gjeldende omgjøringsregler, jf. gjeldende § 65 første ledd bokstav e, slik at det går tydelig frem at spesialregelen i § 65 ikke er uttømmende. JD er også i tvil om adgangen til å gjøre tilbakekallet tidsbegrenset bør oppheves. De påpeker at dette ikke er det samme som stans, og et midlertidig tilbakekall vil kunne være egnet som en mer alvorlig reaksjon i visse tilfeller, samtidig som det ikke er nødvendig med tidsubegrenset tilbakekall. JD ser det som hensiktsmessig å ha nyanserte reaksjonsbestemmelser som gir mulighet for en reaksjon som står i et rimelig forhold til forholdet som danner grunnlaget for reaksjonen.

13.1.4 Departementets vurdering

Departementet har vurdert behovet for justeringer av bestemmelsen om endring og tilbakekall.

Selv om bestemmelsene som ble foreslått opphevet til dels er overlappende med annet regelverk kan det etter departementets vurdering av pedagogiske årsaker også være en fordel å ha denne type bestemmelse i mineralloven, da den er mer tilgjengelig for aktørene i næringen.

Departementet slutter seg også til JDs vurdering om at det er hensiktsmessig å ha nyanserte reaksjonsbestemmelser som gir mulighet for en reaksjon som er rimelig til forholdet som danner grunnlaget for reaksjonen.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at lovendringsforslaget utgår.

Etter departementet syn fremmer KLD et interessant forslag om å kunne stille krav til bruk av mer miljøvennlige teknikker dersom det er tilgjengelig på markedet, slik det gjøres i forurensingsloven § 18 første ledd 3), hvor en tillatelse endres dersom ny teknologi gjør det mulig å minske forurensingene i vesentlig grad. Som KLD skriver må det ved et slikt omgjøringsgrunnlag tas inn et krav om at det skal tas hensyn til kostnadene dette vil påføre bedriften.

Dette forslaget, samt innspillet om at tillatelser kan endres eller tilbakekalles etter ti år, er prinsipielle endringer som krever ytterligere utredning. Etter departementets syn er dette til dels inngripende forslag som må utredes nærmere og sendes på høring før det vurderes tatt inn i mineralloven. Departementet vil videreformidle innspillet til minerallovutvalget for videre oppfølging.

13.2 Tvangsmulkt

13.2.1 Gjeldende rett

Myndighetenes adgang til å ilegge tvangsmulkt er regulert i mineralloven § 66, som lyder:

«For å sikre at bestemmelsene i loven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan Direktoratet for mineralforvaltning treffe vedtak om tvangsmulkt​ som tilfaller statskassen.

Tvangsmulkten​ kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet. Dersom særlige grunner tilsier det, kan tvangsmulkt fastsettes på forhånd, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor den ansvarliges kontroll. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt.

Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning, skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges dette. Er tvangsmulkt ilagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap. Er flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt, hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten.

Pålegg om tvangsmulkt​ er tvangsgrunnlag for utlegg. Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt.»

13.2.2 Departementets forslag

I høringsnotatet foreslo departementet følgende endringer i bestemmelsen om tvangsmulkt:

«Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan Direktoratet for mineralforvaltning fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor den ansvarliges kontroll. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt.

Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller statskassen. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper inntil den ansvarlige har dokumentert at pålegget er oppfylt.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes blant annet under hensyn til hvor viktig det er at pålegget gjennomføres og hvilke kostnader det antas å medføre.

Når det ulovlige forhold er rettet, kan Direktoratet for mineralforvaltning i særlige tilfeller redusere eller frafalle ilagt tvangsmulkt.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt, inndrivelse og ettergivelse av påløpt tvangsmulkt.»

13.2.3 Høringsinstansenes syn

Trøndelag fylkeskommune og Oslo kommune støtter forslaget.

Omya Hustadmarmor AS synes ikke at det er tilstrekkelig redegjort for hvorfor § 66 skal endres, spesielt punktet med «Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen» er en betydelig endring i ansvarsfordeling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. De mener at endringsforslaget bør utgå.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skriver at tvangsmulkten ikke bør løpe lenger enn til forholdet er rettet, og bestemmelsen bør utformes slik at den varer «så lenge det ulovlige forholdet varer».

