16 Merknader til bestemmelsene
Til § 4 tredje ledd
Området Finnmark defineres etter denne loven som «det området som fram til sammenslåingen med Troms utgjorde Finnmark fylke». Det er altså det geografiske området som før 1. januar 2020 var Finnmark som skal legges til grunn. Dette innebærer ikke en realitetsendring, men er en justering som følge av at Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune ble slått sammen fra 1. januar 2020, og nå heter Troms og Finnmark fylke.
Til § 5
Endringen er ment å klargjøre hva som faktisk reguleres i en driftskonsesjon eller annen tillatelse etter mineralloven. En tydeligere lovtekst som presiserer forholdet mellom en driftskonsesjon og privatrettslige forhold vil gjøre det tydelig for tiltakshaver at man må sørge for å ha de nødvendige privatrettslige forhold på plass.
Endringen er ment å være av pedagogisk karakter og innebærer ikke en realitetsendring av rettstilstanden.
Til § 6 a
Paragrafen er ny og skal hjemle et krav om kompetanse for all mineralvirksomhet.
Med «nødvendige kvalifikasjoner» menes at kvalifikasjonene skal være tilstrekkelige til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Bestemmelsen skal leses i lys av formålsbestemmelsen i § 1 og i lys av de relevante hensynene i § 2. Begrepet «skikket» er erstattet ordet «kvalifisert». Hensikten er å rette et større fokus på faglig kompetanse. Mineralloven er en bransjelov, og intensjonen er at bestemmelsen skal konsentrere seg om det bergfaglige.
Kvalifikasjonskravet gjelder for «rettighetshaver og andre som deltar i mineralvirksomheten». Departementet legger til grunn en tilsvarende forståelse av bestemmelsen som i forarbeidene til petroleumsloven § 9-6.
Bestemmelsen legger ansvaret for å sikre tilstrekkelige kvalifikasjoner på hver enkelt deltaker i mineralvirksomheten. Kravet skal avhenge av hvilken funksjon den enkelte deltakeren i virksomheten har, og skal tilpasses den enkelte virksomheten. Det er ikke intensjonen å stille samme krav til avanserte gruveprosjekt som til et mindre grustak. Det er heller ikke noe i veien for at kravet oppfylles gjennom innleie av kompetanse. Hva som skal anses som nødvendige kvalifikasjoner må tilpasses prosjektets omfang og kompleksitet.
Til § 13
Formålet med et kravet om registrering i Foretaksregisteret er å få en sikker identifikasjon på den som skal inneha en undersøkelsesrett.
Det er ikke intensjonen å avskjære enkeltpersonforetak eller NUF fra å inneha undersøkelsesrett etter mineralloven. For enkeltpersonforetak er det et krav om å drive næringsvirksomhet for å kunne registreres i Foretaksregisteret. På denne måten vil kravet til registrering kunne avskjære rettighetshavere som ikke har som intensjon å drive mineralvirksomhet.
Ordlyden i nytt tredje ledd skal harmonere bedre med regelverket for øvrig, og hensikten er å koble avslagsgrunnen opp mot overtredelsens alvorlighet, slik det er gjort i § 65. Endringen skal gi en bedre sammenheng i loven, og DMF kan i sin vurdering se hen til eventuelle overtredelsesvedtak som gjelder søker.
Til § 18
Fristen for å varsle igangsetting av undersøkelsesarbeider utvides fra tre uker til to måneder. Formålet med endringen er at grunneier og bruker av grunnen reelt skal være i stand til å ivareta sine interesser og at myndigheter har tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i planene og komme med tilbakemeldinger til undersøker, heller enn å måtte stoppe planene på grunn av tidsnød. Det er også et mål at undersøker har tilstrekkelig tid til å gjøre nødvendige justeringer av planene på grunnlag av tilbakemeldinger, og ikke må avlyse sesongens planer. En frist på to måneder ivaretar disse hensynene, samtidig som at det ikke legges opp til for lange prosesser.
Det er tatt inn et unntak for de tilfellene hvor det er enighet mellom berørte parter. Det åpnes for at varslingsfristen kan frafalles der det foreligger et skriftlig samtykke fra DMF, grunneier, brukeren av grunnen og eventuelt andre berørte parter.
