5 Avklaring av privatrettslige spørsmål ifb. driftskonsesjon
5.1 Gjeldende rett
Mineralprosjekter krever i de aller fleste tilfeller tillatelser etter flere regelverk i tillegg til at privatrettslige forhold må være avklart. I mineralloven er forholdet til annet regelverk regulert i § 5:
«Tillatelser etter denne lov erstatter ikke krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning. Leting, undersøkelse, utvinning og drift på mineralske forekomster kan bare utøves innenfor de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning.»
5.2 Departementets forslag
I høringsnotatet foreslo departementet et nytt andre ledd i § 5 hvor det tydeliggjøres at tillatelser etter mineralloven heller ikke erstatter nødvendige privatrettslige tillatelser.
Bakgrunnen for forslaget var Evalueringsutvalgets utredning, hvor det ble påpekt at ordlyden i § 5 kan gi inntrykk av at det kun er andre offentligrettslige tillatelser som må innhentes i tillegg til tillatelser etter mineralloven. Utvalget mente at det burde tas inn et nytt andre ledd hvor det tydeliggjøres at det er søkers ansvar å skaffe de nødvendige private rettighetene. Utvalget foreslo en tilsvarende formulering som plan- og bygningsloven § 21-6 som lyder:
«Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold.»
Evalueringsutvalget skriver også at loven bør kreve avklaring av privatrettslige forhold før det søkes om driftskonsesjon da dette vil være et insitament til å få slike spørsmål avklart. De påpeker at undersøkelser av hvorvidt privatrettslige forhold er avklart vil kunne være utfordrende og ressurskrevende for DMF. Det kan være tvist mellom de private partene om tiltakshaver har de nødvendige rettighetene, og en bør være varsom med å i realiteten tvinge tiltakshaver til å inngå forlik fordi han ellers ikke vil kunne få konsesjon. Utvalget mener derfor at ansvaret i utgangspunktet må hvile på søkeren. Bare der hvor det fremstår som åpenbart at søker ikke har gjort nok for å avklare nødvendige privatrettslige forhold, bør direktoratet ha ansvar for å avvise søknaden. Utvalget mener at sjansen for at søker vil avklare de privatrettslige forhold før det søkes om konsesjon, øker dersom mineralloven synliggjør ansvaret for søker.
Etter dagens minerallov kreves det at tiltakshaver i forbindelse med søknad om driftskonsesjon dokumenterer å ha utvinningsrett til forekomsten. Av mange oppfattes dette slik at en tildeling av driftskonsesjon avgjør enn rekke privatrettslige forhold, for eksempel mellom grunneier eller andre rettighetshavere og tiltakshaver. Det er departementets erfaring at en presisering av hva tillatelser etter mineralloven omfatter, vil være hensiktsmessig.
5.3 Høringsinstansenes syn
Statskog SF, Oslo kommune, Trøndelag fylkeskommune og Institutt for geovitenskap og petroleum (IGP) støtter forslaget.
Norges skogeierforbund mener at dette er en viktig tydeliggjøring for å ivareta grunneiers interesser og forhindre konflikt.
Norskog skriver at de ofte opplever at det skapes en misforstått forventning til at en tillatelse etter mineralloven også i seg selv gir rettigheter på privat grunn. De mener at en tydeliggjøring om at tillatelser etter mineralloven ikke avgjør privatrettslige forhold vil være en positiv forbedring.
Norges Bondelag skriver at det fra et grunneiersynspunkt er ønskelig at en søknad om driftskonsesjon fortsatt kan avvises når søker ikke kan dokumentere at de privatrettslige forhold er avklart. De mener at grunneier i slike tilfeller blant annet unngår å havne i et unødvendig press på å inngå en privatrettslig avtale fordi det allerede foreligger en driftskonsesjon. Ut over dette er Norges Bondelag positive til forslaget.
Landbruks- og matdepartementet skriver at det vil være en nyttig presisering å ta inn et nytt andre ledd. De påpeker at dette gjelder både eiendoms- og bruksretter, og presiserer at retten til reindrift er et slikt privatrettslig forhold.
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skriver at de er i tvil om verdien av å ta inn et nytt andre ledd som foreslått. I motsetning til plan- og bygningsloven § 21-6 inneholder ikke den foreslåtte bestemmelsen noen avklaring av betydningen av privatrettslige forhold for søknadsvurderingen. De mener at bestemmelsen kun vil ha en funksjon dersom den legger opp til en nærmere avklaring av at myndigheten som behandler søknaden i visse tilfeller skal eller ikke skal gi privatrettslige forhold en betydning for søknadsbehandlingen. JD mener at uten dette innholdet blir bestemmelsen overflødig og bør utgå fra lovforslaget.
Arctic Mineral Resources (AMR) mener at departementet ikke begrunner hvorfor man avviker fra Evalueringsutvalgets forslag om avklaring av privatrettslige forhold før det søkes om driftskonsesjon. AMR slutter seg til Evalueringsutvalgets syn på dette punkt.
5.4 Departementets vurdering
Etter departementets vurdering vil det være en fordel med en klargjøring av hva som faktisk reguleres i en driftskonsesjon eller annen tillatelse etter mineralloven. En tydeligere lovtekst som presiserer forholdet mellom en driftskonsesjon og privatrettslige forhold, vil gjøre det tydelig for tiltakshaver at han selv må sørge for å ha de nødvendige privatrettslige forhold på plass. Dette vil også gjøre problemstillingen tydelig for andre interessenter. Forslaget vurderes å kunne føre til mindre ressursbruk hos DMF.
Forslaget er ment å være av pedagogisk karakter, og innebærer ingen realitetsendring av rettstilstanden. Tiltaket vil ikke ha vesentlige negative konsekvenser for næringslivet, offentlige myndigheter eller andre som kan påvirkes av bestemmelsen.
Til AMRs merknad om utvalgets forslag om forhåndsavklaring av privatrettslige spørsmål, vurderes det å være krevende for DMF å avklare og kontrollere privatrettslige spørsmål i enkeltsaker. Ansvaret for at privatrettslige spørsmål hviler på tiltakshaver, og det anses ikke hensiktsmessig at DMF skal vurdere dette i den enkelte sak. Etter departementets vurdering ivaretar forslaget over de utfordringene som beskrives av Evalueringsutvalget.
Departementet noterer seg at flere høringsinstanser er positive til denne type presiseringer. Departementet har forståelse for Justis- og beredskapsdepartementets merknad knyttet til bestemmelsens funksjonalitet fra et lovteknisk ståsted. Departementet vil imidlertid understreke at mineralloven er en lov som i stor grad leses og brukes av bedrifter og andre som ikke alltid har inngående kjennskap til sammenhengen mellom de lovverk og prosesser som følger et mineralprosjekt. Etter departementets vurdering er det et behov for den type tydeliggjøring som er foreslått her.