Arctic Mineral Resources (AMR) skriver at de er usikre på om ordlyden i nåværende § 66 «uansett følger av annet lovverk» og derfor kan tas ut. De viser til at aksjeloven § 17-1 ikke pålegger et slikt ansvar. Videre mener det at det kan reises spørsmål om «den ansvarlige» omfatter fysisk person i egenskap av ene- eller hovedaksjonær.

13.2.4 Departementets vurdering

Departementet mener at tvangsmulkt i utgangspunktet skal kunne fastsettes samtidig med at pålegg gis, slik det er etter plan- og bygningsloven § 32-5. Når DMF velger å fatte pålegg, er det i utgangspunktet viktig at pålegget etterkommes innen fristen. I tillegg er det ressursbesparende og mer forutsigbart at disse vedtakene fattes samtidig. Formålet med tvangsmulkt er å tvinge frem retting av pålegg, noe som ivaretas ved en løpende mulkt.

Etter departementets vurdering bør ettergivelse av tvangsmulkt begrenses til de tilfellene hvor forholdet som det gis tvangsmulkt for er rettet. I plan- og bygningsloven § 32-5 oppstilles det et slikt vilkår. Formålet med tvangsmulkt er å tvinge frem en retting. En ettergivelse av påløpt tvangsmulkt hvor forholdet ikke er rettet vil kunne undergrave dette formålet. Ettergivelse av tvangsmulkt vil dessuten kunne være et ekstra virkemiddel for å få rettet ulovligheten dersom man underretter om at ettergivelse av ilagt tvangsmulkt kan bli vurdert når det ulovlige forhold er rettet.

Departementet foreslår å fjerne deler av lovtekst i § 66, som uansett følger av øvrig regelverk. Likeledes bør det vurderes å ikke gjenta ordlyd i både lov- og forskriftstekst, men heller ta stilling til om teksten enten skal stå i loven eller i forskriften. I og med at loven beskriver når tvangsmulkten starter å løpe, bør den også angi når den slutter.

Departementet slutter seg til JDs innspill om at tvangsmulkten ikke bør løpe lenger enn til forholdet er rettet, og foreslår at bestemmelsens fjerde ledd endres til «Tvangsmulkt løper inntil det ulovlige forholdet er rettet».

Departementet viser til lovforslaget.

13.3 Overtredelsesgebyr

13.3.1 Gjeldende rett

Mineralloven § 67 gir hjemmel til å kreve overtredelsesgebyr og lyder:

«Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, å betale et pengebeløp til statskassen (overtredelsesgebyr). Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll.

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen​ er og graden av skyld.

Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr, herunder om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr, om størrelsen på overtredelsesgebyret, om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall og om frafall av ilagt overtredelsesgebyr.»

13.3.2 Departementets forslag

I høringsnotatet foreslo departementet endringer i § 67 ved å innføre et nytt tredje ledd som lyder:

«Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn tre uker. Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket ble truffet.»

Departementet foreslo også at adgangen til gi nærmere bestemmelser om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr i forskrift, utgår i bestemmelsens fjerde ledd om forskriftsadgang:

«Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr, herunder om størrelsen på overtredelsesgebyret, om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, inndrivelse og om ettergivelse av ilagt overtredelsesgebyr.»

13.3.3 Høringsinstansenes syn

Trøndelag fylkeskommune og Oslo kommune støtter forslaget.

Arctic Mineral Resources (AMR) skriver at departementet ved en ny vurdering av § 67 må avklare forholdet mellom overtredelsesgebyr til en ansatts uaktsomhet og arbeidsgivers ansvar for skade for det samme.

13.3.4 Departementets vurdering

Departementet registrerer at høringsinstansene ikke har vesentlige innvendinger mot forslaget.

Bakgrunnen for endringen er at ileggelse av overtredelsesgebyr er et inngrep overfor aktørene i bransjen. Etter departementets vurdering er vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr av en slik karakter at de uttømmende bør fremgå av lovens ordlyd. Dette bidrar til økt forutsigbarhet for næringsaktørene.

Etter departementets vurdering bør det være lik systematikk for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Når frister nevnes i mineralloven for tvangsmulkt, bør det tilsvarende gjelde for overtredelsesgebyr.

Departementet viser til lovforslaget.