Til § 23
Det er tatt inn et nytt vilkår for forlengelse av undersøkelsesrett. Det gis mulighet til å kunne forlenge en rettighet der det vurderes at dette med sannsynlighet vil resultere i kunnskap om ressursen som er nødvendig for å kunne søke utvinningsrett. Det vil bero på en konkret vurdering hvorvidt undersøkelsesretten kan forlenges. En høring blant berørte interesser vil være relevant i enkelte saker. Forlengelse vil i slike tilfeller eventuelt gis blant annet på bakgrunn av innspill, og vilkår for ivaretakelse av ulike hensyn kan knyttes til vedtaket.
Til § 43 første ledd
Ordlyden i bestemmelsens første ledd endres ved at presisteringen «urørt (in situ)» masse tas inn. Dette er en tydeliggjøring av hva som menes med «uttak», og er styrende for når volumgrensen er nådd slik at konsesjonsplikten inntrer. Forslaget er i tråd med den praksis DMF i dag har for tolking av bestemmelsen, og innebærer ikke en realitetsendring.
Den absolutte konsesjonsplikten for naturstein oppheves, og uttak under 10 000 m3 er ikke lenger konsesjonspliktig. Bakgrunnen for endringen er at både formålet med og konsekvensen av uttak av naturstein i stor grad er sammenfallende med uttak av andre typer mineraler. I alle tilfeller gjøres et naturinngrep og fotavtrykket fra uttaket er først og fremst avhengig av det totale volumet som tas ut.
Til § 43 andre ledd
Ordlyden i første ledd endres fra «skikket» til «kvalifisert». Det vises til merknad til ny § 6a.
Til § 43 andre ledd nytt sjette punktum
Formålet med innføringen av et rekkefølgekrav er i hovedsak å redusere risiko for tiltakshaver ved å unngå unødige utredninger og planlegging av tiltak i områder hvor planmyndigheten vurderer at det ikke er aktuelt med mineralvirksomhet. Bestemmelsen skal bidra til at driftsplanen utarbeides i tråd med føringer og bestemmelser som er gjort av planmyndigheten for det aktuelle området.
Det skal legges en vid forståelse til grunn av ordlyden «avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven». Hensikten med formuleringen er å favne alle nødvendige avklaringer for selve mineraluttaket. Det er intensjonen at ordlyden i første omgang skal favne de vedtak hvor arealformålet er satt til Bebyggelse og anlegg med underformål «råstoffutvinning» (nåværende eller fremtidig), jf. plan- og bygningsloven § 11-7. Planmyndigheten har her vedtatt at råstoffutvinning skal foregå innenfor planavgrensningen. Om det i tillegg kreves vedtatt reguleringsplan før utvinning kan gjøres, vil avhenge av om uttaket omfattes av plankrav i plan- og bygningsloven § 12-1 (større bygge- og anleggstiltak) eller av kommuneplanens arealdel.
I tillegg vil formuleringen ta høyde for vedtak etter plan- og bygningsloven hvor arealformålet er satt til noe annet enn «råstoffutvinning», men hvor det samtidig i vedtaket er avklart for råstoffutvinning i en periode før realisering av arealformålet.
Det presiseres at uttak «som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen», jf. § 3, og med det unntatt lovens saklige virkeområde, heller ikke vil omfattes av det foreslåtte rekkefølgekravet.
Til § 45 a
Paragrafen er ny. Det gis på visse vilkår adgang for overdragelse av driftskonsesjoner gitt etter § 43.
Overdragelsesadgangen rettes primært mot tilfeller der den overtakende part har et ønske om å tre inn i konsesjonærens rettigheter og plikter etter konsesjonsvedtaket i sin helhet, og dermed overta det fulle ansvaret for overholdelse av de rammer som er satt i forhold til driften, inkludert gjeldende driftsplan ved overtakelsestidspunktet.
Hensikten med adgangen til overdragelse er muligheten til å holde frem med pågående drift. Bestemmelsen sikter seg primært inn på uttak hvor det er pågående drift, som det er ønskelig å fremholde. Overdragelsesadgangen begrenses defor til tilfeller der drift er igangsatt, og det stilles som krav at konsesjonæren har rapportert til DMF om uttak i konsesjonsområdet det siste året før søknad om overdragelse mottas av DMF. Formålet med dette er å hindre at konsesjonsvedtak blir ren handelsvare uten at drift kommer i gang.
