6 Justert grense for konsesjonsplikt

6.1 Gjeldende rett

I dagens minerallov krever samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³ masse og ethvert uttak av naturstein driftskonsesjon, etter bestemmelsen i § 43.

I forarbeidene er det gitt følgende begrunnelse for at alt uttak av naturstein krever konsesjon:

«…selv mindre uttak av naturstein kan representere en betydelig verdi, og at det av samfunnsøkonomiske grunner er viktig at forekomsten ikke ødelegges ved lite fagmessig drift. Videre medfører bryting av naturstein en meget stor andel vrakstein. Ønsket om å sikre en lavest mulig andel vrakstein gjennom kompetent drift, samt behovet for en hensiktsmessig deponering av disse massene, tilsier at drift på naturstein skal konsesjonsbehandles».1

6.2 Departementets forslag

I høringsnotatet foreslo departementet å endre § 43 første ledd ved å fjerne den absolutte konsesjonsplikten for naturstein og samtidig legge til en presisering av hvordan volumet skal beregnes.

Bakgrunnen for forslaget var at Evalueringsutvalget i sin rapport viser til at grensen for krav om driftskonsesjon på 10 000 m³ masse også gjelder totalt masseuttak fra anlegget. Evalueringsutvalget er enige i DMFs forståelse av at det med «uttak» menes uttak av in situ masse, altså masser som tidligere er urørt. Evalueringsutvalget mener at dette bør presiseres i lovteksten.

Evalueringsutvalget foreslår videre at nullgrensen for plikt til å søke driftskonsesjon for uttak av naturstein bør beholdes, men at det innføres lovhjemmel for unntak fra konsesjonsplikten for uttak som skal dekke lokale behov for uttak av naturstein.2 Utvalget begrunner dette med at det har eksistert små, lokale og håndverksbaserte uttak av naturstein som ikke kunne oppfylle de krav som gjelder for konsesjonspliktige uttak til sikkerhetsstillelse og tilsetting av noen som fyller kompetansekrav til bergteknisk ansvarlig m.m. Dette har ført til nedleggelse av uttak og dermed mangel på lokal naturstein til bruk av restaurering av bygninger.3

Evalueringsutvalget skriver videre at forskrift til mineralloven § 1-8 bør endres slik at den omfatter alle opplysninger som er nødvendige for å foreta en fullstendig vurdering etter § 43. De mener at en tydeliggjøring av hvilke forhold som skal vurderes ved behandlingen av konsesjonssøknaden, og hvilke kriterier som skal legges til grunn, vil øke muligheten til å forutse hvilke krav som vil bli stilt og minske usikkerheten.4

6.3 Høringsinstansenes syn

Norges Bondelag, Institutt for geovitenskap og petroleum (IGP), Oslo kommune, Titania AS og Norsk Bergindustri støtter forslaget.

Trøndelag fylkeskommune skriver at forslaget vil gjøre det enklere å ta ut naturstein i mindre brudd, og viser til at dette vil være en fordel og forenkling for mindre uttak av stein til f.eks. restaureringstiltak av eldre bygg. De påpeker samtidig at det er viktig at de som skal ta ut stein, er klar over om bruddet er et fredet kulturminne eller ikke, og at kulturminneloven slår inn ved uttak av stein i gamle brudd slik at gamle bruddflater og sjakter ikke ødelegges.

Klima- og miljødepartementet (KLD) viser i sitt høringssvar til forurensingsloven § 2 nr. 3 hvor det er en retningslinje om at det skal tas utgangspunkt i den teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater. KLD viser også til en tilsvarende bestemmelse i naturmangfoldloven § 12. KLD viser til at DMF kan stille krav til driften, og mener at det bør vurderes om det er hensiktsmessig at det stilles tilsvarende krav i mineralloven.

6.4 Departementets vurdering

Departementet registrerer at høringsinstansene i all hovedsak er positive til forslaget.

