2 Bakgrunn

2.1 Høringen

Høringsnotat med forslag til endringer i mineralloven ble sendt på offentlig høring 23. juni 2020 med frist for innspill 23. september 2020. Flere høringsinstanser ba om utsettelse, og fikk innvilget dette med ny frist 12. oktober 2020.

Høringsnotatet ble lagt ut på regjeringens nettside og sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Brønnøysundregistrene

• Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

• Statsforvalterne

• Miljødirektoratet

• Norges Geologiske Undersøkelser

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• Regelrådet

• Riksantikvaren

• Statens kartverk

• Sametinget

• Fylkeskommunene

• Brønnøy kommune

• Larvik kommune

• Oslo kommune

• Rana kommune

• Sokndal kommune

• Sør-Varanger kommune

• Statskog SF

• Akademikerne

• Den norske advokatforening

• KS – kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Miljøstiftelsen Bellona

• Natur og Ungdom

• Norges Bondelag

• Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon

• Norges JuristforbundNorges Miljøvernforbund

• Norges Naturvernforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Arbeidsmandsforbund

• Norsk Bergindustri

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Industri

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Norske Sivilingeniørers Forening

• Norskog

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Departementet mottok i alt 43 høringssvar, hvorav seks ikke hadde merknader. Det redegjøres for høringsinstansenes innspill i tilknytning til de ulike bestemmelsene.

Følgende instanser har sendt inn høringssvar med merknader:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Brønnøysundregistrene

• Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

• Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet

• Institutt for geovitenskap og petroleumsvirksomhet

• Miljødirektoratet

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Statens karverk

• Nordland fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Vestfold og Telemark fylkeskommune

• Vestland fylkeskommune

• Oslo kommune

• Sør-Varanger kommune

• Verdal kommune

• Norskog

• Statskog SF

• Arctic Mineral Resources AS

• Bergpolitisk forum Arbeiderpartiet avd. Trøndelag

• Franzefoss AS

• Franzefoss Minerals AS

• HeidelbergCement Norway

• Natur og Ungdom mfl.

• Norges Bondelag

• Norges geologiske undersøkelse (NGU)

• Norges skogeierforbund

• Norsk Bergindustri

• Norsk Friuftsliv

• Omya Hustadmarmor AS

• Pro Invenia AS

• Titania AS

Følgende instanser har sendt inn høringssvar uten merknader:

• Forsvarsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Kystverket

• Statens vegvesen

2.2 Nærmere om prosessen for oppfølging av Evalueringsutvalgets rapport

Nærings- og fiskeridepartementet har lagt opp til en todelt oppfølging av Evalueringsutvalgets rapport.

Et overordnet formål med arbeidet er å vurdere og foreslå endringer i mineralloven slik at loven bidrar best mulig til oppfyllelse av Nærings- og fiskeridepartementets overordnede mål om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

De større og mer prinsipielle endringsforslagene til Evalueringsutvalget utredes videre av et utvalg, som Kongen i statsråd nedsatte 23. juni 2020. Dette inkluderer spørsmål knyttet til samiske interesser. Årsaken er at dette er kompliserte og sammensatte spørsmål som vil trenge en grundig utredning herunder vurderinger knyttet til folkeretten. Disse problemstillingene er også underlagt konsultasjonsplikten. Sametinget er orientert om prosessen for oppfølging av Evalueringsutvalgets rapport, og har bistått tett i utformingen av mandatet for utvalgsarbeidet. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i form av en Norsk offentlig utredning (NOU) innen 1. desember 2021.

Målet med endringene som foreslås i denne proposisjonen er justeringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til mineralloven. Dette kan igjen gi redusert saksbehandlingstid. Det er også et mål å øke forutsigbarheten for næringen.

Flere høringsinstanser har stilt spørsmål ved den todelte oppfølgingen. Flere skriver at departementet bør avvente endringer til NOU-arbeidet er ferdig, og håndtere dette i én samlet prosess.

Begrunnelsen for den todelte prosessen er at lovendringer som følge av utvalgsarbeidet ligger et godt stykke frem i tid. De forslagene som drøftes i punkt 3 og følgende er endringer som departementet har vurdert som tilstrekkelig utredet, og som departementet mener at kan forenkle for næringen og for DMF, selv om de ikke tar tak i de større prinsipielle spørsmålene.

Departementet har forståelse for innspillet om å ta dette i én samlet prosess, men vurderer at det ikke medfører ulemper å foreta de foreslåtte endringene nå. Hovedinntrykket fra høringen er at de fleste er positive til de konkrete endringsforslagene. Departementet vurderer at det er hensiktsmessig å gjennomføre de nevnte endringene på nåværende tidspunkt, og understreker at det er en tett dialog med NOU-utvalget. Utvalget er kjent med endringene, og vurderingene bak disse, som tas i denne omgang.