Det presiseres at fem-årsfristen i mineralloven § 45 ikke skal brytes ved overdragelse, og driften med ny driver ha kommet i gang innen ett år regnet fra vedtakstidspunkt for overdragelsen. Hvis ikke bortfaller konsesjonen.
Overdragelse av driftskonsesjon skal godkjennes av DMF, da søkers kvalifikasjoner etter departementets vurdering bør vurderes og godkjennes eller avslås av direktoratet. Søknad om godkjennelse skal sendes DMF uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen er inngått.
Ved vurderingen av om overdragelse skal tillates eller ikke, er den overdragende parts kvalifikasjoner et sentralt vilkår for overdragelse. Rammene for «tiltaket», inkludert driftsplanen, er allerede gitt i konsesjonen. Da dette vil være stilsvarende er det etter departementets syn ikke behov for at dette skal være gjenstand for ny vurdering ved søknad om overdragelse.
Med «kvalifikasjoner», menes her en vurdering av den overtakende parts kompetanse til drift av den aktuelle forekomsten. En vurdering av den overtakende parts kompetanse og økonomiske skikkethet, skal bygge på samme momenter som gjøres i forbindelse med vurderingen av om driftskonsesjon skal gis etter mineralloven § 43. Den overtakende part må oppfylle kravene etter ny § 6 a om kvalifikasjoner for mineralvirksomhet. Kvalifikasjonsvurderingen som foretas etter mineralloven § 43 inkluderer også en vurdering av om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift. For de fleste uttak gjelder også krav om bergteknisk ansvarlig.
Driftskonsesjonen kan ikke overdras før konsesjonæren har rettet alle eventuelle pålegg gitt av DMF i medhold av mineralloven, inkludert tvangsmulkter og overtredelsesgebyrer.
Den overtakende part må ha utvinningsrett til forekomsten. Dette betyr at også utvinningsretten til forekomsten må overdras før eller samtidig med overdragelse av konsesjonen. Dette må dokumenteres overfor DMF ved søknad om overdragelse.
Virkningen av å ikke starte opp drift innen en frist etter vedtak om overdragelse, reguleres ved tilføyelse i mineralloven § 45 ny bokstav d) andre ledd.
Til § 50
Det tas inn en hjemmel til å fastsette forskrift om kravet forsvarlig opprydning i § 50.
Intensjonen er å angi nærmere hva som minimum legges til grunn for å oppfylle kravet til forsvarlighet. Det er ikke departementets intensjon å stille ytterligere krav enn gjeldende regulering, men tydeliggjøre hva som ligger i bestemmelsen.
Til § 61
Bestemmelsen er endret for å synliggjøre at plikten til å etterleve regelverk og etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak ligger hos virksomhetene. Tilføyelsene skal få tydeligere frem at virksomhetene har en aktivitetsplikt og skal påse at relevant regelverk og eget internkontrollsystem etterleves.
Til § 66
Bestemmelsen er noe omstrukturert og deler av lovteksten er tatt ut da den følger av øvrig regelverk.
Departementet mener at tvangsmulkt i utgangspunktet skal kunne fastsettes samtidig med at pålegg gis, slik det er etter plan- og bygningsloven § 32-5. Når DMF velger å fatte pålegg, er det i utgangspunktet viktig at pålegget etterkommes innen fristen. I tillegg er det ressursbesparende og mer forutsigbart at disse vedtakene fattes samtidig. Formålet med tvangsmulkt er å tvinge frem retting av pålegg, noe som ivaretas ved en løpende mulkt.
I og med at loven beskriver når tvangsmulkten starter å løpe, er det også angitt når den slutter. Tvangsmulkten skal ikke løpe lenger enn til forholdet er rettet, jf. bestemmelsens fjerde ledd.
Til § 67
Det er tatt inn et nytt tredje ledd om varslig og frist. Hensikten er å få lik systematikk for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Når frister nevnes i mineralloven for tvangsmulkt, bør det tilsvarende gjelde for overtredelsesgebyr.
I nytt femte ledd er det tatt inn presiseringer hva forskrift om overtredelsesgebyr kan inneholde. Bakgrunnen for endringen er at ileggelse av overtredelsesgebyr er et inngrep overfor aktørene i bransjen. Vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr er av en slik karakter at de uttømmende bør fremgå av lovens ordlyd.