Nærmere om presisering av volumgrensen

En tydeliggjøring av hva som menes med «uttak», vil være styrende for når volumgrensen er nådd slik at konsesjonsplikten inntrer. Forslaget er i tråd med den praksis DMF i dag har for tolking av bestemmelsen, og det antas at forslaget ikke har vesentlige konsekvenser for næringen. Etter departementets vurdering bidrar forslaget til et forståelig regelverk og forutsigbarhet for næringen. Forslaget sikrer også likebehandling av næringen gjennom likt krav til volumgrense for konsesjonsplikt.

Nærmere om konsesjonsplikt for naturstein

Dette forslaget reiser et prinsipielt spørsmål om når konsesjonsplikten slår inn for uttak av naturstein. Departementet kan ikke se at krav til faglighet ved uttak av naturstein er større enn ved øvrige uttak av mineralske ressurser av forskjellig karakter, som ikke er konsesjonspliktig under 10 000 m³. Det vises også til at krav til lagring og håndtering av vrakstein reguleres delvis av annet lovverk (plan- og bygningsloven).

Når det gjelder volumgrensen for krav om driftskonsesjon for naturstein, er både formålet med og konsekvensen av slike uttak i stor grad sammenfallende med uttak av mineraler innenfor andre mineralkategorier. I alle tilfeller gjøres et naturinngrep. Fotavtrykket fra selve uttaket er først og fremst avhengig av det totale volumet som tas ut og hvordan området avsluttes. Uttak av naturstein forutsetter som oftest at det også tas ut store mengder «vrakstein», jf. siterte lovforarbeider gjengitt over. Det er det totale volumet som tas ut som er gjenstand for vurdering av om volumgrensen for konsesjonsplikt på 10 000 m³ er nådd.

I innspill til departementet viser DMF til at deres erfaring er at næringen tenker nytt med hensyn til vrakstein. Det fokuseres for eksempel på å benytte disse massene til byggeråstoff, og direktoratet ser eksempler på samarbeid mellom natursteinsbedrifter og bedrifter som tar ut og selger pukk, slik at andelen vrakstein minimeres. Helt små uttak som skal dekke lokale forhold, vil komme under volumgrensen med forslaget til endring, men det er også formålstjenlig med tanke på eksistensen av lokale håndverksbaserte uttak. Med adgangen til å kreve driftsplan i særlige tilfeller, også for uttak over 500 m³ og den generelle tilsynsadgangen, vil DMF uansett ha mulighet til å kontrollere driften. Krav til økonomisk sikkerhetsstillelse kan også håndheves.

Departementet vurderer det som positivt med en tydeliggjøring av regelverket ved at dette blir mer forståelig og forutsigbart, og man reduserer muligheten for misforståelse som for eksempel at all stein er «naturstein» og dermed konsesjonspliktig. En nedre volumgrense også for naturstein ivaretar lokale natursteinsprodusenter i større grad enn regelverket legger opp til i dag. Dette fører i sin tur til lokal næringsutvikling, og det legger bedre til rette for likebehandling. I tillegg vil tiltaket ivareta miljøhensyn ved at naturstein i større grad kan leveres lokalt.

Etter departementets syn fremmer KLD et interessant forslag om at DMF kan stille krav om at prosjektene skal ta utgangspunkt i den teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater. Forslaget vil imidlertid innebære et nytt krav næringen må oppfylle. Etter departementets syn bør forslaget utredes, og sendes på høring før det vurderes tatt inn i mineralloven. Departementet vil videreformidle innspillet til minerallovutvalget for videre oppfølging.

Behov for endring av forskrift til mineralloven § 1-8

Med lovforslaget bør forskrift til mineralloven § 1-8 endres slik at den omfatter alle opplysninger som er nødvendige for å foreta en fullstendig vurdering etter § 43. Det legges opp til en egen prosess for forskriftsendringer.