2.3 Minerallovens bakgrunn og formål

Minerallovens formål fremgår i § 1, som lyder:

«Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.»

I forarbeidene til mineralloven fremgår det at forvaltningen av mineralene skal vurderes i et langsiktig perspektiv. Samfunnets behov for mineralske ressurser skal sikres så vel på kort som på lang sikt, og loven skal ivareta hensynet både til de som lever i dag og til nye generasjoner. Om bærekraftbegrepet fremgår det:

«(.) målet om en bærekraftig utvikling på mineralressursområdet er tatt inn for å reflektere behovet for langsiktig tenkning i forvaltningen av mineralressursene. Bærekraftig utvikling er definert som en utvikling som sikrer behovene til dagens befolkning uten å svekke mulighetene for fremtidige generasjoner til å få dekket sine behov, jf. St.meld. nr. 46 (1988–89) om miljø og utvikling og Innst. S nr. 272 (1988–89)».1

Begrepet gir uttrykk for målet i norsk ressurs- og miljøpolitikk om forsvarlig bruk av arealer og andre naturressurser balansert med samfunnsmessig og miljømessig forsvarlig utnyttelse i et langsiktig perspektiv.

En bærekraftig utvinning av mineralressurser innebærer at de tre dimensjonene sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft skal være tilstrekkelig ivaretatt. Miljø- og bærekraftshensyn ivaretas av flere lovverk; plan- og bygningsloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven, som alle legger viktige føringer for at mineralutvinning skal foregå innenfor bærekraftige rammer. I det ligger at de miljøbelastningene mineralutvinning medfører skal stå i et rimelig forhold til de positive virkningene utvinning gir i form av økt verdiskaping. Plan- og bygningsloven legger også rammer for mineralvirksomhet på andre områder enn miljø. Når kommunene beslutter om arealer skal settes av til råstoffuttak, innebærer det en overordnet vurdering av nytten ved tiltaket veid opp mot ulempene. Også i vurderingene knyttet til utslippstillatelser gjøres avveininger av ulemper veid opp mot fordeler ved tiltak.

Mineralloven skal legge til rette for mineraluttak innenfor bærekraftige rammer, og forvaltningen og bruken av mineralressursene skal ivareta hensynet til miljømessige konsekvenser av utvinningen.

En bærekraftig utvinning av mineralressurser innebærer at ressursene skal tas ut på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og at utvinningen skal bidra til en god og langsiktig ressursforvaltning. Et selskap som skal starte utvinning må dokumentere at de har en forsvarlig plan for utvinningen. Det er ønskelig å unngå at restressurser med økonomisk verdi blokkeres for fremtidig utvinning, eller at ressurser utvinnes på en måte som kan være til unødig hinder for fremtidig utvinning.

Økonomisk bærekraft innebærer at prosjekter må være tilstrekkelig godt utformet og at de ikke bygger på urealistiske forutsetninger. Konsekvensene ved oppstart av mineralprosjekter kan være irreversible, negative og påføre samfunnet store kostnader. Ved vurdering av driftskonsesjon skal det legges vekt på om søker er skikket til å utvinne forekomsten. Mineralloven legger her opp til en vurdering av om prosjektene er økonomisk forsvarlige. I dette ligger det at prosjektet må fremstå som økonomisk gjennomførbart. Formålet er å sikre en god ressursforvaltning ved å hindre at driftskonsesjon gis til useriøse virksomheter og urealistiske prosjekter.

2.4 Om mineralnæringen

Det ble omsatt mineralske råstoff for 11,6 mrd. kroner i 2019, og næringen sysselsatte 4558 årsverk. Den største delen av næringen utgjøres av produksjon av byggeråstoff (62 pst.). Øvrige deler av næringen er i stor grad eksportrettet, og næringen eksporterte i 2019 for 5 mrd. kroner, tilsvarende 43 pst. av næringens omsetning.2 Næringen leverer innsatsfaktorer til bygge- og anleggsnæringen og industri, men også noe til forbrukermarkeder.

De største delene av næringen er foruten byggeråstoff industrimineraler med 1,6 mrd. kroner i omsetning og metallisk malm med 1,4 mrd. kroner. Det omsettes naturstein for 924 mill. kroner per år. Næringen er spredt ut over hele landet.

Det er også noe industrivirksomhet basert på bearbeiding av norske mineralske råvarer. Uttak av malm og industrimineraler har gjerne en form for bearbeiding av uttatt råvare nær uttaksstedet.

Mineralnæringen er en viktig næring for Norge og regjeringen vil satse og tilrettelegge for fremtidig vekst i denne næringen. Arbeidet med mineralnæringen bidrar også til det overordnede målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innen bærekraftige rammer.