2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Generelt
For regjeringen er det viktig å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Forslagene i proposisjonen har sammenheng med de senere års utvikling av «ikke-standard» eller atypiske ansettelsesformer, som deltidsansettelse og ulike former for midlertidige ansettelser, og den usikkerhet det medfører for arbeidstakere. Forslagene vil generelt være med på å styrke arbeidstakernes rettigheter gjennom å fremme mer forutsigbare arbeidsvilkår og gi økt trygghet og klarhet for arbeidstakere, og må også ses i sammenheng med regjeringens overordnede målsetting om å fremme hele og faste stillinger, slik regjeringen også har varslet i Hurdalsplattformen.
Formålet med forslagene er å forbedre arbeidstakernes arbeidsvilkår og tilgangen til opplysninger om dem. Sammen med andre initiativer, vil disse forslagene være med på å forsterke og fornye arbeidsmiljøloven, for å møte utviklingen i arbeidslivet. Det er allerede gjennomført ulike tiltak på dette området, blant annet endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak og styrking av retten til heltid, jf. Prop. 131 L (2021–2022) og Prop. 133 L (2021–2022), og endringer i arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvaret i konsern, jf. Prop. 14 L (2022–2023).
Forslagene har sammenheng med og skal bidra til å gjennomføre EU-direktivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår som ble vedtatt 20. juni 2019 (Direktiv (EU) 2019/1152 – arbeidsvilkårsdirektivet). Direktivet erstatter direktiv 91/533/EØF av 14. oktober 1991 om arbeidsgiverens plikt til å informere arbeidstakeren om vilkårene i arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet, som er implementert i arbeidsmiljøloven. I tillegg inneholder det nye direktivet materielle rettigheter knyttet til varigheten av prøvetid, parallelle ansettelsesforhold, forutsigbarhet for arbeidstid, tilkallingskontrakter, anmodning om overgang til annen form for ansettelse og opplæring. Direktivet har også flere regler knyttet til håndheving.
Formålet med direktivet er å forbedre arbeidsvilkårene ved å fremme mer forutsigbare arbeidsforhold, samtidig som man sikrer et tilpasningsdyktig arbeidsmarked.
Direktivet dekker alle typer arbeidsforhold, inkludert de mest atypiske og fleksible formene. Dette inkluderer arbeid i husholdninger, tilkallingsarbeid mv. I fortalen uttales det at endringene i arbeidsmarkedet gjorde et nytt og oppdatert direktiv nødvendig, nettopp for å sikre arbeidstakere med atypiske arbeidsforhold tydelige og forutsigbare arbeidsforhold. Mens formålet med det tidligere direktivet var å klargjøre arbeidstakers stilling, søker det nye direktivet i tillegg å forbedre arbeidstakers stilling.
Direktivet er et minimumsdirektiv, som betyr at medlemsstatene står fritt til å gi arbeidstakere bedre beskyttelse enn det direktivet krever.
2.2 Høringen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 29. juni 2022 på høring forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven, med høringsfrist 20. oktober 2022.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
Arbeidsretten
Datatilsynet
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)
Direktoratet for arbeidstilsynet
Diskrimineringsnemnda
Domstoladministrasjonen
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forsvarsbygg
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Luftfartstilsynet
Petroleumstilsynet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksmekleren
Sjøfartsdirektoratet
Skatteetaten
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens helsetilsyn
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Trygderetten
Tvisteløsningsnemnda
Utdanningsdirektoratet
Sametinget
Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet)
Longyearbyen lokalstyre
Oslo kommune
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Innovasjon Norge
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) – OsloMet
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
By- og regionforskningsinstituttet NIBR – OsloMet
Handelshøyskolen BI Oslo
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde – Vitenskaplig høgskole i logistikk
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Høgskulen på Vestlandet
Høyskolen Kristiania
Institutt for offentlig rett (UiO)
Institutt for privatrett (UiO)
Kunsthøgskolen i Oslo
Nord Universitet
Norges Handelshøyskole
Norges idrettshøgskole
Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU)
Norges musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU)
Oslo Metropolitan University – Storbyuniversitetet
Sámi allaskuvla / Samisk høgskole
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
AFF
Akademikerne
ALT c/o Industri Energi
AOF Norge
Apotekforeningen
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsmiljøsenteret
Arbeidssamvirkenes Landsforening
Befalets Fellesorganisasjon
Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet (CMI)
Coop Norge SA Hovedkontor
De samarbeidende organisasjoner
Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)
Den norske jordmorforening
Den norske revisorforening
Elevorganisasjonen i Norge
Finans Norge
Forskningsstiftelsen Fafo
Frischsenteret
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Hovedorganisasjonen Virke
HR Norge
IKT-Norge
Institutt for samfunnsforskning (ISF)
Junit
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lederne
LO Stat
Maskinentreprenørenes Forbund
Mental Helse
NORCE (Norwegian Research Centre AS)
Nordlandsforskning
Norges Bondelag
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Fleridrettsforbund
Norges Handikapforbund
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Rederiforbund (Rederiforbundet)
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norges Taxiforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Brannvernforening
Norsk Flygelederforening
Norsk Flygerforbund
Norsk Flytekniker Organisasjon
Norsk Folkehjelp
Norsk Journalistlag
Norsk Kabinforening
Norsk kritikerlag
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Lektorlag
Norsk Regnesentral
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Skuespillerforbund
Norsk sosiologforening
Norsk yrkeshygienisk forening
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Meierifolks Landsforening
Norskog
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Oslo Economics
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
Pensjonistforbundet
Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon
Rådgivende Ingeniørers Forening
Samfunns- og næringslivsforskning
Samfunnsbedriftene
Simployer
SINTEF
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Stiftelsen Rogalandsforskning
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Transportøkonomisk institutt
Uføres Landsorganisasjon
Ungt Entreprenørskap
Unio
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsforbundet
Velferdsalliansen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
YS Stat
Departementet mottok høringsuttalelser med merknader til forslagene fra følgende instanser:
Arbeidstilsynet
Domstoladministrasjonen
Politidirektoratet
Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU)
Oslo Metropolitan University – Storbyuniversitetet
Universitetet i Oslo
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bransjeforeningen Offshore Norge
Coop Norge AS
Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)
Det norske maskinistforbund
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jussbuss
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Maskinentreprenørenes Forbund
Norges Bondelag
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
Norges Kommunistiske Parti i Østfold
Norges Rederiforbund
Norsk Journalistlag
Norske Landbrukstenester
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Parat
Politiets Fellesforbund
Samfunnsbedriftene
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Finanstilsynet
Petroleumstilsynet
Skatteetaten
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statistisk sentralbyrå (SSB)